REL170 Modernitetens idéhistorie

Alle versjoner:
REL170 (2022—2023)
REL170 (2021—2022)
REL170 (2020—2021)
REL170 (2019—2020)

Emnekode: REL170

Emnenavn: Modernitetens idéhistorie

Undervisningssemester: Høst

Steder: Bergen

Studieår: 2019–2020

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 10 poeng

Enkeltemne: Ja

Opptak: Søk opptak på lokal søknadsweb

Forkunnskapskrav

Generell studiekompetanse

Relevans i studieprogrammet

Valgfritt relevant emne i:

Bachelor i teologi
Bachelor i praktisk teologi og ledelse

Innledning

REL170 er et innføringsemne i modernitetens idéhistorie. Gjennom utvalgt original- og kommentarlitteratur studeres sentrale ideer i europeisk tenkning og skjønnlitteratur fra renessansen til vår egen tid.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om overgangen fra førmoderne tid til moderniteten, og kjenner viktige sider ved modernitetens nye og innflytelsesrike tankegods, forstått som nye perspektiver på gud, verden og mennesket
  • kjenner til et utvalg sentrale moderne tenkere og tekster med betydning for europeisk idéhistorisk
  • har kunnskap om hvordan modernitetens nye perspektiver gjenfinnes innenfor flere fagdisipliner:filosofi, litteraturvitenskap, teologi og naturvitenskap
  • har kjennskap til deler av nyere modernitetskritikk
  • kan oppdatere sin idéhistoriske kunnskap
  • har kunnskap om idéhistoriens egenart og rolle i samfunnet
  • har kjennskap til noen metodiske grunnlagsspørsmål i idéhistoriefaget

Ferdigheter

Studenten

  • kan anvende idéhistorisk kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede vurderinger og valg
  • kan finne, vurdere og henvise til fagstoff av idéhistorisk art og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling
  • kan anlegge idéhistoriske perspektiver og benytte seg av faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer

 

Generell kompetanse

Studenten

  • har innsikt i den etiske og metodiske betydningen av å kunne stille seg kritisk til historiske fortolkninger
  • kan på egen hånd planlegge, skrive og revidere tekster om idéhistoriske temaer i tråd med etiske og faglige krav og retningslinjer
  • kan formidle og drøfte sentrale idéhistoriske temaer

Innhold

Emnet tar for seg sentrale tanker som har formet europeisk åndsliv fra renessansen til vår egen tid. Studiet baseres på lesning av originalverker og utvalgt sekundærlitteratur. Lesningen av originalverker sikter primært mot å gi kandidatene kunnskaper om epokens ideer, mens sekundærlitteraturen viser forbindelsen mellom de ulike verkene og trekker opp de idéhistoriske linjer.

Emnet gjør kandidatene kjent med viktige trekk ved moderniteten, med vekt på epokens nye perspektiver på gud, verden og mennesket. Menneskets frigjøring fra ytre autoriteter (kirke, folketro, filosofiens og litteraturens mestere og den alminnelige mening) står sentral,samt den nyervervede tilliten til menneskets egen fornuft og naturvitenskapens fremvekst.

Gjennom emnet blir man ikke bare kjent med modernitetens bærende ideer, men også en modernitets- og fornuftskritikk som blant annet tar utgangspunkt i hva det moderne mennesket har mistet eller oversett på sin vei mot vitenskapelige og teknologiske fremskritt. Herunder vektlegges forståelsen av kirkens og religionens betydning i moderniteten.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen består av forelesninger over deler av pensumlitteraturen, noen av disse vil kunne være nettleksjoner. Som en del av undervisningstilbudet blir det også innføring i, og fremføring av arbeidskrav.

NB! Ingen undervisning høst 2019.

Arbeidsomfang

Ca.250 timer

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før en kan gå opp til eksamen:

Refleksjonsnotat over en selvvalgt tekst fra originallitteraturen (pensum). 1000-1500 ord. Notatet skal også anvende kommentarlitteratur.

Ved ikke godkjent arbeidskrav kan omarbeidet refleksjonsnotat leveres en gang til i samme semester.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

5 dagers individuell hjemmeeksamen (oppgitt tema), ca. 4000 ord.

