P301 Læring og organisering av pedagogisk virksomhet

Alle versjoner:
P301 (2017—2018)

Emnekode: P301

Emnenavn: Læring og organisering av pedagogisk virksomhet

Undervisningssemester: Vår

Steder: Bergen

Studieår: 2017–2018

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 30 poeng

Enkeltemne: Nei

Forkunnskapskrav

Opptak på mastergrad i pedagogikk, variant A

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i mastergrad i pedagogikk, variant A.

Innledning

«Læringsutbytte» sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

  • har innsikt i grunnlagsproblemene som gjelder den pedagogiske psykologiens plass og betydning i forsøket på å utforme en teoretisk plattform for undervisning og læring,
  • har innsikt i utvalgte nyere sosiologiske teorier og tilnærminger til studiet av skolen som læringsarena og utdanningsområdet som forskningsfelt,
  • har kunnskap om utviklingen på det læreplanteoretiske området internasjonalt,
  • har kjennskap til resultatene av forskning og utviklingsarbeid knyttet til implementeringen av nye læreplaner.

Generell kompetanse

Studenten

  • kan drøfte og vurdere ideer og tradisjoner som har påvirket læreplantenkningen i vårt eget land fram til i dag,
  • kan fordype seg på det læringsteoretiske området

Innhold

  • Læring og motivasjon i individ-, kultur- og organisasjonsperspektiv.
  • Utdanningsområdet som forskningsfelt.
  • Sosiologiske teorier og tilnærminger.
  • Tradisjoner og trender innenfor det læreplanteoretiske området
  • Sentrale tanker og ideer i norsk læreplanarbeid i etterkrigstida.
  • Danningsidealer og kunnskapssyn.

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet består av psykologiske og sosiologiske perspektiver, og av perspektiver på læreplanarbeidet. Undervisning blir gitt gjennom forelesninger med samtaler og diskusjoner i grupper og plenum. Det blir gitt tilbud om seminar i oppgaveskriving, og i arbeidet med den skriftlige hjemmeoppgaven vil det legges til rette for prosessorienterte arbeidsformer. Undervisningen vil kunne veksle mellom ukentlig undervisning, hele seminardager, og perioder for selvstudium, kollokvier og oppgaveskriving. En vil stimulere til arbeid i kollokviegrupper. Før undervisningsstart vil det bli utarbeidet en oversikt over hvilke deler av pensum som blir drøftet spesielt i undervisningen, og hvilke deler studentene må arbeide med uten eller med mindre støtte i den organiserte undervisningen. I undervisningen vil en spesielt framheve spørreordene «hvem, hva, hvorfor og hvordan» for å få innsikt i pedagogisk arbeid.

Det vil bli utarbeidet en veiledning som presenterer ulike alternativer for semesteroppgaven og klargjør nærmere forholdet mellom denne og 6-timersprøven.

Arbeidsomfang

Ca.900 timer

Arbeidskrav

Ingen

Avsluttende vurdering

  • Studentene må levere en individuell semesteroppgave på 5000 ord innenfor P301 sitt fagområde før en går opp til en
  • 6 timers prøve under eksamensvilkår.

Prøvene teller likt (50-50).

Tillatte hjelpemidler

Semesteroppgave: Alle Skriftlig eksamen: Ingen

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes etter en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk, men studenter med annet morsmål kan bruke engelsk i eksamenssvar.

Praksis

Ingen

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Pensum

Perspektiv på læreplanarbeid

*Brossard Børhaug, F. (2013). Conflicting anti-racist values in Norwegian and French civic education: To what extent can the curriculum discourses empower minority youth? In: G. Gudmundsson, D. Jr. Beach & V. Vestel (eds.), Youth and Marginalisation: Young People from Immigrant Families in Scandinavia (pp. 105-131). London: Tufnell Press. (26 s.)

Brossard Børhaug, F. og Helleve I. (red.) (2016). Interkulturell pedagogikk som motkraft i en monokulturell praksis.  Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 8-10 (50 s.)

