KO2 Kunst, kultur og kreativitet

Emnekode: BLKO2

Emnenavn: KO2 Kunst, kultur og kreativitet

Undervisningssemester: Vår

Steder: Bergen

Studieår: 2018–2019

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 30

Enkeltemne: Nei

Forkunnskapskrav

Opptak til bachelor i barnehagelærerutdanning.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i bachelor i barnehagelærerutdanning.

Innledning

Kunnskapsområdet kunst, kultur og kreativitet handler om barns møter med kunst og kultur. Det handler om hvordan skapende aktiviteter er en viktig kilde for lek, opplevelser, læring og danning. I barnehagelærerutdanningen representeres kunnskapsområdet av fagene musikk, forming, drama og pedagogikk. Det legges opp til både tverrfaglige tilnærminger og enfaglig undervisning.

 

I læringsutbyttebeskrivelsene er kultur og kulturarv gjennomgående begrep. Det flerkulturelle og det samiske hører naturlig inn under disse begrepene og blir ikke nødvendigvis spesifikt framhevet i de enkelte punktene.

Termen barn, refererer til alle barn en finner i barnehagen. Det vil si barn i alderen 0-6 år, barn med ulik bakgrunn og med ulike forutsetninger. Det er viktig at det enkelte punktet sees i forhold til dette mangfoldet og at en er bevisst på at de minste barna har andre behov og forutsetninger enn de eldste.

Læringsutbytte

KUNNSKAP

Studenten

  • har innsikt i hvordan opplevelser knyttet til kunst og kultur bidrar til ulike uttrykk, lek, læring og danning hos barn
  • har kunnskap om ulike syn på kunst og kultur, estetikk, kreativitet og kreative prosesser
  • har kunnskap om kommunikasjon, samspill og formidling i kunstfaglig arbeid
  • har kunnskap om hvordan motivasjon, identitet og selvoppfatning virker inn på utøvelse, opplevelse og læring i estetiske fag
  • har kunnskap om barns musikalitet og musikalske utvikling
  • har kunnskap om barns utvikling i skapende arbeid innen digital og to- og tredimensjonale former og uttrykk
  • har kunnskap omdramatisk fiksjon og de formmessige elementer i barns dramatisk lek og utvikling
  • har kunnskaper om hvordan barns uttrykksformer påvirkes av barnekultur og vår felles kulturarv, herunder det flerkulturelle og det samiske
  • kjenner til nasjonal og internasjonal forskning om barns kreativitet og møter med kunst og kultur

FERDIGHETER

Studenten  

  • kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere kunstneriske og kunstpedagogiske prosesser med og for barn
  • kan strukturere og skape rom både ute og inne, med materiell og utstyr som inviterer barn til estetiske opplevelser, undring, utforsking, skaperglede og lek
  • kan anvende materialer, redskaper og arbeidsformer i kunstfagene og utforske disse i samspill med barn
  • kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek og læring

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

  • ser barn som kompetente deltakere på ulike kunst og kulturarenaer
  • har en bevisst holdning til og følsomhet for, barns estetiske uttrykksformer
  • kan bidra til at barn får forståelse for hverandres kulturelle bakgrunn
  • forstår barnehagelærerens betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns utforsking og uttrykk
  • kjenner betydningen av og kan stimulere barns skaperglede og mestringsfølelse
  • har bevisste holdninger til kjønnsperspektiver og flerkulturelle perspektiver i skapende aktiviteter og kunst- og kulturformidling i barnehagen
  • ser verdien av utviklingsarbeid og forskning som forutsetning for å styrke det kunst- og kulturfaglige arbeidet i barnehagen

Innhold

Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på fagene musikk, drama, forming og pedagogikk. Kjernen i kunnskapsområdet er grunnleggende for lek, omsorg, læring og danning.

