Etikk i kontekst

Emnekode: KMA303

Emnenavn: Etikk i kontekst

Undervisningssemester: Vår

Steder: Bergen

Studieår: 2017–2018

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 10

Enkeltemne: Nei

Forkunnskapskrav

Masterstudiet i kristendomskunnskap bygger på fullført bachelorgrad med teologi-, religions- eller kristendomsfaglig fordypning.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i master i teologi.

Innledning

Etikkstudiet på masternivå bygger på arbeidet med etikk i bachelorstudiet.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

  • har kjennskap til ulike måter å tilrettelegge etikkens grunnlagsproblemer på
  • har god kunnskap om forholdet mellom etikk og menneskesyn, samfunnssyn og virkelighetsoppfatning
  • har kjennskap til kontekstens betydning for den etiske tenkningen
  • har kunnskap om etiske spørsmål knyttet til en faglig og profesjonsmessig kontekst
  • har kunnskap om etiske spørsmål knyttet til tre selvvalgte etiske emneområder

Ferdighet

Studenten

  • kan drøfte og anvende normative etiske perspektiver innenfor en faglig og profesjonsmessig kontekst
  • kan anvende innsikter fra den etiske grunnlagsdrøftingen innenfor tre selvvalgte etiske emneområder

Generell kompetanse

Studenten

  • kan bidra med faglig kvalifiserte innspill i etiske eller etisk relevante sammenhenger og diskurser i arbeid og samfunn

Innhold

Studiet skal gi en innføring i de to hovedemnene grunnlagsetikk og områdeetikk.

A. Grunnlagsetikk
Grunnlagsetikken tar opp viktige meta-etiske og normativt etiske problemstillinger og teorier. Studiet skal i dette henseende særlig ta opp spørsmål som angår forholdet mellom etikk og menneskesyn, samfunnssyn og virkelighetsoppfatning. Her fokuseres det på det faktiske forhold at etikken alltid vokser fram i en bestemt kontekst, samt ulike teoretiske problemer som aktualiseres gjennom dette faktum. Drøftingen av de prinsipielle spørsmålene skal knyttes til teoretiske posisjoner som har kommet til uttrykk fram gjennom etikkens historie. Dette skjer bl.a. ved lesning av et utvalg primærtekster til forståelsen av teologisk og filosofisk etikk.

Hovedemnet grunnlagsetikk inneholder i tråd med dette følgende underemner:

  • Forskningsfelt og metode
  • Etikk, religion og kultur
    a) etikk og åpenbaring
    b) etikk og religion
    c) etikk og kultur
  • Etikk og pluralitet
    a) etikk i pluralistisk kontekst
    b) global etikk
    c) moralsk oppdragelse og postmodernitet
  • Filosofisk etikk
    a) verditeori og meta-etiske posisjoner
    b) normative etiske modeller
    c) etikk og virkelighetsforståelse

B. Områdeetikk
Studiet skal ikke bare drøfte det prinsipielle forholdet mellom etikk og kontekst, men også anvende normativt etiske perspektiver på den faglige og profesjonsmessige konteksten som det overordnede studieløpet siktes inn mot. Studentene kan velge mellom temaområdene –etikk og filosofi i skolen– og –etiske perspektiver på kirkelig tjeneste–. Utover dette skal studentene også studere tre selvvalgte emneområder fra områdeetikken.

Hovedemnet omfatter således følgende to underemner:

  • Etiske perspektiver på en faglig og profesjonsmessige kontekst, med to valgalternativer:
    Enten: Etikk og filosofi i undervisningsfag og i lærebøker.
    Eller: Etiske perspektiver på kirkelig tjeneste.
  • Tre selvvalgte emneområder fra områdeetikken.

Det må ikke være overlapping mellom pensumvalget i 1 og 2.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger dekker sentrale deler av pensum. Etiske originaltekster blir, så langt det er mulig, drøftet i seminarform ved at studentene presenterer og drøfter disse. Deler av emnet som ikke blir behandlet i forelesninger eller seminar, må bearbeides som selvstudium.

Arbeidsomfang

Ca. 300 timer, inkludert egeninnsats.

Arbeidskrav

Ingen.

Avsluttende vurdering

  • Første del av prøvingen i emnet er en individuell hjemmeoppgave. Normalt velges det fra en liste over godkjente oppgavetekster. Men det er også mulig å utarbeide et alternativt oppgaveprosjekt og be faglærer godkjenne tittel for dette. Oppgavebesvarelsens omfang skal være på ca. 4000 ord.
  • I samme semester som hjemmeoppgaven foreligger, skal kandidaten framstille seg til en individuell muntlig eksamen. Hjemmeoppgaven må være vurdert til ståkarakter for at studenten skal kunne framstille seg til denne prøven.

Den endelige karakteren i emnet fastsettes etter den muntlige eksaminasjonen.

