BLFORPAB Pedagogisk ledelse

Alle versjoner:
BLFORPAB (2017—2018)

Emnekode: BLFORPAB

Emnenavn: Pedagogisk ledelse

Undervisningssemester: Oppstart høst, undervisning over to semestre

Steder: Bergen

Studieår: 2017–2018

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 30 poeng

Enkeltemne: Ja

Opptak: Søk opptak på lokal søknadsweb

Forkunnskapskrav

NLA studenter på BL må ha bestått avsluttende vurdering på KO 1-5. 

Eksterne søkere (overflytting) må ha fullført og bestått eksamen og praksis fra KO 1-6, samt levert sin bacheloroppgave på BL-utdanningen.

Vidererutdanningssøkere må ha godkjent førskolelærer-/barnehagelærerutdanning eller barnehagelærerkompetanse.

Relevans i studieprogrammet

Valgfri fordypning i bachelorprogrammet for barnehagelærerutdanningen

.

Innledning

Emnet består av fagene Drama (7stp), Samfunnsfag (3 stp) og Pedagogikk (20 stp)

Læringsutbytte

 Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap og bevissthet om betydningen av stemmebruk og kroppsspråk i arbeid med lederroller
  • har kunnskap om barnehagen som lærende organisasjon og betydningen av barnehagefaglig politikk og diskurs
  • kjenner til pedagogisk leders ansvar for et helhetlig oppvekstmiljø for barn med vekt på kunst og kulturformidling.
  • kjenner ulike veiledningstradisjoner og deres syn på læring og utvikling
  • har kunnskap om forskning og debatt knyttet til bruk av digitale verktøy i barnehagen
  • har  kunnskap om lovgivningen og sentrale verdier sin betydning for barnehagens innhold og pedagogisk leder sitt arbeid.

Ferdigheter

Studenten

  • har ferdigheter og mot til å bruke dramapedagogiske virkemidler og metoder i personalsamarbeidet
  • kan bruke dramatisk improvisasjon og ulike pedagogiske metoder til utvikling av egen lederrolle
  • kan bruke ulike digitale verktøy
  • kan lede barnehagefaglige diskusjoner og bruke relevante redskaper for slike dialoger
  • har ferdigheter til å utføre og løse oppgaver knyttet til planlegging, organisering,, gjennomføring og vurdering av pedagogisk arbeid.
  • kan benytte ulike veiledningsmetoder for kompetanseutvikling i personalet

Generell kompetanse

Studenten

  • har evne til å arbeide med kvalitetsutvikling i egen barnehage
  • har kompetanse til å vurdere innhold og bruk av digitale og pedagogiske ressurser i barnehagen

Innhold

Pedagogisk ledelse har fokus på lederrollen i barnehagen. Det arbeides med ledelse både av barn og personalet. Gjennom praktisk arbeid lærer studenten hvordan man kan lede barn og personalgruppen slik at kompetansen utvikles. Her benyttes det ulike veiledningsmetoder og dramapedagogiske metoder.  Emnet vil også ha fokus på leders ansvar for bruk av digitale verktøy i barnehagen. Det legges også vekt på barnehagelærerens samfunnsansvar og ansvar som deltaker i barnehagefaglige diskusjoner.

Emnet organiseres i følgende tema:

  • Utvikling av egen lederrolle i møte med barn, foreldre, medarbeidere og samfunn
  • Bruk av digitale verktøy i barnehagen og kritisk refleksjon knyttet til dette

Ledelse av barnehagefaglige prosesser med fokus på kompetanseheving og utvikling

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeids- og undervisningsformer i emnet vil være forelesninger, seminar, gruppearbeid, øvelser, veiledning, videoopptak, praksis og selvstudium.

Emnet har 10 dager i praksis i barnehage, med 100% tilstedeværelse. Fravær må tas igjen. Praksis har egne vurderingskriterier. Ved ikke bestått praksis gis det mulighet for ett nytt forsøk etter avtale med praksisadministrasjonen.

Arbeidsomfang

Antatt normert arbeidsmengde for student: ca. 800 -900 arbeidstimer

Dette omfatter også selvstudium.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent for at eksamen kan gjennomføres.

  • Obligatorisk tilstedeværelse på all undervisning
  • Deltakelse i Microteaching
  • Deltakelse på Barnehagenes opplevelsesdag
  • Mappe som inneholder 4 skriftlige oppgaver knyttet til ulike læringsutbyttebeskrivelser. Vurderes til godkjent/ikke godkjent. Studenten gis mulighet for veiledning og forbedring av oppgavene fram mot eksamen

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Den avsluttende vurderingen består av tre hovedbestanddeler:

  • En praksisperiode. Vurderingskriteriene tar utgangspunkt i fordypningens læringsutbyttebeskrivelser. Praksis blir vurdert til bestått / ikke bestått.
  • En mappevurdering. Mappen inneholder 4 arbeidskrav. Ett av arbeidskravene velges ut og arbeides med under veiledning gjennom fordypningen. Mappen teller 51 prosent i avsluttende karakter.
  • En muntlig høring. Studenten forbereder et gitt faglig tema som skal presenteres i et individuelt 10 min. foredrag etterfulgt av samtale med sensorene. Det gis 3 dagers forberedelse. Muntlig teller 49 prosent i avsluttende karakter.