Fullan, M. (2014) Å dra i samme retning. Oslo: Kommuneforlaget. (120 s.)

Gundem, B. B. (2011). Europeisk didaktikk. Tenkning og viten. Oslo: Universitetsforlaget. (80 s.).

*Goodlad, J., Klein, M. F., og Tye, K. A. (1979). The domains of curriculum and their study. I: J. Goodlad m.fl., Curriculum Inquiry. The study of curriculum practice. (s. 43-64) N.Y.:Mc graw. Hill. (34 s.)

Hargreaves, A. og Fullan, M. (2014) Arbeidskultur for bedre læring i alle skoler. Oslo: Kommuneforlaget. Kap 5-7 (101 s.)

Hilt, L. (2016) They don't know what it means to be a student: inclusion and exclusion in the nexus between 'global' and 'local'. I Policy Futures in Education. DOI:10.1177/1478210316645015 (20 s.). http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/12691/Policy%20Futures%20in%20Education-2016-Hilt-666-86.pdf?se quence=4&isAllowed=yequence=4&isAllowed=y

Jakhelln, R. (2914). Øyet som ser. Om den nye læreren som idébærer og fremmed. I K.A. Røvik (Red.), Reformideer i norsk skole. Oslo: Cappelen Damm akademisk. s. 229-253. (24 s.)

Karlsen, G.E. (2014). Internasjonale aktører som premissgivere for norsk utdanningspolitikk med særlig vekt på OECD. I K.A. Røvik (Red.), Reformideer i norsk skole. Oslo: Cappelen Damm akademisk. s. 121-145. (24 s.)

McNeil, J.D. (2009). Contemporary curriculum in thought and action. Hoboken, N.J.: Wiley Jossey-Bass Education. Kap. 1-4. (101 sider).

Møller, J. (2014). Ledelse som masteridé i norsk skole sett i et internasjonalt perspektiv. I K.A. Røvik (Red.), Reformideer i norsk skole. Oslo: Cappelen Damm akademisk. s. 147-165. (18 s.)

Rotvold, L.A., Rørnes, K. & Stjernstrøm, E. (2014). Klasseledelse – fra nasjonal idé til lokal skoleutvikling. I K.A. Røvik (Red.), Reformideer i norsk skole. Oslo: Cappelen Damm akademisk. s. 355-371. (16 s.)

Røvik, K.A. & Pettersen, H.M. (2014). Masterideer. I K.A. Røvik (Red.), Reformideer i norsk skole. Oslo: Cappelen Damm akademisk. s. 53-86. (33 s.)

Røvik, K.A. (2014). Reformideer og deres tornefulle vei inn i skolefeltet. I K.A. Røvik (Red.), Reformideer i norsk skole. Oslo: Cappelen Damm akademisk. s. 13-50. (37 s.)

Røvik, K.A. (2014). Translasjon – en alternativ doktrine for implementering. I K.A. Røvik (Red.), Reformideer i norsk skole. Oslo: Cappelen Damm akademisk. s. 403-417. (14 s.)

Sjøberg, S. (2014). Pisafisering av norsk skole. En suksesshistorie fra OECD. I K.A. Røvik (Red.), Reformideer i norsk skole. Oslo: Cappelen Damm akademisk. s. 195-225. (30 s.)

Skrøvset, S. (2014). Hvem skal inn og hvem skal ut? Om hvorfor ideer slår igjennom i skolefeltet, og hvorfor de forsvinner igjen. I K.A. Røvik (Red.), Reformideer i norsk skole. Oslo: Cappelen Damm akademisk. s. 335-354. (19 s.)

Vedøy, G. (2017). Ledelse i og av flerkulturelle skoler. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2, 5-9 (103 s.)

STUDENTER SOM VIL HA BARNEHAGE-FOKUS VELGER DETTE:

Ertesvåg, S. K. og Roland P. (2012). Ledelse av endringsarbeid i barnehagen. Oslo: Gyldendal, s. 13-178 (165 s.)

