Utdanning i et globalt komparativt perspektiv

Emnekode: IKF217

Emnenavn: Utdanning i et globalt komparativt perspektiv

Undervisningssemester: Høst

Steder: Bergen

Studieår: 2017–2018

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 10

Enkeltemne: Ja

Opptak: Søk opptak på lokal søknadsweb

Forkunnskapskrav

Bestått årsstudiet i IKF, IK, PED eller tilsvarende/annen relevant bakgrunn

Relevans i studieprogrammet

Valgfritt relevant emne i bachelorgrad i IKF

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap:

Studenten

  • har kunnskap om ulike antropologiske og kulturvitenskapelige tilnærminger til studiet av læring og utdannelse i forskjellige samfunn
  • har komparativ kunnskap om hva læring og utdannelse kan innebære i ulike samfunn, inkludert læring som en kognitiv, kulturell og kroppslig prosess
  • har kunnskap om forskjellene mellom formelle og uformelle former og kontekster for læring og utdannelse i ulike samfunn
  • har kunnskap om sammenhenger mellom språk, lese –og skriveferdigheter og utdanning, med særlig fokus på analfabetisme, voksenopplæring, flerspråklighet og morsmålsundervisning
  • har kunnskap om sammenhenger mellom utdannelse og utviklingsspørsmål
  • har kjennskap til menneskerettigheter og transnasjonale organisasjoners målsetninger, oppfølginger og utfordringer for –Utdanning for alle innen år 2015– (EFA)
  • har kunnskap om sammenhenger mellom læring, utdannelse og sosial ulikheter som kjønn, klasse og etnisitet
  • har kunnskap om sammenhenger mellom læring, utdanning og sosial mobilitet
  • har kunnskap om utdannelse innen prosesser relatert til nasjonsbygging, dekolonialisering og urbefolkningers identitet -og rettigheter.

Ferdigheter:

Studenten

  • kan anvende kunnskap om ulike antropologiske og kulturvitenskapelige tilnærminger til studier av læring i forskjellige samfunn
  • viser evne til komparativ refleksjon om hva læring og utdannelse kan innebære i ulike samfunn, så vel som hva formelle og uformelle kontekster kan innebære for læringsprosessen.
  • kan reflektere kritisk omkring sammenhengene mellom utvikling og utdannelse, herunder transnasjonale organisasjoners mål om utdannelse for alle (EFA rammeverket)
  • kan vurdere innvirkningen av sosiale ulikheter som kjønn, etnisitet og klasse i tilgangen til utdannelse, og dens rolle for sosial mobilitet.
  • kan vise til hvordan utdannelse har vært en sentral komponent i historiske og samtidige politiske og sosiale prosesser relatert til kolonialisme og nasjonsbygging, samt urbefolkningers kamp for særegne rettigheter og selvhevdelse.  
  • behersker relevant fagterminologi

Generell kompetanse:

Studenten

  • har komparativ innsikt i relevante faglige problemstillinger knyttet til læring og utdanning i ulike samfunn
  • kjenner til de viktigste mulighetene og utfordringene utdanning gir for mennesker i ulike samfunn
  • kan reflektere over sammenhenger mellom sosial identitet og tilgang til læring og utdannelse i ulike samfunn.

