Medievitenskapelig bacheloroppgave

Emnekode: 3JO230

Emnenavn: Medievitenskapelig bacheloroppgave

Undervisningssemester: Vår

Steder: Kristiansand

Studieår: 2017–2018

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 20

Privatist: Nei

Enkeltemne: Ja

Opptak: Søk opptak på lokal søknadsweb

Forkunnskapskrav

For å bli tatt opp til emnet må man ha generell studiekompetanse eller tilfredsstille krav til realkompetanse etter gjeldende regler. Krav om forkunnskap: minimum ett års studier innen journalistikk/mediefag.

Relevans i studieprogrammet

Inngår i bachelorstudiet i journalistikk og kan også inngå i andre mediefaglige bachelorgrader

Innledning

Emnet avslutter bachelorgraden i jornalistikk og trekker veksler på de tidligere emnene i ulik grad avhengig av studentens valg av tema for oppgaven. Emnet gir også viktig læring mot en fremtidig mastergrad.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

 

Kunnskap

 

Studenten

  • har kunnskap om akademisk skriving: teori, metode og analyse
  • har kunnskap om de formelle sidene ved å skrive en teoretisk oppgave

 Ferdigheter

Studenten

  • kan gjennomføre et avgrenset forskningsprosjekt fra idé til ferdig oppgave
  • kan anvende teori, metode og analyse i et mindre forskningsprosjekt
  • kan bygge på og henvise til relevante vitenskapelige kilder
  • kan skrive i henhold til gitte retningslinjer for oppgavens struktur og form

  Kompetanse

Studenten

  • har utviklet en kritisk holdning til, samt evne til å reflektere over, eget og andres forskningsprosjekt

Innhold

Emnet gir studentene mulighet til selv å undersøke et journalistisk eller medievitenskaplig felt ut fra en teoretisk og empirisk tilnærming

Det gis en innføring i sentrale metodespørsmål innenfor mediefag med vekt på både kvantitative og kvalitative tilnærmingsmåter.

Studenten velger tema for oppgaven, men temaet må ha relevans for journalistikk eller mediefag som fagområde.

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeidet med bacheloroppgaven er i stor grad basert på selvstendig arbeid. Innledningsvis arrangeres oppgave- og metodekurs. Det tilbys også samtaler med veileder. Studentene utarbeider en prosjektskisse.

Studenten velger selv tema for oppgaven som godkjennes av veileder. Studenten har krav på inntil tre veiledningsmøter underveis. Ytterligere spesifikasjoner for oppgaven finnes i «Manual for skriving av bacheloroppgave i journalistikk».

Arbeidsomfang

Ca. 600 timer

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være oppfylt innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å framstille seg til avsluttende vurdering:

  • Prosjektskisse

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Ved ikke godkjent skisse har studenten anledning til å levere ny skisse en gang til samme semester.

Avsluttende vurdering

  • Bacheloroppgave på 7000 – 9000 ord (utenom innholdsfortegnelse, litteraturliste og vedlegg).

Tillatte hjelpemidler

Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes etter en gradert skala fra  A – E for bestått og F for ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk. Eksamen kan leveres på engelsk etter søknad.

Praksis

Ingen.

Studiepoengreduksjon

Studiet overlapper fem studiepoeng med emnene 3JO102 Kommunikasjon og medier og 3JO205 Teoretisk semesteroppgave.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres av studentene mot slutten av gjennomføringen. Emneansvarlig skriver emnerapport etter de retningslinjene som gjelder for journalistikkprogrammet og NLA sentralt.

Andre bestemmelser

Studenter kan søke fritak for emnet på grunnlag av gjennomført bacheloroppgave av tilsvarende omfang på annet studium. Etter søknad kan to studenter arbeide sammen om en oppgave.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Pensum

Cirka 1000 sider

  • Førland, Tor Egil (2000): Drøft. Lærebok i oppgaveskriving. Gyldendal. (138 s.)
  • Kallestad, Åse Høyvoll (red) (2015):  Å skrive fag. Bergen: Fagbokforlaget. (110 s.)
  • Rienecker, L., Jørgensen, P.S (2006): Den gode oppgaven - håndbok i oppgaveskriving på universitet og høyskole. Fagbokforlaget. (382 s.)
  • Østbye, Helge, Knut Helland, Karl Knapskog og Leif Ove Larsen (2013): Metodebok for mediefag. Bergen: Fagbokforlaget. (319s.)
  • De nasjonale forskningsetiske komiteene (2016): Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi.
  • Selvvalgt pensum: 7 faglige/vitenskapelige publikasjoner  

Alle versjoner