Forkunnskapskrav

Opptak Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, deltid.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i grunnskolelærerutdanningen 1.–7. trinn, deltid, Oslo.

Innledning

Emnet har et omfang på 15 studiepoeng og inngår som en obligatorisk del av andre år av grunnskolelærerutdanningen (1.–7. trinn) ved NLA Høgskolen.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om hvilke utfordringer og muligheter skolen står overfor når det gjelder elever med særskilte behov for tilrettelagt opplæring
• har kunnskap om ulike strategier for tilrettelegging av tilpasset opplæring (egenprodusert punkt)
• har kunnskap om elever med flerkulturell og flerspråklig bakgrunn
• har kunnskap om fellesskapets betydning for elevenes læringsprosesser
• har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring
• har kunnskap om overgang mellom barnehage og skole
• har kunnskap om barnet som skolebegynner og om barns språk- og begrepsutvikling som grunnlag for utvikling av grunnleggende ferdigheter
• har kunnskap om rammene for det pedagogiske arbeidet i barnehagen og kjenner barnehagens kulturelle og faglige særtrekk
• har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som basis for elevenes utvikling av læringsstrategier og metakognitiv forståelse
• har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale nasjonale og internasjonale reguleringene som gjelder elever og deres rettigheter
• har kunnskap om begynneropplæringen for ulike elevgrupper
• har kunnskap om de grunnleggende ferdighetene som basis for læring og hvordan disse kan utvikles
• har kunnskap om bruk av digitale verktøy
• har kunnskap om varierte arbeidsmåter og vurderingsformer i skolen
• har kunnskap om grunnleggende forskningsmetodiske begreper

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere elevenes læringsstrategier og læringsutbytte ved hjelp av ulike vurderingsformer og kartleggingsmetoder og trekke konsekvenser for arbeidet med læringen
• kan legge til rette for elevenes læring med utgangspunkt i kunnskap om elevrelasjoner, kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser
• kan gjennomføre læringsrettet tilbakemelding
• kan legge til rette for progresjon i elevenes læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter
• kan vurdere ulike læremidler og reflektere over didaktiske muligheter med bruk av IKT
• kan gjennomføre læreplananalyse med vekt på de grunnleggende ferdighetene
• kan forklare relasjoner mellom faglig innhold, arbeidsmåter og vurdering
• kan reflektere over didaktiske, fagdidaktiske og skolefaglige spørsmål knyttet til elever med ulike bakgrunn i lys av arbeidet med de grunnleggende ferdigheter

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse for betydningen av skolens rammefaktorer i relasjon til elevenes læring
• kan på et reflektert og faglig grunnlag etablere og være i dialog med elevene og deres foresatte om elevenes faglige, personlige og sosiale læring og utvikling
• kan forstå sammenhenger mellom relevant forskning og muligheter i pedagogisk praksis
• kan bidra til at alle elever får utvikle sine grunnleggende ferdigheter i muntlig, lesing og skriving for å gjøre dem i stand til å møte skolens og samfunnets utfordringer.

Innhold

Pedagogikk og elevkunnskap er et overordnet profesjonsfag i lærerutdanningen. Faget skal legge til rette for at studentene utvikler en helhetlig kompetanse der kunnskaper, ferdigheter og verdier danner grunnlag for personlig vekst og danning og bidrar til formingen av egen læreridentitet. Faget har en nøkkelrolle i å utvikle studentenes selvforståelse og styrke deres evne til refleksjon over egne verdier og valg i møte med elever, kolleger og lærestoff. Å være lærer innebærer å ha makt, og dermed et etisk ansvar. Med utgangspunkt i etisk grunnlagstenkning og refleksjon over praksiserfaringer skal faget bidra til å styrke studentenes etiske beredskap og evne til handling.

Hovedspørsmålet i pedagogikk og elevkunnskap er hvordan oppdragelse og undervisning kan bidra til alle elevers faglige, sosiale og personlige læring og utvikling. Faget skal bidra til å utvikle studentenes ferdigheter i å lede klasser og undervisningsforløp slik at alle elever har utbytte av læringsarbeidet. Temaer som utviklingspsykologi, grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring og vurdering for læring er derfor viet stor plass. Det samme gjelder problemstillinger som berører undervisningens mål, form og innhold og de konkrete praktiske utfordringene i læreryrket.

Pedagogikk og elevkunnskap skal bidra til å skape bevissthet om kulturell variasjon i oppdragelsen og utvikle studentenes kompetanse til å ivareta barnas og foreldrenes kulturelle og religiøse/livssynsmessige rettigheter og behov i møte med skolens pedagogiske planverk.