Tillatte hjelpemidler

Alle

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det gis gradert karakter fra A – F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk, skandinaviske språk eller engelsk.

Praksis

Ingen.

Evaluering av emnet

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja.

Pensum

Kommentarlitteratur (kronologisk):

Andersson, Dag T (2000). «Å tenne håpets gnist i fortiden» i Morgenbladet, 22. sept. 2000 (Om Walter Benjamin, ca. 2 sider).

Bø-Rygg, Arnfinn (1993). «Theodor W. Adorno» i Trond Berg Eriksen (red.). Vestens tenkere. Bind II. Oslo: Aschehoug, s. 334-349 (15 sider).

Copleston, Frederick (1993). History of Philosophy. Volume III: Late Medieval and Renaissance Philosophy. New York: Image Books, s. 1-23. (24 sider)

Dahl, Sverre (1993). «Johann Wolfgang von Goethe» i Trond Berg Eriksen (red.). Vestens tenkere. Bind II. Oslo: Aschehoug, s. 321-334 (ca. 14 sider).

De Lubac, Henri (1995). The Drama of Atheist Humanism. San Fransisco: Ignatius Press, s. 82-111 (29 sider).

Eriksen, Trond Berg (2002). Kors på halsen - om religion og vitenskap. Oslo: Universitetsforlaget, s. 239-257 (18 sider).

Eriksen, Trond Berg (2003). Hva er idéhistorie. Oslo: Universitetsforlaget, s. 7-36 (29 sider).

Gregory, Brad S. (2012). The Unintended Reformation (Cambridge Mass.: Harvard University Press), s. 1-24 (24 sider)

Heyerdah, Grete B. (1974). «Kjærlighetsideen hos Søren Kierkegaard med henblikk på «Kjerlighedens Gjerninger», i Tore Frost og Egil A. Wyller (red.). Den platonske kjærlighetstanke gjennom tidene. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, s. 175-190 (16 sider).

Horner, Robyn (2005). «Postmodern Imperatives», i Jean-Luc Marion: A Theo-logical Introduction. Aldershot: Ashgate Publishing, s. 35-50 (15 sider)

Kjetsaa, Geir (2002). «Etterord til Idioten» i Dostojevskij, Fjodor M.: Idioten. Bind II. Oslo: Solum Forlag, s. 267-271 (5 sider).

Kjetsaa, Geir (1977). Dostojevskij og Tolstoj. Essays. Oslo: Gyldendal (ca. 8 sider).

Kristeller, Paul Oskar (1961). Utdrag fra Renaissance Thought: The Classic, Scholastic and Humanist Strains. New York: Harper & Row, s. 70-91 (21 sider).

Lampl, Hans Erich (1993). «Friedrich Nietzsche» i Trond Berg Eriksen (red.). Vestens tenkere. Bind II. Oslo: Aschehoug, s. 574-591 (16 sider).

Levander, Hans (1995). Thomas Mann och hans tid. Stockholm: Carlssons, s. 109-116 (Om Døden i Venedig, 8 sider).

Lingaas, Else Marie (2013). «Renessanse og reformasjon i ettertiden» i Vestens idéhistorie: Renessanse og reformasjon 1539-1600. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, s. 262-274 (11 sider).

Lund, E., Pihl, M. og Sløk, J. (2007). De europæiske ideers historie. Gyldendal: København 2007, s. 153-375 (222 sider).

Moi, Toril (2002). Hva er en kvinne? (Utdrag om Simone de Beauvoir) Oslo: Gyldendal (ca. 10 sider).

Schjelderup, Harald (1993.: «Sigmund Freud» i Trond Berg Eriksen (red.). Vestens tenkere. Bind II. Oslo: Aschehoug, s. 15-38 (ca. 23 sider).

Schaanning, Espen (1993). «Jürgen Habermas» i Trond Berg Eriksen (red.). Vestens tenkere. Bind II. Oslo: Aschehoug, s. 373-390 (ca. 16 sider).

Schaaning, Espen (1993). «Michel Foucault», i Trond Berg Eriksen (red.). Vestens tenkere. Bind II. Oslo: Aschehoug, s. 401-417 (15 sider).

