Forkunnskapskrav

Opptak Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn.

Innledning

Matematikk 1 (30 sp) er delt i to moduler a 15 sp og går over to år. Matematikk 1 er et obligatorisk fag i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet, særlig tallforståelse og regning, geometri og måling, overgangen fra aritmetikk til algebra, med et spesielt fokus på begynneropplæringen
• har kunnskap i algebra, geometri, funksjoner, statistikk, kombinatorikk og sannsynlighetsregning og kan knytte denne kunnskapen til lærestoffet på barnetrinnet
• har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
• har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning
• har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
• har kunnskap om matematikkfagets innhold i barnehagen og på ungdomstrinnet og om overgangene barnehage/skole og barnetrinn/ungdomstrinn
• har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
• har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk
• har kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av tallbegrep og tallsystemer

–

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever i trinn 1-7 med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
• har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
• kan bruke og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter, for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov
• kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap
• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
• kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker

–

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig
• har innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn

Innhold

Gjennom kurset skal studentene bli satt i stand til å legge til rette for helhetlig matematikkundervisning i tråd med relevant forskning og gjeldende læreplan. Dette krever ulike typer kompetanse. For eksempel skal studentene kunne analysere elevenes matematiske utvikling, være gode matematiske veiledere og samtalepartnere, kunne velge ut og lage gode matematiske eksempler og oppgaver, og kunne evaluere, velge og bruke materiell til bruk i matematikkundervisningen. De må kunne se på matematikk som en skapende prosess og kunne stimulere elevene til å bruke sine kreative evner.

Gjennom matematikkfaget for trinn 1 – 4 skal studentene utvikle undervisningskunnskap i matematikk. Dette innebærer at de må ha en solid og reflektert forståelse for den matematikken elevene skal lære og hvordan denne utvikles videre på de neste trinnene i utdanningssystemet. Videre kreves matematikkfaglig kunnskap som er særegen for lærerprofesjonen. Slik kunnskap omfatter, i tillegg til selv å kunne gjennomføre og forstå matematiske prosesser og argumenter, også å kunne analysere slike som foreslås av andre med tanke på å vurdere deres holdbarhet og eventuelle potensial. Undervisningskunnskap innebærer også å ha didaktisk kompetanse som gjør at studentene kan sette seg inn i elevenes perspektiv og læringsprosesser, og gjennom variasjon og tilpasning kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov på en slik måte at matematikk framstår som et meningsfullt fag for alle elever.

Emnet omfatter matematikkdidaktiske og matematikkfaglige temaer som er viktige for alle som skal undervise i matematikk på trinnene 1 – 4. Begynneropplæringen i matematikk vil stå sentralt i faget. Dette innebærer arbeid med tall og tallbehandling; det grunnleggende tallbegrepet hos små barn, utvikling av tallbehandling fra et uformelt nivå til å bli mer systematisk, og posisjonssystemets betydning i den forbindelse. Det arbeides med utvidelsen av tallmengdene og algoritmer. Sentralt i emnet er også arbeid med begrepsutvikling i geometri og måling. Studentene skal beherske det som hører inn under trinn 1 – 4 i gjeldende læreplan, men de må også ha matematikkfaglig kompetanse som går utover dette. Det kreves en vesentlig bedre forståelse enn det man forventer fra elever i grunnskolen.

Arbeids- og undervisningsformer

Læringsaktiviteter

Erfaringer fra praksisfeltet skal være sentrale utgangspunkt for fagstudiet, og faglige og didaktiske kunnskaper skal prøves ut i praksis. Dette realiseres blant annet av en seminaroppgave i gruppe som skal være et samarbeid mellom studenter, faglærer og praksislærer. Praksisgruppen skal lage et flerfaglig opplegg. Opplegget skal gjennomføres i praksis og på bakgrunn av dette skal problemstillingen belyses teoretisk og legges frem i en flerfaglig muntlig gruppefremføring hvor faglærere gir tilbakemelding. Ellers vil mye av fagstoffet dekkes gjennom forelesninger og seminarer.

Alle aktiviteter er obligatoriske.

Arbeidsomfang

400-450 timer.

Arbeidskrav

Studentene skal gjennomføre følgende obligatoriske oppgaver:

• En flerfaglig og praksisrelatert seminaroppgave i gruppe som skal presenteres skriftlig og muntlig.
• To individuelle matematikkfaglige oppgaver i kursets fagstoff. Disse oppgavene kan også omhandle didaktikk som er sentral i kurset.
• En individuell oppgave som forteller hva studenten ønsker å legge frem på muntlig eksamen.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Det vises ellers til "Forskrift om studier ved NLA Høgskolen".

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

• Individuell, muntlig eksamen.

Denne vurderingsformen kan ikke avvikes.

Tillatte hjelpemidler

Notater, konkreter, lysark samt filer eller programmer lagret på minnepinne til bruk under fremlegget på eksamen. I forbindelse med eksaminasjonen er det ikke tillatt å bruke notater eller lignende.  

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Muntlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Se egne praksisplan for GLU 1.-7. trinn.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Pensum

Fauskanger, J., Mosvold, R. & Reikerås, E. (red). (2009). Å REGNE I ALLE FAG. Oslo: Universitetsforlaget.

Heiberg Solem, I., Alseth, B. & Nordberg, G. (2010). TALL OG TANKE. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Hinna, K. R. C., Rinvold, R. A., & Gustavsen, T. S. (2012). QED 1-7. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Høines, M. J. (1998). Begynneropplæringen. Bergen: Caspar Forlag AS.

Utdanningsdirektoratet (2013). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Hentet 3. desember 2014, fra http://www.udir.no/Barnehage/Rammeplan/Rammeplan-for-barnehagens-innhold-og-oppgaver/

Utdanningsdirektoratet (2013). Læreplan i matematikk fellesfag. Hentet 3. desember 2014 fra http://www.udir.no/kl06/MAT1-04/Hele/

Ravlo, G. (2009). Vurdering med nasjonale prøver. Tangenten. 2009(1), 33-37. Hentet 3. desember 2014, fra http://www.caspar.no/tangenten/innhald091.html

Rønsen, A. K. (2009). God vurdering i barneskolen. Tangenten. 2009(1), 22-26. Hentet 3. desember 2014, fra http://www.caspar.no/tangenten/innhald091.html Tofteberg, G. (2009). God underveisvurdering? Tangenten. 2009(1), 27-32. Hentet 3. desember 2014, fra http://www.caspar.no/tangenten/innhald091.html

I tillegg er alt som er gjennomgått på forelesninger/seminarer pensum.