Forkunnskapskrav

NLA -studenter på BL må ha bestått avsluttende vurdering på KO 1-5, NLA studenter på BL må ha bestått avsluttende vurdering på KO 1-5, samt bestått individuell muntlig eksamen på KO 6

Eksterne studenter (overflyttings studenter) må ha fullført og bestått eksamen og praksis fra KO 1-6.

Videreutdanningssøkere må ha godkjent barnehagelærerutdanning/-kompetanse.

Anbefalte forkunnskaper

Emnet bygger på KO4 Natur, helse og rørsle.

Relevans i studieprogrammet

Valgfri fordypning i bachelorprogrammet for barnehagelærerutdanningen.

Læringsutbytte

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap
Studenten har

• Kunnskap om samspill mellom natur og mennesker og hvordan naturen kan benyttes som læringsarena for barn i barnehagealder
• Kunnskap om betydningen av friluftsliv og naturopplevelser
• Kunnskap om arter (planter og dyr) i norske økosystemer
• Kunnskap om dyr og menneskets anatomi og fysiologi
• Kunnskap om stoffer og fenomener i naturen
• Kunnskap om hvordan naturen er oppbygget med hensyn til farger, form, og struktur
• Kunnskap om verdensrommet
• Kjennskap til ulike myter knyttet til fenomener på nattehimmelen, inkludert de samiske
• Kunnskap om hvordan man kan fremme barns selvoppfatning gjennom kroppslig mestring

Ferdigheter
Studenten kan

• Bruke naturen for å skape et allsidig sansestimulerende utemiljø som legger til rette for lek, undring, utforsking og læring i barnehagen
• La naturen være utgangspunkt for estetiske og skapende prosesser som egner seg for arbeid i barnehagen
• Planlegge, gjennomføre og vurdere utforskende aktiviteter for barnehagebarn i ulike aldre
• Planlegge, gjennomføre og vurdere helsefremmende aktiviteter i barnehagen
• Drøfte hvordan mat og måltider, naturopplevelser og friluftsliv inngår i identitetsutvikling og sosialisering, samt hvordan disse kan gi en begynnende forståelse for bærekraftig utvikling
• Fremme arbeidet med natur, helse og rørsle i barnehagen
• Gjennomføre ulike typer friluftsliv og reflektere over hvordan dette kan benyttes i barnehagen
• Vurdere risiko av lekemiljø, samt legge til rette for barns risikovurdering og mestring
  

Generell kompetanse
Studenten

• Kjenner aktuell fagdidaktisk litteratur knyttet til barns læreprosesser innen naturfag og fysisk fostring
• Kan arbeide tverrfaglig i barnehagen med tema knyttet til naturfag, fysisk fostring, kunst og håndverk og/eller pedagogikk
• Kan anvende utviklingsarbeid og forskning som grunnlag for eget utviklingsarbeid med barn

Innhold

Emnet består av fagområdene naturfag (13 stp.), fysisk fostring (13 stp.), kunst og handverk (2 stp.) og pedagogikk (2. stp.).

Denne fordypningen vil legge vekt på å gi studenten kunnskaper og erfaringer som skal utruste dem til å arbeide i barnehagen med ulike temaer knyttet til natur, naturfenomener og friluftsliv:

I fordypningen «Naturfag- og friluftsliv i barnehagen» legges det til rette for at studentene skal bli godt kjent med planter og dyr i ulike norske økosystemer og tilegne seg praktiske ferdigheter som gjør dem trygge på å ta naturen i bruk som lærings- og opplevingsarena for et mangfold av barn i barnehagen (m.o.t. ulik alder, kjønn, interesser, kultur og fysiske forutsetninger). Studentene skal bl.a. erfare friluftsliv gjennom ulike årstider, arbeide med landart og velge seg ut et naturområde (referanseområde) der de studerer hvordan naturen forandrer seg gjennom året. Dagsturer og overnattingsturer inngår i studiet.

Mange tema blir også behandlet under forelesinger og seminarer. Det blir bl.a. undervist om økologi, vannets egenskaper, vær og klima, måltidets rolle i barnehagen, kroppen vår og helsefremmende arbeid (fysisk og psykisk) i barnehagen. Barnehagelæreren sin rolle blir drøftet ut fra et perspektiv omhvordan pedagogen kan legge til rette for at læringsmiljøet ute, men også inne, skal stimulere barnehagebarns utforskertrang og ønsker om å forstå naturvitenskaplige fenomener, og legge til rette for naturopplevelser og fysisk, estetisk og kreativ utfoldelse. Naturopplevelser og refleksjon rundt disse kan videre legge grunnlaget for en begynnende forståelse for bærekraftig utvikling.