Kunnskapsområdet legger vekt på estetiske opplevelser, erfaringer, refleksjon, kommunikasjon og uttrykk gjennom ulike sansemedier. Sentralt i kunnskapsområdet er å kvalifisere studenten til å arbeide med barns møte med et mangfold av kunst- og kulturuttrykk, inkludert digitale medier.

Utvikling av studentens estetiske sensitivitet, praktiske ferdigheter og skapende evner står sentralt. Kunnskapsområdet gir innsikt i hvordan barnehagen kan formidle estetiske opplevelser og kulturelle tradisjoner, herunder urfolkstradisjoner. En skal også åpne for nyskaping og inspirere barn i deres lek, læring og skapende virksomhet.

Utdanningen skal gi studenten erfaring med kunstfaglige, kulturfaglige og estetiske praksiser i barnehagen. Det legges vekt på innsikt i kunnskapsområdets muligheter og egenverdi, og som medierende redskap i andre kunnskapsområder. Utdanningen skal gjøre studenten i stand til å samarbeide med ulike aktører innen kunst- og kulturfeltet.

Undervisningen skal tydeliggjøre en barnehagepedagogisk tilnærming og fagdidaktisk forsking knyttet til kunnskapsområdet, der praksis inngår som en integrert del.

Arbeids- og undervisningsformer

Kunnskapsområdet organiseres i perioder hvor hver periode vil ha en samlende tematikk og fokus. Fagene i kunnskapsområdet veksler mellom tverrfaglig undervisning og undervisning som enkeltfag. Studentene arbeider individuelt og i grupper med utgangspunkt som blir gitt ved periodenes begynnelse. Problembasert læring (PBL) vil være en gjennomgående arbeidsform i kunnskapsområdet.

Opplæringen vil skje med utgangspunkt i

  • forelesninger
  • seminarer
  • individuell veiledning og gruppeveiledning
  • praktisk utøvende arbeid individuelt og i gruppe
  • skriftlige innleveringer

Arbeidsomfang

ca. 900 timer.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav skal bedømmes til godkjent/ikke godkjent og må være godkjente før studenten kan framstille seg for avsluttende vurdering:

  • Deltagelse i utvikling og framlegging av gruppearbeid
  • Innleveringer av arbeider knyttet til undervisning og temaperioder. Disse skal inneholde faglige refleksjoner og teoretiske begrunnelser. Konkretisering av antall og omfang oppgis i semesterplanen. Dette danner grunnlaget for studentens individuelle mappe. Studentene skal arbeide videre med innholdet i mappen fram mot avsluttende vurdering
  • Deltakelse i verksted/ seminarer i ulike kunstfaglige arbeidsmåter, teknikker og uttrykksformer
  • Alle læringsaktiviteter er obligatoriske, også profesjonssamtalen

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i semesterplanen for kunnskapsområdet ved studiestart.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Den avsluttende vurderingen består av tre hovedbestanddeler:

  • En praksisperiode. Vurderingskriteriene tar utgangspunkt i kunnskapsområdets læringsutbyttebeskrivelser. Praksis blir vurdert til bestått / ikke bestått.
  • En individuell mappe bestående av arbeider knyttet til undervisningen. Ett av arbeidene i studentens mappe trekkes ut til avsluttende vurdering. Individuell mappe leveres før studieadministrasjonen bekjentgjør sin trekking.
  • En praktisk gruppeeksamen knyttet til en tverrfaglig framføring, hvor alle fagene i kunnskapsområdet er brukt aktivt. Det er obligatorisk frammøte for studentene på alle framføringene.* Aktiv deltagelse i planlegging og gjennomføring er nødvendig for å få godkjent eksamen. Gruppen får en felles karakter.


*I særlige tilfeller som sykdom, dødsfall eller andre alvorlige hendelser, kan kravet om frammøte fravikes. For at fraværet skal være gyldig må det dokumenteres jf. Forskrift om studier ved NLA Høgskolen §40 andre ledd.

 

Resultatet av karakterene fra individuell mappe og gruppeeksamen legges sammen og danner grunnlaget for den enkelte kandidatens individuelle karakter. Den praktiske gruppeeksamenen vektlegges 51% av karakteren og arbeid fra den individuelle mappen vektlegges 49% av karakteren.

