GL5KH2 Kunst og håndverk 2 5.-10.trinn

Alle versjoner:
GL5KH2 (2022—2023)
GL5KH2 (2021—2022)
GL5KH2 (2020—2021)
GL5KH2 (2019—2020)
GL5KH2 (2018—2019)
GL5KH2 (2017—2018)

Emnekode: GL5KH2

Emnenavn: Kunst og håndverk 2 5.-10.trinn

Undervisningssemester: Vår

Steder: Bergen

Studieår: 2017–2018

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 30 poeng

Enkeltemne: Ja

Opptak: Søk opptak på lokal søknadsweb

Forkunnskapskrav

Generell studiekompetanse

Fulgt Kunst og håndverk 1 eller tilsvarende

Relevans i studieprogrammet

Valgfritt relevant emne i Grunnskolelærerutdanning 5-10. Kan også brukes som vidererutdanning.

Innledning

I Kunst og håndverk 2 arbeides det med faglige og didaktisk tema som er relevante for alle som skal undervise i Kunst og håndverk på trinnene 5–10. Det er tett veksling mellom praktisk arbeid, teori og refleksjon slik at studenten skal få nærhet til praksisfeltet og innsikt i hvordan elever utvikler forståelse og ferdigheter i kunst og håndverksfaglige emner.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

 

KUNNSKAP

Studenten

  • har kunnskap om analoge og digitale uttrykksformer og plattformer for formidling og kommunikasjon mot de unges livsverden
  • har kunnskap om forskning, forskningsmetoder og presentasjonsformer som er relevante for fagfeltet, og om hvordan ideutvikling og egne skapende prosesser kan være utgangspunkt for refleksjon og utviklingsarbeid
  • har bred kunnskap om barn og unges lærings- og erkjennelsesformer, formspråk, kulturelle identitet og skapende evner
  • har bred kunnskap om hovedretninger innenfor håndverk, design, arkitektur og kunst, i ulike kulturer til ulike tider fram til i dag og om skolefaget kunst og håndverks historie.
  • har kunnskap om hvordan lys, rom og farger påvirker læring og om hensiktsmessig organisering av verksteder og skolens øvrige ute- og innemiljø

 

FERDIGHETER

Studenten

  • kan utnytte materialers egenskaper og kvaliteter, vise innsikt i egne skapende prosesser og anvende denne innsikten i undervisnings- og utviklingsarbeid
  • kan anvende digitale verktøy i visuell kommunikasjon og som redskap i arbeid med flater, layout og ulike skrifttyper
  • kan formidle, analysere og vurdere design, arkitektur og kunst i relevante lokale og globale kunst- og kulturhistoriske sammenhenger
  • kan forklare og demonstrere hvordan regning og geometri kan brukes og defineres innenfor fagets egenart
  • kan planlegge og tilrettelegge for læring i kunst og håndverk med utgangspunkt i elevenes livsverden på måter som ivaretar tilpasset opplæring og fremmer samarbeid, demokrati og likeverd
  • kan bruke fagspråk, vurdere kvalitet på lærebøker og læremidler og holde seg oppdatert på relevant faglitteratur og fagrelevant forskning

 

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

  • kan veilede, stimulere og tilpasse opplæringen til elevers opplevelse, skapende mot og metakognisjon og oppmuntre til oppfinnsomt og gjenskapende arbeid i tråd med globale og lokale utfordringer
  • er orientert innenfor fagrelevant forskning og kan bruke gjeldende læreplaner for grunnskolen som utgangspunkt for faglig utviklingsarbeid med forskningsmessig og etisk tilnærming
  • viser endringsvilje og engasjement for kontinuerlig selvutvikling og motivasjon for utvikling av skolens faglige, pedagogiske og fysiske fellesskap

Innhold

Kunst og håndverk 2 bygger på Kunst og håndverk 1 og skal bidra til fordypet kunnskap om praktisk arbeid i verkstedene med tilhørende fagdidaktisk refleksjon. Emnet bidrar til utvidet innsikt i fagets visuelle og materielle kulturforankring. Gjennom studiet skal studenten videreutvikle egne analoge og digitale ferdigheter i faget og få erfaring med et utvalg av materialer, arbeidsmåter og tenkesett. Skapende arbeidsprosesser på verksteder knyttes til miljøbevisst bruk av materialer og produksjonsmetoder. Studiet vektlegger utvikling av evne til å oppfatte og forstå andres budskap og selv kunne kommunisere visuelt og materielt. Studenten blir i vesentlig grad utfordret til å lære i samhandling med andre. Forholdet mellom læreplan for 5. – 10. trinn og profesjonspraksis problematiseres gjennom kritisk gransking av praksis og oppgaver, med fokus på undervisning, veiledning og vurdering. Utforskende arbeid skal fremme studentens læring, selvstendighet, oppfinnsomhet, analytiske ferdigheter, gjennomføringsevne og kritiske refleksjon. Innføring i vitenskapsteori og forskningsmetoder skal bidra til å utvikling av studentens selvstendighet, analytiske evner og kritisk refleksjon.

