GL5NOR1B Norsk 1, 5.-10. modul 2

Alle versjoner:
GL5NOR1B (2020—2021)
GL5NOR1B (2019—2020)
GL5NOR1B (2018—2019)
GL5NOR1B (2017—2018)

Emnekode: GL5NOR1B

Emnenavn: Norsk 1, 5.-10. modul 2

Undervisningssemester: Vår

Steder: Bergen

Studieår: 2018–2019

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 15 poeng

Enkeltemne: Nei

Forkunnskapskrav

NO1 Norsk 1; 5. – 10, modul 2 bygger på NO1 Norsk 1; 5. – 10, modul 1.

Relevans i studieprogrammet

Norsk 1; 5. – 10 er et valgfritt fag i grunnskolelærerutdanningen 5.-10.trinn. Studiet utgjør, sammen med Norsk 1a, 5. – 10. trinn og Norsk 2, 5. – 10. et årsstudium i norsk

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Studenten

  • har bred kunnskap om språket som system og språket i bruk
  • har bred kunnskap om relevante teorier om lesing, skriving og lese- og skriveopplæring
  • har innsikt i språkutvikling hos barn og unge som allerede har tilegnet seg grunnleggende lese- og skriveferdigheter
  • har kunnskap om lese- og skrivestrategier
  • har kunnskap om de ulike funksjonene lesing og skriving kan ha for elevers utvikling og læring
  • har kunnskap om svensk, dansk og samisk og kjennskap til andre nordiske språk og nasjonale minoritetsspråk
  • har kunnskap om flerspråklighet, flerspråklig praksis og om det å lære norsk som et andrespråk
  • har kunnskap om den gjeldende læreplanen for skolens norskfag

FERDIGHETER

Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere norskundervisning på ulike trinn fra 5. til 10. trinn og grunngi faglige valg
  • kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse, respons og vurdering av muntlige og skriftlige elevtekster for å fremme læring
  • kan legge til rette for at elevene får skrive sakpregede tekster og fiksjonstekster av ulikt slag
  • kan ta i bruk ulike digitale verktøy i norskopplæringen, skape og vurdere digitale, sammensatte tekster
  • kan kartlegge og vurdere lese- og skriveferdigheter, sette i verk relevante tiltak for tilpasse opplæring og oppdage lese- og skrivevansker
  • kan legge til rette for og stimulere elever til variert munnleg bruk av språket
  • kan bruke ulike vurderingsmåter i norskfaget
  • kan vurdere ulike typer norskfaglige læremidler ut fra ulike kriterium og med tanke på læringsutbytte til elevene
  • kan bidra til å utvikle lokale læreplaner

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

  • er sikker muntlig språkbruker og stø i skriftlig bokmål og nynorsk
  • kan arbeide med språk og tekst i flerkulturelle klassemiljø og utvikle språk- og kulturforståelse
  • kan formidle norskfaglige innsikter og tilpasse form og innhold til ulike målgrupper
  • kan bruke faglige kunnskaper til kritisk og konstruktiv refleksjon
  • kan arbeide selvstendig, og sammen med andre, med elevers læring og utvikling i faget og på tvers av fag
  • kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevene og oppfordre de til aktiv deltakelse i det offentlige liv

Innhold

Norsk 1, 5. -10. er modulbasert, med avsluttende vurdering etter 15 studiepoeng. Modul 2 vil ha fokus på språk og språkdidaktikk, og særlig den andre lese- og skriveopplæringen. Studentene skal utvikle både sin egen språkbruk og sin kunnskap om språk og tekst, og sin evne til å reflektere omkring de ulike emnene i studiet.

Språk i bruk

  • Språket som system
  • Språkutvikling
    • Muntlig og skriftlig
    • Språk- og skriftspråkstimulering
  • Språket i bruk
    • Muntlige og skriftlige elevtekster
    • Skriveteorier, skrivestrategier og skriveopplæring
  • Lese- og skriveopplæring
    • Lese- og skriveteorier
    • Lese- og skrivestrategier
    • Leseforståelse
    • Kartlegging og tilpasset undervisning
  • Flerspråklighet
    • Morsmål, mellomspråk, målspråk
    • Norsk som andrespråk
    • Dansk, svensk og samisk
    • Nasjonale minoritetsspråk

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet har tre obligatoriske heldagssamlinger à to dager. Disse består av forelesninger og seminar. I tillegg skal studentene delta i to faglige nettsamtaler.

Arbeidsomfang

400-450 timer.

Arbeidskrav

  • Obligatorisk oppmøte på samlingene
  • Holde et seminarinnlegg
  • Utkast til fagtekst som faglærer og medstudent skal respondere på
  • Respons på en medstudents fagtekst
  • Deltakelse i to nettsamtaler
  • Refleksjonsnotat fra to nettsamtaler
  • Innlevering av fagtekst med vurdering bestått / ikke bestått

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Det vises ellers til "Forskrift om studier ved NLA Høgskolen".