Meld. St. 19 (2015-2016). Tid for lek og læring ? Bedre innhold i barnehagen. (84 s). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-20152016/id2479078/

STUDENTER SOM VIL HA SKOLE-FOKUS VELGER DETTE:

Ertesvåg, S.K. (2012). Leiing av endringsarbeid i skulen. Oslo: Gyldendal, s. 13-170 (157 s.)

Meld. St. 28 (2015-2016). Fag - Fordypning - Forståelse - En fornyelse av Kunnskapsløftet (75 s.). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/


Pedagogisk-psykologiske perspektiv

Bruner, J. (1999). Mening i handling. Århus: Forlaget Klim.( Engelsk utgave 1990: Acts of meaning). (110 s.).

*Dysthe, O. (2001). Sosiokulturelle teoriperspektiv på kunnskap og læring. I: O. Dysthe (red.), Dialog, samspel og læring. (s. 33-72). Oslo: Abstrakt forlag. (40s.).

Foros, P. B., og Vetlesen, A. J. (2012). Angsten for oppdragelsen. Et samfunnsetisk perspektiv på oppdragelse. Oslo: Universitetsforlaget; s. 149-247. (99s.).

Illeris, K. (2012). Læring. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1-4 (60 s.).

*Linnenbrink-Garcia, L., og Patall, E.A. (2016). Motivation. I: L. Corno og E.M. Anderman (red.), Handbook of Educational Psychology (s. 91-103). New York: Routledge. (14s.).

*Oppedal, K. (2007). Kulturpsykologi og verdier - et etisk og danningsteoretisk perspektiv på menneskets sjelsliv. I: O. H. Kaldestad, E. Reigstad, J. Sæther og J. Sæthre (red.), Grunnverdier og pedagogikk (s. 261-291). Bergen: Fagbokforlaget. (31 s.).

*Pnevmatikos, D., Patry, J.L., Weinberger, A., Linortner, L. , Weyringer , S., Eichler-Maron,R. and Gordon-Shaag A. (2016). "Combining Values and Knowledge Education for lifelong transformative learning". In E. Panitsides & J. Talbot (eds), Lifelong Learning: Concepts, Benefits and Challenges: Education in a competitive and globalizing world (pp. 109-134). USA: Nova Science Publishers. (25 s.).

*Schunk, D. H. (2009). Motivation. I: Learning theories. An educational perspective. (s. 452-511). Upper Saddle River: Merril. (60s.).

*Slunecko, T., og Hengl, S. (2007). Language, cognition, subjectivity. A dynamic constitution. I: J. Valsiner & A. Rosa (red), The Cambridge Handbook of Sociocultural Psychology (s.40-61). Cambridge University Press. (22 s.).

Weyringer, S., Patry, J.-L., & Weinberger, A. (2012). Values and Knowledge Education.Experiences with Teacher Trainings. In D. Alt, & R. Reingold (eds.), Changes in Teachers - Moral Role. From Passive Observers to Moral and Democratic Leaders (pp. 165-179). Rotterdam: Sense. (14 s.)

Wertsch, James (1998). Mind as Action. Oxford University Press. S. 3-72 og s 109-139. (99 s).

Pedagogisk-sosiologiske perspektiv

Dale, E.L., Gilje, N., og Lillejord, S. (2011). Gjennomføring av utdanningsreformer i kunnskapssamfunnet. Oslo: Cappelen Damm. Kap.1 og 3-4 (84 s).

Gewirtz, S. og Cribb, A. (2009). Understanding Education. A Sociological Perspective. Cambridge: Polity Press. (208 s.)

Heggen, K., Helland, H. og Lauglo, J. (2013). Utdanningssosiologi. Oslo: Abstrakt Forlag. Kap. 3-5 (90 s.).

Young, M. (2010). Alternative Educational Futures for a Knowledge Society. I: European Educational Research Journal, 9(1), s. 1-12. http://eer.sagepub.com/content/9/1/1.full.pdf html  (11 s.)