Forkunnskapskrav

Opptak til grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn.

Innledning

Norsk  1 (30 sp) er delt i to moduler a 15 sp og går over to år. Norsk 1 er et obligatorisk fag i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn.

Læringsutbytte

Ved NLA Høgskolen går Norsk 1, 1. – 7. trinn (30 stp) over to år à 15 studiepoeng. Det betyr at følgende læringsutbytte, fra Nasjonale retningslinjer fra grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn, gjelder etter endt studium andre året. Noen av punktene vektlegges begge år, andre har hovedfokus i første eller andre studieår.

KUNNSKAPAR

Studenten

• har kunnskap om korleis barn utviklar språk og omgrep, munnleg og skriftleg
• har kunnskap om lese- og skriveteoriar og om ulike teoriar innan lese- og

      skriveopplæring, med særleg vekt på begynnaropplæringa

• har kunnskap om lese- og skrivestrategiar
• har kunnskap om dei ulike funksjonane lesing og skriving kan ha for elevars utvikling og læring, med særleg vekt på begynnaropplæringa
• har brei kunnskap om språket som system og språket i bruk og innsikt i tilhøvet mellom talemålsvariasjon og skriftspråksnormering
• har kunnskap om fleirspråklegheit, fleirspråkleg praksis og om det å lære norsk som eit andrespråk
• har kunnskap om kva som kjenneteiknar munnlege, skriftlege og samansette tekstar; fiksjonstekstar og sakprosatekstar i ulike sjangrar, og tekstar frå eldre og nyare medium
• kjenner til sentrale og relevante litteraturteoretiske og litteraturdidaktiske omgrep og perspektiv
• har gode kunnskapar om barnelitteratur i ulike sjangrar og god forståing for korleis denne litteraturen har utvikla seg over tid
• har kunnskap om litteratur frå nyare tid som rettar seg mot ungdom og vaksne lesarar
• har kunnskap om den gjeldande læreplanen for skolens norskfag

FERDIGHEITER

Studenten

• kan planleggje, gjennomføre og vurdere norskundervisning på ulike trinn frå 1. til 7. trinn og grunngi faglege val
• kan vurdere og bruke ulike undervisningsmetodar i lese- og skriveopplæringa og skriftforming frå 1. til 7. trinn, både for elevar med norsk som førstespråk og andrespråk, og for elevar som skriv på bokmål og elevar som skriv på nynorsk
• kan bruke ulike vurderingsmåtar i norskfaget
• kan kartleggje lese- og skriveferdigheiter, setje i verk relevante tiltak for tilpassa opplæring og oppdage lese- og skrivevanskar
• kan leggje til rette for og stimulere elevar til variert munnleg bruk av språket
• kan leggje til rette for at elevane kan skrive i ulike sjangrar og medium
• kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse av, respons på og vurdering av munnlege og skriftlege elevtekstar for å fremje læring
• kan nytte retoriske kunnskapar i arbeid med munnlege og skriftlege tekstar
• kan leggje til rette for at elevar les ulike typar tekstar i tradisjonelle og moderne medium, utviklar leselyst og gode lesestrategiar og blir stimulerte til vidare lesing
• kan reflektere over tekstars kvalitet og bruksområde og leggje til rette for, gjennomføre og vurdere samtaler om litteratur
• kan formidle norskfaglege innsikter og tilpasse form og innhald til ulike målgrupper
• kan analysere og tolke ulike typar tekstar og formidle litteratur på varierte måtar
• kan leggje til rette for møte med tekstar på dansk og svensk, både munnlege og skriftlege, og samiske og utanlandske tekstar i omsetjing
• kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering
• kan bidra til å utvikle lokale læreplanar
• kan vurdere ulike typar norskfaglege læremiddel ut frå ulike kriterium og med tanke på læringsutbytte til elevane
• kan ta i bruk ulike digitale verktøy i norskopplæringa og skape og vurdere digitale, samansette tekstar
• kan stimulere den estetiske sansen til elevane

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• er sikker munnleg språkbrukar og stø i skriftleg bokmål og nynorsk
• kan arbeide med språk og tekst i fleirkulturelle klassemiljø og utvikle språk- og

kulturforståing

• kan nytte faglege kunnskapar til kritisk og konstruktiv refleksjon
• kan arbeide sjølvstendig, og saman med andre, med elevars læring og utvikling i faget og på tvers av fag
• kan leggje til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevane og oppmode dei til aktiv deltaking i det offentlege liv

Innhold

Faget vil ha særlig fokus på lese- og skriveopplæringa, både begynneropplæringa og den andre lese- og skriveopplæringa, og forholdet mellom litteratur, verdier og etikk i et danningsperspektiv. Studentene skal utvikle både sin egen språkbruk og sin kunnskap om språk og tekst, samt bruke og reflektere over denne kunnskapen i møte med praksis og andre fag.

