Kristologi i møte med vår tid

Emnekode: KME201

Emnenavn: Kristologi i møte med vår tid

Undervisningssemester: Høst

Steder: Bergen

År: 2017

Språk: Bokmål

Studiepoeng: 10

Privatist: Nei

Enkeltemne: Ja

Opptak: Søk opptak på lokal søknadsweb

Forkunnskapskrav

Studenten må ha fullført KRLE110 og KRLE120 eller ha fullført REL110 (evt. TEOL110), REL120 og TEOL120 eller tilsvarende.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i bachelor i teologi.

Innledning

I emnet studeres den kristne lære om Jesus Kristus (kristologien) tverrdisiplinært, med et bibelfaglig perspektiv, et teologihistorisk perspektiv og et systematisk-teologisk perspektiv.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskaper Studenten har kunnskap om

  • nytestamentlige ansatser til den kristologiske utvikling
  • utviklingen og bruken av Jesus-bilder fra oldkirken til moderne tid
  • dogmatiske hovedpunkter i kristologien
  • noen samtidige Jesus-bilder fra populærkulturen

Ferdigheter Studenten kan

  • reflektere over de hermeneutiske prosessene involvert i formuleringen av en kristologi for vår tid med bruk av bibelfaglig og teologihistorisk materiale
  • diskutere og se relevansen av historiske og aktuelle kristne Jesus-bilder i møte med andre aktuelle Jesus-bilder
  • se sammenhengene mellom kristologien og andre sentrale teologiske problemstillinger.

Generell kompetanse Studenten kan

  • delta i den offentlige debatten om hvem Jesus var og hans samtidige relevans
  • arbeide tverrdisiplinært (bibelfaglig/historisk/systematisk) med teologiske problemstillinger

Innhold

Kristologien er læren om Jesus Kristus som sant menneske og sann Gud, nært knyttet til hans frelsesoppdrag. Kristustroen – med utgangspunkt i den gammeltestamentlige messiasforventning – vokste fram i Jesu disippelflokk og i urkirken, for etter hvert å bli læremessig utmyntet i oldkirkens og i reformasjonens bekjennelser. Allerede tidlig i denne prosessen utviklet det seg ulike Jesus-bilder. Etter hvert ble det strid om disse bildene idet noen av dem ble absoluttert på bekostning av andre. I kristologistudiet legges det vekt på å eksemplifisere kontroversielle Jesus-bilder. 

Studieemnet kristologi er tverrdidplinært. Det har en bibelfaglig (primært nytestamentlig, men med innslag av nytestamentlig og tidlig kristen utleggelse av Det gamle testamente) en teologihistorisk og en systematisk-teologisk del. Studiet er et fordypningsstudium i det kanskje mest sentrale emnet innen kristen teologi: Jesus Kristus er sentrum for den kristne tro, og læren om ham leverer premisser for behandlingen av en lang rekke andre viktige teologiske spørsmål.

Arbeids- og undervisningsformer

Fellesforelesninger, tverrdisiplinære seminarer med aktiv studentdeltagelse og filmvisning.

Arbeidsomfang

Ca. 300 timer.

Arbeidskrav

Ingen.

Avsluttende vurdering

  • 5 timers skriftlig skoleeksamen.

Tillatte hjelpemidler

Se https://www.nla.no/nor/studentside-bergen/eksamen/hjelpemidler-til-eksamen-kristendom

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Skriftlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Skandinavisk. Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

 Ingen.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Pensum

Titler merket *) vil foreligge i elektronisk kompendium

Athanasius av Alexandria (2014). Guds ord ble menneske. Red: Dagfinn Stærk. Oslo: Luther forlag.

Austad, T. (2012): Kristologi: En innføring. Oslo: Cappelen Damm Høyskoleforlaget, s. 13-26; 60-106; 133-206.

*)Corley, K.E. & Webb, R.L. (ed.) (2004). Jesus and Mel Gibson's The Passion of the Christ. London – New York: Continuum, s. 118-159. 189-192.

*)Eriksson, L. (2. rev. oppl. 1994). Filipperbrevet. (Kommentar till Nya Testamentet 11.) Stockholm: EFS-Förlaget, s. 79-95.

*)France, R.T. (1993): «The Uniqueness of Christ». Evangelical Review of Theology 17, s. 33-52.

*)Jensen, O. J. (1988). En tolkning av Kristushymnen i Filipperbrevet (2,5-11) med utblikk til perikopens tolkningshistorie. Bergen: NLA.

*)Jensen, O. J. (1983). «Evangeliet om Jesus Kristus». Ung Teologi 16/2, s. 61-74.

Justnes, Å. & Beckmann, M. K. (2014). «Jesus fra Nikea: Tre merknader til Oskar Skarsaunes visdomskristologi». Teologisk Tidsskrift 3, s. 321-335. Tilgjengelig via Idunn.no

Justnes, Å. & Beckmann, M. K. (2014). «Respons til Oskar Skarsaune». Teologisk Tidsskrift 3, s. 342-344. Tilgjengelig via Idunn.no

*)Kronholm, T. (1992). «Nya testamentets tolkning av Gamla testamentet», i: André, G. & Kronholm, T. (red.), Visionärer, vismän och vi. Stockholm: Verbum, s. 147-170.

*)Sandnes, K.O. & Skarsaune, O. (2000 eller senere utgaver). Mannen som ble Messias. Oslo: NRK Undervisningsredaksjonen, s. 8-38; 134-136.

Schweitzer, D. (2010). Contemporary Christologies. A Fortress Introduction. Minneapolis: Fortress, s. 1-141.

Skarsaune, O. (1988 eller senere). Inkarnasjonen - myte eller faktum? Oslo: Lunde.

*)Skarsaune, O. (1994). «Den eldste kristne tolkning og bruk av Det gamle testamente». Ung Teologi 26/1, s. 13-24.

Skarsaune, O. (2014). «Noen kommentarer». Teologisk Tidsskrift 3, s. 336-341. Tilgjengelig via Idunn.no

*)Witherington, B. (1990). The Christology of Jesus. Minneapolis: Fortress, s. 179-277.

Aalen, S. (1986). «Jesu kristologiske selvbevissthet. Et utkast til –jahvistisk kristologi–», i: Aalen, S., Gud i Kristus. Oslo: Universitetsforlaget, s. 41-58. Tilgjengelig på NB digital: http://www.nb.no/nbsok/nb/01b8abce1d4c0bf00d5dc01e6cc8b658.nbdigital?lang=no#0

Film: Gibson, M. (2004). The Passion of the Christ. 20th Century Fox.

Alle versjoner