Forkunnskapskrav

For å ta dette emnet må man ha fullført årsstudiet i RLE, PTL, IKF eller PED, eller tilsvarende. Man kan også ta emnet parallelt med disse årsstudiene.

Relevans i studieprogrammet

Valgemne i bachelor i teologi.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kjennskap til grunntrekk ved mytenes vesen og funksjon i en religiøs og kulturell sammenheng
• har kjennskap til sammenhenger mellom myter og identitetsdanning
• har kjennskap til typisk amerikanske myter og noen klassiske europeiske myter
• har kjennskap til hva en bør se etter når en studerer hva en film inneholder, og kan anvende dette på konkrete eksempler
• har kjennskap til hvordan film kan bidra til  utforsking av menneskers behov og lengsler, og kan anvende dette på konkrete eksempler
• har kjennskap til hvordan vi bør møte og gi respons på en film/et skuespill/et spill, og kan anvende dette i møte med konkrete eksempler.

Ferdigheter

Studenten

• kan med utgangspunkt i skuespill og filmer drøfte ulike syn på hva som er menneskets grunnleggende problem og drøfte ulike syn på hva som kan være løsningen
• har innsikt i og kan drøfte konkrete eksempler på hvordan populærkulturen – og da særlig filmen – kan bidra til å formidle myter, verdier og holdninger
• kjenner inngående skuespill og filmer som er med i pensum (se nedenfor)

Innhold

Myter er en type fortellinger som utforsker menneskers behov, ønsker og lengsler, fortellinger som gir oss nøkler til å tolke livet, nøkler til å forstå oss selv og hva som er vår oppgave i verden. Slike fortellinger kan formidles via ulike media, dvs. de fortelles med ulike hjelpemidler og på forskjellige måter. Muntlige fortellinger har vi hatt så lenge det har vært mennesker. Skriftlig formede fortellinger har eksistert i flere tusen år (f.eks. skuespillet om Kong Oidipus). Trykte fortellinger, som kunne spres til mange, har vi hatt siden boktrykkerkunsten på 1400-tallet. Mens det tidligere var muntlig formidling og lesning av det trykte ordet som i stor grad preget og leverte premissene for menneskets identitetsdanning og tolkning av livet, synes det i vår tid som om blikket, bildene og de visuelle inntrykkene i stigende grad har overtatt denne rollen. Vi har beveget oss fra en skriftkultur med boken i sentrum og over til en mediekultur med visuell –lesning– av bilder, tegn og symboler som avgjørende ferdigheter. I løpet av det siste hundreåret har det blitt laget en lang rekke filmer, og i de siste 20 årene er også mange fortellinger formet som spill, hvor den som spiller selv går inn i handlingen. De elektroniske mediene bidrar i dag til å forme verdier, holdninger og identitet på en måte som tidligere var forbeholdt de store religionene. Mediene skaper nye myter som griper, former og beveger menneskers tanker, tro, verdier og følelser.

Emnet er opptatt av myteskapning, verdiformidling og identitetsdanning blant barn og unge, først og fremst gjennom studium av filmmediets formidling av syn på virkeligheten, syn på mennesket, syn på hva som er sant og godt og syn på menneskets fundamentale problem og hva som kan være løsningen.

Arbeidet med denne tematikken vil være tverrfaglig. Emnet integrerer perspektiver og innsikt hentet fra filosofi, teologi og religionshistorie, pedagogikk, psykologi, sosiologi og medievitenskap. Faget etterstreber en balanse mellom en kulturåpen og en kulturkritisk vurdering av gamle og nye mytefortellinger.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen består av forelesninger, oppgaveseminar, filmframvisninger, og samtaler. Oppgaveseminaret tar sikte på å hjelpe hver enkelt gjennom en pedagogisk prosess til å skrive en god hjemmeoppgave. Ved starten av undervisningen skal studenter og lærer diskuterer og blir enige om bestemte arbeidskrav: Tidlig lesning av pensum, valg av en film / et skuespill / et interaktivt spill som studenten vil studere grundig (alene eller sammen med en medstudent), lage utkast til en problemstilling og velge relevant litteratur til hjemmeoppgaven, lage en disposisjon og et foreløpig utkast til hjemmeoppgave. Det gis uformelle tilbakemeldinger fra medstudenter og lærer under veis i hele denne prosessen.

Arbeidsomfang

Ca. 300 timer.

Arbeidskrav

Ingen.

