Pedagogiske grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning

Emnekode: P300

Emnenavn: Pedagogiske grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning

Undervisningssemester: Høst

Steder: Bergen

Studieår: 2017–2018

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 30

Privatist: Nei

Enkeltemne: Nei

Forkunnskapskrav

Opptak på et av disse masterprogrammene ved NLA Høgskolen:

  • Mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål
  • Mastergrad i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse
  • Mastergrad pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne på alle masterprogrammene i pedagogikk

Innledning

Læringsutbytte slik det er formulert nedenfor sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om og innsikt i sentrale pedagogiske temaer som belyses i den pedagogiske filosofien
  • har allmenn oversikt over vitenskapsfilosofiske retninger og grunnlagsproblemer knyttet til vitenskapelig arbeid
  • har kunnskap og innsikt som er nødvendig for å lese forskningsrapporter med forståelse og kritisk vurderende holdning
  • har tilstrekkelig kunnskap og innsikt til å kunne velge og bruke metoder som kan være aktuelle i arbeidet med masteroppgaven

Ferdighet

Studenten

  • kan diskutere pedagogiske temaer i lys av relevante filosofiske synspunkter
  • kan foreta begrunnede valg av forskningsmetode med basis i erfaringer og teoretisk kunnskap og innsikt
  • har metodiske ferdigheter som er relevante i arbeid med FoU prosjekter i pedagogikk

Generell kompetanse

Studenten

  • kan forstå noen hovedspørsmål i debatten om pedagogikkens faghistorie
  • kan foreta etiske og hensiktsmessige metodiske valg i pedagogiske FoU prosjekter

Innhold

Innhold i pedagogisk filosofi:

  • Menneskesyn og pedagogikk
  • Etikk og moralsk oppdragelse
  • Kunnskapssyn og danning
  • Sosialfilosofi og danning
  • Religiøse og filosofiske overbevisninger i oppdragelsen

Innhold i vitenskapsteori:

  • Ulike vitenskapsfilosofiske tradisjoner og grunnbegreper
  • Pedagogikkens vitenskapshistorie

Innhold i forskningsmetode:

  • Generell innføring i ulike typer av samfunnsvitenskapelig / humanvitenskapelig / historisk metode, herunder både kvantitativ og kvalitativ metode
  • Forskningsplanlegging og forskningsmønster
  • Metoder som brukes ved innsamling og analyse av data, herunder statistikk
  • Forskningskvalitet, validitet og reliabilitet, grunnlag og metoder for generalisering
  • Forskningsetikk

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet består av tre emner som må ses i sammenheng:

  • Pedagogisk filosofi
  • Vitenskapsteori
  • Forskningsmetode

Praktisk trening i bruk av metoder blir lite vektlagt i P300, men det arrangeres kurs for studenter som vil bruke bestemte metoder i arbeidet med masteravhandlingen. Undervisning vil bli gitt gjennom forelesninger, og  seminar.

Arbeidsomfang

Ca. 900 timer

Arbeidskrav

  • Metodeoppgave. Tidlig i semesteret skal studenten, eller en gruppe på to eller tre studenter velge en avhandling som leses og vurderes med utgangspunkt i oppgitte forskningsmetodiske spørsmål. Valg av avhandling skal godkjennes av lærer på forhånd. Arbeidet leveres til en fastsatt frist. Oppgaven må være vurdert til godkjent før eksamen kan gjennomføres. Omfang: ca 15-20 sider.

 

  • Tekster som fremstiller en spesiell pedagogikk eller pedagogisk tenkning. Fra en bokliste som utarbeides i samråd med studentene ved starten av semesteret, velger studentene ut 130 sider og formulerer spørsmål til denne teksten. Dette danner utgangspunkt for et obligatorisk seminar om ulike syn på pedagogikk og pedagogisk forskning.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent/ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Eksamen består av to skriftlige prøver under eksamensvilkår:

  • 6-timers eksamen
  • 4-timers eksamen

De to prøvene under eksamensvilkår vurderes under ett, og det gis en felles gradert karakter fra A – F, der F er ikke bestått.

Studenter som stryker eller ønsker å forbedre sine karakterer, må gå opp til ny eksamen i begge de to skriftlige eksamenene.

Tillatte hjelpemidler

Ingen

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

En felles gradert karakter fra A – F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk, men studenter med annet morsmål kan bruke engelsk i eksamenssvar.