Forskning og utviklingsarbeid i barnehagen blir belyst gjennom forelesninger og seminarer, og studentene skal gjennomføre et utviklingsarbeid i tilknytning til praksis i fordypningen.

Arbeids- og undervisningsformer

Ekskursjoner, forelesninger, øvelser, seminar og gruppearbeid, observasjoner, praksis, veiledning og selvstudium.

Undervisningen er organisert som fulltidsstudium over to undervisningsbolker (hhv. høst og vår).

Arbeidsomfang

Antatt normert arbeidsmengde for student: 900 timer

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene kan framstille seg til avsluttende vurdering:

• Tilstedeværelse og deltagelse på all undervisning
• Aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring, evaluering og formidling av erfaring, av to overnattingsturer ut fra gitte vurderingskriterier*.
• SkriftlIg dokumentasjon av et utviklingsarbeid knyttet til praksis
• Rapport fra praktisk arbeid
• Dokumentasjon av arbeid i referanseområde gjennom studieåret

*I særskilte tilfeller med "gyldig" fravær vil emneansvarlig i samarbeid med den enkelte student søke å finne alternative måter å ta igjen tapt undervisning/læringsarbeid. Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent/Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Individuell, muntlig eksamen med forberedelsestid (30 minutter).

Tillatte hjelpemidler

Rammeplan for barnehagen.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det gis gradert karakter fra A – F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk.

Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

Praksis har et omfang på 10 dager og vurderes etter karakterskalaen bestått/ikke bestått. All deltakelse i praksisopplæringen er obligatorisk, og er en integrert del av studiet. Praksis er nært knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, og i praksis skal studentene planlegge, gjennomføre og lede et utviklingsprosjekt.

Evaluering av emnet

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja.

Pensum

Pensum: 1800 sider kjernepensum og 200 sider selvvalgt pensum.

(*) Elektronisk kompendium // #En av flere artikler i en bok

(I tillegg kan det komme noen artikler på engelsk)

Andreassen, B.O. og T.A. Olsen (2014): Religion, etikk og filosofi i barnehagen, Oslo: Universitetsforlaget.

Bakken, M. og Aasheim B. (2013) «Animer mer. En innføring i animasjon med små barn». I Bakken, M. & Hommersand, S.B. (red) (2013). Barn, kunst og kultur. Oslo: Universitetsforlaget

( s 219 – 205)

Bråten, I. og Meyer, G.S (2019): «Det magiske vinduet – et utviklingsarbeid om film og lek». I Møen, I. og Thoresen E. (red) (2019). Kunstpedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s 131 – 143)

Bråten, I. og Kvalbein, Å (2019): «Den lille tingverdenen – gjenbruk og nye materialpraksiser i barnehagen». I Møen, I. og Thoresen E. (red) (2019). Kunstpedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s 143 – 165)

Carlsen, M. & Zakariassen, G. (2014). Hjerneforsker: Nettbruk gjør barna dummere. NRK. Hentet fra https://www.nrk.no/kultur/hjerneforsker_-nettbruk-gjor-barna-dummere-1.12008862

Dahle, M. S. (2010): «Filmanalyse som tekstanalyse» i M.S. Dahle og L. Skattum (red.) Manus for livet? Film som verktøy i trosopplæringen, Oslo: Iko-Forlaget. (s. 69-95)

Dahle, M. S. (2015): «Livssyn – tre grunnleggende perspektiver» i H. K. Dahlstrøm Kors på halsen? Innføring i livssynsjournalistikk, Oslo: Cappelen Damm Akademisk, (s. 22-39)

Dahle, M. S. (2017): «Worldview Formation and the Disney Universe: A Case Study on Media Engagement in Youth Ministry», Journal of Youth & Theology, 16 (1), (s 1–21)

Dahle, M. S. og Ingvild T. Kro (2018): «Disney som danningsagent, med Frost og Jake og sjørøverne som case» i Nyjordet, B. M. (red.) Barns mediehverdag. Kristiansand: Cappelen Damm Akademisk, (s. 24-43)

Datatilsynet. (2017). I beste mening... Et veiledningshefte om bilder av barn på nett. Oslo: Retrieved from https://www.datatilsynet.no/globalassets/global/regelverk-skjema/veiledere/i_beste_mening_a4_bokmal_web.pdf.