Ved fastsetting av karakteren teller hjemmeopp­gaven 67 prosent og muntlig eksamen 33 prosent. For at eksamen skal være bestått, må også den muntlige prøvingen vurderes til ståkarakter.

Hvis studenten får strykkarakter på hjemmeoppgaven, må studenten vente til et senere semester med å levere ny oppgave med ny problemstilling. Det er altså ikke anledning til å levere samme oppgave til ny vurdering.

Tillatte hjelpemidler

Hjemmeoppgave: Alle

Muntlig eksamen: Ingen.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Ingen.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Pensum

Innføring i grunnlagsetikken:

Bexell, B. & Grenholm, C.-H. (1997). Teologisk etik. En introduktion. Stockholm: Verbum, s. 13-258.

Tekster til forståelse av teologisk og filosofisk etikk (ca. 200 s.):

Til forståelsen av teologisk etikk:

Studentene skal i samråd med faglærer velge ut et tematisk representativt pensum fra den teologiske etikkens historie, med et omfang tilsvarende ca. 100 s., eksempelvis utdrag fra

Augustin (2002). De Civitate Dei - gudsstaten eller Guds By. (Oversatt og redigert av Reidar Aasgard.) Oslo: Pax.

Thomas Aquinas (2000). Summa Theologica. Online versjon ved K. Knight: http://www.newadvent.org/summa/.

Luther, M. (2002). Et kristenmenneskes frihet. (Basert på Sigurd Normanns oversettelse fra 1931.) DELK (ISBN: 82-92202-02-1).

Kierkegaard, S. (1994). «Christus som Forbillede eller Ingen kan tjene to Herrer», i: Samlede værker, Bd. 16 & 17. Köbenhavn: Gyldendal, s. 175-229.

Bonhoeffer, D. (2010). Etterfølgelse. (Oversatt av Knut Grønvik.) Oslo: Luther.

Nygren, A. (2. oppl. 1947). Den kristna kärlekstanken genom tiderna. Eros och Agape. Stockholm: Svenska Kyrkans Diakonistyrelses Bokförlag.

Løgstrup, K.E. (1999). Den etiske fordring. (Oversatt av Bodil Engen.) Oslo: Cappelen.

Veien til Damaskus. Et kall til omvendelse fra kristne i den tredje verden (1990). Oslo: Kirkens Nødhjelp. http://www.nb.no/nbsok/nb/abff80381960037049c7785963e972e6.nbdigital?lang=no#0.

A Global Ethic – The Declaration of the Parliament of the World–s Religions (1993). Küng, H. & Kushel, K.-J. (red.). New York: Continuum. http://web.b.ebscohost.com/ehost/detail/detail?sid=a7b7df38-6b5c-4965-9dd3-796d681f990f@sessionmgr113&vid=0&hid=102&bdata=JnNpdGU9ZWhvc3QtbGl2ZQ==#db=nlebk&AN=377911.

Til forståelsen av filosofisk etikk:

Studentene skal i samråd med faglærer velge ut et tematisk representativt pensum f.eks. fra følgende tekstsamling, med et omfang tilsvarende ca. 100 s.:

Ethical Theory - Classical and Contemporary Readings (5. utg. 2007). Pojman, L.P. (red.). Belmont: Wadsworth.

Til B:

1. Fagspesifikk og profesjonsrelatert litteratur (ca. 200 sider):

Enten:

Til emnet etikk og filosofi i undervisningsfaget og i lærebøkene:

Filosofi i skolen (temahefte, 1997). Prismet48/2.

Bringeland, Hans (2009). «Filosofi i grunnskulen? Nokre kritiske perspektiv». Prismet 60/1, s. 5-20.

Schjelderup, A., Olsholt, Ø. & Børresen, B. (1999). Filosofi i skolen. Oslo: Tano Aschehoug (utvalg ca. 85 s.).

Studentene skal i tillegg studere aktuelle læreplaner og utvalgte lærebøker for faget, tilsvarende ca. 75 s. pensum.

Eller:

Til emnet etiske perspektiver på kirkelig tjeneste:

Jacobsen, J.S. (2001). «Etisk veiledning fra prekestolen». Halvårsskrift for praktisk teologi18/1, s. 25-41.

Yrkesetikk for prestar (1997). Morland, E. (red.). Oslo: Presteforeningens studiebibliotek nr. 42.

Studentene skal dessuten i samråd med faglærer legge opp et pensum med utdrag fra aktuelle kirkelige uttalelser og plandokumenter, samt materiell beregnet på dåpsopplæring / konfirmantundervisning, med et omfang tilsvarende ca. 80 s.

2. Etiske emneområder (ca. 100 sider):

Utfordringer og ansvar – områdeetikk (1994). Thorbjørnsen, S.O. (red.). Oslo: Universitetsforlaget. Utvalg på ca. 100 s., som skal dekke tre etiske emneområder.

Alle versjoner