Arbeids- og undervisningsformer

Opplæringen vil skje med utgangspunkt i

  • forelesninger
  • seminar
  • øvelser og praktisk arbeid individuelt og i grupper
  • veiledning individuelt og i grupper
  • selvstudium og eget arbeid i verksted
  • muntlig presentasjon
  • skriftlig innlevering
  • dokumentasjon av arbeidsprosess
  • arbeidsoppgaver i praksisskolene
  • ekskursjoner

Alle læringsaktiviteter er obligatoriske.

Arbeidsomfang

Arbeidsmengde for student: ca. 900 timer

Dette omfatter også selvstudium og eget arbeid i verksted.

Arbeidskrav

For at studenten skal kunne framstille seg til eksamen, må følgende arbeidskrav være gjennomført og godkjent:

  • Deltagelse på obligatorisk undervisning
  • Praktiske oppgaver med skriftlig og visuell dokumentasjon av prosessene. Generelle og kunstdidaktiske refleksjoner inngår som en del av denne dokumentasjonen.
  • Skriftlig oppgave
  • Fordypningsoppgave
  • Gjennomført praksis med tilhørende oppgaver

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i semesterplanen for faget ved studiestart

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

  • Mappevurdering: Praktiske oppgaver med skriftlig og visuell dokumentasjon i form av arbeidsbok presenteres i en eksamensutstilling (49%).
  • Fordypningsoppgave med skriftlig og visuelle dokumentasjon i form av arbeidsbok presenteres i en eksamensutstilling (51%).

Tillatte hjelpemidler

Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk. Andre språk må godkjennes etter søknad.

Progresjonskrav

En må ha fulgt Kunst og håndverk 1 for å kunne fortsette på Kunst og håndverk 2 (GLU 5-10).

Praksis

Studenter som tar faget som en del av en fireårig grunnskolelærerutdanning følger egen praksisplan.

Evaluering av emnet

 Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Andre bestemmelser

Alminnelig god fysisk og psykisk helse for å kunne delta i arbeid på verkstedene.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Pensum

Austring, B.D. & Sørensen, M. (2006): Æstetik og læring: Grundbok om Æstetiske læreprosesser. Hans Reitzels forlag. (s.9-221) (200 sider)

 

Bakke, K. (2011). Kunsten å skape i flate og rom. I K.Bakke m.fl. (red). Kunst, kultur og kreativitet. Kunstfaglig arbeid i barnehagen. (s.127-156). Bergen: Fagbokforlaget. (24 s)


Bamford, A. (2012). Arts and Cultural Education in Norway: Sammendrag på norsk av kartleggingen «Kunst- og kulturopplæring i Norge». Bodø: Najonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. (16 sider)

Finnes på nett: http://kunstkultursenteret.no/wips/236187409/module/articles/smId/1605986433/smTemplate/Arkiv-les%20mer/

Brekke, Nils Georg, Nordhagen, Per Jonas og Lexau, Siri Skjold (2003). Norsk arkitekturhistorie. Frå steinalder til bronsealder. Oslo: Det norske samlaget (s.235-450) (180 sider)

Bråten, I. & Kvalbein. Å. (2014). Ting på nytt: En gjenbruksdidaktikk. (s.142-256) Bergen: Fagbokforlaget. (127 sider)

Forsth, L-R. (2004). Praktisk nytenkning: Systematisk og kreativ problemløsning. Oslo: Aquarius Forlag AS. (200 sider)

Gilje, Ø.; Kallestad T. og Lipperød J. (2013). Kunst, håndverk, teknologi og design, Bergen: Fagbokforlaget Vigemostad & Bjørke AS (240 sider)

Klingenberg, I. Aa. (2001). Kunsthåndverk og design i Norge. Oslo: Gyldendal norsk forlag. (s. 6-11). (6 sider)

Koefoed, H. (1998). Modernismen i kunsthistorien fra 1870 til 1990 årene. Oslo: Yrkesopplæring. (214 sider) (OBS: Bildene i boka er også pensum).

Finnes på nett: http://www.nb.no/nbsok/nb/115452ed1b6789b8766f81ee7b5caa8e?index=0#0

Mørstad, E. (2000). Visuell analyse. Metode og skriveråd. Oslo: Abstrakt forlag. (100 sider).

Norske Kunsthåndverkere. (2010). Til verket!: Ideer fra kunstnere til elever og lærere. Oslo: Norske kunsthåndverkere. (40 sider)

Oslo Kommune Utdanningsetaten (2009). Vurdering i kunst og håndverk på ungdomstrinnet: Veileder. Oslo: Oslo kommune, Utdanningsetaten. (24 sider)

*Paulsen, B. (1999). Det skjønne. Oslo: Ad Notam Gyldendal (s. 11-29). (19 sider)

Sæbø A. B. (2011). Kunstfagenes plass i barnehagen. I: K. Bakke m fl (red). Kunst, kultur og kreativitet - Kunstfaglig arbeid i barnehagen (s 15-42). Bergen: Fagbokforlaget. (24 s)


Sørenstuen, J. (2011) Levende spor: Å oppdage naturen gjennom kunst, og kunsten gjennom natur. Bergen: Fagbokforlaget. (s 23-50, 61-108, 305-309), (71 sider)

Vold, T. (2015): «Det var supergøy! Nasjonalmuseet rocker!» Kunst- og håndverkslæreren som kunstformidler på museet. I: Aure og Bergaust (red)(2015). Estetikk og samfunn. Tekster mellom samtidskunst og kunstdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget (s.139-158). (16 sider).