4MGL5PROP101 Profesjonsrettet pedagogikk - Allmennpedagogiske grunnlagsspørsmål 5-10

Alle versjoner:
4MGL5PROP101 (2019—2020)

Emnekode: 4MGL5PROP101

Emnenavn: Profesjonsrettet pedagogikk - Allmennpedagogiske grunnlagsspørsmål 5-10

Undervisningssemester: Høst

Steder: Oslo

Studieår: 2019–2020

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 15 poeng

Enkeltemne: Nei

Forkunnskapskrav

Se programplan

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i 5-årig grunnskolelærerutdanning for studenter som velger masterfag Profesjonsrettet pedagogikk (ProP)

Innledning

Hovedtema for emnet Allmennpedagogiske grunnlagsspørsmål er å bidra til at studentene får brei innsikt i profesjonsrettet pedagogikk. Emnet har et omfang på 15 sp. og utgjør sammen med emnet Veiledning og ulike veiledningstradisjoner(15 sp) det obligatorisk 30 sp faget Profesjonsrettet pedagogikk for studenter som velger master i ProP.

"Forventet læringsutbytte» sikrer at studenten ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studenten et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

  • har forståelse av hva som kjennetegner det kulturelle mønster vi er en del av og har innsikt i spørsmål og dilemma knyttet til den pedagogiske relasjonen (relasjonen mellom voksen og barn).
  • har kunnskap om og forståelse av grunntrekk i pedagogikkens historie og kan aktualisere utfordringer fra historisk praksis og teori i dagens situasjon.
  • har kunnskap om historiske og sosiologiske perspektiv på pedagogisk virksomhet i samfunnet og kulturen.
  • kjenner grunnleggende problemstillinger, begrep og fenomen som kan karakterisere oppdragelse, undervisning og danning og har kunnskap om ulike syn på pedagogikk og pedagogisk forskning og praksis.

FERDIGHETER

Studenten

  • kan drøfte og ta stilling til allmennpedagogiske spørsmål som vedkommer oppdragelse, undervisning og danning
  • kan skjelne mellom ulike pedagogiske grunnlagsforståelser som kommer til uttrykk i pedagogisk praksis.

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

  • kan reflektere over sin egen danning som menneske og som lærer, og ser sin egen danning i sammenheng med det fellesskapet og den kulturen som studenten er en del av
  • viser en åpen og kritisk forståelse av spørsmålene som blir diskutert i pensumlitteratur og forskningsartikler
  • har tilegnet seg en nyansert pedagogisk forståelse av barn, barnets livsverden og verden omkring, og av de voksnes ansvar for å se og vurdere realiteter og muligheter

Innhold

Allmennpedagogiske grunnlagsspørsmål skal legge til rette for at studenten utvikler en helhetlig kompetanse der kunnskaper, ferdigheter og verdier danner grunnlag for danning og utforming av egen læreridentitet. Faget skal utvikle studentens selvforståelse og styrke egen evne til refleksjon. Sentralt i emnet er å danne studenten til å forvalte sitt lærermandat som hviler på sentrale profesjonsetiske prinsipp. Emnets kjerne omfatter drøfting av grunnleggende begreper, fenomener, interesser og forståelser knyttet til pedagogiske spørsmål innen allmenn pedagogikk i en idehistorisk og kulturhistorisk sammenheng. Oppdragelse sees som en nødvendig presentasjon av de voksnes livsform og som representasjon av en ønsket livsform. For å kunne vurdere om den presenterte og representerte livsform også er ønskelig for barna og de unge, drøftes deres egenart og danningsberedskap, hvordan voksne kan hjelpe eller hemme deres selvvirksomhet, og om vanskeligheter som er knyttet til menneskets identitet.

Studenten får arbeide med fagtekster og film som har allmennpedagogisk relevans, og grunnleggende pedagogiske spørsmål blir drøftet med utgangspunkt i både klassiske og moderne pedagoger som er representert i pensum.

Arbeids- og undervisningsformer

Opplæringen vil skje med utgangspunkt i forelesninger, grupper, fagveiledning, selvstudium, skriftlige innleveringer og muntlige fremføringer

Arbeidsomfang

Arbeidsmengde for student: ca 450 timer

Arbeidskrav

  • Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse)
  • Arbeidskrav tilknyttet praksis med muntlige framlegg
  • Individuell skriftlig oppgave. Akademisk tekst med utgangspunkt i en selvvalgt problemstilling.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Studiet avsluttes med en 6-timers individuell skriftlig skoleeksamen. Eksamen teller 100 % av karakteren.

Tillatte hjelpemidler

Overordnet del -verdier og prinsipper for grunnopplæringen

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Skriftlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk.

Andre språk må godkjennes etter søknad

Progresjonskrav

Må tas for å fortsette med masterfag Profesjonsrettet pedagogikk.

Praksis

Se praksisplan for grunnskolelærerutdanningen.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei

Pensum

Med forbehold om endringer.

