GL5NO2A Norsk 2, 2.studieår modul 1 5-10
Alle versjoner:
GL5NO2A (2017—2018)
Emnekode: GL5NO2A
Emnenavn: Norsk 2, 2.studieår modul 1 5-10
Undervisningssemester: Høst
Steder: Bergen
Studieår: 2017–2018
Undervisningsspråk: Norsk
Studiepoeng: 15 poeng
Enkeltemne: Nei
Forkunnskapskrav
Opptak til Grunnskolelærerutdanningen 5.-10.trinn.
Relevans i studieprogrammet
Norsk 2 (30 sp) er delt i to moduler à 15 sp. Norsk 2 er et valgfritt fag i grunnskolelærerutdanningen 5.-10.trinn.
Læringsutbytte
I Nasjonale retningslinjer fra grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn settes det opp følgende læringsutbytte i faget:
Kunnskapar
Studenten
- har utvida innsikt i korleis gutar og jenter på ungdomssteget kan motiverast til lesing og vidareutvikle leseforståing og lesestrategiar, både elevar med norsk som førstespråk og norsk som andrespråk
- har utvida innsikt i korleis elevar på ungdomssteget kan vidareutvikle skriveferdigheitene sine, både elevar med norsk som førstespråk og norsk som andrespråk
- har god innsikt i språklege endringsprosessar i fortid og samtid
- har god innsikt i talemålsvariasjonen i moderne norsk på historisk og dialektologisk grunnlag
- har inngåande kunnskap om norsk språkhistorie etter 1800 og om gjeldande normering av bokmål og nynorsk
- har kjennskap til språk som ungdom brukar
- har kunnskapar om kva for funksjonar lesing og skriving har hatt og har i kulturen vår og om kva som kjenneteiknar språkleg kommunikasjon i ulike medium
- har kunnskapar om ulike teoretiske perspektiv og retningar i arbeidet med å forstå litteratur
- har utvida kunnskapar om munnlege og skriftlege sjangrar i tradisjonelle og moderne medium og innsikt i korleis elevar frå 5. til 10. trinn utviklar kunnskapar om desse og kan nytte dei i eige tekstarbeid
- har god litteraturhistorisk oversikt og kunnskapar om sentrale verk i norsk fiksjonslitteratur og sakprosa og kjennskap til teoriar om samansette tekstar
- har kunnskap om kva som skjer når ein tekst vert overført frå eit medium til eit anna (adaptasjon)
Ferdigheiter
Studenten
- kan setje i gang, rettleie og vurdere munnleg, skriftleg og samansett tekstproduksjon hos elevar på ungdomssteget og grunngi karakterane ein set
- kan bruke kunnskap om talemål og skriftspråksnormering i skriveopplæringa
- kan leggje til rette og gjennomføre undervisning i den målforma som er sidemål for elevane
- kan rettleie elevar i ulike former for munnleg og skriftleg argumentasjon
- kan samanlikne tekstar skrivne for ungdom og vaksne med omsyn på innhald, form og funksjon
- kan setje sentrale norske tekstar og eit utval samiske tekstar (i omsetjing) inn i ein historisk samanheng og sjå dei i lys av nordisk og annan internasjonal litteratur
- kan lese, analysere, tolke og vurdere samansette tekstar, sjå dei i eit historisk perspektiv og setje dei inn i ein større kulturell og offentleg samanheng
- kan rettleie elevar i bruk av litteraturfagleg kjeldemateriale
- kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering
Generell kompetanse
Studenten
- kan vurdere norskfaget og eigen praksis som norsklærar og grunngi vurderingane
- har innsikt i norskfaget ut frå forsking og i høve til fagets historie og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut frå slike perspektiv på faget
- kan rettleie elevar i arbeidet med tekstar slik at dei kan utvikle seg sjølve, skaffe seg kunnskapar og førebu seg for aktiv deltaking i offentlege rom og samfunnet som eit heile
- kan sjå faget i eit større danningsperspektiv og undervisninga som ein del av opplæringa i eit aktivt deltakardemokrati
Innhold
Norsk 2, 5.- 10. er modulbasert i emner à 7,5 studiepoeng, med avsluttende vurdering etter 15 studiepoeng. Emne 1 og 2 vil ha fokus på videre lese- og skriveopplæring, emne 3 og 4 på litterært og språklig mangfold. Studenten skal utvikle både sin egen språkbruk og sin kunnskap om språk og tekst, samt bruke og reflektere over denne kunnskapen i møte med praksis og andre fag.
I emne 1 og 2 vil norskfaget samarbeide med andre fag om grunnleggende ferdigheter.
