4MGL5PE102 Pedagogikk og elevkunnskap 1b 5-10

Alle versjoner:
4MGL5PE102 (2019—2020)

Emnekode: 4MGL5PE102

Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap 1b 5-10

Undervisningssemester: Vår

Steder: Oslo

Studieår: 2019–2020

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 10 poeng

Enkeltemne: Nei

Forkunnskapskrav

Se programplan.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i 5-årig grunnskolelærerutdanning.

Innledning

Hovedtema for Pedagogikk og elevkunnskap 1b er «Lærerens tilrettelegging for læring i et klasserom». Emnet har et omfang på 10 sp. og inngår som obligatorisk del av andre år av grunnskolelærerutdanningen (5.-10. trinn) ved NLA Høgskolen. Faget består samlet sett av Pedagogikk og elevkunnskap 1-2 på til sammen 60 sp.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

  • har kunnskap om sentrale didaktiske prinsipp og varierte arbeids- og vurderingsformer for elevene
  • har kunnskap om skolens samarbeidspartnere, ulike lærevansker og tilpasnings- og atferdsutfordringer hos barn pa– 5.-10. trinn og hvordan disse kommer til syne i opplæringen
  • har kunnskap om sentrale prinsipp som fremmer inkluderende opplæring og tilpasset opplæring
  • har brei kunnskap om hvordan kompetanse i grunnleggende ferdigheter kan bidra til a– øke læringen for elevene
  • har kunnskap om klasseledelse

FERDIGHETER

Studenten

  • kan anvende fagbegrep og begrunne sine didaktiske valg i didaktisk teori
  • kan forklare forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning
  • kan anvende forskningsbasert kunnskap til a– utøve god klasseledelse og utvikle et trygt og inkluderende læringsmiljø for elevene
  • kan samarbeide med kollegaer om planlegging, gjennomføring og vurdering av

undervisning og læring

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevene med utgangspunkt i eksisterende rammefaktorer og gjeldende læreplanverk
  • kan pa– et reflektert og faglig grunnlag være i dialog med eleven og deres foresatte om elevenes læring og utvikling

Innhold

Pedagogikk og elevkunnskap skal legge til rette for at studentene utvikler en helhetlig kompetanse der kunnskaper, ferdigheter og verdier danner grunnlag for danning og utforming av egen læreridentitet. Faget skal utvikle studentenes selvforståelse, styrke deres evne til refleksjon over egen kompetanse og undervisningspraksis, og gjøre dem i stand til å bidra til utvikling av en inkluderende fellesskole for alle barn og unge. Sentralt i faget er å danne studentene til å forvalte sitt lærermandat som hviler på sentrale profesjonsetiske prinsipp. Fagets kjerne omfatter:

  • forskningsbasert kunnskap om oppdragelse og undervisning med vekt på elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling og læring.
  • utvikling av studentenes profesjonalitet, didaktiske kyndighet, teoretiske forståelse og vitenskapelig tenkemåte i samarbeid med praksis og andre fag.
  • oppøving av studentenes evne til kritisk analyse av skolen som organisasjon i spenninger mellom tradisjon og fornying, og i lys av utfordringer som samfunn, kultur, religion og politikk representerer for lærerarbeid i dag og historisk.

Studentene skal fordype seg i undervisningsarbeid og utvikle ferdigheter i å lede undervisning. Dette krever inngående forståelse av utfordringer og muligheter i didaktiske møter mellom elev, lærer og lærestoff. Studiet gir særlig fordypning i fenomener som klasseledelse, begynneropplæring, tilpasset opplæring og spesialundervisning. Studentene skal også utvikle relasjonell kompetanse på en slik måte at de er i stand til å møte elever, foresatte og kolleger med faglig og menneskelig kompetanse.

Arbeids- og undervisningsformer

Opplæringen vil skje med utgangspunkt i forelesninger, seminarer, grupper, fagveiledning, selvstudium, fler/tverrfaglig arbeid, praksisoppgave, skriftlige innleveringer, muntlige fremføringer og fellesfaglige profesjonsdager.

Arbeidsomfang

300 timer

Arbeidskrav

  • Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse).
  • Gruppearbeid med muntlig framlegg
  • En flerfaglig oppgave knyttet til praksis
  • Individuell skriftlig oppgave. Akademisk tekst med utgangspunkt i en gitt problemstilling.

 

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Studiet avsluttes med en 6-timers individuell skriftlig skoleeksamen. Eksamen teller 100 % av karakteren.

Tillatte hjelpemidler

Overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Skriftlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk. Andre språk etter søknad.

