BLFORM Barn, medier og livssyn

Alle versjoner:
BLFORM (2021—2022)
BLFORM (2019—2020)
BLFORM (2017—2018)

Emnekode: BLFORM

Emnenavn: Barn, medier og livssyn

Undervisningssemester: Vår

Steder: Bergen

Studieår: 2019–2020

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 30 poeng

Enkeltemne: Ja

Opptak: Søk opptak på lokal søknadsweb

Forkunnskapskrav

NLA studenter på BL må ha bestått avsluttende vurdering på KO 1-5, samt bestått individuell muntlig eksamen på KO 6.

Eksterne søkere (overflyttings studenter) må ha fullført og bestått eksamen og praksis fra KO 1-6, samt levert sin bacheloroppgave på BL-utdanningen.

Videreutdanningssøkere må ha godkjent førskolelærer-/barnehagelærerutdanning eller barnehagelærerkompetanse.

Relevans i studieprogrammet

Valgfri fordypning i bachelorprogrammet for barnehagelærerutdanningen

Innledning

Fordypningen er tverrfaglig, med temaer fra pedagogikk, drama, forming, medievitenskap, journalistikk, interkulturell kommunikasjon, RLE og livssynskunnskap.

Emnet bygger på sentrale deler av BL- utdanningens kunnskapsområder, og tar særlig sikte på å utruste framtidige barnehagelærere i deres arbeid med barn i en globalisert mediehverdag.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

 Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om barns mediekultur i norsk og global kontekst, og om barnet som digital verdensborger
  • har kjennskap til medievitenskaplige teorier samt forskningstradisjoner innen publikumsforskningen
  • har kjennskap til nyere forskningsarbeid knyttet til barn og medier
  • har kunnskap om medienes rolle i sosialisering, identitetsutvikling og livssynsdanning
  • har kunnskap om relevant livssynsteori
  • har kjennskap til grunnleggende globaliseringsteori
  • har grunnleggende kunnskap om billedkomposisjon, billedanalyse, og dramaturgi/regi
  • har kjennskap til medieprodukter og medietekster for barn, både i historisk og aktuelt perspektiv

Ferdigheter

Studenten

  • kan identifisere sentrale perspektiver knyttet til barn og medier, innenfor ulike fagtradisjoner
  • kan analysere ulike typer mediefortellinger med livssynsteori som grunnlag og samtale med barn om religiøse, filosofiske og moralske spørsmål med utgangspunkt i dette
  • kan integrere bruk av digitale verktøy i lek og skapende aktiviteter
  • kan anvende ulike medieverktøy, lage digitale fortellinger og enkle filmer
  • kan lede barnehagefaglige diskusjoner knyttet til medier
  • kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og reflektere over mediepedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer
  • kan gjøre rede for likheter og forskjeller mellom barn i en lokal kontekst kontra en større global kontekst, sett i lys av en globalisert medieverden


Generell kompetanse

Studenten

  • kan reflektere kritisk over egne holdninger og verdier i møte med barns mediehverdag.
  • har innsikt i relevante etiske problemstillinger, i møte med medieteknologi og medietekster
  • har innsikt i media som artefakt for barns meningsskaping
  • kan reflektere over forholdet mellom lek og kroppslig erfaring i en medialisert barndom
  • kan reflektere over ulike teoriperspektiver på en medialisert barndom

Innhold

Det arbeides med medier og livssyn med fokus på barn og på pedagogens tilrettelegging og ledelse av dette arbeidet i barnehagen. Medier sees i sammenheng med barnehagen som en lærende organisasjon.

Emnet organiseres i følgende tema:

  • Medielek og skapende prosesser i barnehagen
  • Pedagogisk bruk av medier og digitale verktøy i barnehagen
  • Medieanalyse og medieproduksjon
  • Formidling av kunnskap, verdier og livssyn i medieprodukter

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeids- og undervisningsformer i emnet vil være forelesninger, seminar, gruppearbeid, veiledning, praktisk arbeid med ulike medieverktøy, praksis og selvstudium.

Emnet har et tre-fem dagers obligatorisk kurs på NLA Mediehøgskolen i Kristiansand

Emnet har 10 dager i praksis i barnehage, med 100% tilstedeværelse. Fravær må tas igjen. Praksis har egne vurderingskriterier. Ved ikke bestått praksis gis det mulighet for ett nytt forsøk etter avtale med praksisadministrasjonen.

