Forkunnskapskrav

Opptak Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn.

Innledning

Emnet har et omfang på 15 studiepoeng og inngår som en obligatorisk del av tredje år av grunnskolelærerutdanningen (1.–7. trinn) ved NLA Høgskolen.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske spørsmålsstillinger i utdanningsforskning
• har innsikt i sentrale spørsmål knyttet til forskningsmetoder med relevans for studier av virksomhet i og omkring skolen
• har kunnskap om sentrale praktiske, faglige og pedagogiske utfordringer i grunnskolens virksomhet som er utviklet gjennom bacheloroppgaven
• har inngående kunnskap om det emnet som den enkelte har fordypet seg i gjennom bacheloroppgaven

Ferdigheter

Studenten

• kan kritisk analysere relevant forskning om læringsarbeid og hvilken betydning denne kan ha for undervisningen og for alle elevers læring
• kan planlegge og delta i utviklings- og endringsprosesser i skolen, og kan kritisk vurdere disse i etterkant
• kan anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av en egen bacheloroppgave
• har tilegnet seg ferdigheter i akademisk skriving

Generell kompetanse

Studenten

• kan vise et faglig engasjement i viktige spørsmål om skole og opplæring, og på et forskningsmessig grunnlag kunne analysere og formidle et sammensatt fagstoff på en overbevisende måte
• kan selvstendig forholde seg til forskningsetiske problemstillinger

Innhold

Pedagogikk og elevkunnskap er et overordnet profesjonsfag i lærerutdanningen. Faget skal legge til rette for at studentene utvikler en helhetlig kompetanse der kunnskaper, ferdigheter og verdier danner grunnlag for personlig vekst og danning og bidrar til formingen av egen læreridentitet. Faget har en nøkkelrolle i å utvikle studentenes selvforståelse og styrke deres evne til refleksjon over egne verdier og valg i møte med elever, kolleger og lærestoff. Å være lærer innebærer å ha makt, og dermed et etisk ansvar. Med utgangspunkt i etisk grunnlagstenkning og refleksjon over praksiserfaringer skal faget bidra til å styrke studentenes etiske beredskap og evne til handling.

Hovedspørsmålet i pedagogikk og elevkunnskap er hvordan oppdragelse og undervisning kan bidra til alle elevers faglige, sosiale og personlige læring og utvikling. Faget skal bidra til å utvikle studentenes ferdigheter i å lede klasser og undervisningsforløp slik at alle elever har utbytte av læringsarbeidet. Temaer som utviklingspsykologi, grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring og vurdering for læring er derfor viet stor plass. Det samme gjelder problemstillinger som berører undervisningens mål, form og innhold og de konkrete praktiske utfordringene i læreryrket.

Pedagogikk og elevkunnskap skal bidra til å skape bevissthet om kulturell variasjon i oppdragelsen og utvikle studentenes kompetanse til å ivareta barnas og foreldrenes kulturelle og religiøse/livssynsmessige rettigheter og behov i møte med skolens pedagogiske planverk.

NLA Høgskolen bygger på et kristent menneskesyn og en kristen virkelighetsforståelse. Det innebærer blant annet at studentene presenteres for kristne verdier og kristen tenkning, konkretisert for eksempel i temaer som toleranse og respekt, yrkesetikk, foreldrenes og skolens oppdragermandat, skolens formålsparagraf og praktiske konsekvenser av et kristent menneskesyn.

Pedagogikk og elevkunnskap skal utvikle kandidatenes relasjonelle kompetanse i møte med alle elever, foresatte og kolleger. Faget skal videre bidra til å utvikle studentenes evne til refleksjon over forskningsresultater, aktuell pedagogisk teori og faglige og organisatoriske rammevilkår for arbeidet i skolen. Det skal videre gi studentene grunnlag for kritisk analyse av de utfordringer samfunn, kultur og politikk representerer for lærerrollen og for virksomheten i skolen.

Det er nær sammenheng mellom innhold og arbeidsmåter i pedagogikk og elevkunnskap og praksisopplæringen. I forbindelse med undervisningen i avgrensede temaer er det nært samarbeid mellom pedagogikk og elevkunnskap og de fleste andre fagområder som er representert i lærerutdanningen. I tillegg er det tett samarbeid om bacheloroppgaven både med praksisopplæringen og med utdanningens faglærere.

Pedagogikk og elevkunnskap 4 inneholder vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk fagstoff, samt en individuell bacheloroppgave. Bacheloroppgaven skal være et selvstendig og forskningsbasert skriftlig arbeid der kandidatene skal formulere og svare på en valgt problemstilling. Oppgaven skal knyttes til praksisopplæringen eller andre sider ved skolens virksomhet. Det innebærer at problemstillingen skal reflektere sentrale praktiske, faglige og/eller pedagogiske utfordringer i grunnskolens virksomhet. Hensikten med oppgaven er å gi en helhetlig og sammenhengende framstilling og refleksjon om sentrale spørsmål i profesjonsutøvelsen.

Arbeids- og undervisningsformer

Opplæringen vil skje med utgangspunkt i

• forelesninger
• seminarer
• gruppevirksomhet
• skriftlig innlevering

Undervisning innenfor vitenskapsteori og forskningsmetode vil bli gitt som fellesforelesninger. Studentenes individuelle arbeid med bacheloroppgaven knyttes opp mot organiserte forskningsseminar og individuell veiledning. Fellesforelesninger, forskningsseminar og veiledning er obligatoriske.