Emne 1: Videre leseopplæring
- Å lese for å lære fag
-Leseforståelse
-Lesestrategier
- Fagtekster i ulike sjangre
-Skolens fagtekstsjangre
-Lesing av sammensatte tekster
- Informasjonssøk og kildekritikk
Emne 2: Videre skriveopplæring
- Videreutvikling av skriveferdigheter
-Skriving som grunnleggende ferdighet
-Vurdering
-Sjanger lære – med vekt på sakprosa i skolen
- Lesingens og skrivingens funksjoner
-Retorikk
-Pragmatikk
- Språklig kommunikasjon i ulike medium
Arbeids- og undervisningsformer
Faget vil ha forelesninger knyttet til hvert emne; utover disse vil studentaktive læringsformer bli vektlagt. Studentene vil bli delt inn i faste grupper som arbeider sammen i seminar, i læringsgrupper og på nett.
Gjennom læringsaktivitetene skal studenten utvikle forståelse for sammenhengen mellom fag, fagdidaktikk og praksis. Egen språkutvikling vil også stå i fokus, og studenten vil få veiledning på både muntlig formidlingsevne og skriftlig formuleringsevne.
Alle aktiviteter er obligatoriske.
Arbeidsomfang
400-450 timer.
Arbeidskrav
Studenten skal gjennomføre følgende kurs og oppgaver:
- delta på obligatoriske forelesninger, seminar og læringsgrupper
- holde ett seminarinnlegg
- delta i to diskusjonsforum, og skrive refleksjonsnotat etter hvert av dem
- skrive en didaktisk og praksisnær oppgave
- gi respons på minst en medstudent sin didaktiske oppgave
- skrive en fagtekst
- gi respons på minst en medstudent sin fagtekst
Nynorsk skal benyttes som målform på alle skriftlige innleveringer. Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.
Alle arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.
Vurderingsuttrykk arbeidskrav
Godkjent / Ikke godkjent
Avsluttende vurdering
- En skriftlig skoleeksamen på 6 timer. Eksamensbesvarelsen skal skrives på nynorsk.
Tillatte hjelpemidler
Ingen.
Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering
Skoleeksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.
Eksamensspråk
Norsk.
Praksis
Se egen praksisplan for GLU 5.-10.trinn.
Evaluering av emnet
Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.
Tilbys som enkeltemne
Nei
Pensum
Askeland, N. (2015). Metaforer i fagtekster og lærebøker. I E. Maagerø og E. S. Tønnessen (red.), Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget.
Bakken, J. (2014). Retorikk i skolen Oslo: Universitetsforlaget.
Bratheim, S., Buvik, T., Finvold, I., Heddejord, S. og Høy, K. (2013). Å motivere gutter for lesing – rapport frå to prosjektarbeid i Skien. I Kverndokken (red.), Gutter og lesing. Bergen: Fagbokforlaget (Kompendium)
Budal, I. B. (red.). (2015). Språk i skolen (kap. 7). Bergen: Fagbokforlaget.
Evensen, L.S., Haugaløkken, O., Hertzberg, F. og Otnes, H. (red.). (2015). Tekstvurdering som didaktisk utfordring (s. 15 - 72 og 117 - 126). Oslo: Universitetsforlaget.
Fjørtoft, H. (2014). Norskdidaktikk (kap. 1 – 6, 8 og 10). Bergen: Fagbokforlaget.
Helgevold, L. og Engen, L. (red.). (2006). Fagbok i bruk. Grunnleggende ferdigheter. Stavanger: Lesesenteret.
Hertzberg, F. (2001). Tusenbenets vakre dans. Forholdet mellom formkunnskap og sjangerbeherskelse. Rhetorica Scandinavica, 18, 92–105. (Kompendium)
Igland, M.A. (2007). –Svinaktig vanskelig–? Skriftleg argumentasjon på ungdomssteget. I Matre, S. og Løkensgard Hoel, T. (red.), Skrive for nåtid og framtid. Skriving i arbeidsliv og skole. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (Kompendium)
Iversen, M. og Otnes, H. (2016). Å lære å skrive. Oslo: Universitetsforlaget.
Maagerø, E. (2015). Om å lese på setningsnivået. I Maagerø, E. og Tønnessen, S. (red.), Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget.
Roe, A. (2014). Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen . Oslo: Universitetsforlaget.
Skjelbred, D. (2015). Framstillingsformer og lesemåter i fagtekster. I Maagerø, E. og Tønnessen, S. (red.), Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget.
Aamotsbakken, D. (2015). Sammenheng i tekster – avkall på «den røde tråden»? I Maagerø, E. og Tønnessen, S. (red.). Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget.