Forkunnskapskrav

Opptak til grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn.

Relevans i studieprogrammet

Valgfritt fag i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn.

Innledning

Naturfag 1 (30 sp) er delt i to moduler a 15 sp og går over to år. Naturfag 1 er et valgfritt fag i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn.

Læringsutbytte

Studenten skal etter å ha fullført naturfag 1 studiet ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttet er fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling.

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om begynneropplæring og grunnleggende ferdigheter i naturfag
• har kjennskap til sentrale stoffers kretsløp i naturen
• har kjennskap til hovedtrekkene i den klimatiske og biologiske utviklingen på jorden
• har kunnskap om solsystemet, stjernebilder, myter og sagn knyttet til himmelfenomener, jordens årstids- og døgnvariasjoner, månefaser, sol- og måneformørkelse
• har kunnskap om fysiske fenomener på makro- og mikronivå knyttet til vann, luft, lyd og lys inkludert bølger, trykk og temperatur
•  har kunnskap om bevaring, overføring og ulike former for energi, og bruk av energibegrepet i naturfag, inkludert enkle beregninger
• har kunnskap om begrepet krefter, inkludert kjennskap til gravitasjon, friksjon, statisk likevekt og enkle beregninger med konstant fart
• har kunnskap om menneskets utvikling fra befruktning til voksen
• har oversikt over kroppens organsystemer og hovedfunksjoner med spesielt fokus på menneskets sanser
• har kjennskap til sammenhenger mellom helse og livsstil

Ferdigheter

Studenten

• kan tilrettelegge naturfagundervisning som fremmer alle grunnleggende ferdigheter
• kan drøfte problemstillinger i naturfagundervisningen knyttet til tilpasset opplæring og undervisning i et flerkulturelt miljø
• kan vurdere elevenes måloppnåelse og gi læringsrettede tilbakemeldinger
• kan bruke naturfag som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger
• kan designe og lage teknologiske produkter, og vurdere produkter og prosesser

Generell Kompetanse

Studenten

• har god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer
• kjenner krav til sikkerhet i naturfagundervisningen, og kan anvende disse i undervisningen

Innhold

Gjennom 2. års studium av naturfag 1 er det et mål at studenten skal bli ytterliggere forbredt til undervisning av elever i grunnskolen. Studentene vil få utvidet sine breddekunnskaper gjennom fokus på fysikk og humanbiologi og vi vil gå dypere i tema som økologi og naturfagdidaktikk.

Solen er energikilden for alt liv på jorden. Solenergien må tilføres kontinuerlig, mens stoffene sirkulerer gjennom økosystemet. Studentene skal bli kjent med utvalgte stoffers funksjon og kretsløp i naturen.

Studiet vil omhandle noen vanlige fysiske fenomener: Vann, luft, lyd og lys. Med utgangspunkt i teori og praktiske øvelser vil ulike sider ved disse fenomenene bli belyst. Variert undervisning, tilpasset opplæring og didaktisk refleksjon er sentrale begreper som vil bli vektlagt i denne sammenheng. Energi er et sentralt begrep. Innen naturfagene kan energibegrepet bli gitt et ulikt innhold alt etter om en studerer energistrømmer i et økosystem, energi fra kjernefysiske reaksjoner eller fornybare energikilder. Studentene vil øve seg på å bruke energibegrepet i ulike konkrete naturfaglige sammenhenger.

Verdensrommet er et tema som mange barn er opptatt av. I studiet arbeides det med tema som solsystemet vårt, fenomener på stjernehimmelen og årstids- og døgnvariasjoner. Ut fra denne basiskunnskapen er det mulig å trekke sammenhenger til jordens klimatiske utvikling og en kan forklare forhold som midnattssol og mørketid.

Mennesket gjennomgår en utrolig utvikling fra befruktning til voksen. Det er flere viktige faser i livet og det er mange forhold som kan påvirke vekst og utvikling. Noen av disse forholdene vil bli drøftet og en vil forsøke å sette deler av emnet i et etisk perspektiv.

Studiet av sansene vil være et sentralt fokus. Hovedvekten blir lagt på hørsel og syn, men smak, lukt og de taktile sansene blir òg berørt. I forbindelse med gjennomgangen av nervesystemet vil relasjonen mellom sanseinntrykk og nervesystemet bli spesielt vektlagt. Videre vil kretsløpssystemet, respirasjonssystemets og nervesystemets oppbygning, funksjon og vitale betydning bli behandlet. Som et ledd i denne undervisningen vil en gjennomføre en disseksjon.

Det er viktig at barn tidlig lærer å ta vare på sin egen helse. Studiet vil derfor ta opp forebyggende og praktisk helsearbeid og prøve å belyse sammenhenger mellom helse og livsstil. En vil se på den økende bekymringen knyttet til ulike livsstilssykdommer og prøve å diskutere det gryende klasseskillet mellom aktive og passive barn.

Det er spesielt viktig at elevenes grunnleggende møte med naturfaget skjer på barnets premisser. Ved aktiv bruk av sansene, lek, undring og undersøkelse, vinnes innsikt ved nye sider av tilværelsen. Studentene skal få videre innføring i grunnleggende ferdigheter i naturfag og en vil arbeide aktivt med området teknologi og design fra LK 06. Studentene skal gjennomføre et tverrfaglig prosjekt sammen med Kunst og Håndverk og drøfte faglige og didaktiske problemstillinger knyttet til teknologi og design i grunnskolen.