Bøker, e-bøker, e-artikler og filmer

Biesta, G. J. J. (2013). Å snakke `pedagogikk– til `education–: Internasjonalisering og problemet med konseptuell hegemoni i studiet av pedagogikk. Norsk Pedagogisk Tidsskift 3(13), s. 173-184. (11 sider). Søk: idunn

Biesta, G. J. J. (2017). The rediscovery of teaching. New York: Routledge. (100 sider).

Bollnow, O.F. (1989). The pedagogical atmosphere. Phenomenology + Pedagogy, 7, 5-76. Hentet fra: http://ejournals.library.ualberta.ca/index.php/pandp/issue/view/1059 (71 sider).

Bollnow, O. F. (1969). Eksistensfilosofi og pedagogikk. Oslo: Fabritius. Utvalg: Innledning, s. 15–30; Vågespill og nederlag i oppdragelsen, s. 146–168. Hentet fra http://www.bokhylla.no (38 sider).

Brossard Børhaug, F. (2015). Når periferien utfordrer sentrum: Interkulturell oppbygging som inkluderer minoritetsungdommer i skolen. I: P. O. Brunstad, S. M. Reindal og H. Sæverot (red.), Eksistens & pedagogikk: En samtale om pedagogikkens oppgave (s. 58-72). Oslo: Universitetsforlaget. (14 sider).

Cantet, L. (regissør). (2008). Entre les murs / Klassen [DVD fransk tale, norske tekster 124 min.]. [S.l.]: Star Media Entertainment.

Dardenne, J.-P., og Dardenne, L. (regissører). (2011). Le gamin au velo / Gutten med sykkelen [DVD fransk tale, norske tekster 84 min.]. Oslo: Star Media Entertainment AS. Lån på UBB eller Bergen off. bibl.

Mollenhauer, K. (1996). Glemte sammenhenger: Om kultur og oppdragelse. Oslo: Gyldendal. (S. Wivestad, overs.). Hentet fra www.bokhylla.no. (167 sider).

Sæverot, A. M. (2015). Bilders eksistensielle betydning for ungdom. I: P. O. Brunstad, S. M. Reindal og H. Sæverot (red.), Eksistens & pedagogikk: En samtale om pedagogikkens oppgave (s. 92-108). Oslo: Universitetsforlaget. (17 sider).

Sæverot, H. (2015). Didaktisk fornyelse? I: P. O. Brunstad, S. M. Reindal og H. Sæverot (red.), Eksistens & pedagogikk: En samtale om pedagogikkens oppgave (s. 125-137). Oslo: Universitetsforlaget. (12 sider)

Sæverot, H. (2017). Pedagogikkvitenskap. Bergen: Fagbokforlaget. (215 sider).

Sævi, T. (2015). Ansvar for eget ansvar: Å gi barnets eller den unges annerledeshet plass i mitt liv. I: P. O. Brunstad, S. M. Reindal og H. Sæverot (red.), Eksistens & pedagogikk: En samtale om pedagogikkens oppgave (s. 73-91). Oslo: Universitetsforlaget. (18 sider).

Van Manen, M. (2015). Pedagogical tact: Knowing what to do when you don't know what to do. Walnut Creek, California: Left Coast Press Inc. (218 sider).

Van Sant, G. (regissør). (1997). Good Will Hunting [DVD engelsk tale, norske tekster 126 min.]. Miramax (USA).

Wivestad, S. (2015). Utdanningsbegrepet – i dag, i går og i morgen. I: P. O. Brunstad, S. M. Reindal og H. Sæverot (red.), Eksistens & pedagogikk: En samtale om pedagogikkens oppgave (s. 156-174). Oslo: Universitetsforlaget. (18 sider).

Wivestad, S. M. (1999). Klaus Mollenhauers skisse til en moderne allmenn pedagogikk. I: K. W. Møller (red.), Modernitetens praksis. Århus: Jydsk Pædagogseminarium. Hentet fra http://fagsider.org/sw/artikler/Mollenhauer_Danm.htm (9 sider).

Wivestad, S. M. (2013). On becoming better human beings: Six stories to live by. Studies in Philosophy and Education, 32(1), 55-71. (17 sider). Hentet fra http://link.springer.com/article/10.1007/s11217-012-9321-8 (Open access) (17 sider).

Kompendium:

* Kvam, V (2014). Pedagogen, pedagogikken og vitenskapen – et historisk perspektiv. I: J.H. Stray og L. Wittek (red.), Pedagogikk – en grunnbok (s. 35–51). Cappelen Damm Akademisk. (16 sider).

*Sævi, T. (2007). Den pedagogiske relasjonen – en relasjon annerledes enn andre relasjoner. I: O. H. Kaldestad, E. Reigstad, J. Sæther og J. Sætre (red.), Grunnverdier og pedagogikk (s. 107-131). Bergen: Fagbokforlaget. (24 sider).

965 sider.