Dyndahl, P. (2004). Musikkteknologi og fagdidaktisk identitet. I G. Johansen, S. Kalsnes & Ø. Varkøy (Red.), Musikkpedagogiske utfordringer Oslo: Cappelen. (s. 73-89)

Engebretsen, M. (2013): Visuelle samtaler. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap 1. og 6. side 11-36 og 165-186)

Frisch N., Letnes M. og Moe, J. (red) (2018). Boka om kunst og håndverk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 8, 11 og 11)

Fritze, Y., Haugsbakk, G. & Nordkvelle, Y.T. (2015). Mediepedagogiske perspektiver. Mediesosialisering, undervisning om og med medier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s 23 – 69)

Gentikow, B. (2009): Medievitenskap – Mediebruk. Bergen: Fagbokforlaget.( s. 33-46, s. 91-132)

Hake, K. (2006): Historien om barne-tv. Oslo: Universitetsforlaget.

Haug H.K. og Jamissen G. (2015). Se min fortelling. Digital historiefortelling i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm (s.15-99)

Hinderaker, B. (2010): «Oversikt over aktuelle livssyn» i M.S. Dahle og L. Skattum (red.) Manus for livet? Film som verktøy i trosopplæringen, Oslo: Iko-Forlaget, (s. 100-106)

Hovik L. og Nagel L. (2017). Deltakelse og interaktivitet i scenekunst for barn. Bergen: Fagbokforlaget (Kap. 1-7, og s.31. - 102)

Johansen, S.L. (2015) Barns liv og lek med medier. Oslo: Cappelen Damm Forlag

Jæger, H. (2012). Barndommens medialisering – og de voksne. I Jæger, H. og J.K. Torgersen (red.) (2012). Medialisert barndom: digital kultur i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget (s. 144 – 156)

Kro, I. T. (2014): Bare underholdning - eller? En analyse av den aktuelle TV-serien Big Bang Theory. [Forskningsrapport for Noregs Kristelege Folkehøgskolelag] Kristiansand: NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, (s. 18 – 58)

Tilgjengelig online: https://nkf.folkehogskole.no/nkf/filer/2014/11/Bare-underholdning-eller.-Del-1-analyse-av-aktuell-tv-serie.pdf

Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kyrkjebø, T. (2018). «På sporet av moderne medier: en mikroetnografisk undersøkelse på en småbarnsavdeling». Nyjordet, B. M. (red.) (2018). Barns mediehverdag. Kristiansand: Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 4)

Larsen, Peter (2013). Filmmusikk. Universitetsforlaget. Kap. 4 og 10

Lerdahl, E. (2013). Tilrettelegge for kreativitet I Barnehagefolk 4/2013. Temanummer: “Digital kompetanse – av eller på?”

Letnes, M-A. (2016). Barns møter med digital teknologi. Digital teknologi som pedagogisk ressurs i barnehagebarns lek, opplevelse og læring. Oslo: Universitetsforlaget (s 11 – 172)

Møen I.L. og Thoresen E. (2019). Kunstpedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget (Kap. 5, 8 og 9)

Nyjordet, B. M. (red.) (2018). Barns mediehverdag. Kristiansand: Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 1, 3 og 6)

Otterstad, A. M. (red.) (2008) Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold – fra utsikt til innsikt. Oslo: Universitetsforlaget.

Skjeggestad Meyer, G., Bråten, I. (2019), From play to media: A physical approach to digital media. Early learning in the digital age, (s 33 – 45)

Thestrup, K. (2013). Det eksperimenterende fællesskab. Medieleg i en pædagogisk kontekst. Århus: VIA Systime (s. 177- 215)

Thorkildsen, C. (2011). VJ for begynnere. Videojournalistikk på nett.Kristiansand: IJ-forlaget.

Tidsskrift for Børne- & Ungdomskultur nr.53

Tingstad, V. (2006): Barndom under lupen Oslo: Cappelen Damm, (s 31 – 47)

Varkøy, Ø. (2003). Musikk og erkjennelse. I P. Dyndahl & Ø. Varkøy (Red.), Musikkpedagogiske perspektiver Oslo: Pensumtjeneste. (Tidligere utgitt på Gyldendal, 1994) (s. 29-47)

Aadnanes, P. M. (2012): Livssyn (4. utg.) Oslo: Universitetsforlaget, (s. 11-74 og 130-215)

NB! Alle temahefter knyttet til Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Endringer kan forekomme.

Søknad

https://fsweb.no/soknadsweb/login.jsf?inst=nla