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

 Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

  • 6 timers skoleeksamen.

Målform er bokmål.

Karakterene fra modul 1 og modul 2 blir slått sammen, og begge eksamensresultatene teller likt.

Tillatte hjelpemidler

Ordbok.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Skriftlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Ingen.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Pensum

Andreassen, R. (2007). Eksplisitt opplæring i leseforståelse. I I. Bråten (red.), Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Bråten, I. (2007). Leseforståelse – komponenter, vansker og tiltak. I I. Bråten (red.), Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Budal. I. B. (red.) (2018). Språk i skolen. Grammatikk, retorikk, didaktikk. Bergen: Fagbokforlaget/ NLU (kap. 2-8)

Færevaag, M.K. & Gabrielsen, N.N. (2014). Kartlegging av lese- og skriveferdighet. Utfordringer og muligheter. I Lundetræ, K. & Tønnesen, F.E. (Red.). Å lykkes med lesing. Tidlig innsats og tilpasset opplæring. Oslo: Gyldendal Akademisk

Gavnós.Samisk innhold i Kunnskapsløftet – et ressurshefte for lærere i grunnopplæringen (s.33-47). Oslo: Utdanningsdirektoratet. http://www.udir.no/upload/Brosjyrer/Gavnos.pdf. (Kompendium)

Hannesdòttir, A. & Mose G. (2009). Fåtøljer, kartofler og hybelkaniner. I Norsklæraren nr. 3/09. LNU. (Kompendium)

Hertzberg, F. (2008). Grammatikk? I M. E. Nergård & I. Tonne (red.), Språkdidaktikk for norsklærere. Mangfold av språk og tekster i undervisningen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kompendium)

Hvistendahl, R. & Roe, A. (2004). The literacy achievement of Norwegian minority students. Scandianvian Journal og Educational Research, 48, 307 – 318. 

Håland, A. 2007. «Samtalar om eleven sin tekst via PC på 8. trinn». I A. Håland og R. T. Lorentzen (red.). Dialogar om tekst. Praktisk arbeid med elevtekstar i norskfaget (170–183). Oslo: Universitetsforlaget.

Håland, A., Helgevold, L. og Hoel, T. (red.). (2008). Lesing er–. Stavanger: Lesesenteret.

Håland, A. og Lorentzen, R. (2007). Dialogar om tekst. Praktisk arbeid med elevtekstar i norskfaget (s.14 -105 og s.152-200). Oslo: Universitetsforlaget.

Hårstad, S. (2015). Nabospråk og nabospråkundervisning. Oso: Cappelen Damm Akademisk

Kleiveland, A. E. (2009). Raske tips til bruk i nordiskundervisningen i norskfaget. I Norsklæraren nr 3/09. LNU. (Kompendium)

Knivsberg, A. & Heber, E. (2009). Lese – og skrivevansker. Frå teori til IKT-baserte tiltak (utdrag). Stavanger: Lesesenteret. (KompendiumDysthe, O & Hertzberg, F. Skriveopplæring med vekt på prosess og produkt. I

Kverndokken, K. (2014). (red.). 101 skrivegrep – om skriving, skrivestrategier og elevers tekstskaping. (s. 13 – 35). Bergen: Fagbokforlaget. (Kompendium)

Moskvil, M. E. (2006). Når den minoritetsspråklige møter fagteksten. I E. Maagerø & E.S. Tønnessen (red.), Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. (Kompendium)

 

Mæhlum, B., Akselberg, G.; Røyneland, U., &Sandøy, H. (2003). Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk (kap. 2). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kompendium)

 

Penne, S. & Hertzberg, F. (2015). Muntlige tekster i klasserommet (kap.1 og 3-8). Universitetsforlaget.

Skjelbred, D. (2014). Elevens tekst. Et utgangspunkt for skriveopplæring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk Forlag.

 

Skjong, S. og Vederhus, I. (2008). Synleg og meir nynorsk = betre nynorsk. Utvikling av literacy på norsk, bokmål og nynorsk, for alle elevar på barne- og ungdomstrinnet. I  M. E. Nergård og I. Tonne (red.),

Språkdidaktikk for norsklærere. Mangfold av språk og tekster i undervisningen. Oslo: Universitetsforlaget.

 

Sørland, K. (2014). Norsk som andrespråk. I M. Rønning, K.Sørand & O.Vaagen (red.). Norsk grammatikk for grunnskolen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kompendium).

 

Traavik, H. & Jansson, B.K. (red.) (2013). Norskboka 1. Norsk for grunnskolelærerutdanning1-7. (kap. 5, 9, 11, 12 og 13) Oslo: Universitetsforlaget.