Forkunnskapskrav

For å begynne i KO 5, må studenten ha bestått avsluttende vurdering fra kunnskapsområdet i første studieår; KO 1 og KO 2.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning.

Innledning

Formålet med kunnskapsområdet SRLE er å gi studentene nødvendig innsikt i samfunnsfag, historie, religion, livssyn, etikk og filosofi slik at de kan bruke denne kunnskapen i møte med alle aldersgruppene i barnehagen, foresatte og samfunnet for øvrig. Kunnskapsområdet legger også vekt på å utdype studentenes forståelse for barnehagens mandat og rolle i samfunnet. Kunnskapsområdet organiseres under fire hovedemner (se nedenfor). Kjennskap til sentrale begrep og refleksjon rundt disse begrepene og barnehagens verdigrunnlag og innhold står sentralt under forventet læringsutbytte og organisering, undervisning, praksis, arbeidskrav underveis og sluttvurdering reflekterer dette. Under dette kunnskapsområdet skal studentene også fortsette arbeidet med pedagogisk credo som ble påbegynt under BULL. Studentene skal etter å ha fullført dette kunnskapsområdet kunne omsette den teoretiske kunnskapen til praktiske ferdigheter i barnehagen.

Læringsutbytte

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om kristen tro og kulturarv, om de øvrige verdensreligionene, andre livssyn og filosofi samt etisk teori, grunnlagstenkning og etisk veiledning
• har kunnskap om barnehagens særskilte verdigrunnlag og hva dette i praksis innebærer i et flerkulturelt samfunn samt kunnskap om samiske barns kulturer og rettigheter
• har kunnskap om samfunnsutvikling med vekt på velferdsstaten, mangfold, likeverd, likestilling og sosial ulikhet samt har kunnskap om barndom, barnehage og familie i historisk, nåtidig og fremtidig perspektiv
• har kunnskap om barns reaksjoner og voksnes ansvar for barn i vanskelige livssituasjoner samt kunnskap om hvordan man kan støtte barn og samarbeide med andre hjelpeinstanser
• har kunnskap om foreldremandatet, barns rettigheter, internasjonale konvensjoner, samt lover og forskrifter som regulerer barnehagedriften og annet arbeid knyttet til barn
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid

FERDIGHETER

Studenten

• kan begrunne, formidle og praktisere barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag
• kan reflektere kritisk over egne verdier, holdninger og væremåter og handle i tråd med barnehagens formålsbestemmelse
• kan formidle kulturens fortellinger og i samarbeid med hjemmet tilrettelegge for markering av høytider og merkedager
• kan samtale med barn om etiske religiøse, filosofiske og livssynsmessige spørsmål
• kan stimulere til demokratiforståelse ved å utøve demokratiet i praksis

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan møte etiske utfordringer i barnehagens dagligliv, reflektere kritisk over etiske spørsmål og begrunne sine handlingsvalg
• har tilegnet seg et faglig og profesjonelt grunnlag for å kunne arbeide tverrfaglig og tverretatlig i barnehagen
• kan samarbeide med barns foresatte
• kan samarbeide med og lede barn og personale med ulik bakgrunn og gi etisk veiledning
• har evne til å se sammenhenger mellom individ, gruppe og samfunn og relatere disse sammenhengene til praksis

Innhold

Kunnskapsområdet består av følgende hovedemner:

Det flerkulturelle samfunnet: tilnærminger til mangfold, kulturens fortellinger, samisk kultur, religion og livssyn, kristen tro og kulturarv, foreldresamarbeid

Barn og oppvekst – før og nå: barnet i historien, familien i endring, velferdsstatens utvikling, pedagogikkens og barnehagens historie, høytidsmarkeringer og merkedager

Barnet og fellesskapet: oppdragelse/barnehagens samfunnsmandat, sosial ulikhet, sosialisering og tilegning av verdier i barnehagen, tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, og arbeid med barn i vanskelige livssituasjoner

Rett og galt i barnehagen: livssyn og etikk, filosofi, menneskerettigheter og demokratiforståelse, ledelse av barn og pedagogisk personale med ulik bakgrunn

Under disse fire hovedemnene dekkes kunnskaps-, ferdighets- og kompetansemålene som er beskrevet ovenfor. Hvert hovedemne vil bestå av undervisningsopplegg som omhandler de forskjellige undertemaene. Sluttvurderingen vil prøve studentene i alle fire hovedemnene.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen vil bestå av forelesninger, seminarer, gruppearbeid og individuelt arbeid. Undervisningsplanen vil angi nærmere arbeidsformer og læringsstrategier. Undervisningen vil ta sikte på både å styrke studentenes analytiske evner og å være praksisnær, med problembasert læring (PBL) som en av flere arbeidsformer. Studentene vil få mulighet til å evaluere kunnskapsområdet ved slutten av semesteret.