Avsluttende vurdering

A. Prosessorientert vurderingsform

• Studenten skal besvare én hjemmeoppgave. Veiledning blir gitt i et obligatorisk oppgaveseminar hvor flere deloppgaver løses innen avtalte frister med sikte på å lage en hjemmeoppgave som leveres innen en angitt frist ved slutten av semesteret. Besvarelsens omfang skal være ca. 3000 ord. Studentene har anledning til å skrive oppgave sammen parvis. For dem som velger dette økes omfangskravet til ca 4500 ord. De som skriver hjemmeoppgave sammen, vil få samme karakter.
• I samme semester som hjemmeoppgaven foreligger, skal kandidaten fremstille seg for en muntlig prøve til pensum i emnet. Hjemmeoppgaven må være vurdert til ståkarakter for at studenten skal kunne fremstille seg til denne prøven. Den endelige (graderte) karakteren for emnet blir fastsatt etter den muntlige prøvingen. For at eksamen skal være bestått, må også den muntlige prøvingen vurderes til ståkarakter.

B. For studenter som ikke følger den prosessorienterte vurderingsformen

• 5 timers skriftlig skoleeksamen, hvor studentene skal svare på én oppgave.

Tillatte hjelpemidler

Hjemmeoppgave: Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Ingen.

Evaluering av emnet

 Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Pensum

• The Matrix (I)
• Lord of the Rings: The Fellowship of the Ring (I)
• Hunger Games (I)
• Three of Life
• The Passion of the Christ
• Narnia: The Lion, the Witch and the Wardrobe (I)
• Grand Torino
• Game of Thrones (utvalgte episoder)

Litteratur merket med *) foreligger som kompendium. I tillegg til litteraturen nedenfor kommer 10 sider som velges ut av læreren og deltakerne i tilknytning til den aktuelle filmen eller teaterstykket som vi ser sammen; pluss 15 sider som velges i tilknytning til arbeidet med hjemmeoppgaven.

• Ask, K. (2011). «Spiller du riktig? Tid, moral og materialitet i domestiseringen av et online dataspill». Norsk Medietidsskrift 18/2, s. 140-157. http://www.idunn.no/ts/nmt/2011/02/art08 [via NLA–s maskiner].
• *)Eriksen, T.B. (1994). «Fra diktning til naturfilosofi», i: Undringens labyrinter. Oslo: Universitetsforlaget, s. 25-32.
• *)Eriksen, T.B. (1999). Tidens historie. Oslo: Stenersens forlag, s. 28-44.
• *)Hoff, A. (2002). «Mitt liv som film», i: Hoff, A. (red.), Mitt liv som film. Oslo: Tiden, s. 9-17.
• *)Kristiansen, S.J. (2004). «Mytologi og paradislengsel. Ringenes herre som religiøst verk». Kirke og Kultur109/3, s. 417-433.
• Leer-Salvesen, K. (2005). Fra glansbilde til antihelt. Jesus på film. Oslo: Verbum, s. 6-10; 27-73; 86-122; 153-186.
• May, R. (1991).The cry for myth. New York: Norton, s. 15–147; 217–302. [En norsk oversettelse er tilgjengelig via NB Digital. Den mangler stikkordregister, noe som er en vesentlig ulempe når en skal skrive hjemmeoppgave].
• Rusch, D.C. (2009). «Mechanisms of the soul. Tackling the human condition in videogames». http://www.digra.org/digital-library/. (18 s.)
• Sofokles (1994). Kong Oidipus. Oslo: Gyldendal. (79 s.; oversatt til norsk av P. Østbye). Hentet fra http://www.nb.no/nbsok/nb/0d9e5b6f06c5697d2b789312b84579ab?index=2#0
• *)Tolkien, J.R.R. & Tolkien, C. (1994). «Ainulindalë: Ainuenes kvad», i: Silmarillion. (Oversatt av N.I. Agøy.) Oslo: Tiden, s. 15-22.
• Watkins, T. (2007). Focus. The art and soul of cinema. Milton Keynes: Damaris Books. (245 s.)
• *)Aagaard, P. (2001). «The matrix. En vanskelig blanding av buddhisme og kristendom». Over Alt 13/1, s. 26-31.
• Ned Stark: One Man in Ten Thousand", i The Ultimate Game of Thrones and Philosophy (Chicago: Open Court, 2017), s. 11-18.
• Jon Snow: A Mishapen Christ Figure", i The Ultimate Game of Thrones and Philosophy (Chicago: Open Court, 2017), s. 53-59.

Anbefalt tilleggslitteratur

• Bringsværd, T.Å. (2002). «Landet bortenfor. Eller science fiction på hvitt lerret», i: Hoff, A. (red.), Mitt liv som film. Oslo: Tiden, s. 191-233.
• *)Rommetveit, I. (2002). «Happy end? Fiksjon og/eller virkelighet», i: Hoff, A. (red.), Mitt liv som film. Oslo: Tiden, s. 257-275.