Interkulturell forståelse med fokus på det flerkulturelle Norge

Emnekode: IKF116NO

Emnenavn: Interkulturell forståelse med fokus på det flerkulturelle Norge

Undervisningssemester: Oppstart høst, undervisning over to semestre

Steder: Bergen

Studieår: 2018–2019

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 10

Enkeltemne: Nei

Forkunnskapskrav

Studenten skal ha fulgt IKF110 og IKF120.

Relevans i studieprogrammet

  • Valgfritt emne i årsstudium i interkulturell forståelse
  • Valgfritt emne i Bachelor i interkulturell forståelse
  • Valgfritt emne i Bachelor i religion og kultur

Innledning

Generell og aktuell innføring i det flerkulturelle Norge historisk, teoretisk og tematisk. Det forutsettes kulturteoretisk innsikt og interkulturell kommunikasjon fra IKF110 og 120.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om hovedtrekk i norsk innvandringshistorie og sentrale aspekter ved det flerkulturelle Norge særlig knyttet til familie, skole, arbeidsmarked og samfunn for øvrig
  • kjenner til noen sentrale tema i innvandrings- og integreringsdebatten i en norsk kontekst
  • kjenner til hvilke utfordringer innvandrere med ulik religiøs og kulturell bakgrunn kan møte i det norske samfunnet
  • kjenner til betydningen av kjønn, generasjon, klasse og etnisitet i det flerkulturelle Norge
  • kjenner til situasjonen for menneskerettighetene i Norge tilknyttet innvandring og det flerkulturelle samfunnet

Ferdighet

Studenten:

  • kan anvende faglig kunnskap på sentrale problemstillinger knyttet til det flerkulturelle Norge
  • kan anvende faglig kunnskap på rasismeproblematikk, eurosentrisme, stereotypier og antirasistiske strategier

Generell kompetanse

Studenten

  • har et faglig grunnlag for å kunne forstå, kommunisere og tilegne seg ny kunnskap om det flerkulturelle Norge på en kildekritisk måte

Innhold

Emnet har som hovedformål å gi studentene en historisk, tematisk og aktuell innføring i noen hovedlinjer i norsk innvandringshistorie og sentrale begreper og tematikker i det flerkulturelle Norge. Det er særlig fokus på skole, språk,helse, arbeidsliv, religion og kjønn.  Emnet vil gi gode forutsetninger for å forstå, kommunisere og tilegne seg kunnskap om det flerkulturelle Norge gjennom det påfølgende feltarbeidet.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger og seminar. Studentene anbefales å begynne å lese litteratur om det flerkulturelle Norge så tidlig i studieåret som mulig i studieåret.

Arbeidsomfang

Ca.300 timer

Arbeidskrav

Ingen obligatoriske arbeidskrav.

Avsluttende vurdering

  • 4 timers skriftlig eksamen.

Vurderingen er en breddetest.

Gjennomføres før studieturen i Norge.

Tillatte hjelpemidler

Ingen.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Breddetesten vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk eller engelsk.

Praksis

Ingen.

Studiepoengreduksjon

Emnet overlapper 10 sp med 3IK201 Det flerkulturelle Norge.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Pensum

Med forbehold om endringer

(750 s)

Litteratur merket med * foreligger som kompendium .

*Abdel-Fadil, M. (2005) Truede identiteter. I Somaliere i Norge. Perspektiver på språk, religion og integrering. Vallset: Oplandske Bokforlag. (21 s.)

Alghasi, S, Eide E. og Eriksen T.H. (2012) Den globale drabantbyen: Groruddalen og det nye Norge. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap 7-13. (125 s.)

*Andersson, M., C. M. Jacobsen, J. Rogstad & V. Vestel (2012) Kritiske hendelser - Nye stemmer, kap. 3 og 6. Oslo: Universitetsforlaget. (44 s.)

*Barth, F. (1993). Nye og evige temaer i studiet av etnisitet i Manifestasjon og prosess, Oslo, Universitetsforlaget. (19 s.)

*Borchgrevink, T. (2002). Likestilling. Det flerkulturelle demokratiets hodepine. I Brochmann, G., Borchgrevink, T. og Rogstad J. (red.): Sand i maskineriet. Makt og demokrati i det flerkulturelle Norge. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 146-173. (27 s.)

*Borchgrevink, T. & G. Brockmann (2009) Hijab i Snøballkrig. I Samtiden 2. (8 s.) https://www.idunn.no/file/ci/36287956/Hijab_i_snoeballkrig.pdf

Eriksen, T. H. og Sørheim, T. A. (2011). Kulturforskjeller i praksis: Perspektiver på det flerkulturelle Norge. Oslo: Ad Notam Gyldendal, kap. 4, 5, 6, 9, 11, 13, 14 og kap 16. (103 s.)

*Furseth, I. (2014) Hijab street fashion og stil i Oslo. I Sosiologisk tidsskrift 22 (1). (21 s). https://www.idunn.no/file/pdf/64359212/hijab_street_fashion_og_stil_i_oslo.pdf

*Kjeldstadli, K. (2003). Avslutning: 1100 år innvandring, Norsk innvandringshistorie, bd. 3, Oslo: Pax forlag. s. 391-408.(18 s.)

*Lehtola, V.-P. (2004) The Sámi People. Traditions in Transition. Fairbanks: University of Alaska Press. s. 40-49, 57- 63, s 76-85. (18 s.)

*Leirvik, O. (2007). Religionspluralisme. Mangfold, konflikt og dialog i Norge. Oslo: Pax forlag, s.10-30, 44-50, 57-7.7 (46 s.) * Netland, M. (1997). Bosniske flyktninger i Norge. Psykologiske påkjenninger under krig og flukt. Bergen: Magnat forlag.(s9-13, 191-215). (29 s.)

*Næss, R. (1993). Språk og arbeid. Flerkulturell kommunikasjon på et utvalg arbeidsplasser, rapport nr. 2, Arbeidsforskningsinstituttet, Oslo. (61 s.)

Roald, A. S. (2005). Er muslimske kvinner undertrykt? Oslo: Pax forlag s. 13-29, s. 45-92, s. 113-142, s. 162-180. (110 s.)

*Rogstad, J. (2002). Makt i det flerkulturelle arbeidslivet. I Brochmann, G., Borchgrevink, T. og Rogstad J. (red.) Sand i maskineriet. Makt og demokrati i det flerkulturelle Norge. Oslo: Gyldendal Akademisk, 85-107. (23 s.)

Rosvold, M. og Bielenberg, N. (2012) Antisiganisme, stereotypier og diskriminering av rom. HL-senterets temahefte nr. 14. Oslo: Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Tilgjengelig online: http://www.hlsenteret.no/publikasjoner/rosvoll-bielenberg-antisiganisme.html, s. 5-54 (47 s.)

*Skorgen, T. (2002). Rasenes oppfinnelse. Oslo: Spartacus, s. 236-253. (18 s.)

*Ytrehus, L. A. (2004). Menn i eksil. Handlingsrom og tilpasningsstrategier. Tidsskrift for Kulturforskning Volum 3, nr. 4 2004:23-39. (16 s.)

Alle versjoner