Matematikk 2, modul 2 5-10. Samlingsbasert. (KFK)

Emnekode: VUMA2BG5K

Emnenavn: Matematikk 2, modul 2 5-10. Samlingsbasert. (KFK)

Undervisningssemester: Vår

Steder: Bergen

Studieår: 2018–2019

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 15

Privatist: Nei

Enkeltemne: Nei

Forkunnskapskrav

Matematikk 1, 30 studiepoeng. I tillegg matematikk 2 modul 1, 15 studiepoeng.

Relevans i studieprogrammet

Matematikk 2 nettbasert med samlinger (NMS) modul 2 utgjør sammen med modul 1 de 30 siste studiepoengene av matematikkfaget i grunnskolelærerutdanningen på trinn 5-10 for undervisningskompetanse i matematikk.

Innledning

Videreutdanning under Utdanningsdirektoratets vikar- eller stipendordning for videreutdanning av lærere i matematikk.  Ved ledig kapasitet kan det tas opp deltakere utenfor ordningen under forutsetning av at søkeren er lærer med pedagogisk bakgrunn i samsvar med kravene i rammeplanene for lærerutdanningene og er tilsatt i skolen i studieperioden.

Matematikk 2 nettbasert med samlinger (NMS) modul 2 utgjør sammen med modul 1 de 30 siste studiepoengene av matematikkfaget i grunnskolelærerutdanningen på trinn 5-10 for undervisningskompetanse i matematikk. Kurset bygger på Matematikk 1 og på Matematikk 2, modul 1.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om matematikkdidaktisk forskning med relevans for utvikling av elevers læring på barne- og ungdomstrinnet
  • har undervisningskunnskap knyttet til ulike matematiske bevis- og argumentasjonsformer, og erfaring med matematiske teoribygninger innen algebra, , tallteori og funksjonslære.
  • har god kunnskap i matematisk analyse, inkludert integrasjon og differensialligninger og enkle matematiske modeller, og kan relatere disse begrepene til det matematikkfaglige innholdet i trinn 5-10
  • har kjennskap til kvantitative og kvalitative metoder som er relevante i matematikkdidaktisk forskning

Ferdigheter

Studenten

  • kan formidle spesialkunnskap innen et utvalgt matematikkdidaktisk og/eller matematikkfaglig emne relevant for trinn 5-10
  • kan bruke kvantitative og kvalitative forskningsmetoder til å gjennomføre matematikkdidaktiske undersøkelser
  • kan tilpasse opplæring både for lavtpresterende og høytpresterende elever
  • kan vurdere elevenes læring i faget og bruke denne som redskap for læreprosessen og for elevers medvirkning til denne
  • kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og egen erfaring, herunder valg, vurdering og utforming av oppgaver og aktiviteter,

Generell kompetanse

Studenten

  • kan initiere og lede lokalt utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisning
  • kan delta og bidra i FoU-prosjekter og andre samarbeidsprosjekter med tanke på å forbedre matematikkfagets praksis

Innhold

Gjennom kurset skal studentene bli satt i stand til å legge til rette for helhetlig matematikkundervisning i tråd med relevant forskning og gjeldende læreplan. Dette krever ulike typer kompetanse. For eksempel skal studentene kunne analysere elevenes matematiske utvikling, være gode matematiske veiledere og samtalepartnere, kunne velge ut og lage gode matematiske eksempler og oppgaver, og kunne evaluere, velge og bruke materiell til bruk i matematikkundervisningen. De må kunne se på matematikk som en skapende prosess og kunne stimulere elevene til å bruke sine kreative evner.

Gjennom denne modulen skal studentene utvikle undervisningskunnskap i matematikk. Dette innebærer at de må ha en solid og reflektert forståelse for den matematikken elevene skal lære og hvordan denne utvikles videre på de neste trinnene i utdanningssystemet. Videre kreves matematikkfaglig kunnskap som er særegen for lærerprofesjonen. Slik kunnskap omfatter, i tillegg til selv å kunne gjennomføre og forstå matematiske prosesser og argumenter, også å kunne analysere slike som foreslås av andre med tanke på å vurdere deres holdbarhet og eventuelle potensial. Undervisningskunnskap innebærer også å ha didaktisk kompetanse som gjør at studentene kan sette seg inn i elevenes perspektiv og læringsprosesser, og gjennom variasjon og tilpasning kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov på en slik måte at matematikk framstår som et meningsfullt fag for alle elever.

I modul 2 fordyper studenten seg i noen av temaene fra Matematikk 1 og fra modul 1. Fokus er her mer konsentrert og forskningsrettet enn i matematikk 1.