En vil forsøke å skape bevissthet om naturfagdidaktisk refleksjon knyttet til undervisning av elever gjennom de ulike emnene som studenten får undervisning i. En vil særlig drøfte problemstillinger knyttet til tilpasset opplæring og undervisning i et flerkulturelt miljø. Studentene skal òg få muligheter til å utvikle sin forståelse av rollen som naturfaglærer.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen skal være variert og studentene vil få erfaring med praktiske arbeidsformer på laboratoriet innen biologi og fysikk. En del av læringsarbeidet vil være knyttet til innlevering av faglige rapporter, gjennomføring av tverrfaglig prosjekt innen teknologi og design, og didaktisk refleksjon knyttet til disse aktivitetene.

Forelesning: Økologi, humanbiologi (utviklingsbiologi, organsystemer og sanser), fysikk

Seminar: ANT, praktisk dag om astronomi (laging av modell over solsystemet)

Praktisk arbeid i naturfag:

Disseksjon.

Praktiske øvinger med fokus på sansene.

Praktiske øvinger i fysikk med fokus på lyd, lys, vann og luft, samt krefter og energi

Teknologi og design prosjekt sammen med Kunst og håndverk.

Knyttet til praksis:

Praksisoppgave med vekt på fagdidaktiske vurderinger knyttet til kompetansemål og de grunnleggende ferdighetene i LK06.

Alle aktiviteter er obligatoriske.

Arbeidsomfang

400-450 timer.

Arbeidskrav

• Rapport fra disseksjon med fagdidaktiske vurderinger.
• Rapport fra praktiske øvelser i fysikk med fagdidaktiske vurderinger.
• Oppgaveskriving. Tema: Energibruk i samfunnet/fornybar energi. Veiledning underveis i skrivingen.
• Praksisoppgave med vekt på didaktiske vurderinger knyttet til kompetansemål og de grunnleggende ferdighetene i LK06.
• Gjennomføring og vurdering av tverrfaglig prosjekt i teknologi og design.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Det vises ellers til "Forskrift om studier ved NLA Høgskolen".

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

• Individuell muntlig eksamen med forberedelsestid (25 minutter).

Eksamen omfatter faglige og didaktiske problemstillinger knyttet til prosjektarbeid, pensumlitteratur, og øvinger.

Tillatte hjelpemidler

Kunnskapsløftet.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Muntlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Se egen praksisplan for GLU 1.-7.trinn.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Pensum

Angell, Carl, Grude Flekkøy, Eirik og Riiser Kristiansen, Jostein, 2011. Fysikk for lærere. Gyldendal Akademisk, Oslo. S. 16-126, s. 144-171 og s. 183-921.

Bjerkely, Hans Jan, 2008. Norske naturtyper – økologi og mangfold. Universitetsforlaget. Oslo. s. 61-113, s. 339-385.

Dahlin, Liv Klakegg, Svorkmo, Anne-Gunn og Voll, Liv Oddrun, 2013. Teknologi og design i skolen. Cappelen Damm Akademisk, Oslo. s. 23-60, s. 111-172.

Grindeland, John Magne, Lyngved, Ragnhild og Tandberg, Cato, 2012. Biologi for lærere. Gyldendal Akademisk, Oslo s. 142-148, 298-370, s. 395-413.

*Freedman, Roger A., Robert M. Geller og William J. Kaufmann III, 2011. Universe. Ninth Edition. W.H. Freeman & Company. Sider: 159-207

*Johansson, Stina. 1996. Rundt i naturen sammen med barna 2. adNotam Gyldendal. Oslo. s. 128 - s. 142.

Keast, Stephen og Marangio, Karen. 2015. Values and Knowledge Education (VaKE) in teacher education: Benefits for Science Pre-service Teachers when using Dilemma Stories. Procedia - Social and Behavioral Sciences 167: 198-203. http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1877042814068098

Kolstad, Erik og Paasche, Øyvind. 2009. hva er KLIMA. Universitetsforlaget. Oslo. s. 19- s.25, s. 48 - s. 145. (finst også som e-bok)

*Kvammen, Per Ivar, Sigmund Lie, Gunnar Christian Nyhus, Trond Vidar Vedum og Torbjørn Ødegaard. 2014. Oppdag naturen. Fagbokforlaget. Bergen. s. 13-37.

Myhre, Arne. 2015. Klima, energi og miljø. 2. utg. Universitetsforlaget. Oslo. s. 25 – s. 40, s. 87- s. 126 og s. 217 - s. 234.

Sjøberg, Svein. 2009. Naturfag som allmenndannelse. 2. utgave. Gyldendal Akademiske forlag. Oslo. s. 89-144, 360-392.

*Skovholt (red.), Karianne. 2014. Innføring i grunnleggende ferdigheter. Cappelen Damm Akademisk. Oslo. s. 173-206.

Van Marion, Peter og Alex Strømme 2015. Biologididaktikk. 2. utg. Høyskoleforlaget. Kristiansand. S. 40-64.

Wedøe, Leif. 2005. Fysikkaktiviteter i barnehage og småskole. 2. utg. Cappelen Akademiske forlag. Oslo. s. 79-174, 247-304.

Litteratur merket med * er å finne i kompendium eller vil bli delt ut