Innhold

Emnet tilbyr en komparativ utforskning av læringsprosesser -og utdannelse i ulike samfunn verden over. Utdanning er faghistorisk sett et av de viktigste kjerneområdene innen antropologi og kulturstudier, ikke minst siden disse fagene er svært opptatt av ulike samfunns kunnskapsproduksjon om seg selv. Således er det en overlapp mellom antropologiens faglige interesse av å forstå og skape kunnskap om ulike samfunn, og disse samfunnenes egen læring -og kunnskapsproduksjon. Emnet begynner derfor med en innføring i ulike kulturvitenskapelige tilnærmingsmåter i studiet av læring og utdanning. Mens en vanlig forståelse av læring og utdannelse er at dette er en prosess som hovedsakelig skjer i våre hoder og sinn mens vi sitter i klasserom, vil emnet granske hvordan læring ikke bare er en kognitiv, men også kulturell og kroppslig prosess. Vi vil deretter diskutere forskjellene og innvirkningene av læring og utdannelse slik den formelt skjer på skoler, og mot den læringen som skjer i uformelle kontekster, som i hjem og hos læremestre, i ulike samfunn. Et sentralt aspekt ved emnet er å reflektere omkring hvem som har tilgang til utdannelse. Hvilke konsekvenser har det hvis man har tilgang på utdannelse på grunn av ens kjønnsmessige, etniske eller klassemessige bakgrunn? Hva skjer hvis det en lærer om ens egen etniske bakgrunn bryter med ens egen selvoppfatning? Undervisningsspråk kan ha en sterk innvirkning på denne tilgangen, for hva gjør man hvis man ikke forstår hva læreren sier? Analfabetisme hos barn og voksne et stort problem i mange land, som har store sosiale, økonomiske og politiske konsekvenser utover den innvirkningen dette har for enkeltindividets liv. Emnet vil derfor fokusere på arbeidet som gjøres av transnasjonale organisasjoner som FN for å spre tilgangen til kvalitetsutdannelse verden over. I denne sammenhengen inkluderer emnet en kritisk diskusjon av sammenhengene mellom utdannelse og økonomisk utvikling i ulike samfunn. Emnet har følgelig et makroskopisk perspektiv på globale utviklingsprosesser, men vel så viktig er dets mikroskopiske fokus på utdanningens viktighet for sosial mobilitet. Emnet avsluttes med en diskusjon omkring sammenhengene mellom utdanningens plass i nasjonsbyggingsprosesser, koloniale samfunn, dekolonialiseringsprosesser og urbefolkningers selvhevdelse –og rettigheter.  

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger.

Arbeidsomfang

Ca. 300 timer

Arbeidskrav

Ingen.

Avsluttende vurdering

  • 5 timers individuell skriftlig skoleeksamen.

Tillatte hjelpemidler

Ingen.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Skoleeksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk. Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

Ingen.

Studiepoengreduksjon

10 sp mot IKF204

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja.

Pensum

Pensum Ca 750 sider

Akinnaso, F.N., 1992. Schooling, language, and knowledge in literate and nonliterate societies. Comparative Studies in Society and History, 34(01), pp.68-109. (41s)

Anderson-Levitt, K.M., 1996. Behind schedule: Batch-produced children in French and US classrooms. The cultural production of the educated person: Critical ethnographies of schooling and local practice, pp.57-78. (21s)

Astuti, R. 2001. Are we all natural dualists? A cognitive developmental approach. In Journal of theRoyalAnthropological Institute 7 (3), pp. 429-447.(18s)

Bénéï, V., 2005. Introduction: manufacturing citizenship: confronting public spheres and education in contemporary worlds (pp. 1-34). Routledge.(34s)

Bishop, R., 2003. Changing Power Relations in Education: Kaupapa Maori messages for "mainstream" education in Aotearoa/New Zealand. Comparative Education, 39(2), pp.221-238. (17s)

Bryant, R., 2005. Disciplining ethnicity and citizenship in colonial Cyprus. Manufacturing citizenship: Education and nationalism in Europe, South Asia and China, pp.104-126. (22s)

Drange, L. D. (2011). Intercultural education in the multicultural and multilingual Bolivian context i Intercultural Education, Vol. 22, Issue 1, s. 29 - 42 (9s).

Downey, G. 2008. "Scaffolding Imitation in Capoeira: Physical Education and Enculturation in an Afro-Brazilian Art". American Anthropologist 110: 204-213. (9s)

Evans, G., 2006. Educational failure and workingclass white children in Britain. Basingstoke: Palgrave Macmillan. Chapter 1: Introduction: Social class and Education. Pp 1-13. (13s). 