Tillatte hjelpemidler

Alle hjelpemidler på mappene

På muntlig er notater til foredrag tillatt

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.
Praksis vurderes til bestått / ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk.
Skandinavisk.
Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

Praksis har et omfang på 10 dager og vurderes etter karakterskalaen bestått/ikke bestått.

All deltakelse i praksisopplæringen er obligatorisk, er en integrert del av studiet og skal være veiledet og vurdert. Praksis er nært knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene i emnet.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Andre bestemmelser

Det stilles krav om alminnelig god fysisk og psykisk helse for å delta på emnet.

Tilbys som enkeltemne

Ja.

Pensum

Kjernepensum 2000 sider.

#Andersen, C. E. (2012). Profesjonsutøvelse og ledelse i barnehagen. I Bente Aamotsbakken (red.), Ledelse og profesjonsutøvelse i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 51-65) (14 s.)

Barnehagefolk Nr.1/2012. Ledelse etter barnehagerevolusjonen. (70 s.)

*Bertnes, P. A. og Tuseth, B. S. (2012). Faglig informasjon på Internett. (3. utg., s. 11-20). Oslo: Abstrakt forlag. (6 s.)

Birkeland,Å. og Carson, N. (2013). Veiledning for barnehagelærere. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Brunstad, P. O.(2009). Klokt lederskap: mellom dyder og dødssynder. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1-3. (61 s.)

 #Byréus, K. (2011). Att vara profesionell ända in i själen. I Österlind,E. (red.) (2011) Drama – ledarskap som spelar roll. Lund (S): Studentlitteratur. 

Bøe, M. og Thoresen, M. (2012). Å skape og studere endring. Del 1 og del 3. Oslo: Universitetsforlaget. (51 s.)

#Bøe, M.(2011). Ledelse som reflektert aktivitet og handling i lys av barnehagen som lærende organisasjon. I Otterstad, A.M. og Rhedding- Jones, J., Barnehagepedagogiske diskurser. Oslo: Universitetsforlaget.(13 s.)

*Dehlin, S. (2006). Teori i kjøt og blod: God leiing er improvisasjon. I Steinsholt, K og Sommero, H. (red.) Improvisasjon. Kunsten å sette seg selv på spill. Oslo: Damm forlag (17 s.)

Furu, A. mfl. (2011). Student i dag - førskolelærer i morgen. Kap. 9-11. Bergen: Fagbokforlaget. (31 s.)

#Germeten, S og Nilsen, H. K. (2012). Flerkulturelle barnehager i nord: Ledelse og profesjonskunnskap. I Bente Aamotsbakken (red.), Ledelse og profesjonsutøvelse i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 69-89) (20 s.)

#Glaser, V. (2011). Barns behov - forstått og definert av hvem? I Vibeke Glaser, Barnehagens grunnsteiner. Kap. 3. Oslo: Universitetsforlaget. (10 s.)

#Grünbaum, A. (2011). Upplevelser kring ledarskap. I Österlind,E. (red.) (2011) Drama – ledarskap som spelar roll. Lund (S): Studentlitteratur. 

*Harboe, L. (2010). Norskboka. no. Oslo: Universitetsforlaget.  Kap. 7, s. 117-132. (15s)

#Holmgren-Lind, L. (2011). Dramapedagogen i förskolan. I Österlind, E.: Drama - ledarskap som spelar roll. Lund (S): Studentlitteratur. (15 s.)

*Irgens E.J. (2006). Nødvendig eller uansvarlig? I Steinsholt, K og Sommero, H. (red.) Improvisasjon. Kunsten å sette seg selv på spill. Damm forlag (22 s.)

Johansen, S. L. (2014). Børns liv og leg med medier. Kjøbenhavn: Dafolo.  

Johnston, K. (2005). Improvisation og teater. Kjøbenhavn: Hans Reitzels Forlag. Kap. 2 «Status» og kap. 3 «Spontanitet». (77 s.)

*Jansen, T. T. (2008). Å arbeide mot det ukjente. Prosjektarbeid med barn i barnehagens faglige virksomhet. I Thomas Moser og Mari Pettersvold (red.), En verden av muligheter – fagområdene i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (22 s.)

Jensen, R. og Kranmo, A.L. (2010). Å utforske praksis: Barnehagen.  Del 1, 2 og 4. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. (80 s.)