NLA Høgskolen bygger på et kristent menneskesyn og en kristen virkelighetsforståelse. Det innebærer blant annet at studentene presenteres for kristne verdier og kristen tenkning, konkretisert for eksempel i temaer som toleranse og respekt, yrkesetikk, foreldrenes og skolens oppdragermandat, skolens formålsparagraf og praktiske konsekvenser av et kristent menneskesyn.

Pedagogikk og elevkunnskap skal utvikle kandidatenes relasjonelle kompetanse i møte med alle elever, foresatte og kolleger. Faget skal videre bidra til å utvikle studentenes evne til refleksjon over forskningsresultater, aktuell pedagogisk teori og faglige og organisatoriske rammevilkår for arbeidet i skolen. Det skal videre gi studentene grunnlag for kritisk analyse av de utfordringer samfunn, kultur og politikk representerer for lærerrollen og for virksomheten i skolen.

Det er nær sammenheng mellom innhold og arbeidsmåter i pedagogikk og elevkunnskap og praksisopplæringen. I forbindelse med undervisningen i avgrensede temaer er det nært samarbeid mellom pedagogikk og elevkunnskap og de fleste andre fagområder som er representert i lærerutdanningen. I tillegg er det tett samarbeid om bacheloroppgaven både med praksisopplæringen og med utdanningens faglærere.

Temaet for Pedagogikk og elevkunnskap 2 er Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling. Emnet setter søkelyset på læreres arbeid i møte med eleven, elevgruppen og lærestoffet. Hovedfokus er tilpasset opplæring, grunnleggende ferdigheter, begynneropplæringen og vurdering.

Begynneropplæringen og grunnleggende ferdigheter er hovedområdet for samarbeidet med praksisopplæringen.

Arbeids- og undervisningsformer

Opplæringen vil skje med utgangspunkt i

• forelesninger og seminar på samlingsdager
• nettsamlinger
• lokalgruppesamlinger
• flerfagligarbeid knyttet til praksis
• feltarbeid
• skriftlig innlevering
• samarbeid med spesialpedagogisk virksomhet

Alle læringsaktiviteter er obligatoriske.

Arbeidsomfang

400 - 450 timer.

Arbeidskrav

For at studenten skal kunne framstille seg til eksamen, må følgende arbeidskrav være gjennomført og godkjent:

• Tema: Begynneropplæringen. En flerfaglig og praksisrelatert seminaroppgave i gruppe som skal presenteres skriftlig og muntlig
• Tema: Spesialpedagogikk. Gruppebasert feltarbeid. Muntlig framlegging som inkluderer bruk av digitale verktøy
• Tema: Vurdering. Individuell skriftlig oppgave med utgangspunkt i case

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Det vises ellers til "Forskrift om studier ved NLA Høgskolen".

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Faget avsluttes med en 5 timers skriftlig skoleeksamen.

Tillatte hjelpemidler

LK06.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Skoleeksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Se egen praksisplan for GLU 1-7. deltid.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei

Pensum

Bøker:

Alver, V. R. (2014). Skolestart på andrespråket. I:  M. E. Frislid og H. Traavik (red.), Lese, skrive, regne: Pedagogikk og fagdidaktikk i begynneropplæringen. (s. 185-206), (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (21 sider).

Buli-Holmberg, J. og Ekeberg T. R. (2016). Likeverdig og tilpasset opplæring i en skole for alle. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 2, 4, 5, 6, 9 og 10. (125sider).

Eik, L.T, Karlsen, L. og Solstad, T. (2007). Lekende læring og lærende lek i en endret skole.  PEDLEX Norsk skoleinformasjon. S. 6-74. (62 sider).

Engelsen, B. U. (2012). Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner – hva, hvordan, hvorfor? (6. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1,2,4,9. (98 sider).

Hauge, A.M. (2014). Den felleskulturelle skolen (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 2 og 6. (110 sider).

Hoem, T. F. (2014). Vurdering for læring. I:  M. E. Frislid og H. Traavik (red.), Lese, skrive, regne: Pedagogikk og fagdidaktikk i begynneropplæringen. (s. 223-242), (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (19 sider).

Imsen, G. (2016). Lærerens verden: Innføring i generell didaktikk. (5. utg). Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1,6,9, 10, 11, 14. (230 sider).

Larsen, A. K. (2007). En enklere metode: Veiledning i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. Bergen: Fagbokforlaget. Del 1 og 2. (61 sider).

Nordahl, T. (2010). Eleven som aktør (2. utg). Oslo: Universitetsforlaget. Kap 5-7. (91 sider).

Solstad, A. G. (2014). Rollelek og bildeskaping - midler til læring og kommunikasjon. I:  M. E. Frislid og H. Traavik (red.), Lese, skrive, regne: Pedagogikk og fagdidaktikk i begynneropplæringen. (s. 151-178), (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (27 sider).