Bachelorarbeidet introduseres i løpet av vårsemesteret 2. studieår i forbindelse med høgskolens FoU-dag. Studentene må velge tema for oppgaven før semesterslutt 2. studieår. Studentene utarbeider en prosjektplan som inneholder tema, problemområde/problemstilling og metode. Planen skal leveres inn for godkjenning.

Bacheloroppgaven skal reflektere sentrale praktiske, faglige og/eller pedagogiske utfordringer i grunnskolens virksomhet.  Oppgaven skal være profesjonsrettet. Det innebærer at den skal knyttes til praksisfeltet eller andre sider ved skolens virksomhet.

Bacheloroppgaven er lagt til faget Pedagogikk og elevkunnskap. Tematisk kan oppgaven forankres i studentenes undervisningsfag de tre første årene, eller den kan skrives ut fra tema i Pedagogikk og elevkunnskap. Ulike faggrupper i grunnskolelærerutdanningene vil samarbeide om bacheloroppgaven og studentenes valg av tema vil være bestemmende for hvem som oppnevnes som veileder.

Litteratur i størrelsesorden minst 600 sider velges ut av studenten i samråd med veileder, hvor litteraturens faglige nivå og relevans for tema drøftes. Det skal gjenspeiles i den selvvalgte litteraturen at bacheloroppgaven sorterer under faget Pedagogikk og elevkunnskap. Dersom oppgaven tematisk forankres i et undervisningsfag, vil studentene også kunne legge til grunn relevant selvvalgt litteratur innenfor det aktuelle undervisningsfaget, men ettersom det tildeles studiepoeng i Pedagogikk og elevkunnskap må de problemstillinger som drøftes også være av pedagogisk karakter. Størrelsesforholdet i selvvalgt litteratur mellom undervisningsfag og Pedagogikk og elevkunnskap drøftes i samråd med veileder i lys av det tema som er valgt.

Bacheloroppgaven forventes å ha et omfang på omkring 8 500 ord (+/- 10 %). I tillegg kommer forside, forord, innholdsfortegnelse, referanseliste og eventuelle vedlegg. Det vil bli gitt nærmere informasjon om formelle krav til oppgaven.

Arbeidsomfang

Ca. 450 timer.

Arbeidskrav

For at studenten skal kunne gå opp til eksamen, må følgende arbeidskrav være gjennomført og godkjent:

• Deltagelse på høgskolens FoU-dag (vårens bachelorkonferanse)
• Innlevering av prosjektplan
• Deltagelse på forskningsseminar 1 med presentasjon av eget arbeid og respons på medstudenters prosjektplan
• Innlevering av forskningsdesign
• Deltagelse på forskningsseminar 2 med presentasjon av eget arbeid og respons på medstudenters forskningsdesign
• Individuell veiledning, delta på to av tre totalt.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring samt obligatorisk studiedeltagelse, vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Det vises ellers til "Forskrift om studier ved NLA Høgskolen".

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Individuell bacheloroppgave. Teller 100 % av karakteren, som vil bli fastsatt av intern og ekstern sensor.

Tillatte hjelpemidler

Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Bacheloroppgaven vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Se egen praksisplan for GLU 1.-7. trinn.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Pensum

Fellespensum                                                                                                 

Dysthe, O., Hertzberg, F., og Løkensgard Hoel, T. (2010). Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. (2. utg). Oslo: Abstrakt forlag. (216 s.).

Postholm, M. B., og Jacobsen, D. I (2011). Læreren med forskerblikk. Innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter. Kristiansand: Høyskoleforlaget.  (147 s.).

Anbefalt metodelitteratur

Busch, T. (2013).  Akademisk skriving for bachelor og masterstudenter. Bergen: Fagbokforlaget.

Dalland, O. (2007).  Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal akademisk.

Fink, A. (2005). Conducting research literature reviews: From the internet to paper. Sage

Grimen, H. (2004). Samfunnsvitenskapelige tenkemåter. Oslo: Universitetsforlaget.

Jesson, J., Matheson, L., & Lacey, F. M. (2011). Doing your literature review: Traditional and systematic techniques. Sage.

Kvale, S., og Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Postholm, M. B. (2010). Kvalitativ metode: En innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Ridley, D. (2012). The literature review: A step-by-step guide for students. Sage.

Rienecker, L., og Jørgensen, P. S. (2006). Den gode oppgaven. Håndbok i oppgaveskriving på universitet og høyskole. Bergen: Fagbokforlaget.  (kap. 1-3, 6-13, 17-19).

Ringdal, K. (2007). Enhet og mangfold: Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode (2.utg.). Bergen: Fagbokforlaget.

Shulman, L. S. (1997). Disciplines of inquiry in education: An overview. I: R. M. Jaeger (Ed.), Complementary methods for research in education (2nd ed., s. 3-19). Washington, D.C.: American Educational Research Association. Tilgjengelig fra http://www.indiana.edu/~educy520/readings/shulman97.pdf

Silverman, D. (2006). Interpreting qualitative data: Methods for analyzing talk, text and interaction (3rd ed.). Los Angeles: SAGE.

Støren, I. (2013). Bare søk. Praktisk veiledning i å skrive litteraturstudier, 2.

Thagaard, T. (2009). Systematikk og innlevelse: En innføring i kvalitativ metode (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.

Selvvalgt pensum

Fordypning i metode, knyttet til egen bacheloroppgave, samt teoristoff knyttet opp til tema for oppgaven (minst 600 sider)