Praktisk gruppeeksamen skal vurderes av to sensorer som skal ha kompetanse på ulike fag i kunnskapsområdet. Faglærere fra fag som ikke er representert av sensorene skal være tilgjengelig for rådføring. Arbeid fra den individuelle mappen vurderes av en sensor, denne kan være intern. 

Tillatte hjelpemidler

Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Ved bedømmelse av eksamen benyttes graderte karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter.

Praksis vurderes til bestått / ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk

Praksis

15 dager.

I dette kunnskapsområdet vil praksis ha fokus på hvordan opplevelser knyttet til kunst og kultur skaper ulike uttrykk, lek, læring og danning hos barn. Gjennom ulike praksisoppgaver, blant annet av utprøvende karakter, vil studentene få erfaring med ledelse av kunstfaglige arbeidsmåter og uttrykksformer. Omfanget av praksis er 15 dager i samme barnehage som i BULL (Barns utvikling, lek og læring). Praksis har egen vurdering med vurderingskriterier som tar utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene i kunnskapsområdet.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei

Pensum

Med forbehold om endringer

Kjernepensum 1800 sider

Felles: 300 sider

Mu/form/Dra: 450 sider

Ped: 150 sider

Titler merket * er artikler som finnes i kompendium

Titler merket # er i bøker som har flere titler på pensum i kunnskapsområdet eller senere i studiet.

Titler uten merke er bøker som må skaffes gjennom lån, innkjøp eller bibliotek.

__________________________________________________________________________

 FELLES: 319 s

#Bernsen, A.S., Eilifsen, M. & Langøy, A. (2014). Blikk for hverdagsrommet i barnehagen. I: M. Eilifsen (red). På kryss og tvers: Muligheter ved flerfaglig arbeid i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (s.118-132) (15 s).

#Eilifsen, M. & Meyer. G.S. (2014). Å skape rom for kreativitet. I: M. Eilifsen (red). På kryss og tvers: Muligheter ved flerfaglig arbeid i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 45-61)(17 s).

#Harbitz, H. & Svedal, H.M. (2014).Kulturelle brubyggjarar. I: M. Eilifsen (red). På kryss og tvers: Muligheter ved flerfaglig arbeid i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 133-153) (20 s)

#Hernes, L., Os, E. & Selmer-Olsen, I. (2010). Med kjærlighet til publikum: Kunst for barn under tre år. Oslo: Cappelen Forlag. (s.25-38) (14 s).

#Jensen, C. (2017). Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur. I: K. Bakke m fl. (red). Kunst kultur og kreativitet - Kunstfaglig arbeid i barnehagen. (2.utg.) Bergen: Fagbokforlaget. (s. 207-233) (27 s).

Reggio Children (2010). Barn, kunst, kunstnere: Barns ekspressive språk - Alberto Burris kunstneriske uttrykk. Bergen: Fagbokforlaget. (50 s tekst)

#Sæbø A. B. (2017). Kunstfagenes plass i barnehagen. I: K. Bakke m fl (red). Kunst, kultur og kreativitet - Kunstfaglig arbeid i barnehagen. (2.utg.) Bergen: Fagbokforlaget. (s.17-46) (28 s)

*Olsson, M.R. & Øksnes, M. (2013). Estetikk? Det er jo alt, egentlig! I: M. Bakken og S.B. Hommersand (red): Barn, kunst og kultur. Oslo:Universitetsforlaget. (s 103-113)(11s).

Søbstad, F. (2006). Glede og humor i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm. (Kap. 1+3+4.)(s. 9-20 + 41-76) (46 s).

Thorbergsen, E. (2007). Barnehagens rom. Oslo: Pedagogisk Forum. (s. 9-46, s.71-109)(77s)

PEDAGOGIKK: 150 s

#Askland, L. og Sataøen, S. O.(2013). Utviklingspsykologiske perspektiv på barns oppvekst (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap.5, s.215-238)(23 s.)