Norskfaget vil samarbeide med andre fag om emner det er naturlig å samarbeide om; begynneropplæringa er ett slikt emne, muntlig språkbruk et annet. Dette innebærer et samarbeid med matematikk, PEL, drama og praktisk-estetiske fag. I tillegg vil faget suppleres av IKT-faget om bruk av digitale verktøy i fagformidlinga og i lese- og skriveopplæringa.

Faget er modulbasert i emner à 7,5 studiepoeng. Emne 3 vil ha fokus på språk og språkdidaktikk, emne 4 på litteratur og litteraturdidaktikk.

Emne 3: Begynneropplæringa

• Språkutvikling
  • Muntlig og skriftlig
  • Språkstimulering og utvikling av språklig bevissthet
  • Skriftspråkstimulering
• Lese- og skriveteorier
  • Kodekompetanse
  • Lese- og skrivestrategier
• Lese- og skriveopplæring
  • Bokstavkunnskap
  • Lesemetoder og læremidler
  • Skriftforming
  • Lese- og skrivestimulering
  • Foreldresamarbeid
• Kartlegging og vurdering
  • Formelle og uformelle verktøy
  • Lese- og skrivevansker
• Tilpasset opplæring

Emne 4: Bok i bruk på 1.-7. trinn

• Barnelitteratur
  • Barnelitterære sjangre
  • Barnelitteraturens utvikling
• Ungdomslitteratur
• Litteraturdidaktikk
  • Litterær kompetanse
  • Litteratur, verdier og etikk
  • Litteraturformidling
  • Lesestrategier
  • Lesestimulering

Arbeids- og undervisningsformer

Faget vil ha forelesninger knyttet til hvert emne; utover disse vil studentaktive læringsformer bli vektlagt. Studentene vil bli delt inn i faste grupper som arbeider sammen i seminar, i læringsgrupper og på nett.

Gjennom læringsaktivitetene skal studenten utvikle forståelse for sammenhengen mellom fag, fagdidaktikk og praksis. Egen språkutvikling vil også stå i fokus, og studenten vil få veiledning på både muntlig formidlingsevne og skriftlig formuleringsevne i begge målformer.  Målformene er sidestilte. Alle læringsaktiviteter er obligatoriske

Arbeidsomfang

400 -450 timer.

Arbeidskrav

• Obligatoriske forelesninger, seminar og læringsgrupper
• Ett seminarinnlegg
• En praksisoppgave/didaktisk oppgave
• En flerfaglig og praksisrelatert gruppeoppgave som skal presentes muntlig i seminar
• Breddetest og/eller små oppgaver i emne 4
• En fagtekst i emne 3 med tilhørende refleksjonsnotat
• Utkast til fagtekst i emne 4 som faglærer skal respondere på
• Utkast til fagtekst i emne 4 som medstudenter skal respondere på
• Presentasjon av egne tekstvalg i seminar (emne 4)

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Det vises ellers til "Forskrift om studier ved NLA Høgskolen".

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

• En 4 timers skoleeksamen i emne 3; målform vil bli oppgitt
• En fagtekst i emne 4; målform vil bli oppgitt

Et refleksjonsnotat knyttet til fagteksten

Fagteksten arbeides fram gjennom veiledning / respons fra faglærer. Denne prosessen skal dokumenteres gjennom refleksjonsnotatet.

Det vil bli gitt veiledning på arbeidet underveis i prosessen. Fagteksten skal skrives innenfor et av flere oppgitte emner, og studenten vil bli vurdert etter faglig og fagdidaktisk kunnskap og refleksjon, samt etter skriftlig formuleringsevne i både bokmål og nynorsk.

Tillatte hjelpemidler

Skoleeksamen: Ingen.

Fagtekst og refleksjonsnotat: Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det vil bli gitt karakter etter en gradert skala med seks trinn fra A til F, der A er beste og E er laveste ståkarakter. De to karakterene teller likt.

Eksamensspråk

Norsk. Målform for de to eksamenene blir oppgitt.

Praksis

Se egen praksisplan for GLU 1.-7. trinn.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Pensum

Emne 3: Begynneropplæringa

Teori

Bråten, I. (2007). Leseforståelse -komponenter, vansker og tiltak. I I. Bråten (red.), Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet - teori og praksis (s. 45-81). Oslo: Cappelen Damm. (Kompendium)

Engen, L. og Andreassen, A. B. (2007). Ny start for skriftspråklig utvikling. Stavanger: Lesesenteret.  (Kan lastes ned fra: http://lesesenteret.uis.no/boeker-hefter-og-materiell/boeker-og-hefter/ny-start-for-skriftspraaklig-utvikling-article80039-12686.html)

Flatøy, I. (2010). Den digitale abc-boka. I Tønnessen, E. S. (red.), Sammensatte tekster. Barns tekstpraksis (s. 79-97). Oslo: Universitetsforlaget.