Storheim, Eivind (1993). «Immanuel Kant» i Trond Berg Eriksen (red.). Vestens tenkere. Bind II. Oslo: Aschehoug, s. 242-264 (ca. 22 sider).

Svendsen, Paulus (1993). «Søren Kierkegaard» i Trond Berg Eriksen (red.). Vestens tenkere. Bind II. Oslo: Aschehoug, s. 411-431 (ca. 20 sider).

Waage, Peter Normann (1993). «Fjodor M. Dostojevskij» i Trond Berg Eriksen (red.). Vestens tenkere. Bind II. Oslo: Aschehoug, s. 545-557 (13 sider).

Williams, Rowan (2010). «Introduction», i Dostoevsky: Language, Faith and Fiction. New York: Continuum, s. 1-14 (15 sider).

Aaraas, Hans (1999). «Descartes og Pascal - to hovedlinjer i fransk åndsliv», i Kolstad, H. Bjørnstad, H. og Waaler, A. Endelighet og Evighet: 15 essays om Blaise Pascal. Oslo: Aschehough, 276-295 (19 sider).

(= 477 sider kommentarlitteratur)

Originallitteratur (kronologisk):

Adorno, Theodor W. (1991). «Om kulturindustrien» i Max Horkheimer og Theodor W. Adorno, Kulturindustri. Oslo: Cappelen (11 sider).

Dostojevskij, Fjodor M. (1991). Utdrag fra Brødrene Karamasov. Oslo: Den norske bokklubben (ca. 42 sider).

Dostojevskij, Fjodor M. (1990). Utdrag fra Idioten. Oslo: Solum Forlag (ca. 19 sider).

De Beauvoir, Simone (2000). Utdrag fra Det annet kjønn. Oslo: Pax (13 sider).

Benjamin, Walter (1991). «Historiefilosofiske teser» i Torodd Karlsen (red.), Kunstverket i reproduksjonsalderen: Essays om kultur, litteratur, politikk. Oslo: Gyldendal (10 sider).

Foucault, Michel (2006). «Forord», i Tingenes orden. Oslo: Spartacus, s. 7-19 (12 sider).

Freud, Sigmund (1966). Ubehaget i kulturen. Oslo: Cappelen (90 sider).

Freud, Sigmund (1998). Utdrag fra «Jeget og detet», i: Filosofiske tekster i utvalg. Oslo: Pax (ca. 5 sider).

Habermas, Jürgen (1999). «En genealogisk undersøkelse av moralens kognitive gehalt» i Jürgen Habermas, Kraften i de bedre argumenter. Oslo: Ad Notam Gyldendal (39 sider).

Kant, Immanuel (2003). «Et svar på spørsmålet: Hva er opplysning?» i Johann Georg Hamann. Opplysning og kors. Oslo: Aschehoug (8 sider).

Kierkegaard, Søren (1998). Utdrag fra Enten-Eller. I: Helge Svare (red.): Filosofiske tekster i utvalg. Oslo: Pax (8 sider).

Kierkegaard, Søren (1989). Utdrag fra Afsluttende uvidenskabelig efterskrift. I: Helge Svare (red.), Filosofiske tekster i utvalg, Pax, Oslo 1998 (9 sider).

Kierkegaard, Søren (1963). Kjerlighedens Gjerninger. København: Gyldendal (20 sider).

Mann, Thomas (1993). Døden i Venedig. Oslo: Gyldendal (116 sider).

Nietzsche, Friedrich (1989). «Om sannhet og løgn i utenommoralsk forstand». Agora, nr. 2-3 1989. Oslo: Aschehoug (13 sider).

Nietzsche, Friedrich (1990). Utdrag fra Slik talte Zarathustra («Om de tre forvandlinger»). Oslo: Gyldendag (2 sider).

Pico della Mirandola (2013). Lovprisning av menneskets verdighet. Oslo: Vidarforlaget, s. 39-57. (18 sider)

Skjervheim, Hans (1976). «Deltakar og tilskodar» i Hans Skjervheim, Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Tanum-Norli (21 sider).

(= 338 sider originallitteratur)

Totalt ca 900 sider

Søknad

 https://fsweb.no/soknadsweb/login.jsf?inst=nla