*Becher, A. A. og Brennhovd, M. (2013). Pedagogisk dokumentasjon- en arbeidsmåte for vurdering, utvikling og forandring i barnehagen. I: Ø. Kvello. (red.), Barnas barnehage 1. Målsettinger, føringer og rammer for barnehagen. (2.utg.). Oslo:Gyldendal Akademisk. (s. 256 -273)(17s).

*Dahl, B. og Evenstad, R. (2012). Arkitektur og pedagogikk. I: A. Krogstad, G.K. Hansen, K. Høyland og T. Moser. Rom for barnehage. Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø (s. 171-193). Bergen: Fagbokforlaget.

*Sataøen, S. O. (2012). Perler, perlebrett og perling som danningsinnhald i barnehagen. I: E.E. Ødegaard (red.). Barnehagen som danningsarena. Bergen: Fagbokforlaget. (s.181-200) (19 s.)

Åberg, A. og Taguchi, H.L., (2012). Lyttende pedagogikk: etikk og demokrati i pedagogisk arbeid (A. Manger overs.). Oslo: Universitetsforlaget. (s. 12-87)(ca.70 s.)

DRAMA: 443 s

*Bernsen. AS. (2017). Lekne føtter i nye roller. Barnehagelærer som igangsetter med barnehagebarn som deltakere i demokratiske prosesser. I: Sæbø, A.B., Eriksson, S. og Allern, T-H. (red.). Drama, teater og demokrati. Antologi I - I barnehage, skole, museum og høyere utdanning. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 125-138) (14s.)

*Berge, A. (2011). Dukketeater i barnehagen. Oslo: Pedagogisk forum. (s.35-57) (22 s.).

Hammer, A. & Strømsøe, G.(Red.) (2015). Drama og Skapende prosesser i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 11-208) (198 s.).

*Hansson, H. (2016). En barnehage til begjær: å gi form til barnehagens innhold. Bergen: Fagbokforlaget. (s.141-175 Iscenesettelse) (35s.)

#Hernes, L., Os, E. & Selmer-Olsen, I. (2010). Med kjærlighet til publikum: Kunst for barn under tre år. Oslo: Cappelen Forlag. (s.39-50, 95-107) (24s.).

*Olaussen, I. O. (2009): Fortelling. I R. By. (red). Form møter form - lek møter teater. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. (12s).

Schei, T. B., & Duus, A. L. (2016). Modig som Mitwa. Kunstnerisk utfoldelse med barnehagebarn. Bergen: Fagbokforlaget. (s.17-63, 83-130, 151-167)(112s.)

#Thorkildsen, K. (2017). Den ville babyreisen. I: K. Bakke m.fl (red). Kunst, kultur og kreativitet - Kunstfaglig arbeid i barnehagen. (2.utg.) Bergen: Fagbokforlaget.(s.105-131) (26s).

MUSIKK: 445 s

Angelo, E og Sæther, M. (2012): Barnet og musikken. 2. utg. (hele boka) Oslo: Universitetsforlaget. (183 s)

*Bjørkvoll, J-R. (1998). Skilpaddens sang. (s 36-59). Freidig forlag (5 s)

*Ekdal, M. (1998). By på klassisk musikk. I: K. Røtnes (red): Den magiske barnehagen. (s 89-98). Oslo: Pedagogisk forum. (8 s)

*Hamre, O & S.Saue. (2011). Fargespill. (s 52-57). Fargespill. (4 s)

*Knudsen, J. S. (2008). Forskjeller og fellesskap - musikk med små barn i et flerkulturelt perspektiv. I Otterstad, A. M. (Red.), Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold - fra utsikt til innsikt (s. 252-263). Oslo: Universitetsforlaget. (12 s)

*Kulset, N. (2015). Musikk og andrespråk. Norsktilegnelse for små barn med et annet morsmål. Oslo: Universitetsforlaget (13-111) 99 s

