Forkunnskapskrav

• Lærerutdanning
• Undervisningserfaring
• Minimum 2 års skoleledererfaring

Relevans i studieprogrammet

Emnet inngår i studieprogrammet VUPLE-Videreutdanning i pedagogisk ledelse.

Innledning

Videreutdanningen «Ledelse av kristne friskoler» gir et faglig tyngdepunkt for ansatte i kristne friskoler som har rektorutdanning eller erfaring som ledere ved slike skoler. Det tas utgangspunkt i tema fra emnene P330 «Verdibasert ledelse» og P331 «Ledelse av utdanningsinstitusjoner i endring» og vinkles inn mot ledelse av kristne friskoler.

Gjennom innhold, arbeidsformer og vurdering vil det bli lagt vekt på å styrke studentenes personlige og yrkesetiske ledelseskompetanse og å stimulere dem til å bidra til utviklingen av en skole som søker å ta vare på elevenes, foreldrenes, lærernes og samfunnets interesser, rettigheter og behov. Internasjonale perspektiver på kristne friskoler blir også vektlagt.

Beskrivelsen av læringsutbytte sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege ledere gjennom livet som helhet. Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som skoleledere.

Læringsutbytte

Kunnskap                                           

Studenten

• har kunnskap om ulike teorier om ledelse i et kristent perspektiv
• har kunnskap om kommunikasjon og konflikthåndtering i en kristen kontekst
• har brei  kunnskap om etisk og klokt lederskap
• har inngående kunnskap om menneskesyn, selvforståelse, autentisitet
• har avansert kunnskap om friskolenes ideologiske og verdimessige begrunnelse og plass i samfunnet
• har brei kunnskap om friskolelovgivningen og forholdet mellom rektor og styret.
• har kunnskap om hvordan internasjonale kristne friskoleaktører påvirker de norske friskolene
• har kunnskap om hvordan skolekultur kommer til uttrykk og hvordan denne kan utvikles i en kristen kontekst

Ferdigheter

Studenten

• kan identifisere og reflektere over sterke og svake sider ved seg selv som person og som leder, og arbeide videre med noen utfordringer en stilles overfor som leder
• kan identifisere og forholde seg til konflikter som leder på en konstruktiv måte
• kan reflektere rundt hvordan man kan lede en utviklingsprosess og diskutere utfordringer man kan forvente i arbeidet med å planlegge og gjennomføre slike prosesser ved en kristen skole
• kan utvikle en skisse til en plan for organisasjonsutvikling ved en kristen friskole
• kan reflektere over samfunnsutviklingens konsekvenser for friskolene

Generell kompetanse

Studenten

• kan utøve profesjonelt skjønn gjennom å anvende faglig og etisk kompetanse i møte med ansatte, barn og ungdom.
• kan analysere en organisasjons utfordringer, og planlegge nye tiltak
• kan identifisere og forholde seg på en reflektert måte til etiske utfordringer i mellommenneskelige relasjoner
• kan legge til rette for samarbeid mellom skolens aktører

Innhold

I emnet vil sentrale temaområde være:

• Friskoleideologi
• Hovedtrekk i teorier om ledelse i lys av kristen tenkning
• Virkelighetsoppfatning, menneskesyn og selvforståelse
• Å videreutvikle seg som leder.
• Makt og påvirkning. Kommunikasjon og konflikthåndtering
• Å videreutvikle organisasjonen man leder.
• Ulike kristne skoletradisjoner
• Ledelse av kristne friskoler mellom friskolelov, eiere og styret 
• Samfunnsmandat. En kristen skoles oppgave i samfunnet.
• Synliggjøring av kristen profil i læreplaner og i skolekultur
• Kvalitet i friskolen. Ansvar for elevenes danning.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen vil bestå av forelesninger, drøftende samtaler i læringsgrupper under veiledning, oppgaveskriving og selvstudium  

Arbeidsomfang

400 timer inklusiv selvstudium.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent for at eksamen kan gjennomføres:

• To refleksjonsnotat, hver på 2-3 sider
• Obligatorisk deltaking i arbeidsgrupper og veiledningssamtaler

Studentene blir organisert i skrivegrupper med 2-3 i hver gruppe. Disse får nettveiledning fra mentor og skriver sammen et refleksjonsnotat. Gruppene møtes og presenterer sine notat for en storgruppe med 3 skrivegrupper og mentor. Så sluttføres refleksjonsnotatet. Det er ikke obligatorisk frammøte på undervisningen, men obligatorisk å ta del i gruppene under veiledning.

