Forkunnskapskrav

Opptak Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn.

Relevans i studieprogrammet

Norsk 2 (30 sp) er delt i to moduler à 15 sp. Norsk 2 er et valgfritt fag i grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn.

Læringsutbytte

I Nasjonale retningslinjer fra grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn settes det opp følgende læringsutbytte i faget:

Kunnskapar

Studenten

• har utvida innsikt i korleis gutar og jenter på ungdomssteget kan motiverast til lesing og vidareutvikle leseforståing og lesestrategiar, både elevar med norsk som førstespråk og norsk som andrespråk
• har utvida innsikt i korleis elevar på ungdomssteget kan vidareutvikle skriveferdigheitene sine, både elevar med norsk som førstespråk og norsk som andrespråk
• har god innsikt i språklege endringsprosessar i fortid og samtid
• har god innsikt i talemålsvariasjonen i moderne norsk på historisk og dialektologisk grunnlag
• har inngåande kunnskap om norsk språkhistorie etter 1800 og om gjeldande normering av bokmål og nynorsk
• har kjennskap til språk som ungdom brukar
• har kunnskapar om kva for funksjonar lesing og skriving har hatt og har i kulturen vår og om kva som kjenneteiknar språkleg kommunikasjon i ulike medium
• har kunnskapar om ulike teoretiske perspektiv og retningar i arbeidet med å forstå litteratur
• har utvida kunnskapar om munnlege og skriftlege sjangrar i tradisjonelle og moderne medium og innsikt i korleis elevar frå 5. til 10. trinn utviklar kunnskapar om desse og kan nytte dei i eige tekstarbeid
• har god litteraturhistorisk oversikt og kunnskapar om sentrale verk i norsk fiksjonslitteratur og sakprosa og kjennskap til teoriar om samansette tekstar
• har kunnskap om kva som skjer når ein tekst vert overført frå eit medium til eit anna (adaptasjon)

Ferdigheiter

Studenten

• kan setje i gang, rettleie og vurdere munnleg, skriftleg og samansett tekstproduksjon hos elevar på ungdomssteget og grunngi karakterane ein set
• kan bruke kunnskap om talemål og skriftspråksnormering i skriveopplæringa
• kan leggje til rette og gjennomføre undervisning i den målforma som er sidemål for elevane
• kan rettleie elevar i ulike former for munnleg og skriftleg argumentasjon
• kan samanlikne tekstar skrivne for ungdom og vaksne med omsyn på innhald, form og funksjon
• kan setje sentrale norske tekstar og eit utval samiske tekstar (i omsetjing) inn i ein historisk samanheng og sjå dei i lys av nordisk og annan internasjonal litteratur
• kan lese, analysere, tolke og vurdere samansette tekstar, sjå dei i eit historisk perspektiv og setje dei inn i ein større kulturell og offentleg samanheng
• kan rettleie elevar i bruk av litteraturfagleg kjeldemateriale
• kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering

Generell kompetanse 

Studenten

• kan vurdere norskfaget og eigen praksis som norsklærar og grunngi vurderingane
• har innsikt i norskfaget ut frå forsking og i høve til fagets historie og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut frå slike perspektiv på faget
• kan rettleie elevar i arbeidet med tekstar slik at dei kan utvikle seg sjølve, skaffe seg kunnskapar og førebu seg for aktiv deltaking i offentlege rom og samfunnet som eit heile
• kan sjå faget i eit større danningsperspektiv og undervisninga som ein del av opplæringa i eit aktivt deltakardemokrati

Innhold

Norsk 2, 5. -10. er modulbasert i emner à 7,5 studiepoeng, med avsluttende vurdering etter 15 studiepoeng. Emne 1 og 2 vil ha fokus på videre lese- og skriveopplæring, emne 3 og 4 på litterært og språklig mangfold. Studenten skal utvikle både sin egen språkbruk og sin kunnskap om språk og tekst, samt bruke og reflektere over denne kunnskapen i møte med praksis og andre fag.

