Forkunnskapskrav

Masterstudiet i kristendomskunnskap bygger på fullført bachelorgrad med teologi-, religions- eller kristendomsfaglig fordypning.

Relevans i studieprogrammet

Valgemne i master i teologi.

Læringsutbytte

Siktemålet er å gi studentene

• innsikt i den teologiske begrunnelse for lederskap i kirken
• kjennskap til den historiske og sosiologiske kontekst for kirkelig ledelse
• forutsetninger for å kunne vurdere ulike teorier om ledelse i kirken
• innsikt i forholdet mellom ledelse og menighet

Innhold

Ledelse utøves på mange måter, både gjennom formelle og uformelle ledelsesstrukturer. Lederskap i kirken kan en forankre teologisk i Bibel og bekjennelse. Samtidig utøves all ledelse innenfor en historisk/sosiologisk kontekst. Det er derfor viktig å drøfte den kirkelige ledelses egenart. Innenfor kirken kan forståelsen av hva ledelse er og hvordan den legitimt kan utøves, variere. Dette emnet drøfter disse problemstillingene. Embetsforståelsen i kirken berøres, men utgjør ikke noe hovedtema i emnet.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger.

Arbeidsomfang

Ca.300 timer.

Arbeidskrav

Ingen.

Avsluttende vurdering

• 5 timers skriftlig skoleeksamen.

Tillatte hjelpemidler

Se https://www.nla.no/nor/studentside-bergen/eksamen/hjelpemidler-til-eksamen-kristendom

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Skriftlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Ingen.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Pensum

Med forbehold om endringer.

Litteratur merket med *) foreligger som kompendium.

• Askeland, H. (1998). Ledere og lederroller. Om ledelse og lederroller i den lokale kirke. Trondheim: Tapir, s. 53-158 .
• *)Baasland, E. (1993). «Ledelsestrukturer i den eldste kirke», i: Gullaksen, P.-O. m.fl. (red.), Reform og embete. Oslo: Universitetsforlaget, s. 181-197.
• Care of Souls in the Classic Tradition (1984). Oden, T.C. & Browning, D.S. (red.). Philadelphia: Fortress. (130 s.)
• Dokka, T.S. (2000). «Hva er ledelse i kirka?», i: Huse, M. (red.), Prest og ledelse. Oslo: Verbum, s. 123-142.
• Grevbo, T. J. (2000). «Pastoralt lederskap», i: Huse, M. (red.), Prest  og ledelse. Oslo: Verbum, s. 63-80.
• Hegstad, H. (2000). «Presten og de andre. Ekklesiologiske perspektiver», i: Huse, M. (red.), Prest og ledelse. Oslo: Verbum, s.29-43.
• Huse, M. (2000). «Organisasjoner skal tjene sine herrer», i: Huse, M. (red.), Prest og ledelse. Oslo: Verbum, s. 81-100.
• Lovsamling for Den norske kirke (2013). Kirkerådet: Rettskildeteoretisk innledning.
• *)Martinussen, R. (1999). «Om kirkerettens grunnleggende rettsspørsmål», i: Martinussen, R. (red.), Kirkerett. Utvalgte emner. Oslo: Cappelen Akademisk, s. 14-40.
• Morland, E. (2013). «Kongen –anordner–...», i: Morland, E., Johnsen, J.-P. & Haavik, Å. (red.), Guds rikes skatt. Bergen: Fagbokforlaget, s. 315-331.
• Skjevesland, O. (1998). Morgendagens menighet. Ledelse og  livsform. Oslo: Verbum. (190 s.)
• *)Aarflot, H. (1990). «Pastoralt  lederskap mellom bevisste og ubevisste prosesser». Halvårsskrift for praktisk teologi 7/2, s. 18-25.
• *)Aarflot, H (1991). «Klerikalismen som samarbeidsproblem». Tidsskrift for Kirke, Religion og Samfunn 4/1, s. 26-33.

Kildetekster

• Martin Luther (1523). Dass eine Christlische Versammlung– Recht und Macht habe–, enten i: Luther Deutsch, s.47-55, eller i: Verker i utvalg. Bd. III. Rasmussen, T. & Lønning, I. (red.). Oslo: Gyldendal 1980, s. 204-212.
• *)Philip Melanchton (1537). Treatise on the Power and Primacy of  the Pope, med Editors– Introduction, i: The Book of Concord. Minneapolis: Fortress 2000, s. 329-344.