Arbeids- og undervisningsformer

Et didaktisk prosjekt med elevfokus og datainnsamling vil være en sentral læringsaktivitet, hvor studentene tilegner seg praktisk matematikk-didaktisk kunnskap og relevant forskningskompetanse. Formidlingskompetanse opparbeides gjennom arbeid med fremføring av aktuell spesialkunnskap i gruppe på samling. Alternativt kan fremføring skje gjennom video dersom man ikke har anledning til å møte på aktuell samling. Ellers vil sentrale deler av lærestoffet bli dekket gjennom tre samlinger. Faglig veiledning skjer gjennom bruk av it–s learning

Arbeidsomfang

Ca.400 timer.

Arbeidskrav

Studentene skal gjennomføre følgende obligatoriske arbeidskrav:

  • Tre individuelle oppgaver i kursets fagstoff
  • Spesialkunnskap innen matematisk bevisføring formidles gjennom en fremføring

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt på it–s learning ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent, og alle må være godkjente før studenten kan gå opp til skriftlig eksamen. Det vises ellers til "Forskrift om studier ved NLA Høgskolen".

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

  • Individuell, skriftlig skoleeksamen på 6 timer.
  • Et individuelt prosjekt utformet som en matematikkdidaktisk undersøkelse med bruk av teori innen matematikkdidaktisk forskning. Dette prosjektet skal ha et elevfokus med   løsningsstrategier, forståelse eller misoppfatninger som sentrale begreper.

Karakteren på prosjektet teller 40 % og karakteren på den skriftlige eksamenen teller 60 %. Både skriftlig eksamen og prosjekteksamen må være bestått.

Tillatte hjelpemidler

Skriftlig eksamen: Skrivesaker, kalkulator uten display, LK06, passer, linjal, gradskive og inntil 1 side med notater.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Praksis på egen arbeidsplass.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Pensum

Forbehold om litteraturendringer.

Bjørnestad, H., Olsson, U. H., Søyland, S. & Tolcsiner, Frank. (8. utgave 2010). Matematikk for økonomi og samfunnsfag. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

*Bjørnestad, H., Olsson, U. H., Søyland, S. & Tolcsiner, Frank. (5. utgave 2001). Matematikk for økonomi og samfunnsfag. Kristiansand: Høyskoleforlaget. 555-569.

*Brunstad, B. & Ringseth, J. A. "Bedre vurderingspraksis". Tangenten 2009 (1). 47-49.

*Burger, W. F., & Shaughnessy, J. M. (1986). Characterizing the van Hiele Levels of Development in Geometry. Journal for Research in Mathematics Education, 17(1), 31-48.

Dobson, S. & Engh, R. (red.) (2010). Vurdering for læring i fag. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

*Lorentzen, L., Hole, A. & Lindstrøm, T. (2003). Kalkulus - med én og flere variable. Oslo: Universitetsforlaget. 56-61.

Lunde, Olav (2009). Nå får jeg det til! Om tilpasset opplæring i matematikk. Klepp: INFO VEST forlag.

*Martinussen, G. & Tellefsen, H. K. Vurdering for læring - kjennetegn på måloppnåelse. Konferanserapport fra FoU i praksis. Tapir 2009.

Postholm, M.B. & Jacobsen, D. I. (2011). Læreren med forskerblikk. Innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter. Kristiansand. Høyskoleforlaget.

*Reid. D.A. with Knipping, C.(2010). Proof in Mathematics Education. Research, Learning and Teaching. Rotterdam/Boston/Taipei: Sense Publishers. 129-152.

*Sfard, A. (1991). On the dual nature of mathematical conceptions: Reflections on processes and objects as different sides of the same coin. Educational Studies in Mathematics, 22(1), 1-36.

Skemp, R. R. (1976). Relational Understanding and Instrumental Understanding. Mathematics Teaching 77, 20-26.

Skott, J., Jess, K. & Hansen, H. C. (2008). Matematik for lærerstuderende Delta fagdidaktik. Fredriksberg, Danmark: Samfundslitteratur.

*Tall, D. (2002). Differing Modes of Proof and Belief in Mathematics. International Conference on Mathematics: Understanding Proving and Proving to Understand (pp. 91–107). Taipei, Taiwan: National Taiwan Normal University

*Thompson, D. R., Senk, S. L. & Johnson G. (2012). Opportunities to Learn Reasoning and Proof in High School Mathematics Textbooks, Journal for Research in Mathematics Education 43 (3), (253-295)

*Tofteberg, G. (2009). God underveisvurdering?Tangenten 2009(1), 27-32.

*Yackel, E. & Hanna, G.(2003).Reasoning and Proof, I J. Kilpatrick, & Gary Martin, & D. Schifter (Red), A Research Companion to Principles and Standards for School Mathematics. Reston, VA, USA: NCTM

I tillegg er alt som er gjennomgått på forelesninger/seminarer pensum.

 

*Finnes i digitalt kompendium.

Alle versjoner