Praksis

Se emneplanen for praksis.

Evaluering av emnet

 Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Pensum

Med forbehold om mindre justeringer. Ca. 700 sider.

Bøker, bokkapitler og artikler

Black, P. og Wiliam, D. (1998). Inside the black box. London: King–s College. Hentet 24. mai 2016 fra http://weaeducation.typepad.co.uk/files/blackbox-1.pdf. (25 sider)

Buli-Holmberg, J. og Ekeberg T. R. (2016). Likeverdig og tilpasset opplæring i en skole for alle. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1, 2, 4, 5, 9, 10, 11). (135 sider)

*Hattie, J., og Timperley, H. (2007). The power of feedback, Review of educational research, 77(1), 81-112. Hentet 3. mai 2016 fra http://www.udir.no/PageFiles/Vurdering%20for%20laring/Dokumenter/Bibliotek/2/Hattie_Taimperley_2007_Power_of_Feedback%5B1%5D.pdf (31 sider)

Imsen, G. (2014). Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi (5. utg). Oslo: Universitetsforlaget (kap. 8 og 9) (63 sider)

Imsen, G. (2016). Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk (5. utg). Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 6, 9-10, 12-14) (238 sider)

Nordahl, T. (2012). Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. (58 sider)

Ogden, T. (2012). Atferdsproblemer og myten om den inkluderende skolen. Bedre Skole (nr. 4), s. 23-27. Hentet 3. mai 2016 fra http://www.ogden.no/filer/adferdsproblemer_bedreskole.pdf 4 sider. (4 sider)

Postholm, M., m.fl (2011). Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med klasseledelse på ungdomstrinnet. Oslo: Utdanningsdirektoratet. Hentet 24. mai 2016 fra http://www.udir.no/Upload/Ungdomstrinnet/Rammeverk/Ungdomstrinnet_Bakgrunnsdokument_klasseledelse_vedlegg_1.pdf. (22 sider).

 

Kompendium

* Bjørnestad, E. (2014). Undervisnings- og arbeidsformer i klasserommet. I: J.H. Stray og L. Wittek (red.), Pedagogikk - en grunnbok (s. 355-368). Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 20) (12 sider).

*Dysthe, O. (2008). Klasseromsvurdering og læring. Bedre skole (4), s. 16-23. (7 sider)

* Engelsen, K.S. (2014). Vurdering som pedagogisk redskap. I: J.H. Stray og L. Wittek (red.), Pedagogikk -en grunnbok (s. 389-400). Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 22) (11 sider)

*Haug, P. (2011) God opplæring for alle - eit felles ansvar. Norsk pedagogisk tidsskrift. (side 129-140) (12 sider)

*Hausstätter, R. S. (2012). Grenseoppgangen mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning. I R.S. Hausstätter, (red.), Inkluderende spesialundervisning (s. 21-32). Bergen: Fagbokforlaget. (11 sider)

* Helleve, I. (2016). Klasserommet som møteplass. I: I. Helleve, A. G. Almås og B. Bjørkelo (red.), Den digitale lærergenerasjonen: Utfordringer og muligheter. (s. 46-63). Oslo: Gyldendal Akademisk. (17 sider)

*Postholm, M (2013): Klasseledelse i ungdomsskolen. Fire læreres meninger og opplevelser. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 97, 127-149. (13 sider).

*Skogen, K. (2012). Evnerike barn - en spesialpedagogisk oppgave. I E. Befring & R. Tangen (red.) Spesialpedagogikk (s. 540-558). Cappelen Damm Akademisk. (18 sider)

*Steinsvik, B. S. (2014). Tilpasset opplæring i et flerspråklig perspektiv. I T. Tiller, og M.B. Postholm (red.), Profesjonsretta pedagogikk (kap. 9). Oslo: Cappelen Damm. (14 sider)

*Skovholt, K. (2014). Grunnleggende ferdigheter i alle fag. I: K. Skovholt (red). Innføring i grunnleggende ferdigheter: Praktisk arbeid på fagenes premisser. (Side 13-54)

 

Studentene skal også ha kjennskap til

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova). (1998). Sist endret juni 2015.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen og i videregående opplæring (2006)

Meld. St. 28. (2015-2016). Fag- Fordypning -Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Oslo: Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/

Meld. St. 21 (2016-2017). Lærelyst -tidlig innsats og kvalitet i skolen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-21-20162017/id2544344/

Utdanningsdirektoratet (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Hentet 24. mai 2016 fra http://www.udir.no/Lareplaner/Forsok-og-pagaende-arbeid/Lareplangrupper/Rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/