4MGL5MA103 Matematikk 1, modul 3 5-10

Alle versjoner:
4MGL5MA103 (2019—2020)

Emnekode: 4MGL5MA103

Emnenavn: Matematikk 1, modul 3 5-10

Undervisningssemester: Vår

Steder: Oslo

Studieår: 2019–2020

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 10 poeng

Enkeltemne: Nei

Forkunnskapskrav

Se programplan

Relevans i studieprogrammet

Valgfritt fag i grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn, men obligatorisk for studenter med matematikk som undervisningsfag (enten masterfag eller andre undervisningsfag).

Innledning

I matematikk 1 arbeides det med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige tema som er relevante for alle som skal undervise i matematikk på trinnene 5–10. Matematikk 1 er delt i tre moduler à 10 studiepoeng. Den tredje modulen fokuserer særlig på å gi innsikt i matematikkdidaktiske emner som er felles for alle trinnene.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
  • har kunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdigheter i matematikkfaget, regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag og hvordan grunnleggende ferdigheter medvirker til utviklingen av matematisk kompetanse
  • har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
  • har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler.
  • har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole, og om overgangene mellom trinnene i grunnskolen og ungdomstrinn/videregående skole
  • har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning
  • har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
  • har kunnskap om matematiske lærings- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser
  • har kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av tallbegrep og tallsystemer

Ferdigheter

Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever, med fokus på variasjon og elevaktivitet
  • kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
  • kan tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov gjennom valg og bruk av kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter
  • kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
  • kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker

 

Generell kompetanse

Studenten

  • har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
  • har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse

Innhold

Gjennom emnet skal studentene utrustes til å tilrettelegge for helhetlig matematikkundervisning i tråd med gjeldende læreplan og relevant forskning. Dette krever ulike typer kompetanse. Studentene skal, blant annet, analysere elevenes matematiske utvikling, vurdere, velge, bruke og evaluere varierte arbeidsmetoder som fremmer læring og være bevisst språkets rolle i utviklingen av elevenes matematikkforståelse. Studentene må kunne se på matematikk som en skapende prosess slik at de kan stimulere elevene til å bruke sine kreative evner.

Gjennom matematikkfaget for trinn 5-10 skal studentene utvikle undervisningskunnskap i matematikk. I dette emnet vil fokuset i stor grad ligge på temaer som er felles for matematikkundervisning på mellom- og ungdomstrinnet. Matematisk kompetanse innebærer å bruke ulike arbeidsmåter, og dette vil det fokuseres på. Studentene skal kunne bruke problemløsning og modellering ha kjennskap til de språklige aspektene knyttet til dette. Å kunne vurdere og bruke ulike læremidler på en måte som fremmer læring og forståelse hos elevene er en viktig del av undervisningskunnskapen studentene skal tilegne seg. Undervisning som fremmer læring, skal planlegges og vurderes med utgangspunkt i ulike lærings-, fag- og kunnskapssyn. Som fremtidige matematikklærere skal studentene selv arbeide utforskende og kreativt med faget.

Matematisk språk og tenking utvikles gjennom aktiviteter som fremmer resonnement, argumentasjon og begrunnelse. Studentene må kjenne til og utnytte både faglig og hverdagslig diskurs for å tilrettelegge for utviklingen av elevenes første og andre ordens språk. Meningsfulle matematiske samtaler er sentralt i utviklingen av matematisk forståelse. Gjennom samtale og diskusjon kan lærere inkludere alle elever i matematisk resonnering og argumentering, stimulere til kritisk matematisk tenkning og drøfte matematikkens rolle i samfunnet.

Sentralt i dette kurset vil også tilrettelegging og tilpasset undervisning være. For å mestre dette må studentene kunne identifisere og støtte elever med matematikkvansker og elever med stort og ekstraordinært læringspotensial . Studentene må beherske vurdering for læring for å kunne gi elevene et bevisst forhold til egen utvikling og kompetanse. Som en del av tilpasset opplæring må studentene kjenne til kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter og vurdere disse.

Arbeids- og undervisningsformer

Et prosjekt (oppgave) med læremiddel-/undervisningsmetodefokus uten empiri vil være en sentral læringsaktivitet, hvor studentene tilegner seg praktisk matematikk-didaktisk kunnskap og relevant forskningskompetanse.

Fordypning innen et av emnets temaer vil skje i form av en gruppevis oppgave. Studentene skal i samarbeid med andre fordype seg i et tema og presentere dette for de andre gruppene på et seminar.