Foley, D., Levinson, B. and J. Hurtig (2001) 'Anthropology Goes inside: The New Educational Ethnography of Ethnicity and Gender'. ReviewofResearchinEducation 25: 37-98. (61s)

Freire, P. (1970). Pedagogy of the oppressed. New York: The Seabury Press. Kap. 3 (38s).

Froerer, P. (2011) 'Anthropology and Learning'. In Jarvis, Peter (ed.) TheRoutledge Internationa lHandbook on Learning. London: Routledge (9s)

Froerer, P. (2011). Education, inequality and social mobility in Central India. The European Journal of Development Research, 23(5), 695-711. (16s)

Gaskins, S. 1999. Children's daily lives in a Mayan village: a case study of culturally constructed roles and activities. In Children's engagement in the world: Sociocultural perspectives (ed.) A. Goncu. Cambridge: Cambridge University Press. Pp 25-62. (37s)

Goldstein*, H. (2004). Education for all: the globalization of learning targets. Comparative Education, 40(1), 7-14. (7s)

Hirschfeld, L. A. 1988. On Acquiring Social Categories: Cognitive Development and Anthropological Wisdom. Man 23: 611-638. (27s)

Kipnis, A., 2001. The Disturbing Educational Discipline of 'Peasants'. The China Journal, (46), pp 1-24. (24s)

Koehler, G. (2015). Seven Decades of 'Development', and Now What? Journal of International Development, 27(6), 733-751. (18s)

Levinson, B.A. and Dorothy, C., Holland 1996 The Cultural Production of the Educated Person: An Introduction. In The Cultural Production of the Educated Person: Critical Ethnographies of Schooling and Local Practice. Bradley A. Levinson, DouglasE. Foley, and DorothyC. Holland, eds, pp.1-54. (54s)

Lave, J. (1996) 'Teaching and Learning in Practice'. In Mind, Culture and Activity 3(3): 149-164.– (15s)

Luttrell, W., 1996. Becoming somebody in and against school: Toward a psychocultural theory of gender and self-making. The cultural production of the educated person: Critical ethnographies of schooling and local practice, pp.93-118. (25s)

Maddox, B. (2010). Marginal returns: re–thinking mobility and educational benefit in contexts of chronic poverty. Compare, 40(2), 213-222. (9s)

Pelissier, C. 1991. The Anthropology of Teaching and Learning. Annual Review of Anthropology 20: 75-95 (20s)

Rival, L. (1996) –Formal schooling and the production of modern citizens in the Ecuadorian Amazon–. In Levinson, B. et al (eds.) The Cultural Production of the Educated Person. New York: SUNY Press. (16s)

Shaw, T.A., 1996. Taiwanese schools against themselves: school culture versus the subjectivity of youth. The cultural production of the educated person: Critical ethnographies of schooling and local practice, pp.187-207. (20s)

Stromquist, N. P. (2001) 'What Poverty Does to Girls' Education: The intersection of class, gender and policy in Latin America'. Compare 31(1): 39–56. (17s)

Trujillo, A., 1996. In search of Aztlan: Movimiento ideology and the creation of a Chicano worldview through schooling. The cultural production of the educated person, pp.119-149. (30s)

UNESCO (2015). EDUCATION FOR ALL 2000-2015: Achievements and Challenges. EFA Global 2015 GLobal Monitoring Report. Overview pp 1-44. (44s)

Unterhalter, Elaine (2014) "Measuring Education for the Millennium Development Goals: Reflection on       Targets, Indicators, and a Post-2015 Framework" in Journal of Human Development and Capabilities,        Vol. 15, Nos. 2-3, s.176-187 (10s)

Totalt: 681 sider. Pensumlisten vil bli utvidet med noen flere artikler før oppstart av emnet

Alle versjoner