Forkunnskapskrav

Fullført årsstudium i IKF, KRD, PED eller tilsvarende.

Relevans i studieprogrammet

Emnet inngår i

• Bachelor i interkulturell forståelse
• Bachelor i religion og kultur
• Bachelor i interkulturell kommunikasjon og medier

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap 

Studenten:

• har kunnskap om sentrale teorier og problemstillinger innen fagfeltet migrasjon og integrering, med særlig fokus på flyktningers erfaringer og behov
• har kunnskap om flyktningkonvensjonen, sentrale vitenskapelige diskusjoner om flyktningbegrepet og vestlig asyl- og flyktningpolitikk, og om sentrale utfordringer i flyktningarbeid nasjonalt og globalt
• har kunnskap om forskning om eksil- og integrasjonsproblematikk og ulike integrasjonstiltak i norsk kontekst
• kjenner til begrepet multikulturalisme og diskusjonen rundt kollektive, kulturelle rettigheter
• kjenner til begrepet transnasjonalisme
• kjenne til den religiøse identitetens rolle i integreringsprosessen
• har kjennskap til ulike innvandringsgrupper og deres eventuelle rettigheter
• har kunnskap om religiøse og humanitære organisasjoners rolle i integreringsarbeid

Ferdigheter 

Studenten:

• kan anvende fagkunnskap og sentrale begreper innen migrasjon og integrasjonsfeltet adekvat og presist og kan gjøre rede for faglige valg
• kan drøfte eksil- og integrasjonsproblematikk i norsk kontekst og i sammenheng med globale migrasjonsprosesser
• kan reflektere over norsk asyl- og innvandringsregulering i et historisk, internasjonalt og menneskerettslig perspektiv
• kan vise respekt for kulturelle og religiøse forskjeller, og identifisere sensitive tema
• kan anvende kunnskap om asylsøkere og flyktningers erfaringer og behov til å drøfte tiltak overfor disse gruppene i det norske samfunn

Generell kompetanse 

Studenten:

• har kunnskap om relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger relatert til flyktning-, asyl- og eksilproblematikk
• har innsikt i utfordringene i flyktningarbeid globalt, nasjonalt og lokalt med vekt på det samfunnet flyktninger og andre innvandrere møter og skal integreres i når de kommer til Norge
• kan presentere sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
• kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
• kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser innen integrasjon og inkludering av mennesker med flyktningbakgrunn.
• kan presentere kan planlegge og gjennomføre en oppgaveprosess
• kan anvende og redegjøre for valg av relevant litteratur

Innhold

Formålet med emnet er at studentene skal gjennom en flerfaglig tilnærming tilegne seg en helhetlig forståelse av migrasjon, flyktning-, asyl-, integrasjons- og eksilproblematikk. Emnet tar dette for seg i et global og i en lokal, norsk kontekst.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger og seminar.

Arbeidsomfang

Cirka 450 timer.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være oppfylt for at studenten skal ha rett til å framstille seg til eksamen:

• Seminarpresentasjon av to utkast av oppgaven
• Godkjent problemstilling
• Godkjent selvvalgt pensum

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Vurderingen i IKF214 består av

•  skriftlig essayoppgave på 4000 ord (+/-15%) og
•  justerende muntlig eksamen.

Den skriftlige oppgaven må være vurdert til bestått for å kunne gå opp til muntlig eksamen. Det blir gitt karakter etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke-bestått. Denne kan justeres med inntil én karakter etter justerende muntlig eksamen.Det er likevel en forutsetning at også den muntlige prøven isolert sett vurderes til bestått for at det kan gis endelig karakter i emnet.

Vurderes den justerende muntlige prøven isolert sett som ikke bestått, må både den muntlige og den skriftlige prøven avlegges på nytt for å kunne få bestått. Jf. Forskrift for NLA Høgskolen § 48»

Tillatte hjelpemidler

Esay: Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Essayoppgaven vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk. Denne kan justeres med inntil én karakter etter justerende muntlig eksamen.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Ingen.

Studiepoengreduksjon

Full studiepoengsreduksjon mot IKF 209.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja.

Pensum

Med forbehold om endringer

Pensumlitteraturen er på ca. 1000 sider.

Litteratur merket med * foreligger som elektronisk kompendium.

Amelie, M. (2010): Ulovlig norsk. Oslo, Pax. 7- 95 (88 s).

*Brah, A. (2003). Diaspora, borders and transnational identities. I: Lewis, R. & Mills, S. (eds.) Feminist postcolonial theory. A reader. Edinburgh: Edinburgh University Press, s. 613-634. (21 s.)

 *Carvill, B. (2000). Strangers and Blessings. I: Smith, D. I. & Carvill, B. (eds.) The Gift of the Stranger. Michigan/Cambridge: Eerdmans Publishing Company, s. 55-77. (23 s.)