Ellers vil mye av lærestoffet bli dekket gjennom forelesninger/seminarer, men det forutsettes også selvstudium.

Arbeidsomfang

Arbeidsmengde for student: ca 300 timer

Arbeidskrav

Studentene skal gjennomføre følgende obligatoriske arbeidskrav:

 

  • Individuell prosjektoppgave uten empiri med fokus på læremidler/undervisningsmetode
  • Fordypningsoppgave
  • Gruppevis fremføring av fordypningsoppgave
  • En tverrfaglig praksisoppgave knyttet til praksis
  • Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse)

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold, art og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver og prosjekt må være godkjente før studenten kan gå opp til skriftlig eksamen.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Individuell hjemmeeksamen på fire dager (96 timer)

Tillatte hjelpemidler

Alle

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Hjemmeeksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk.

Andre språk må godkjennes etter søknad

Praksis

Her henvises til egen praksisplan for grunnskolelærerutdanningen.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei

Pensum

Artikler merket med * finnes i elektronisk kompendium

Bjuland, R. (2007). Adult Students– Reasoning in Geometry: Teaching Mathematics through Collaborative Problem Solving in Teacher Education. The Mathematics Enthusiast (4/1). 1-29. Hentet 28. november 2018 fra https://scholarworks.umt.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1056&context=tme

Brunstad B. & Ringseth J. (2009). «Bedre vurderingpraksis». Tangenten,20(1), 47–49. Hentet 29. april 2013 fra http://www.caspar.no/tangenten/2009/vurderingspraksis-109.pdf

* Fuglestad, A. B. (2009). Å være digital i matematikk. I Otnes, H. (Red.), Å være digital i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. (s.149-165).

Hinna, K. R. C., Rinvold, R. A., & Gustavsen, T. S. (2011). QED 5-10, bind 1 Kristiansand: Høyskoleforlaget. * Imsen, G. (2014). Elevenes verden (5. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. (s. 172-177)

* Kaufmann, O. T., Stenseth, B., & Holone, H. (2018). Programmering i matematikkundervisningen. I A. Norstein & F. O. Haara (Red.), Matematikkundervisning i en digital verden (s. 73-93). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Kunnskapsdepartementet (2006): Læreplan i matematikk. Hentet 30. april 2013, fra  http://www.udir.no/kl06/MAT1-04/  

*Lunde O. (1997). Innledning. I Kartlegging og undervisning ved lærevansker i matematikk. Bryne: InfoVest. (s. 15-21).

Lunde O. (2006). Fra matematikkvansker til matematikkmestring. Spesialpedagogikk, 71(4), 4-7. . Hentet 28. november 2018 fra https://www.utdanningsnytt.no/globalassets/filer/pdf-av-spesialpedagogikk/2006/spesialpedagogikk-4-2006.pdf

Lunde, Olav (2009). Nå får jeg det til! Om tilpasset opplæring i matematikk. Klepp: INFO VEST forlag

Lunde, Olav (2015). Påfører vi minoritetsspråklige elever lærevansker i matematikk i skolen? Tangenten, 2015 (4), 25 - 31. http://www.caspar.no/tangenten/2015/tangenten%204%202015%20nett.pdf

Olafsen, A. R. & Maugesten, M. (2. utgave 2015). Matematikkdidaktikk i klasserommet. Oslo: Universitetsforlaget.

Ravlo, G. (2009). Vurdering med nasjonale prøver. Tangenten20(1), 33-37. Hentet 29. april 2013, fra http://www.caspar.no/tangenten/2009/t-2009-1.pdf

* Sjøvoll, J. (2006). Tilpasset opplæring i matematikk. Oslo: Gyldendal. Kap 8: Matematikkvansker med vekt på overgangen fra grunnskole til videregående skole. (s. 164-183).

Sjøvoll J. (2008). Matematikkvansker som språklig og emosjonell utfordring. Spesialpedagogikk,73(5), 4-15. Hentet 28. november 2018 fra https://www.utdanningsnytt.no/globalassets/filer/pdf-av-spesialpedagogikk/2008/spesialpedagogikk-5-2008.pdf

* Skott, J., Jess, K., & Hansen, H. C. (2010). Delta Fagdidaktikk. Frederiksberg: Samfundslitteratur. (s. 417-437)

Skott, J., Skott, C.K., Jess, K. & Hansen, H. C. (2018). Matematik for lærerstuderende Delta 2.0, Fagdidaktik, 1.-10.klasse. Fredriksberg, Danmark: Samfundslitteratur.

I tillegg er alt som er gjennomgått på forelesninger/seminar pensum.