Forkynnelse og gudstjenesteledelse med praksis

Emnekode: TEOL210

Emnenavn: Forkynnelse og gudstjenesteledelse med praksis

Undervisningssemester: Høst

Steder: Bergen

Studieår: 2018–2019

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 10

Privatist: Nei

Enkeltemne: Ja

Opptak: Søk opptak på lokal søknadsweb

Forkunnskapskrav

Minimum 60 stp i bachelor i praktisk teologi og ledelse (PTL) eller minimum 60 stp fullført bachelor i teologi eller tilsvarende.

Relevans i studieprogrammet

Inngår i  integrert integrert praktisk-teologisk utdanning. Emnet blir ikke en del av bachelorgraden men utgjør, sammen med TEOL130 og TEOL220 første halvår av praktikumsstudiet.

Læringsutbytte

Kunnskap:

Studenten

  • har kunnskap om menighetsledelse og de ulike lederfunksjonene i en menighet  og særlig kjennskap om forkynnelse og gudstjenesteledelse som del av dette
  • har oversiktskunnskap om preken- og forkynnelseshistorien
  • har kunnskap om metode i forberedelse og beskrivelse av preken, forkynnelse og opplæring
  • har kjennskap til sentrale problemstillinger knyttet til forkynnelse og trosopplæring for barn og unge, derunder hovedinnholdet i Den norske kirkes plan for trosopplæring
  • har kjennskap til den kristne gudstjenestens utvikling, med særlig henblikk på den lutherske kirke
  • kan identifisere vesentlige kjennetegn ved en kristen gudstjenestefeiring og kunne begrunne disse
  • har kjennskap til betydningen av gudstjenestens ordo og dens enkelte ledd, særlig i lys av Den norske kirkes ordninger for gudstjenestefeiring

Ferdigheter:

Studenten

  • har evne til å reflektere over sin egen utøvelse av kirkens formidlingspraksis
  • har evne til å reflektere over sin egen framferd i møte med enkeltmennesker
  • kan bruke eksegetisk tekstarbeid i forberedelse og gjennomføring av forkynnelse
  • kan reflektere over betydningen av forkynnerens rolle i ulike formidlingssituasjoner
  • har evne til å anvende kunnskap om tilhørere og planer for trosopplæring, egne formidlingsevner og formidlingsmetoder i arbeidet med forkynnelse og opplæring
  • har ferdighet i å forberede, utforme og framføre en kort preken eller annet forkynnelsesoppdrag
  • kan reflektere over hvordan prest/pastor i samarbeid med andre kirkelige ansatte planlegger og gjennomfører en gudstjeneste

Generell kompetanse:

Studenten

  • har grunnleggende forståelse for kirkens forkynnelse og gudstjenestefeiring og betydningen av denne både i kirken og i samfunnet
  • har innsikt i noen grunnleggende yrkesetiske utfordringer knyttet til det å være leder og formidler i kirkelig kontekst
  • kan presentere og utveksle synspunkter om sentralt fagstoff og delta i diskusjoner som sikter mot utvikling av god praksis og videre læring

Innhold

Dette emnet gir innføring og øvelse i to av kirkens sentrale praksiser – forkynnelse og opplæring, og gudstjeneste(-ledelse), med særlig fokus på tjeneste i Den norske kirke. For studenter fra andre kirkesamfunn enn Den norske kirke tilrettelegges tilsvarende veiledet praksis, som normalt vil finne sted i det kirkesamfunnet studentene tilhører. Undervisningen og ferdighetstreningen i undervisningsukene søker å forberede kandidaten på utfordringene de møter i praksis og senere i yrkesutøvelsen som prest, pastor, kateket, menighetspedagog, trosopplærer, barneleder, ungdomsleder, frivillighetskoordinator etc i ulike kirkelige sammenhenger. Emnet bygger på den praktisk-teologiske refleksjonen som er utviklet gjennom emnet «TEO130 Innføring i praktisk teologi» (evt årsstudiet i PTL). Gjennom undervisning, ferdighetstrening og praksisrefleksjon arbeider en i dette emnet mot å bevisstgjøre betydningen av personlige egenskaper og faglig forankring for utøvelse og utvikling av forkynnelse og gudstjenesteledelse

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet blir undervist i undervisningsuker, med forelesninger, gruppearbeid og gruppeøvelser, og mer eksplisitt ferdighetstrening. I hver undervisningsuke arbeides det problembasert med teologiske tema koblet mot ett eller flere case som sikter mot ferdighetstrening og refleksjon i forkynnelse og gudstjenesteledelse.

Emnet inneholder en praksisperiode på 4 uker. For dem som utdanner seg til prest i Den norske kirke er dette lagt opp som menighetspraksis i en menighet i eller i tilknytning til Den norske kirke, der hovedfokus er på observasjon, men der en også får mulighet til ferdighetstrening gjennom veiledet praksis. Studentene melder inn ønsker om praksisplass ut fra de praksistilbud som NLA Høgskolen tilbyr og får tildelt praksis. Unntaksvis kan studenten selv søke om å få godkjent en praksisplass. Det forutsetter at studenten får oppnevnt praksisveileder godkjent av NLA Høgskolen. I praksisperioden skal studentene ha minst to egne bidrag knyttet til forkynnelse, opplæring, eller gudstjeneste. Slike bidrag kan være preken, andakt, formidling på ulike trosopplæringstiltak, deltagelse som medliturg på gudstjeneste e.l. Praksisperioden skal også gi mulighet til å observere kirkelig formidlingspraksis som konfirmantundervisning, sørgesamtale, vigselssamtale og dåpssamtale, og gi rom for deltagelse på stabsmøte, menighetsrådsmøte eller lignende.