Dybdahl, R., Borchgrevink, M. C.  og Aandal-Herseth, R. (2009). Hvordan går det med hjelperne? Arbeidsglede, utbrenthet og traumatisering hos hjelpere som arbeider med asylsøkere og flyktninger. I: Eide, K., Quereshi, N. A., Rugkåsa, M. og Vike, H. (red.) Over profesjonelle barrierer. Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 189-205. (16 s.)  

Eide, K. (2009). Omsorg, integrasjon og grenser. Hvordan forstå flyktningbarns historiske posisjoner i det norske samfunnet. I: Eide, K., Quereshi, N. A., Rugkåsa, M. og Vike, H. (red.) Over profesjonelle barrierer. Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 80-100. (20 s.)  

*Fangen, K and Mohn, F. A. (2010): Norway: The pitfalls of Egalitarianism. I: Fangen, K, Fossan, K, and Mohn, F. A. (Eds.) Inclusion and exclusion of young adult migrants in Europe. Barriers and bridges. Surrey - Burlington, Ashgate: s. 139-16.7 (28 s.)

*Friedman, J. (2002). From roots to routes. Tropes for trippers. Anthropological Theory, Vol. 2 (1). London - Thousand Oaks - New Delhi: Sage Publications, s. 21-36. (15 s.)

Fuglerud, Ø. (2001). Migrasjonsforståelse: Flytteprosesser, rasisme og globalisering. Oslo: Universitetsforlaget, s. 9-33, 145-177. (56 s.) 

*Ha, T. (2002): The evolution of remittances from family to faith. The Vietnamese case. In (eds) Ebaugh, H. R. and Chafetz, J. S. Religion across borders. Transnational immigran networks. Walnut Creek - Lanham - New York- Oxford, AltaMira Press, s. 111-128. (17 s.)

Ihle, R. (2008): Søkelys. Perspektiver på arbeid med etniske minoriteter i velferdstjenestene. Kristiansand, Høyskoleforlaget. Del 1, s. 25-45, del 3-5, s. 84-175. (110 s.)

Jørgensen, H. og Weele, J. van der (2009). Vold i storfamiliekontekst,- erfaringer fra alternativ til vold. I: Eide, K., Quereshi, N. A., Rugkåsa, M. og Vike, H. (red.) Over profesjonelle barrierer. Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 59-79. (20 s.)

Kaya, M. S. og Fauske, H. (red.). (2014). Innvandrere på utsiden av samfunnet. Oslo: Abstrakt forlag.

*Omland, Solveig. (2012). Migrasjon og religiøs revitalisering – en oversett dimensjon ved innvandring. I: Jøssang, Asle F. og Arne Olav Øyhus (red.): Religionens rolle i bistand og utvikling. Kristiansand: Portal Forlag, s. 154-166. (13 s.)

*Prill, T. (2008). Global Mission on our doorstep. Forced migration and the future of the Church. Münster: MV-Wissenschaft. Kap. 4 (s. 37-47) og kap. 9 (s. 105-113). (18 s.)

*Rogstad, J. og Midtbøen, A. H. (2010). Den utdannede, den etterlatte, og den drepte. Mot en ny forståelse av rasisme og diskriminering. Sosiologisk tidsskrift, Årgang 18, Nr. 1/2010: 31-51. (20 s.)

Rugkåsa, M. (2009). Etniske minoritetskvinners inntreden i arbeidslivet og konsekvenser for barn og familieliv. I: Eide, K., Quereshi, N. A., Rugkåsa, M. og Vike, H. (red.) Over profesjonelle barrierer. Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 129-148. (19 s.)

*Sluzki, C. E. (1979). Migration and family conflict. Family Process 18 (4):s. 379-390. (11 s.) 

*Turner, S. (1995). Torture, refuge, and trust. I: Daniel, E. V. & Knudsen, J. C. (red.) Mistrusting refugees. Berkeley: University of California Press, s. 56-72. (16 s.)

UNESCO World Report (2009). Investing in cultural diversity and intercultural dialogue, Paris: Unesco 2009. Kap. 2, s. 37-60. (23 s.)http://unesdoc.unesco.org/images/0018/001852/185202E.pdfUNHCR global report 2009 (2010) New threats and new challenges. UNHCR,  http://www.unhcr.org/gr09/index.html,
Introduction: "the year in review", og "finding durable solutions", s. 17-19, s. 33-37. (8 s.)

*Vetlesen, A. J. (2003). Det er ofrene som skammer seg. I: Vetlesen A. J. Menneskeverd og Ondskap. Oslo: Gyldendal akademisk, s. 291-331. (40 s.)

*Ytrehus, L. A. (2004). Intellektuelle i eksil. Integrering og ekskludering i et livsverdenperspektiv. Dr.avhandling. Seksjon for Kulturvitenskap, IKK/Senter for Europeiske Kulturstudier (SEK), Universitetet i Bergen. Kap. 4, s. 95 -130. (35 s.)

Quereshi, N. A. (2009). Kultursensitivitet i profesjonell yrkesutøvelse. I: Eide, K., Quereshi, N. A., Rugkåsa, M. og Vike, H. (red.) Over profesjonelle barrierer. Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 206-230. (24 s.)

Selvvalgt litteratur 240 sider.