Forkunnskapskrav

• Ansettelse som rektor eller i annen skolelederstilling i grunnskolen eller videregående opplæring.
• Gjennomført rektorutdanningen eller minimum 30 studiepoeng i skoleledelse eller tilsvarende.

Ved flere kvalifiserte søkere enn antall plasser, foregår opptaket etter rangeringsregelverk fastsatt av Utdanningsdirektoratet.

Relevans i studieprogrammet

Valgfritt emne i master i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse.

Innledning

Emnet Skolemiljø og ledelse er komplekst og sammensatt, og stiller ledere i skolen overfor krevende utfordringer, ikke minst i møte med mobbing og andre krenkelser. Vi forstår ledelse som en grenseaktivitet, som utøves i et krysspress mellom ulike behov, interesser, forventinger og et gjeldende lovverk. Modulen legger derfor opp til en bredspektret tilnærming, hvor målet er å videreutvikle og forsterke eksiterende innsikt, erfaring og kunnskap. Deltakerne utfordres til å avklare sin egen lederrollen og selvforståelse.

Ledelse for å fremme et trygt skolemiljø blir belyst gjennom systemiske, kulturelle og etiske perspektiver. Vi vil ha fokus på målrettet systemarbeid med ulike samarbeidspartnere, kulturelle analyser og utvikling av en etikk for kritikk. Gjennom arbeid med ulike dilemmaer vil deltakerne sammen kunne utvikle sin handlingskompetanse. Et viktig mål er å gi lederen mot og vilje til å ta de vanskelige beslutningene, selv der mulighetene til å feile er til stede.

Læringsutbytte

Etter fullført videreutdanning har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

•  betydningen av ledelse for å opprettholde og videreutvikle et trygt og godt skolemiljø med felles verdier og normer
• de ulike støttesystemene rundt skolen og deres virke- og ansvarsområde
• anerkjennende og empatisk kommunikasjon
• lovverk, samt annet regelverk - og fortolkninger
• emosjonenes betydning for ledelse
• hva forskning sier om å forebygge mobbing og andre krenkelser
• hva forskning peker på som god håndtering av mobbing og andre krenkelser
• hva forskning sier om skolens påvirkning på barn og unges psykiske helse
• digital mobbing og krenkelser

Ferdigheter

Studenten kan

•  analysere og kontinuerlig utvikle skolekulturen med fokus på et godt skolemiljø for alle
• lede arbeid med å utvikle tiltak for å håndtere mobbing og andre krenkelser
• tolke og anvende regelverket med praktisk klokskap, og gå inn i og navigere i vanskelige dilemmasituasjoner
• samarbeide med elever, foreldre og andre relevante aktører i saker som omhandler mobbing og andre krenkelser

Generell kompetanse

Studenten har kunnskap om

• sitt juridiske, pedagogiske og etiske ansvar som leder av skolens arbeid med å forebygge, avdekke og håndtere mobbing og andre krenkelser.
• egen rolle i arbeid med skolemiljøet
• personlig eog faglige styrker til å ta lederskap i vanskelige saker

Innhold

I løpet av fire samlinger vil vi være igjennom følgende emner:

Samling 1 DU SOM LEDER

• Lederrollen som grenseaktivitet - å lede "mellom barken og veden"
• Lederutfordringer i arbeid med skolemiljø
  a) Slik vi kjenner det fra forskningslitteraturen
  b) slik det fremtoner seg i din lokale setting
• Klokt lederskap i spennet mellom rigiditet og fleksibilitet

Samling 2 SKOLEMILJØET

• Lover og regelverk om skolemiljø - skoleleder som rettsanvender
• Innganger til arbeid med egen skolekultur
• Ledelse av anerkjennende og verdsettende arbeidsmiljø - mestring og tillit

Samling 3 FOREBYGGING

• Ledelse av det kontinuerlige forebyggingsarbeidet, med vekt på verdibasert ledelse
• Arbeid med skolens handlingsplan
• Digital mobbing og krenkelser

Samling 4 HÅNDTERING AV MOBBING

• Hvordan begrunne tiltak i skjæringspunktet mellom pedagogikk, etikk og juss.
• Fokus på skolens tiltaksplan når mobbing er et faktum
• Samarbeid for gjenoppretiing av et trygt skolemiljø: skolehelsetjenesten, PPT, skoleeier, foreldregruppen, fritidsmiljø

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet er et erfaringsbasert studium nært knyttet til skoleleders daglige oppgaver og funksjoner. På samlingene vil vi variere mellom forelesninger, arbeid i basisgrupper med øvinger, praktiske case og tekstveiledning støttet av en faglig veileder. Mellom samlingene er det lagt opp til arbeid med oppgaver og faglig veiledning på læringsplattformen Itslearing.

Arbeidsomfang

400-450 timer fordelt jevnt over to semestre.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen oppgitte frister for å ta eksamen i emnet:

• Obligatorisk tilstedeværelse på alle samlingene
• 2 tekster knyttet til utviklingsarbeidet på egen skole, 500 ord
• 3 tematekster i forkant av samlingene, 3-500 ord

Ved ikke godkjente tekster har deltakeren en ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet tekst. Gyldig fravær på inntil én av samlingene kan erstattes med avtalt skriftlig arbeid knyttet til temaet for samlingen.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Utviklingstekst med utgangspunkt i eget utviklingsprosjekt. Denne leveres individuelt som hjemmeeksamen. Omfang: 4000 ord.