Progresjonskrav

Dette emnet (P300), samt fordypningsemnene (enten P301, eller P330+331, eller P340+341) må være bestått for å kunne fortsette på P3PRO Prosjektplan

Praksis

Ingen

Evaluering av emnet

Studentevaluering i henhold til kvalitetssystem for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Pensum

NB! Litteratur merket med *) foreligger som elektronisk kompendium tilgjengelig i its learning. Noen tekster kan lastes ned fra Internett. Referanse er gitt i litteraturlista. Databasane EBSCO og Idunn kan en komme inn på via NLA sine datamaskiner og via its learning i «Bibliotekressurser».

Litteraturlistene er todelte, først hele bøker og bøker med relativt store utdrag, så artikler og andre kilder. I tillegg kommer en pedagogisk tekst/flere tekster på maksimum 130 sider. Valg av tekst blir fastsatt i samråd med studentene ved starten av semesteret, se arbeidskrav.

Pedagogisk filosofi

Biesta, G. J. J. (2014). The beautiful risk of education. Boulder: Paradigm. (148 sider)) Den norske oversettelsen er ikke godkjent som pensum.)

Noddings, N. (2016). Philosophy of education (4. utg.). Boulder, CO: Westview press. Utvalg: Forord og kap. 1-10 og 12 (229 sider)

*Alexander, H., og McLaughlin, T. H. (2003). Education in religion and spirituality. I: N. Blake, P. Smeyers, R. Smith og P. Standish (red.), The Blackwell guide to the philosophy of education (s. 356-373). Malden, Mass.: Blackwell. (17 sider)

Aristoteles. (1999). Utdrag fra bok I, II, VI, VII og X. I: Aristoteles, Den nikomakiske etikk (Ø. Rabbås og A. Stigen, overs.). Oslo: Bokklubben Dagens Bøker. (34 sider)

Blekastad, M. (1975). Comenius og den pedagogiske eros. [Tangen]. (12 sider) www.bokhylla.no

Brossard Børhaug, F. (2015). Når periferien utfordrer sentrum: Interkulturell oppbygging som inkluderer minoritetsungdommer i skolen. I:  P. O. Brunstad, S. M. Reindal, og  H. Sæverot (red.), Eksistens og pedagogikk: En samtale om pedagogikkens oppgave (s. 58-72). Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider)

Freire, P. (1999). Kap. 2. I: P. Freire (S. L. Hagen, overs.), De undertryktes pedagogikk (s. 54-70). Oslo: Gyldendal Ad Notam. (16 sider). Søk: Oria (bare on-line).

*Platon. (2001). Staten, VII, 514a-520e (H. Mørland og T. Frost, overs.). I: Platon (Ø. Andersen, red.), Samlede verker (bd. 5, s. 269-276). (7 sider)

Reindal, S. M. (2010). Redefining disability: A rejoinder to a critique. Etikk i Praksis / Nordic Journal of Applied Ethics, 4(1), 125-135. (10 sider). Søk i Oria på tidsskriftnavnet.

Reindal, S. M. (2016). Discussing inclusive education: An inquiry into different interpretations and a search for ethical aspects of inclusion using the capabilities approach. European Journal of Special Needs Education, 31(1), 1-12. (12 sider). Søk: EBSCO

*Saevi, T. (2015). Learning and pedagogic relations. I: D. Scott og E. Hargreaves (red.), The SAGE handbook of learning (s. 342-352). London: SAGE Publications Ltd. (11 sider)

*Skoglund, R. I. (2009). Barns rett til religion. Prismet, 60 (1), 21-36. (15 sider)

*Terzi, L. (2008). Special and inclusive education: Incoherence in practice and dilemmas in theory. I: L. Terzi, Justice and equality in education: A capability perspective on disability and special educational needs (kap. 1, s. 15-41). New York: Continuum. (21 sider)

van Manen, M. (2000). Moral language and the pedagogical experience. Journal of Curriculum Studies, 32(2), 315-327. (12 sider). Søk: EBSCO.

Wivestad, S. M. (1999). Fremtidshåp og edukasjon: Utfordringer til dagens pedagogikk i Comenius– Verdsens labyrint og hjartans paradis. I: A. Mosevoll (red.), Norsk Lærerakademis årsskrift 2000: I di hand er mine tider (s. 47-63). Bergen: NLA-forlaget. (17 sider). Hentet fra http://www.fagsider.org/sw/artikler/Fremtidshaap_eduk.pdf

Wivestad, S. M. (2008). The educational challenge of agape and phronesis. Journal of Philosophy of Education 42(2), 307-324. (18 sider). Søk: EBSCO.