#Møen, I-L. (2014) Den syngende barnehagelæreren -utvikling av faglig trygghet. I: M. Eilifsen (red). På kryss og tvers: Muligheter ved flerfaglig arbeid i barnehagen (s 30-44). Oslo: Universitetsforlaget. (15 s)

*Møen, I-L. (2011). Musikken ut av skapet! Musikkens grunnelementer som utgangspunkt for musikkaktiviteter i barnehagen. I Barnehagefolk nr 2/2011. Barnehageforum. (5 s)

*Pettersen, John Roald (2017). Å synge saman - en unik inngang til samspill. I Barnehagefolk 3-2017. Oslo: Barnehageforum. (s. 53-57) (5 s)

*Ramfjord, L. (2005). Gi lyd! (s. 64-98) Tano. (35 s)

*Sundin, B. (1995): Direkt til förskolans personal. I B.Sundin. Barns musikaliska utveckling. (s 153-156). Liber utbildning AB (4 s)

#Sæther, M. (2011): Musikk og estetiske prosesser i barnehagen. I: K. Bakke m fl. (red). Kunst, kultur og kreativitet - Kunstfaglig arbeid i barnehagen. (s 73-97) Bergen: Fagbokforlaget. (25 s)

*Thorjussen, Frode (2017). Musikkinstrumenter i barnehagen. I Barnehagefolk 3-2017). Oslo:Barnehageforum. ( s. 45-47) (3 s)

#Vist, T. (2013): I lyden bor barnet, i barnet bor lyden - om små barns forhold til musikk. I S.

Haugen, G. Løkken, og M. Röthle (red). Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. (s85-101). Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. 2. Utg. (16 s)

*Vist, T. (2002). Musikken - en kulturell navlestreng. I I. Mjør (Red.), Kulturbarnehagen (s.72-81). Oslo: Det norske samlaget. (10 s)

*Wood, D. (1995). Move, sing listen, play. (s. 3, 4 og 26). Toronto: Gordon V. Thompson Limited (3 s)

*Young, S. (2009). Music 3-5. Abingdon (GB): Routledge. (s. 59-71)

FORMING: 450 s

#Bakke, K. (2011). Kunsten å skape i flate og rom. I K. Bakke m.fl. (red). Kunst, kultur og kreativitet. Kunstfaglig arbeid i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s.127-156) (29 s)

Bråten, I. og Kvalbein, Å. (2014). Ting på nytt: En gjenbruksdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 17-141 og s. 193-256) (187 s)

*Frisch, N. C. (2008). Når øyet styrer hånden: Om mestringsprosesser i barnehagen.

FORMakademisk, 1(1), 85-95. (11 s). Tilgjengelig fra: https://journals.hioa.no/index.php/formakademisk/article/view/123/112

Fønnebø, B. (2014). Kunstneriske bevegelser i barnehagen: De yngstes formgiving, bildeskaping og verksteder. Oslo: Cappelen Damm. (216 s)

Sørenstuen, J-E. (2011). Levde spor. Bergen: Fagbokforlaget. (117-125) (7 s)

 

_________________________________________________________________________

Referanselitteratur:

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo:

Utdanningsdirektoratet.

Kunnskapsdepartementet. (2005). Lov om barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Versjonen på lovdata sist endret, LOV-2016-06-17-65. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. (2014). Barnehageprisen 2013. Bodø: KKS.

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. (2011). Kulturelt og kunstnarisk mangfald. Bodø: KKS.

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. (2015). Hallo - din sko! Bodø: KKS.

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. (2015). Kunstner i barnehagen. Bodø: KKS. http://www.kunstkultursenteret.no/wips/1080862976/ 

 

Temahefter for Rammeplanen:

Gjervan, M.(red.) (2006). Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Juuso, R. og Bjørn, I.M.E. (2006). Temahefte om samisk kultur i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Sandvik, N. (2006). Temahefte om de minste barna i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Alle versjoner