Arbeidsomfang

Antatt normert arbeidsmengde for student: ca. 800 -900 arbeidstimer. Dette omfatter også selvstudium.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent for at muntlig eksamen kan gjennomføres:

  • Obligatorisk tilstedeværelse og deltagelse på all undervisning; forelesinger og seminar og arbeidskrav i tilknytning til disse.
  • Analyse av medietekst for barn med utgangspunkt i livssynsteori
  • Produsere et medieprodukt for barn
  • Produsere et medieprodukt sammen med barn i tilknytning til praksis

Ved ikke godkjent medieanalyse / medieprodukt, har studenten en ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet arbeidskrav.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

 Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Den avsluttende vurderingen består av følgende deler:

  • En praksisperiode. Vurderingskriteriene tar utgangspunkt i fordypningens læringsutbyttebeskrivelser. Praksis blir vurdert til bestått / ikke bestått. Ved ikke bestått gis det mulighet for ett nytt forsøk etter avtale med praksisadministrasjonen.

 

  • En praktisk gruppeeksamen over 3-5 dager, med innlevering av et medieprodukt siste dag. Denne vektes med 49% av endelig karakter. Det må bekreftes at alle i gruppen har deltatt i felles prosess og produkt. Dersom det oppstår tvil om hvorvidt en student bidrar eller har bidratt tilstrekkelig til å få uttelling for et felles produkt der det gis samme karakter til hele gruppen, skal det innhentes individuell uttalelse fra samtlige gruppemedlemmer. Leder av emnet kan fatte vedtak om at studenten skal anses å ha trukket seg under eksamen. Ved klage på karakter må et flertall av studentene i gruppa stille seg bak klagen. Ny karakter vil gjelde for alle medlemmer i gruppen.
  • En muntlig, individuell presentasjon av praktisk gruppeoppgave, samt spørsmål med utgangspunkt i aktuelle tema fra læringsutbyttebeskrivelser. Denne vektes med 51% av endelig karakter.

Alle tre deler må være bestått før endelig karakter blir gitt i emnet.

Tillatte hjelpemidler

Alle hjelpemidler tillatt til praktisk eksamen.

Til muntlig eksamen tillates kun Barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det gis gradert karakter fra A - F på avsluttende eksamen:

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått

Eksamensspråk

Norsk

Skandinaviske språk

Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Progresjonskrav

Emnet må være bestått for å gå videre på masterstudiet i spesialpedagogikk i tillegg til minst karakter C på bacheloroppgaven.

Praksis

Praksis har et omfang på 10 dager.

All deltakelse i praksisopplæringen er obligatorisk, og er en integrert del av studiet og skal være veiledet..

Praksis er i en barnehage tildelt av praksiskontoret på NLA. Dersom student har andre ønsker, må dette godkjennes av praksisadministrasjonen og emne-ansvarlig.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja.

Pensum

Pensum: 1800 sider kjernepensum og 200 sider selvvalgt pensum.

 

(*) Elektronisk kompendium // #En av flere artikler i en bok

(I tillegg kan det komme noen artikler på engelsk)

 

Andreassen, B.O. og T.A. Olsen (2014): Religion, etikk og filosofi i barnehagen, Oslo: Universitetsforlaget.

 

Bakken, M. og Aasheim B. (2013) «Animer mer. En innføring i animasjon med små barn». I Bakken, M. & Hommersand, S.B. (red) (2013). Barn, kunst og kultur. Oslo: Universitetsforlaget

( s 219 – 205)

 

Bråten, I. og Meyer, G.S (2019): «Det magiske vinduet – et utviklingsarbeid om film og lek». I Møen, I. og Thoresen E. (red) (2019). Kunstpedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s 131 – 143)

 

Bråten, I. og Kvalbein, Å (2019): «Den lille tingverdenen – gjenbruk og nye materialpraksiser i barnehagen». I Møen, I. og Thoresen E. (red) (2019). Kunstpedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s 143 – 165)

 

Carlsen, M. & Zakariassen, G. (2014). Hjerneforsker: Nettbruk gjør barna dummere. NRK. Hentet fra https://www.nrk.no/kultur/hjerneforsker_-nettbruk-gjor-barna-dummere-1.12008862

 

Dahle, M. S. (2010): «Filmanalyse som tekstanalyse» i M.S. Dahle og L. Skattum (red.) Manus for livet? Film som verktøy i trosopplæringen, Oslo: Iko-Forlaget. (s. 69-95)

 

Dahle, M. S. (2015): «Livssyn – tre grunnleggende perspektiver» i H. K. Dahlstrøm Kors på halsen? Innføring i livssynsjournalistikk, Oslo: Cappelen Damm Akademisk, (s. 22-39)

 

Dahle, M. S. (2017): «Worldview Formation and the Disney Universe: A Case Study on Media Engagement in Youth Ministry», Journal of Youth & Theology, 16 (1), (s 1–21)

 

Dahle, M. S. og Ingvild T. Kro (2018): «Disney som danningsagent, med Frost og Jake og sjørøverne som case» i Nyjordet, B. M. (red.) Barns mediehverdag. Kristiansand: Cappelen Damm Akademisk, (s. 24-43)

 

Datatilsynet. (2017). I beste mening... Et veiledningshefte om bilder av barn på nett. Oslo: Retrieved from https://www.datatilsynet.no/globalassets/global/regelverk-skjema/veiledere/i_beste_mening_a4_bokmal_web.pdf.