Vitenskapsteori Sæther, J. (2011). Norsk pedagogisk faghistorie: Utdrag frå formidling, forsking og debatt. Bergen: Fagbokforlaget. (224 sider)

*Biesta, G. J. J. (2001). «Preparing for the incalculable»: Deconstruction, justice and the question of education. I: G. J. J. Biesta og D. Egéa-Kuehne (red.), Derrida & education (s. 32-54). London: Routledge. (22 sider) *Biesta, G. J. J. (2010). Evidence-based education between science and democracy. I: G. J. J. Biesta, Good education in an age of measurement: Ethics, politics, democracy (s. 28-49). Boulder, Colorado: Paradigm Publishers. (22 sider)

Biesta, G. J. J. (2015). Hva er en pedagogisk oppgave? Om å gjøre voksen eksistens mulig (T. Sævi, overs.). I:  P. O. Brunstad, S. M. Reindal, og  H. Sæverot (red.), Eksistens og pedagogikk: En samtale om pedagogikkens oppgave (s. 194-209). Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider)

Bøyum, S. (2013). Evidensbasert undervisning - eit filosofisk forsvar. Nytt Norsk Tidsskrift, 30(01), 69-77. (9 sider) Søk: Idunn

*Dale. E. L. (2011). Innledning om utdanningsvitenskap og pedagogikk. I: E. L. Dale, Utdanningsvitenskap og pedagogikk (s. 17-24). Oslo: Gyldendal Akademisk. (8 sider)

*Gadamer, H.-G. (1979). The concept of experience and the essence of hermeneutic experience; [og] Prejudices as condition of understanding: The hermenutical significance of temporal distance. I: H.-G. Gadamer (W. Glen-Doepel, J. Cumming og G. Barden, overs.), Truth and method (2. utg., s. 310-325 og 258-267). London: Sheed and Ward. (26 sider)

Gilje, J. (2015). Kan pedagogisk credo-tenkning selvstendiggjøre personen og pedagogen? I:  P. O. Brunstad, S. M. Reindal og H. Sæverot (red.), Eksistens og pedagogikk: En samtale om pedagogikkens oppgave (s. 23-39). Oslo: Universitetsforlaget. (16 sider)

*Kvernbekk, T. (2012). Kriterier i forskning: Hva er de, hvor kommer de fra, og hvordan skal vi legitimere dem? I: T. L. Hoel, B. Hanssen og D. Husebø (red.), Utdanningskvalitet og undervisningskvalitet under press? Spenninger i høgere utdanning (s. 47-76). Trondheim: Tapir. (20 sider)

Skjervheim, H. (1964). Sosiologien som vitskap: Positiv eller kritisk disiplin. I:  Vitskapen om mennesket og den filosofiske refleksjon (s. 121-136). Oslo: Tanum. Også som E-bok (Søk: Oria, bare online).

Skjervheim, H. (1996). Det instrumentalistiske mistaket. I: H. Skjervheim, Deltakar og tilskodar og andre essays (s. 241-250). Oslo: Aschehoug. (10 sider). Også som E-bok. Søk: Oria (bare on-line).

Sæther, J. (2017). Nokre vitskapsteoretiske grunnomgrep og problemstillingar. (Notat på 12 sider, som blir lagt ut på itslearing i samband med undervisninga).

*van Manen, M. (2003). Lived experience. I: M. S. Lewis-Beck, A. Bryman og T. F. Liao (red.), The Sage encyclopedia of social science research methods (bd. 2, s. 579-580). Oregon, OH: Sage Publications. (2 sider)

van Manen, M., og Adams, C. A. (2010). Phenomenological research. I: C. Kridel (red.), Encyclopedia of curriculum studies (s. 641-645). Thousand Oaks, CA: SAGE. (4 sider). Søk i EBSCOhost i eBook Collection.