Sønstabø, R. (2014). Inn i klasserommet - begynneropplæring i praksis. I:  M. E. Frislid og H. Traavik (red.), Lese, skrive, regne: Pedagogikk og fagdidaktikk i begynneropplæringen. (s. 21-40), (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (19 sider).

Traavik, H., Frislid, M. E. og Alseth, B. (2014). Ei oversikt over teorigrunnlaget for begynnaropplæringa. I: I:  M. E. Frislid og H. Traavik (red.), Lese, skrive, regne: Pedagogikk og fagdidaktikk i begynneropplæringen. (s. 41-54), (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (13 sider).

En artikkel fra DIP

Kompendium:  

Berge, K. L. (2014). Å kunne uttrykke seg skriftlig. I:  J. H. Stray, og L. Wittek (red.), Pedagogikk: En grunnbok (s. 488-501). Oslo: Cappelen Damm. (14 sider).

Gjøsund, P. og Huseby, R. (2005). I fokus. Observasjonsarbeid i skolen. Oslo: Damm Egmont. , Kap. 7 og 8. (32 sider).

Grønmo, L. S. (2014). Grunnleggende ferdigheter – regning og matematikk. I:  J. H. Stray, og L. Wittek (red.), Pedagogikk: En grunnbok (s. 521-531). Oslo: Cappelen Damm. (10 sider).

Gudmundsdottir, G. B. og Egeberg, G. (2014). Digitale ferdigheter. I:  J. H. Stray, og L. Wittek (red.), Pedagogikk: En grunnbok (s. 534-548). Oslo: Cappelen Damm. (14 sider).

Høihilder, E. K. (2009). Vurderingsdebatten i Norge fra M74 til K 06. I:  S. Dobson, A.B. Eggen og K. Smith (red.), VURDERING, prinsipper og praksis: Nye perspektiver på elev- og læringsvurdering. (s. 94-108). Oslo: Universitetsforlaget. (14 sider).

Imsen, G. (2014). Elevens verden: Innføring i pedagogisk psykologi. (5. utg). Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 8 og 9. (73 sider).

Sandvoll, R. og Allern, M. (2014). Undervisningsplanlegging. I:  J. H. Stray, og L. Wittek (red.), Pedagogikk: En grunnbok (s. 307-318). Oslo: Cappelen Damm. (11 sider).

Sjøbakken, O. J. (2009). Elevsamtalen som jevnlig dialog. I:  S. Dobson, A.B. Eggen og K. Smith (red.), VURDERING, prinsipper og praksis: Nye perspektiver på elev- og læringsvurdering. (s. 201-211). Oslo: Universitetsforlaget. (10 sider).

Skaftun, A. (2014). Å kunne lese. I:  J. H. Stray, og L. Wittek (red.), Pedagogikk: En grunnbok (s. 503-517). Oslo: Cappelen Damm. (14 sider).

Skovholt, K. (2014). Grunnleggende ferdigheter. I:  J. H. Stray, og L. Wittek (red.), Pedagogikk: En grunnbok (s. 455-471). Oslo: Cappelen Damm. (16 sider).

Smith. K. (2009). Samspillet mellom vurdering og motivasjon. I:  S. Dobson, A.B. Eggen og K. Smith (red.), VURDERING, prinsipper og praksis: Nye perspektiver på elev- og læringsvurdering. (s. 23-38). Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider).

Svenkerud, S. (2014). Muntlig som grunnleggende ferdighet. I:  J. H. Stray, og L. Wittek (red.), Pedagogikk: En grunnbok (s. 472-485). Oslo: Cappelen Damm. (13 sider).

Traavik, H. (2009). Grunnleggende ferdigheter: Hvorfor er de så viktige? I:  H. Traavik, O. Hallås, A. Ørvig (red.), Grunnleggende ferdigheter i alle fag (s. 18-31). Oslo: Universitetsforlaget. (13 sider).

Anbefalt litteratur:

Imsen, G. (2016). Lærerens verden: Innføring i generell didaktikk. (5. utg). Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 12

Kunnskapsløftet. Læreplan grunnskolen og videregående opplæring (2006). Oslo: Kunnskapsdepartementet

Opplæringsloven. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av 17. juli 1998 nr. 61, sist endret 1. august 2014. Hentet fra http://www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html

Utdanningsdirektoratet (2012) Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Hentet fra:  http://www.udir.no/Upload/larerplaner/lareplangrupper/RAMMEVERK_grf_2012.pdf?epslanguage=no 

Rammeplan for barnehagen

Dale, E.L. et al. (2008): Skolerapport 1, Evaluering av modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag i prosjektet - BEDRE VURDERINGSPRAKSIS. Oslo: Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS). Lastes ned fra: http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/Skolerapport_1_bv_.pdf

Manger, T. et al. (2009). Livet i skolen 1, Bergen: Fagbokforlaget

Lillejord, S. et al. (2010). Livet i skolen 2, Bergen: Fagbokforlaget