Arbeidsomfang

ca. 300 timer.

Arbeidskrav

Som en del av den totale vurderingen, og for å få framstille seg for avsluttende eksamen skal studenten levere inn/få godkjent:

  • Deltagelse i minst 80% av undervisningen. Egne retningslinjer for praksis.
  • Et refleksjonsnotat (ca 1000 ord) med utgangpunkt i det problembaserte case-arbeidet i undervisningsukene (godkjent / ikke godkjent).
  • En praksisrapport (ca 1500 ord) som særlig tematiserer egne bidrag (minst to) i praksis (godkjent / ikke godkjent).

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

  • Etter innstilling  fra praksisveileder, vil praksisperioden bli vurdert til bestått / ikke bestått.
  • Muntlig eksamen med utgangspunkt i praksisrapporten, refleksjonsnotatet og emnets læringsutbytte. 

Tillatte hjelpemidler

Ingen.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Muntlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Emnet inneholder en praksisperiode på 4 uker.

For dem som utdanner seg til prest i Den norske kirke er dette lagt opp som menighetspraksis i en menighet i eller i tilknytning til Den norske kirke, der hovedfokus er på observasjon, men der en også får mulighet til ferdighetstrening gjennom veiledet praksis. Studentene melder inn ønsker om praksisplass ut fra de praksistilbud som NLA Høgskolen tilbyr og får tildelt praksis. Unntaksvis kan studenten selv søke om å få godkjent en praksisplass. Det forutsetter at studenten får oppnevnt praksisveileder godkjent av NLA Høgskolen. I praksisperioden skal studentene ha minst to egne bidrag knyttet til forkynnelse, opplæring, eller gudstjeneste. Slike bidrag kan være preken, andakt, formidling på ulike trosopplæringstiltak, deltagelse som medliturg på gudstjeneste e.l. Praksisperioden skal også gi mulighet til å observere kirkelig formidlingspraksis som konfirmantundervisning, sørgesamtale, vigselssamtale, dåpssamtale, og gi rom for deltagelse på stabsmøte, menighetsrådsmøte eller lignende.

Emnesperre

Emnesperre: KMEMP234

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Andre bestemmelser

Krav om politiattest

I emnet inngår en praksisperiode hvor det er krav om at studentene legger frem politiattest. Attesten må være levert og godkjent før studenten kan starte opp i praksis.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Pensum

Med forbehold om endringer

FORKYNNELSE

  • Andersen, L. (2006). Lov og evangelium opdateret. Fredericia: Kolon, s.195-284.
  • Asmussen, J.S. (2010). Ord virker. Retorisk homiletikk. Fredriksberg: ANIS.
  • Jakobsen, R.N. & Øierud, G.J. (2009). Prekenbeskrivelser. Forstå – formidle – forbedre – forkynne. Kristiansand: Høyskoleforlaget, s. 15-110.
  • Okkenhaug, B. & Skjevesland, O. (red.) (1997). Våre tider i Guds hånd. Kirkens tjeneste ved dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd. Oslo: Verbum.

GUDSTJENESTE

  • Holter, S.W. (2008). Kom, tilbe med fryd. Innføring i liturgikk og hymnologi. Oslo: Solum, s. 11-97; 112-152; 243-258.

Og enten

  • Byström, J. & Norrgård, L. (1996). Mer än ord. Liturgisk teologi och praxis. Stockholm: Verbum.

Eller

  • Senn, F.  (1997). Christian Liturgy. Catholic and Evangelical. Minneapolis: Fortress.

Supplerende litteratur

  • Den norske kirke (2003). Gravferd.  Oslo: Verbum.
  • Den norske kirke (2010). Gud gir - vi deler. Plan for trosopplæring i Den norske kirke. Oslo: Den norske kirke/Kirkerådet.
  • Den norske kirke (2011). Gudstjeneste for Den norske kirke Stavanger: Eide forlag.
  • Griffi ths, S. (2009). «The importance of brief encounters. Jesus as model», i: Austnaberg, H. & Mæland, B. (red.), Grensesprengende. Om forkynnelse for ungdom15-18 år. Trondheim: Tapir, s. 245-256.
    • Himmelgaven. Kirkens møte med mennesker ved dåp (2002). Andersen, R.S. & Akerø, H.A. (red.). Presteforeningens studiebibliotek nr. 42.
    • Modéus, F. (2005). Mod att vara kyrka. Om församlingsbygge och kyrkans identitet. Stockholm: Verbum.
    • Nordhaug, H. (2000). «-så mitt hus kan bli fullt». En bok om prekenen. Oslo: Luther, s. 81-103.
    • Norheim, Bård. «–Have you come here to play Jesus?– Å forkynna Jesus som førebilete», i: Austnaberg, H. & Mæland, B. (red.), Grensesprengende. Om forkynnelse for ungdom15-18 år. Trondheim: Tapir, s. 257-274.
    • Saxegaard, F. (2009). «Presten som symboliserende, strategisk og samhandlende leder. En modell for sokneprestens lederskap i folkekirken». Halvårsskrift for praktisk teologi26/2, s. 17-29.
    • Skottene, R. (2002). Kristne symboler. En elementær innføring. Oslo: Verbum.
    • Sæther, A.E. (ny og utvidet utg. 2001). Kirken som bygg og bilde. Rom og liturgi ved et tusenårsskifte. Asker: Sæthers forlag.

Alle versjoner