Kvistad, K. og Søbstad, F. (2005).Kvalitetsarbeid i barnehagen. Oslo:Cappelen Akademisk Forlag. Kap. 4, 6, 7, 9 og 10. (108 s.)

Larsen, A. K. og Slåtten, M.V. (2010). Nye tider, nye barnehageorganisasjoner. Bergen: Fagbokforlaget.

#Lafton, T. (2011). Å bryte opp egen praksis- Kritisk refleksjon som utgangspunkt for nye handlinger.  I Otterstad, A.M. og Rhedding- Jones, J., Barnehagepedagogiske diskurser. Oslo: Universitetsforlaget.(12 s.)

Lingås, L. G. (2011). Etikk for pedagoger. Kap. 6-9. Oslo: Gyldendal Akademisk. (65 s.)

Lundestad, M. (2013). Ledelse av assistentgruppen i et relasjonelt perspektiv. I Eva Skogen, Å være leder i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget s. 215-244 (29 s.).

Lundestad, M. (2013). Konflikter i personalgrupper i barnehager. I Eva Skogen. Å være leder i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. s. 153-181 (32 s.).

#Løkken, G. og Søbstad, F. (2011). Danning. I Vibeke Glaser, Barnehagens grunnsteiner. Kap. 6. Oslo: Universitetsforlaget. (10 s.)

*Meyer, G: (2011). Betydningen av den kreative kaoskraften. I Første steg 4/2011 (2 s.)

Meyer, G.S.  og Reigstad, I. (2014). Microteaching- pedagogisk ledelse og kroppslig erfaring. I Margareth Eilifsen (red.). På kryss og tvers. Muligheter ved flerfaglig arbeid i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap.9 (19 s.)

Moen, K. H. (2006). Styring og samarbeid i barnehagesektoren. Oslo: Universitetsforlaget Kap. 6-9 (100 s.).

Schei, S. H. og Kvistad, K. (2012). Kompetanseløft. (Kap. 3, 5 og 7). Oslo:  Universitetsforlaget. (55s)

*Schøien, K.S. (2013). Det muntliges kunst. I Østern, A-L, , Stavik-Karlsen, G og Angelo, E. (red) (2013) Kunstpedagogikk og kunnskapsutvikling. Oslo: Universitetsforlaget  (12s)

Skau, G. M. (2011). Gode fagfolk vokser. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. Kap. 1-5. 4. utg. (112 s.)

St. meld. nr. 24 (2012-13). Framtidens barnehage. Kunnskapsdepartementet. Kap. 3,6-8. (45 s)

Solli, A. (red.) (2009). Den skrivende førskolelærer. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 6 og 8 (34 s.).

#Sæbø. A:B: (2011) Ledarrollen i prosessdrama. I Österlind,E. (red.) (2011) Drama - ledarskap som spelar roll. Lund (S): Studentlitteratur. 

*Sæbø. A.B. (2012). Drama og ledelse av undervisnings- og læringsprosesser. I Ledelse og profesjonsutøvelse i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget (14 s.)

*Taguchi, H. L. og A. Åberg (2006): Lyttende pedagogikk – etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Kap. 7. Oslo: Universitetsforlaget. (25 s.)

*Torsteinson, H. (2011). Prosjektbasert arbeid – om barns medvirkning og kunstfaglig aktivitet i barnehagen. I Bakke, Jenssen og Sæbø. Kunst, kultur og kreativitet, kunstfaglig arbeid i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (18 s.) 

Wadel, C. (2008). En lærende organisasjon. Et mellommenneskelig perspektiv. Oslo: Høgskoleforlaget. Kap 1 og 2. (20 s.)

Wølner, T. O. (2014). Interaktive tavler i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 2,5,8,10,12,17.

Ødegård, E. og Røys, H.(2013). Å dra lasset sammen. Oslo: Cappelen Damm akademisk. S.11-132 (121s)

*Øhman, M.(2012). Det viktigste er å få leke. Oslo: Pedagogisk forum. Kap. 19 og 20. (11s)

*Østern, T.P. og Engelsrud, G. (2014). Læreren-som-kropp. I Østern, A.-L.(red.) Dramaturgi i didaktisk kontekst. Bergen: Fagbokforlaget  (17s)

#Østrem, S. (2011). Hvilke mål styres barnehagen mot? Og med sans for det sentrale i pedagogisk arbeid. I Vibeke Glaser, Barnehagens grunnsteiner. Kap. 22. Oslo: Universitetsforlaget. (19s)  

I tillegg kommer:

Lover, forskrifter og planer for NLA- Høgskolen

Noen kortere artikler, sider fra rapporter, og/eller offentlige dokumenter (NOU og St.meld.) kan bli løftet frem i undervisningen.