 

Dyndahl, P. (2004). Musikkteknologi og fagdidaktisk identitet. I G. Johansen, S. Kalsnes & Ø. Varkøy (Red.), Musikkpedagogiske utfordringer Oslo: Cappelen. (s. 73-89)

 

Engebretsen, M. (2013): Visuelle samtaler. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap 1. og 6. side 11-36 og 165-186)

 

Frisch N., Letnes M. og Moe, J. (red) (2018). Boka om kunst og håndverk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 8, 11 og 11)

 

Fritze, Y., Haugsbakk, G. & Nordkvelle, Y.T. (2015). Mediepedagogiske perspektiver. Mediesosialisering, undervisning om og med medier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s 23 – 69)

 

Gentikow, B. (2009): Medievitenskap – Mediebruk. Bergen: Fagbokforlaget.( s. 107 -132)

 

Hake, K. (2006): Historien om barne-tv. Oslo: Universitetsforlaget.

 

Haug H.K. og Jamissen G. (2015). Se min fortelling. Digital historiefortelling i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm (s.15-99)

 

Hinderaker, B. (2010): «Oversikt over aktuelle livssyn» i M.S. Dahle og L. Skattum (red.) Manus for livet? Film som verktøy i trosopplæringen, Oslo: Iko-Forlaget, (s. 100-106)

 

Hovik L. og Nagel L. (2017). Deltakelse og interaktivitet i scenekunst for barn. Bergen: Fagbokforlaget (Kap. 1-7, og s.31. - 102)

 

Johansen, S.L. (2015) Barns liv og lek med medier. Oslo: Cappelen Damm Forlag

 

Jæger, H. (2012). Barndommens medialisering – og de voksne. I Jæger, H. og J.K. Torgersen (red.) (2012). Medialisert barndom: digital kultur i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget (s. 144 – 156)

 

Kro, I. T. (2014): Bare underholdning - eller? En analyse av den aktuelle TV-serien Big Bang Theory. [Forskningsrapport for Noregs Kristelege Folkehøgskolelag] Kristiansand: NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, (s. 18 – 58)

Tilgjengelig online: https://nkf.folkehogskole.no/nkf/filer/2014/11/Bare-underholdning-eller.-Del-1-analyse-av-aktuell-tv-serie.pdf

 

Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

 

Kyrkjebø, T. (2018). «På sporet av moderne medier: en mikroetnografisk undersøkelse på en småbarnsavdeling». Nyjordet, B. M. (red.) (2018). Barns mediehverdag. Kristiansand: Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 4)

 

Larsen, Peter (2013). Filmmusikk. Universitetsforlaget. Kap. 4 og 10

 

Lerdahl, E. (2013). Tilrettelegge for kreativitet I Barnehagefolk 4/2013. Temanummer: “Digital kompetanse – av eller på?”

Letnes, M-A. (2016). Barns møter med digital teknologi. Digital teknologi som pedagogisk ressurs i barnehagebarns lek, opplevelse og læring. Oslo: Universitetsforlaget (s 11 – 172)

 

Møen I.L. og Thoresen E. (2019). Kunstpedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget (Kap. 5, 8 og 9)

 

Nyjordet, B. M. (red.) (2018). Barns mediehverdag. Kristiansand: Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 1, 2, 3, 4 og 6)

 

Otterstad, A. M. (red.) (2008) Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold – fra utsikt til innsikt. Oslo: Universitetsforlaget.

 

Skjeggestad Meyer, G., Bråten, I. (2019), From play to media: A physical approach to digital media. Early learning in the digital age, (s 33 – 45)

 

Thestrup, K. (2013). Det eksperimenterende fællesskab. Medieleg i en pædagogisk kontekst. Århus: VIA Systime (s. 177- 215)

 

Thorkildsen, C. (2011). VJ for begynnere. Videojournalistikk på nett.Kristiansand: IJ-forlaget.

Tidsskrift for Børne- & Ungdomskultur nr.53

 

Tingstad, V. (2006): Barndom under lupen Oslo: Cappelen Damm, (s 31 – 47)

 

Varkøy, Ø. (2003). Musikk og erkjennelse. I P. Dyndahl & Ø. Varkøy (Red.), Musikkpedagogiske perspektiver Oslo: Pensumtjeneste. (Tidligere utgitt på Gyldendal, 1994) (s. 29-47)

 

Aadnanes, P. M. (2012): Livssyn (4. utg.) Oslo: Universitetsforlaget, (s. 11-74 og 130-215)

 

NB! Alle temahefter knyttet til Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

 

Endringer kan forekomme.