Ved ikke godkjent refleksjonsnotat m.m. har studenten en ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet refleksjonsnotat 

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

• En individuell prosjektoppgave på maks 3000 ord.

Emnet for oppgaven skal godkjennes av mentor.

Tillatte hjelpemidler

Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Prosjektoppgaven vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Skandinavisk eller engelsk.

Praksis

Ingen.

Studiepoengreduksjon

Emnet overlapper 3 stp mot P330 og P331.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Pensum

Asheim, I. (1991). Øyet og horisonten. U-forlaget kp. V og VI. (56 s) Hentet fra http://www.bokhylla.no/

Bjørnøy, H. (2013). Mellom Gud og keiseren. I: Flateby, T. (red.), Tydelig kristen skole. Lunde. s.208-214. (7 s)

Bradley, Y. (1999). Servant Leadership: A Critique of Robert Greenleaf's Concept of Leadership. I: Journal of Christian Education Vol. 42 (2), s. 43-54. (12 s)

Brunstad, P. O. (2009). Klokt lederskap mellom dyder og dødssynder. Oslo: Gyldendal, (s. 15-113 og s. 266-270. (102 s)

Brunstad, P. O. (2015). Nykommeren - fra teoretisk innøvelse til faglig utøvelse i lys av praktisk visdom. I: Paul Otto Brunstad, Solveig Magnus Reindal og Herner Sæverot (red.), Eksistens og pedagogikk. En samtale om pedagogikkens oppgave. Oslo: Universitetsforlaget.  (16 s)

Cooling, T. og Cooling, M. (2013). Distinctively Christian Learning? Grove education. (28 s)

Davis, R. A. (1999): Can there be a Catholic Curriculum? I: Conroy, J. C. (red.) Catholic Education: Inside-Out/Outside-In. Lindisfarne Books. (24 s)

Fjeld, B. Ø. (2010). Toleranse og pluralisme - nødvendige, men krevende idealer. Inter Medicos, Kristent tidsskrift for medisinsk etikk, nr. 1.2010. ( 3 s)

Flateby, T., Sandsmark, S. og Sandvik, L. E. (2011). Introduksjon til styrearbeid i kristne skoler. KFF. (36 s) (Upublisert)

Gilje, J. (2015). Kan pedagogisk credo-tenkning selvstendiggjøre personen og pedagogen?  I: Paul Otto Brunstad, Solveig Magnus Reindal og Herner Sæverot (red.), Eksistens og pedagogikk. En samtale om pedagogikkens oppgave. Oslo: Universitetsforlaget. (16 s)

Grimm, H. R. (2012). På skolen med Jesus? Masteroppgave UiA kap. 1-4. (42 s) (Upublisert)

Hughes, R. T. (2005). The Vocation of the Christian Scholar: How Christian Faith Can Sustain the Life of the Mind. Grand Rapids. Eerdmans ap. 4 og 5. (52 s)

Høgh, G. (2013). En dannelsesreise. I Flateby, T. (red.), Tydelig kristen skole. Lunde. s. 183-189. (7 s)

Jacobsen, J. S. (1996). Det kristne menneskesynet. I: Hva er et menneske, artikkelsamling NLA-forlaget. (20 s)

Jøssang, L.G. (2009). Blå og raude vinddrag i den norske friskulepolitikken. I: Årbok for norsk utdanningshistorie. (16 s)

Kaldestad, O. H. (2008). Felles visjon for skulen – ei hjelp i skuleutviklinga eller ein støvsamlar i skrivebordsskuffa? I: Kvam, B., S. Rise & J. Sæther: Danning og personlighetsutvikling i lærerutdanning og læreryrke. Gyldendal Akademisk. s. 71 - 85. (15 s) 