Arbeidsomfang

Ca. 600 timer.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav skal bedømmes til godkjent/ikke godkjent og må være godkjente før studenten kan framstille seg for avsluttende vurdering:

• Kortsvarsoppgaver: undervisningsplanen vil gi informasjon om omfang og utforming av disse oppgavene
• Fagtekster/langsvarsoppgaver: undervisningsplanen vil gi informasjon om omfang og utforming av disse oppgavene
• Pedagogisk credo: studentene skal videreføre arbeidet som ble startet under BULL. Undervisningsplanen vil gi informasjon om omfang og utforming av pedagogisk credo.
• Alle læringsaktiviteter er obligatoriske.

Det er viktig at underveisvurderingen fokuserer på begrep og temaer som er sentrale under forventet læringsutbytte, reflekterer de arbeidsmåtene studentene møter på eksamen og forbereder studentene på rollen som barnehagelærer. Et mål med både den avsluttende vurderingen og underveisvurderingen er at studentene kan omsette kunnskapen de har ervervet til praktiske ferdigheter og kompetanse.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Den avsluttende vurderingen består av to hovedbestanddeler:

• En praksisperiode. Vurderingskriteriene tar utgangspunkt i kunnskapsområdets læringsutbyttebeskrivelser. Praksis blir vurdert til bestått / ikke bestått.
• En 5 timers skriftlig, individuell skoleeksamen bestående av:

Del A: Kortsvarsdel, som prøver kandidatenes forståelse av sentrale emner fra forventet læringsutbytte.

Del B: Langsvarsdel, som kan ta utgangspunkt enten i et case eller et sentralt kunnskapsområde fra  hovedemnene og prøver kandidatenes evne til å relatere sentrale begrep og perspektiver til praksis i barnehagen.

Tillatte hjelpemidler

Ingen.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Ved bedømmelse av skriftlig, individuell eksamen benyttes graderte karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter.

Praksis  vurderes til bestått / ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

20 dager.

I dette kunnskapsområdet vil praksis ha fokus på pedagogisk ledelse, personalledelse og ledelse av endrings- og utviklingsprosesser, samt samarbeid med foresatte og eksterne instanser. I SRLE kan studentene få tre praksisalternativ: Utenlandspraksis, barnehageovertakelse og utviklingsarbeid. Det vil være egne tildelingsregler for studenter som søker utenlandspraksis og praksis som barnehageovertakelse. Utenlandspraksis: studentene får et videre perspektiv på norske barnehager, og gir dem et bedre grunnlag for å møte barn fra ulike kulturer og ulike religioner i et flerkulturelt samfunn. Barnehageovertakelse: Grupper av studenter overtar ansvaret for en base/avdeling i 5 av 20 dagers praksis. Alternativt vil være en individuell overtakelsesvariant der hver student overtar pedagogisk lederansvar på en base/avdeling i 5 av 20 dagers praksis. (Sistnevnte overtakelsespraksis vil da gjelde alle studenter som ikke har utenlandspraksis). Utviklingsarbeid: gjennomføres i en barnehage der studentene får innblikk i mangfoldet i barnehagen og barnehagens samarbeid med eksterne hjelpeinstanser. Omfanget av praksis er 20 dager.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei

Pensum

Totalt ca. 1440 sider

*Bergersen, A. (2017). Global forståelse. Barnehagelæreren som kulturell brobygger. Bergen: Fagbokforlaget (kap. 1, s. 13-31). (19 s.)

*Biesta, G. (2015). Democracy in the kindergarten. Helping young children to be at home in the world. I K. E. Jansen, J. Kaurel & T. Pålerud (Red.), Demokratiske prosesser i barnehagen (s. 21-45). Bergen: Fagbokforlaget. (25 s.)

*Blom, K. (2004). Norsk barndom gjennom 150 år. En innføring. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1 (10 s)

*Eriksen, E. & Germetsen, S. (2012). Barnevern i barnehage og skole. Møte mellom barn, foreldre og profesjoner. Kap. 3-4. Oslo: Cappelen. (60 s.)