Wivestad, S. M. (2013). Pedagogikkbegrepets historie: Hva bør være programmet for pedagogisk studium og forskning? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 97(3), 210-222. (13 sider). Hentet fra  http://www.fagsider.org/sw/artikler/Pedagogikkbegrepet130807-endeligNPT-sidetall.pdf

Forskningsmetode

Creswell, J. W. (2013 el. 2014). Educational research. Planning, conducting, and evaluating quantitative and qualitative research (4. utg., internasjonal). Harlow, England: Pearson. Utvalg: Kap 1, s. 16-42, kap. 2, s. 72-93, kap. 4, s. 125-156, kap. 5, s. 158-192, kap. 6., s. 194-224, kap. 10, s. 320-355, kap. 11, s. 363-386, kap. 12, s. 401-434, kap. 17, s. 608-627. (250 sider)

Thagaard, T. (2013). Systematikk og innlevelse: En innføring i kvalitativ metode. Bergen Fagbokforlaget. Utvalg: Kap. 1-5 og 10. (124 sider)

Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (2016). Oslo: NESH. pdf. (35 sider online) Hentet fra https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/

*Denzin, N. K., og Lincoln, Y. S. (2011). Introduction: The discipline and practice of qualitative research. I: N. K. Denzin og Y. S. Lincoln (red.), The Sage handbook of qualitative research (4. utg., s. 1-19). London: Sage. (20 sider)

*Kamberelis, G., og Dimitriadis, G. (2011) Focus groups. I: N. K. Denzin og Y. S. Lincoln (red.), The Sage handbook of qualitative research (4.utg., s. 545-561). London: Sage. (17 sider)

Kleven, T. A. (2008). Validity and validation in qualitative and quantitative research. Nordisk Pedagogik, 28 (3), 219-233. (14 sider). Søk: Idunn.

Kjeldstadli, K. (1999). Fortida er ikke hva den en gang var: En innføring i historiefaget. Oslo: Universitetsforlaget. Utvalg: Kap. 2, 7, 9, 10, 11, 12, 14, 17 og 21 (123 sider). Også som E-bok. Søk: Oria (bare on-line).

Kvam, V. (2008). Tolkning, rasjonalitet og sannhet i pedagogisk-historisk forskning. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 92(3), 211–221. (11 sider). Søk: Idunn.

*Lincoln, Y. S., Lynham, S. A., og Guba, E. G. (2011). Paradigmatic controversies, contradictions, and emerging confluences. I: N. K. Denzin og Y. S. Lincoln (red.), The Sage handbook of qualitative research (4. utg., s. 97-128). London: Sage. (33 sider)

Lund, T. (2005). The qualitative-quantitative distinction: Some comments. Scandinavian Journal of Educational Research, 49(2), 115-132. (18 sider). Søk: EBSCO.

*Metsämuuronen, J. (2017a). Choosing a method for analysis. I: J. Metsämuuronen, Essentials of research methods in human sciences (bd. 3, kap. 1 avsnitt 2.4, s. 18-26). New Delhi, India: Sage Publications India, Pvt., Ltd. (9 sider)

*Metsämuuronen, J. (2017b). Principles of hypothesis testing, og Principles of significance testing. I: J. Metsämuuronen, Essentials of research methods in human sciences (bd. 1, kap. 38 og 39, s. 412-441). New Delhi, India: Sage Publications India, Pvt., Ltd. (30 sider)

*Nygård, R. (1994). Forskningskvalitet: Langt mer enn et spørsmål om metode. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 78(4), 260-269. (10 sider)

Roness, D., og Smith, K. (2009). Postgraduate Certificate in Education (PGCE) and student motivation. European Journal of Teacher Education, 32(2), s. 111-115, DO10.1080/02619760902778982. Tilgang via itslearning i sammenheng med undervisningen. (6 sider)

*Skoglund, R. I. (1998). Barn som aktive informanter. Et forsøk på å belyse sentrale ledd i kravet om frivillig informert samtykke knyttet til barn som aktive informanter.

Barn, 16(3-4), 78-97. (19 sider)

*Sogner, S. (1995). Forskningsetiske problemer i historisk forskning. I: Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora, Seks innlegg om forskningsetikk i samfunnsvitenskap og humaniora (s. 41-48). Oslo: NESH. (8 sider)

* Saevi, T. (2014). Phenomenology in educational research. I: L. Meyer (red.), Oxford bibliographies in education. New York: Oxford University Press. (28 sider)

Tiller, P. O. (1984). Verdiorienteringer og fremtidsdrømmer hos tre grupper av norske skolebarn. I: D. Gjestland, W. Martinussen og M. Vaa (red.), Tid for samfunnsforskning: Artikler fra Tidsskrift for samfunnsforskning gjennom 25 år (s. 93-108). Oslo: Universitetsforlaget. Søk Oria (bare on-line). (16 sider)

Alle versjoner