Forkunnskapskrav

Generell studiekompetanse.

Relevans i studieprogrammet

• Valgfritt emne i årsstudium i KRLE.
• Obligatorisk for studenter som tar årsstudiet som fjerde år av en GLU-utdanning (GLU4).

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om religionsdidaktiske emner som skolefagets innhold, metodikk og formål, inkludert faghistorie
• har kunnskap om verdier i skolen, med vekt på tema som formålsparagraf, påvirkning og mandatfordeling, inkludert spørsmål knyttet til kristne friskoler
• har kunnskap om utfordringer og muligheter for skolefaget som følger av det økende mangfoldet i dagens samfunn
• har kunnskap om barns utviklingsmessige forutsetninger for å oppfylle læringsmålene i faget
• har kunnskap om tilpasset opplæring og ulike former for differensiering i forhold til elevenes evner, forutsetninger og tros- og livssynsbakgrunn
• har kunnskap om problemstillinger knyttet til det å være en profesjonell religions- og livssynslærer

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke grunnskolens læreplan og eksempler på lokale læreplaner til planlegging av egen undervisning
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere egen undervisning i religions- og livssynsfag
• kan hente inn og vurdere læremidler i faget
• kan legge til rette for gode klassesamtaler om emner i faget
• kan reflektere kritisk omkring egen rolle som lærer i religions- og livssynsfag

Generell kompetanse

Studenten

• er i stand til å tolke lærerrollen i faget med yrkesetisk bevissthet
• kan møte elevene på en åpen, vennlig og saklig måte på det religiøse og livssynsmessige området
• kan møte elevenes forskjellige bakgrunn og holdninger på måte som fremmer toleranse og åpenhet

Innhold

Dette emnet skal forberede studenter på å være lærere i religions- og livssynsfagene, enten kun Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE), eller også Religion og etikk (RE). Det innebærer å skape forståelse for målene med fagene, innholdet i fagene og fagenes spesielle historie. Fordi dette emnet også har en praksis-del, vil arbeidsmåter også være en del av emnet.

I den teoretiske delen av emnet drøftes fagenes rammer, i form av skolens verdigrunnlag, mandatforståelse som utgangspunkt for verdipåvirkning og samfunnets økende mangfold. Det er også fokus på hvordan ulike friskoler håndterer religions- og livssynsfaget, med særlig vekt på kristne friskoler.

Videre tematiseres fagenes selvforståelse og karakteristiske innhold. Det vil bli lagt vekt på kjennskap til gjeldende planer og regelverk, praksis og til spørsmål om fritak. Det blir også lagt vekt på debatten om KRL-faget fra 1997 og utover, særlig knyttet til temaene objektivitet og forkynnelse. Denne debatten vil bli belyst ved sammenligninger med tilsvarende skolefag i andre land.

I denne delen blir også elevers forutsetninger for tilegnelse og bearbeiding av fagstoffet belyst ut fra noen kjente utviklingsteorier.

Alle studentene skal arbeide med tema knyttet til KRLE-faget på mellom- og ungdomstrinnet. De velger selv om de vil utfylle dette enten med tema knyttet til KRLE-faget på barnetrinnet, Religion og etikk-faget på videregående eller kristne friskoler.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger. Praksis.

Arbeidsomfang

300 timer.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatte frister for at eksamen kan gjennomføres.

• Praksis.

På bakgrunn av praksis skriver studentene en fagdidaktisk praksisrapport på 2000 ord (+/- 10 %).

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

Individuell muntlig eksamen. Omfang 20-25 minutter pr. student.

Tillatte hjelpemidler

Ingen.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Muntlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk.

Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

GLU 4-studenter får sin praksis som ordinær 15-dagers praksis, jf. gjeldende regler for GLU-utdanningene, se Praksisplan for GLU 1-7, Praksisplan for GLU 5-10

Øvrige studenter har praksis i form av 6 timers punktpraksis i KRLE-faget i grunnskolen, tilsvarende grunnskolefag ved friskoler, eller RE-faget i videregående. Gjennom praksis skal studentene få innsikt i planlegging, gjennomføring og evaluering av den faglige undervisningen. Konkret får studentene ansvar for undervisningen i en eller flere grunnskoleklasser under veiledning av en praksislærer. Det er obligatorisk frammøte til praksisen, og studentene skriver en fagdidaktisk praksisrapport

Studiepoengreduksjon

10 stp. overlapp med KRLE103

Evaluering av emnet

 Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Andre bestemmelser

Politiattest

I studiets inngår praksis i menighet/organisasjon eller lignende. I den forbindelse er det krav om at studentene legger frem politiattest Politiattesten må være levert og godkjent før studenten kan påbegynne praksis.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Pensum

Med forbehold om endringer.