Gjervan, M., Andersen, C. E. & Bleka, M. (2012). Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen. (152 s.).

Glaser, V. (2013) Foreldresamararbeid Barnehagen i et mangfoldig samfunn. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 4-8 og 10. (57 s.).

*Horrigmo, K. J. (2014). Eksempler på praktisk arbeid med fagområdet. I K. J. Horrigmo, Barnehagebarn i nærmiljø og lokalsamfunn. Bergen: Fagbokforlaget. S. 149-168. (19 s.)

*Hvidsten, B. I. B. (2014). Relasjonelle vansker: Hvordan kan du som barnehagelærer fremme barns relasjonskompetanse? I B. I. B. Hvidsten (red.), Spesialpedagogikk i barnehagen – Barnet i fokus. Bergen: Fagbokforlaget. (S. 137-150). (13 sider)

*Kasin, O. & Bergflødt, S. (2014). Samfunnsfag for barnehagelærere. Utdrag frå kap. 3: Fellesskapet. S. 110-132 og s. 165-180. Oslo: Cappelen Damm. (37 s)

*Korsvold, T. (red). (2011). Barndom. Barnehage. Inkludering. Kap 2. Bergen: Fagbokforlaget. (21 s.)

*Killèn, K. (2012). Samarbeid med Barnevernet og det øvrige hjelpeapparatet. I K. Killèn, Forebyggende arbeid i barnehagen. Oslo: Kommuneforlaget. (S. 175-184) (10 s)

Kvello, Ø. (Red.). (2010). Barnas barnehage 2. Barn i utvikling. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 8 og 10. (S. 195-228 og 256-272). (49 s.)

Larsen, A.K. og Slåtten, M.V. (2015). En bok om oppvekst. (4. utg.) Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 2-12 og 16-19) (212 s.)

Moen, K.H. (2011). Nærmiljø og samfunn i barnehagen. (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 3, 4, 7 og 9) (81 s)

*Moen, K. H. & Granrusten, P. T. (2011). Demokrati - et mangesidig begrep til inspirasjon og utfordring. I Glaser m. fl (Red.), Barnehagens grunnsteiner. Oslo: Universitetsforlaget. S. 263-273. (11 s.)

*Nielsen, M. L. (2003). Barnet som forhandlingspartner. I Sagberg, S. & Steinsholt, K. (Red.). Barnet. Konstruksjoner av barn og barndom. Oslo: Universitetsforlaget. (19 s)

*Nordhaug, I. (2014). Barn som lever med omsorgssvikt, vold eller seksuelle overgrep. I B. I. B. Hvidsten (Red.), Spesialpedagogikk i barnehagen - Barnet i fokus. Bergen: Fagbokforlaget. (S. 79-94). (15s.)

Olsholt, Ø. & Schjelderup, A. B. (2018). Filosofi og etikk i barnehagen, 2. utg. Oslo: Cappelen Damm. Kap. 1- 3. (131 s.)

*Sandvik, N. (2007). De yngste barnas medvirkning i barnehagen. Barn nr. 1: 27-45. (19 s)

Schrumpf, E. (2007). Barndomshistorie. Oslo: Det Norske Samlaget. Kap 1, 2, 3, 6. (55 s)

*Skeie, G. (2000). Religionen i kulturen og kulturen i religionen. I I. Mjør (Red.) Kulturbarnehagen. Oslo: Det norske samlaget. S 44–52. (8 s.)

*Stefansen, K. & Farstad, G.R. (2010). Barnehageforeldre i et klasseperspektiv. Barnehagefolk 4: 67-70. (4 s)

Sødal, H. K. (2018). Kristen arv og tradisjon i barnehagen, 6. utg. Oslo: Høyskoleforlaget. Kap. 3-8. (196 s.)

Thoresen, I. T. & Winje, G. (2017). Religioner, mangfold og etikk i barnehagen, 2. utg. Oslo: Cappelen Damm. Kap. 2 - 11 og kap. 13 - 19. (226 s.)

* Øia, T. & Fauske, H.. 2010. Barns og kvinners rettsvern. I T. Øia & H. Fauske (Red.), Oppvekst i Norge. 81-86. Oslo: Abstrakt forlag (6 s.)

*I kompendium

Referanselitteratur

Alle temahefter knyttet til Rammeplan for barnehagen, innhold og oppgaver.

Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplan for barnehagen, innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet (2017). Lov om barnehager (barnehageloven)