KFFs synliggjøringstillegg til seks fag. (6 s) (Upublisert)

Kvam, B. (2013). Dei kristne skulane sitt diakonale oppdrag. I: Flateby, T. (red.), Tydelig kristen skole. Lunde.  (6 s)

Nouwen, H. J. M. (1991). In the name of Jesus: Reflections on Christian leadership. New York: Crossroad Publ. (90 s)

Pedersen, C. H. (2007). Påvirkning med respekt. Gyldendals lærerbibliotek kap. 2, 3, 14-17. (70 s)

Pedersen, C. H. (2012). Fagsyn på kristne skoler. Foreningen av kristne skoler. s. 12-28 pluss ett kap. om valgfritt fag  (7 s). (24 s)

Pedersen, C. H. (2013). Respekt! Om åndsfrihed i dag. LogosMedia kap. 2 og 6. (53 s)

Pollen, H. (2013). Menneskesynet i romanen Lord of the Flies. I: Flateby, T. (red.), Tydelig kristen skole. Lunde. (7 s)

Sandsmark, S. (1996). Is Faith the Purpose of Christian Education?  Journal of Education & Christian Belief, Vol. 1 No. 1. (8 s)

Sandsmark, S. (2000). Is World View Neutral Education Possible and Desirable? Carlisle: Paternoster Presskap. 6, (28 s)

Sandsmark, S. (2015). Ulike kristne skoletradisjoner. Upublisert. (5 s)

Sharpe, F. G. (2000). Christian Reflections on Leadership in Schools. I Journal of Christian Education vol. 43 (2). (10 s)

Skjervheim, H. (1968). Det liberale dilemma og andre essays. s. 11 – 30. (20 s) Hentet fra http://www.bokhylla.no/

Skrunes, N. (2013). Religionsfrihet – alternative kristne skoler. I: Flateby, T. (red.), Tydelig kristen skole. (12 s)

Stob, L. (2011). Mission-Directed Governance. Leading the Christian School with Vision, Unity, and Accountability. Grand Rapids: Calvin Press kap. 2-16. (115 s)

Stoltenberg, S. (2011). Når fellesskapet belastes. Om medarbeiderkonflikter i menighet og forsamling. Luther. s. 17 – 172. ( 145 s)

Supphellen, M. (2013). Hvordan arbeide systematisk med å styrke friskolenes omdømme? I: Flateby, T. (red.), Tydelig kristen skole. Lunde. (7 s)

Sævi, T. (2015). Ansvar for eget ansvar?  Å gi barnets eller den unges annerledeshet plass i mitt liv. I: Paul Otto Brunstad, Solveig Magnus Reindal og Herner Sæverot (red.), Eksistens og pedagogikk. En samtale om pedagogikkens oppgave. Oslo: Universitetsforlaget (18 s)

Tangen, K.I. (2014). Om å konseptualisere ledelse i lys av spiritualitet og etikk. I: Scandinavian Journal for Leadership & Theology. Hentet fra http://sjlt-journal.com/, nr 1. (14 s)

Ystebø, A. (2012). Hvem bryr seg? Fra etiske honnørord til pedagogisk praksis. Upublisert. (24 s)

Yukl, G. (2009). Å lede organisasjonsendring. I: Martinsen, Ø. L. (red.), Perspektiver på ledelse s. 167-208. Oslo: Gyldendal Akademisk. (38 s)

Film: Babettes gjestebud (1987). (Regi: Gabriel Axel, manus: Gabriel Axel etter en roman av Karen Blixen) Til diskusjon om tjenende lederskap.

I tillegg må studentene sette seg inn i relevante lover og regelverk:

Friskoleloven. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-07-04-84?q=Friskoleloven

Voksenopplæringsloven kap. 4. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-95?q=Voksenopplæringsloven

Regelverk. Hentet fra http://www.udir.no/Regelverk/regelverk/tilsyn/Felles-nasjonalt-tilsyn/skolens-arbeid-med-elevenes-utbytte-av-opplaringen/