Mal for teksten, konkretiseringer og plan for fremdrift i utviklingsprosjektet kommer ved studiestart.

Tillatte hjelpemidler

Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Bestått / ikke bestått

Eksamensspråk

Norsk

Progresjonskrav

Emnet, sammen med nasjonal rektorutdanning eller tilsvarende (30stp), vil kunne innpasses som en del av NLA Høgskolens mastergrad i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse. Mastergradsstudiet har egne opptakskrav og regler.

Praksis

Ingen.

Evaluering av emnet

På slutten av hver samling blir det foretatt individuell evaluering ut fra evalueringsskjema.
På siste samling blir det foretatt en utvidet evaluering av studiet med utgangspunkt i emneplanens beskrivelse av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Pensum

Breivik, K., Bru, E., Hancock, C., Idsøe, E. C., Idsøe, T., & Solberg, M. E.

(2017). Å bli utsatt for mobbing: en kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. (126 – 219 s.). Stavanger: Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, Universitetet i Stavanger. (97 s.)

 
Brunstad, P. O. (2017). Beslutningsvegring - et ledelsesproblem. Oslo: Gyldendal Akademisk. (180 s.)

Dahl, T. (2017). Skolebasert kompetanseutvikling – veien til skoleutvikling og utvikling av undervisningspraksis? I M. B. Postholm, T. Dahl, E. Dehlin, G. Engvik, E. J. Irgens, A. Normann & A. Strømme (Red.), Ungdomstrinn i utvikling. Skoleutvikling og ledelse. (s. 284 – 302). Oslo: Universitetsforlaget. (18 s.)

Eikeland, M. (2017). Emosjoner i ledelse. Magma, 2/2014 s. 61-67. (6 s.)

Fasting, R. (2018). Pedagogisk systemarbeid. (s. 45-87). Oslo: Cappelen Damm Akademiske. (42 s.)

Hartviksen, M. & Kversøy, K. (2018). Samarbeid og konflikt- to sider av samme sak. (s. 121-221). Bergen: Fagbokforlaget. (100 s.)

Jakhelln, H. & Møller, J. (2016). Retten i skolen – styring og sikring. I K. Andenæs & J. Møller (Red.), Retten i skolen. (s. 27 – 39). Oslo: Universitetsforlaget. (12 s.)

Klomsten, A. T. (2017). Psykisk helse som eget fag i skolen. I M. Uthus

(Red.), Elevenes psykiske helse i skolen : utdanning til å mestre egne liv (s. 255-285). Oslo: Gyldendal akademisk. (31 s.)

Lillejord, S., Børte, K., Ruud, E., & Morgan, K. (2017). Stress i skolen –

en systematisk kunnskapsoversikt. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning (KSU). Hentet

fra www.kunnskapssenter.no. (45 s.)

Ottesen, E. & Møller, J. (2016). Et godt skolemiljø – rettslig regulering og yrkesetiske normer. I K. Andenæs & J. Møller (Red.), Retten i skolen. (s. 40 – 53). Oslo: Universitetsforlaget. (13 s.)

Sandberg, K. (2016). Barnets beste i skolen. I K. Andenæs & J. Møller (Red.), Retten i skolen. (s. 40 – 53). Oslo: Universitetsforlaget. (13 s.)

Skrøvset, S. (2017). Verdsettende ledelse. I M. Aas & J. M. Paulsen (Red.), Ledelse i fremtidens skole. (s. 97 – 121). Bergen: Fagbokforlaget. (24 s.)

Skutlaberg, K. (2018). Samspill og sammenstøt i endringsarbeid. Spesialpedagogikk, 3/2018, s. 24-32. (8 s.)

Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2017a). Elevenes selvverd. I M. Uthus

(Red.), Elevenes psykiske helse i skolen : utdanning til å mestre egne liv (s.

70-87). Oslo: Gyldendal akademisk. (17 s.)

Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2017b). Prestasjonspresset i skolen. I M.

Uthus (Red.), Elevenes psykiske helse i skolen : utdanning til å mestre

egne liv (s. 47-87). Oslo: Gyldendal akademisk. (40 s.)

Støen, J., Roland, E. & Fandrem, H. (Red.). (2018). Stemmer i mobbesaker. Bergen: Fagbokforlaget. (170 s.)

Uthus, M. (2017a). Elevenes psykiske helse i skolen. In M. Uthus (Red.),

Elevenes psykiske helse i skolen : utdanning til å mestre egne liv (s. 17-

38). Oslo: Gyldendal akademisk. (20 s.)

Uthus, M. (2017b). Et helsefremmende inkluderingsbegrep. In M. Uthus

(Red.), Elevenes psykiske helse i skolen : utdanning til å mestre egne liv (s.

157-180). Oslo: Gyldendal akademisk. (24 s.)

Vedøy, G. (2017). Ledelse i og av flerkulturelle skoler. (Kap. 3,4,5,7 & 9). Oslo:

Universitetsforlaget. (93 s.)

Øen, K. (2017). En spesialpedagogisk arbeidsmodell. Spesialpedagogikk, 1/2017, s. 4 – 13. (9 s.)

Ca. 1 000 sider