Fellespensum

• Andreassen, B.-O. (2016). Religionsdidaktikk. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget. (227 s.)
• Andreassen, B. O. & Olsen, T. A (2017). Hva skal vi med samisk innhold i læreplanene for religionsfagene? I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 70-86). Oslo: Universitetsforlaget (17 s.)
• *Aspaas Skoe, E. E. (2014). Religion and morality I: Danbolt et al (red.), Religionspsykologi (s. 189-202). Oslo: Gyldendal Akademisk (14 s.)
• *Cour, P. l. (2014). Den religiøse tros udvikling I: Danbolt et al (red.), Religionspsykologi (s. 173-187). Oslo: Gyldendal Akademisk (15 s.)
• *Furset, I. (2015). Et religiøst landskap i endring 1988-2013.I: I. Furseth (Red.), Religionens tilbakekomst i offentligheten (s. 21-37). Oslo: Universitetsforlaget. (16 s.)
• *Iversen, L. L. (2017). Uenighetsfellesskap: Kan skolen være et treningsrom for offentlig uenighet? I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 101-116). Oslo: Universitetsforlaget (16 s.)
• Lippe, M. v. d. & Undheim, S. (2017). Hva skal vi med et felles religionsfag i skolen? I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 11-24). Oslo: Universitetsforlaget (14 s.)
• Lippe, M. v. d. (2017). Fritak for hvem og fra hva? I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 87-100). Oslo: Universitetsforlaget (14 s.)
• *Skaatan, I. O. (2010). «Du vil bare ha oss til å mene det samme som deg!» – Små og store spørsmål i klasserommet, I G. Skeie (Red.), Religionsundervisning og mangfold (s. 33-54). Oslo: Universitetsforlaget. (21 s.)
• *Skeie, G. (2009). Religion i skolen - om idealer og realiteter i et mangfoldig Europa (s. 309-326). O. K. Kjørven, B. K. Ringen & A. Gagné (Red.), Teacher diversity in diverse schools. Challenges and opportunities for teacher education. Vallset: Oplandske bokforlag. (17 s.)
• Skeie, G. (2017). Kan og bør religionsfaget bidra til personlig utvikling? I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 117-129). Oslo: Universitetsforlaget (13 s.)
• *Skrunes, N & Kvam, B. (2007). Grunnlagstenkning for didaktikk i kristent perspektiv. Bergen: NLA-Forlaget, s. 5-10 og s. 78-86. (13 s.)
• *Skrunes, N. (2013). Toleranselæring - et læringsmål i læreplaner og i lærebøker for RLE-faget. Aktualisert i møtet med islamkunnskap. I: B. Afset, K. Hatlebrekke & H. Valen Kleive (red.), Kunnskap til hva? Om religion i skolen (s. 145-168). Oslo: Akademika. (23 s.)
• Stabell Jørgensen, C. (2017). Bør ekskursjoner være del av religions- og livssynsundervisningen? I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 144-164). Oslo: Universitetsforlaget (21 s.)
• Vestel, V. (2016). I Gråsonen. Ungdom og politisk ekstremisme i det nye Norge. Oslo: Universitetsforlaget (s. 1-29; 39-114, 115-147, 222-241) (144 s.)
• Vestøl, J. M. (2017). Skal religionsundervisningen ta hensyn til elevenes livssynsbakgrunn? I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 130-143). Oslo: Universitetsforlaget (14 s.)

Totalt omtrent 600 sider

Valgpensum for undervisning i Kristendom, religion, livssyn og etikk på barnetrinnet

• Hodne, H. og Sødal, H.K. (2016). Å undervise om religion og livssyn på barnetrinnet. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (s. 15-99) (84 s.)

Valgpensum for undervisning i Religion og etikk på videregående skole

• *Andreassen, B.-O. (2015). Fritaksrett og presiseringer om religionsundervisning også i videregående opplæring? Prismet, nr. 2, s. 95-100. For studenter som sikter seg inn på videregående skole (5 s.)
• *Andreassen, B. O. (2010). Bruk eller misbruk? Ninian Smarts dimensjonsmodell i tilnærmingen til religion i norsk religionsdidaktikk, Religionsvidenskabeligt tidsskrift, nr. 55, s. 55-73 (19 s.)
• Anker, T. (2017). På tide å si farvel til verdensreligionene? I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 25-34). Oslo: Universitetsforlaget (10 s.)
• *Kleive, H. V. (2017). Belonging and Discomfort: Young Hindu Religiosity in Rural Norway, Nordic Journal of Religion and Society, vol. 30 (1), s. 43-60 (18 s.)
• *Thomas, A. og Schjetne, E. (2015) Leder: Religion og etikk i videregående skole, Prismet, nr.2, s.59-62. (3 s.)
• Undheim, S. (2017). Kan populærkultur og døde religioner vekke liv i religionsfaget? I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 54-69). Oslo: Universitetsforlaget (16 s.)

Totalt omtrent 70 sider.

Valgpensum for undervisning på kristne friskoler

• Skrunes, N & Kvam, B. (2007). Grunnlagstenkning for didaktikk i kristent perspektiv. Bergen: NLA-Forlaget, s. 11-77 og s. 87-98. (77 s.)

Titler markert med * vil bli tilgjengelig for nedlasting som elektronisk kompendium.