Færevaag, M. & Gabrielsen, N.N. (2014). Kartlegging av lese- og skriveferdighet. I K. Lundetræ & F. E. Tønnessen (red.), Å lykkes med lesing. Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring (s. 196-222). Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kompendium)

Håland, A. (red.). (2005). Leik og læring. Grunnleggjande lese- og skriveopplæring på 1. trinn. Stavanger: Lesesenteret. (Kan lestes ned fra: http://lesesenteret.uis.no/boeker-hefter-og-materiell/boeker-og-hefter/leik-og-laering-article80042-12686.html)

Klæboe, G. & Sjøhelle, D. K. (2013). Veiledet lesing og skriving i begynneropplæringen (s. 55-95). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kompendium)

Lundberg, I. & Herrlin, K. (2008). God leseutvikling. Kartlegging og øvelser. Oslo: Cappelen Damm.

Lundberg, I. (2009). God skriveutvikling. Kartlegging og undervisning. Oslo: Cappelen Damm.

Lyster, S. A. H. (2009). Ordforråd og leseutvikling. I J. Frost (red.), Språk- og leseveiledning. - i teori og praksis (s. 231-253). Oslo: Cappelen Damm. (Kompendium)

Matre, Synnøve. (2005). Dei yngste barna og nynorsken. Om språkutvikling, språkstimulering og tidleg skriving. I A. S. Nordal (red.), Didaktiske perspektiv på nynorskopplæring (s. 43-64). Høgskulen i Volda: Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa. (Kompendium)

Matre, S. (2009). Om språk og språkutvikling. I J. Smidt (red.), Norskdidaktikk - ei grunnbok (s. 46-77). Oslo: Universitetsforlaget. (Kompendium)

Stangeland, E. B. & Færevaag, M. K. (2014). Barn vi skal være spesielt oppmerksomme på i begynneropplæringen. I K. Lundetræ & F. E. Tønnessen (red.), Å lykkes med lesing. Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring (s. 68-97). Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kompendium)

Traavik, H. & Jansson, B.K. (Red.). (2013). Norskboka 1. Norsk for grunnskolelærarutdanning 1-7 (s. 15-126 og s. 187-208). Oslo: Universitetsforlaget.

New Zealand Ministry of Education (2003). Å lese for livet. Barn lærer å lese (s. 68-95). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kompendium).

Tekster

Andersen, M. M. (2006). Raske reven Rogers lille rotebok. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Helgesen, P. J. (red.). (2008). Les for meg! Oslo: Samlaget. (Utvalgte tekster)

Stai, K. (2008). Jakob og Neikob. Oslo: Det Norske Samlaget.

Utdrag fra leseverk for 1.- 4. klasse

Emne 4: Bok i bruk på barnetrinnet

Teori

Birkeland, T. og Mjør, I. (2012). Barnelitteratur - sjangrar og teksttypar (kap.1-4 og 6-10). Oslo: LNU/Cappelen Damm Akademisk Forlag.

Birkeland, T., Risa, G. og Vold, K.B. (2005). Norsk barnelitteraturhistorie (s. 375-428). Oslo: Det Norske Samlaget. (Resten av boka er referanselitteratur)

Ellingsen, E. (2008). Samtaler om litteratur i klasserommet. I E. Selj og E. Ryen, Med språklige minoriteter i klassen. Språklige og faglige utfordringer (s. 67-86). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Hennig, Å. (2010). Litterær forståelse. Innføring i litteraturdidaktikk (kap. 13-15 og s. 263-272). Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag.

Hoel, T. (red.). (2008). Gutter og lesing – lesevaner, lesetips, nye medier. Stavanger: Lesesenteret.

Håland, A. (red.). (2006). Bok i bruk på første til fjerde trinn. Stavanger: Lesesenteret.

Lillevangstu M., Tønnessen, E.S. og Dahll-Larssøn, H. (red.). (2007). Inn i teksten - ut i livet. Nøkler til leseglede og litterær kompetanse (kap. 5-12). Bergen: Fagbokforlaget / LNU.

Maagerø, E. og Tønnessen, E.S. (2002). På vandring i fortellingens og kulturens skoger. I A. M. Bjorvand og E. S. Tønnessen, Den andre leseopplæringa. Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge (s.11-34). Oslo: Universitetsforlaget.

Slettan, S. (2004). Barnelitteraturens dialoger. Tre perspektiver på norsk barnelitteratur. I A. M. Bjorvand og S. Slettan (red.), Barneboklesninger. Norsk samtidslitteratur for barn og unge (s.7-22). Bergen: Fagbokforlaget / LNU.

Tønnessen, Elise Seip (2014): «Fra bildebok til app, eller bare litterær app?» i E.S. Tønnessen (red.) Jakten på fortellinger. Barne- og ungdomslitteratur på tvers av medier (kap.8, s.128-148). Oslo. Universitetsforlaget.

Tekster

Fire bildebøker

Seks fortellingsbøker

Tre fagbøker

Utdrag fra leseverk for 1.- 4. klasse