Emne 3: Litterært mangfold

• Sjangerlære
• Litteraturteori
• Litteraturhistorie
• Adaptasjon  

Emne 4: Språklig mangfold

• Språkhistorie
• Dialektologi
• Språksosiologi

Arbeids- og undervisningsformer

Faget vil ha forelesninger knyttet til hvert emne; utover disse vil studentaktive læringsformer bli vektlagt. Studentene vil bli delt inn i faste grupper som arbeider sammen i seminar, i læringsgrupper og på nett.

Gjennom læringsaktivitetene skal studenten utvikle forståelse for sammenhengen mellom fag, fagdidaktikk og praksis. Egen språkutvikling vil også stå i fokus, og studenten vil få veiledning på både muntlig formidlingsevne og skriftlig formuleringsevne.

Alle aktiviteter er obligatoriske.

Arbeidsomfang

400-450 timer.

Arbeidskrav

Studenten skal gjennomføre følgende kurs og oppgaver:

• delta på obligatoriske forelesninger, seminar og læringsgrupper
• holde ett seminarinnlegg
• delta i to diskusjonsforum, og skrive refleksjonsnotat etter hvert av dem
• skrive en didaktisk og praksisnær oppgave
• gi respons på minst en medstudent sin didaktiske oppgave
• skrive en fagtekst
• gi respons på minst en medstudent sin fagtekst

Bokmål skal benyttes som målform på alle skriftlige innleveringer. Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.

Obligatoriske teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet, men må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Det vises ellers til "Forskrift om studier ved NLA Høgskolen".

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

• Forelesning og en påfølgende eksaminasjon. Forelesningen skal bygge på enten den didaktiske oppgaven eller fagteksten (se underveisvurdering); eksaminasjonen tar også utgangspunkt i andre emner fra modulen.

Tillatte hjelpemidler

Informasjon gis i undervisningen.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Se praksisplan for GLU 5.-10. trinn.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei

Pensum

Aaslestad, P. (2005). Narratologi. En innføring i anvendt fortelleteori (s.10 - 93).Oslo: LNU/Cappelen.

Akselberg, G.; Mæhlum, B.; Røyneland, U. og Sandøy, H. (2008). Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk (kap. 3, 5, 6 og 10 - 11). Oslo: Cappelen.

Andersen, P. T. (2015). Norsk litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget.

Engelstad, A. (2014). Fra bok til film. Om adaptasjoner av litterære tekster (kap.8). Oslo: Cappelen. (Kompendium)

Gregory, M. (2005). Ethical Criticism: What It Is and Why It Matters. I George, S. K. (ed.). Ethics, Literature & Theory. An Introductory Reader. Oxford: Rowman & Littlefield Publishers (Kompendium)

Helland, F og Wærp, L.P. (2011). Å lese drama (s. 12 – 54). Oslo: Universitetsforlaget. (Kompendium)

Janss, C. og Refsum, C. (2003). Lyrikkens liv. Innføring i diktlesning (kap.10). Oslo: Universitetsforlaget. (Kompendium)

Johannesen, G.. (2004) [1981]. Holberg og essayet. I Om den norske skrivemåten: eksempler og moteksempler til belysning av nyere norsk retorikk: 1975 –1980. Oslo: Cappelen. (Kompendium)

Mæhlum, B. og Røyneland, U. (2012) Det norske dialektlandskapet (s. 11 – 42). I tillegg velger studenten fordypning i ett av de fire store dialektområdene; østnorsk, trøndersk, vestnorsk eller nordnorsk. Cappellen.

Skei, H. H. (2006). Å lese litteratur (kap. 6 – 10). Oslo: Gyldendal.

Skjelbred, D. (2010). Sakprosa i lærebøkene - et historisk perspektiv. I Kalleberg, K. og Kleiveland, A. E. (red.). Sakprosa i skolen. Bergen: Fagbokforlaget/LNU.  (Kompendium)

Torp, A. og Vikør, L. (2014). Hovuddrag i norsk språkhistorie (kap. 1 - 2, 5 - 12 og 15). Oslo: Gyldendal.

Tønnesson, J. L. (2008). Hva er sakprosa (kap. 1, 2 og 4). Oslo: Universitetsforlaget. 

Tekstpensum

Ni verk.

En adaptasjon fra tekst til film.

 Et utvalg sakprosatekster, noveller og lyrikk