BLFORB Barnehagen som forebyggende arena

Alle versjoner:
BLFORB (2022—2023)
BLFORB (2021—2022)
BLFORB (2020—2021)
BLFORB (2018—2019)
BLFORB (2017—2018)

Emnekode: BLFORB

Emnenavn: Barnehagen som forebyggende arena

Undervisningssemester: Vår

Steder: Bergen

Studieår: 2020–2021

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 30 poeng

Enkeltemne: Nei

Forkunnskapskrav

For å starte på fordypningen, må studenter på BLU ha bestått avsluttende vurdering på KO 1-5. 

Videreutdanningssøkere må ha godkjent førskolelærer-/barnehagelærerutdanning eller barnehagelærerkompetanse.

Relevans i studieprogrammet

Valgfri fordypning i bachelorprogrammet for barnehagelærerutdanningen

Innledning

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Denne fordypningen tar særlig sikte på å utruste framtidige barnehagelærere til å kunne gi støtte og hjelp til barn som lever i utsatte livssituasjoner. Barnehagen er en viktig arena for å sette inn forebyggende tiltak som skal fremme god helse, sosial inkludering og livslang læring (KD Meld. St. 24 2012-2013). Det vil i denne fordypningen bli satt fokus på hva som er beskyttelsesfaktorer og hva som er risikofaktorer med tanke på barnets utvikling og å se på barnas ressurser framfor mangler. Videre å inneha en ressursorientert innstilling i møte med det enkelte barn og ikke minst at alle barn skal få lov til å utvikle seg ut ifra sine egne forutsetninger innenfor et inkluderende fellesskap.

Med full barnehagedekning er det blitt slik at de aller fleste barn i Norge tilbringer en stor del av sin hverdag i barnehagen allerede fra de er 1 år. De ansatte i barnehagen vil derfor også være de voksne som møter de yngste barna oftest og mest regelmessig utenfor hjemmet. De tilsatte i barnehagen får derfor en svært viktig rolle i barnas liv når det gjelder tilknytning og samspill og det å være en trygg base for barna i forhold til utforsking og sosial læring. Kompetansen hos de ansatte vil bety mye med tanke på barnet sin følelsesmessige, kognitive og sosiale utvikling gjennom å gi omsorg og å skape trygge og gode lærings- og utviklingsmuligheter. Det er derfor viktig for det pedagogiske personale å ha kunnskap om og å oppdage barn som lever i utsatte livssituasjoner. Det å kunne sette i gang tiltak ved behov, vil kunne ha stor betydning for disse barnas framtid. Det blir viktig med kunnskap om hvordan de barnehageansatte kan jobbe for å styrke barnas iboende ressurser.  I Meld.St. 24 2012-2013: 105 Framtidens barnehage er det lagt klare føringer for kompetansehevingstiltak knyttet til å oppdage og forebygge problemutvikling blant barn og å fremme samarbeid med foreldre. Temaet barn med særskilte behov planlegges å være ett av de tematiske satsingsområdene i kompetansestrategien for 2014-2020.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor det spesialpedagogiske feltet og betydningen av tidlig innsats og forebyggende arbeid i barnehagen
  • kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor  utvalgte områder knyttet til barn i risiko- og utsatte livssituasjoner.
  • kjenner til det spesialpedagogiske feltets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet knyttet til barnehagen som forebyggende arena.

Ferdigheter

Studenten

  • kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger knyttet til barnehagen som forebyggende arena og begrunne sine valg.
  • kan oppdatere sin kunnskap om sentrale metoder for formidling av utvalgte temaer knyttet til barnehagen som forebyggende arena.
  • kan reflektere over egen faglig utøvelse i arbeid med barn med behov for særskilt støtte og hjelp og kunne justere denne under veiledning.
  • kan finne fram til, vurdere og kunne vise til viktig informasjon og fagstoff og knytte dette opp mot en relevant problemstilling.
  • kan gjennom tilnærminger fra de ulike fagene i fordypningen anvende relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer som kan være til hjelp for barn for å stimulere og støtte barns læring og utvikling.

Generell kompetanse

Studenten

  • har kunnskap om relevante faglige- og yrkesetiske problemstillinger knyttet til betydningen av tidlig innsats og stimulering i arbeid med barn i utsatte livssituasjoner.
  • kan planlegge og gjennomføre tverrfaglige prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, i tråd med yrkesetiske krav og retningslinjer.
  • kan presentere sentralt fagstoff både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer der alle fagene fra fordypningen inngår.
  • kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor fagområdene og delta i diskusjoner for å fremme og å utvikle god praksis innenfor feltet. Studenten skal kunne vise hvordan kunstfagene i tillegg til norsk og pedagogikk kan brukes i forebyggende arbeid med barn.
  • har kjennskap til nytenking og innovasjonsprosesser innenfor det pedagogiske feltet der også bruk av musikk, drama, forming og språkstimulering inngår og hvilken betydning dette kan ha for barns utvikling og læring med særlig fokus på forebygging.

Innhold

Studiet omfatter følgende fag: Pedagogikk, musikk, drama, forming og norsk.

Denne fordypningen vil gi en grunnleggende ferdighets- og didaktisk innføring i ulike temaer knyttet til barnehagen som forebyggende arena:

  • Betydningen av tidlig tilknytning og samspill, med fokus på de yngste barna.
  • Hvordan styrke barns selvfølelse og sosiale kompetanse.
  • Språk som ferdighet og verktøy for kommunikasjon også for barn med minoritetsbakgrunn.
  • Kunstfag som ressurs i  barnehagens arbeid med mangfald.
  • Kunstfaglige arbeidsformer i møte med barn med særskilte behov.
  • Hvordan støtte og hjelpe barn med ulike funksjonsnedsettelser historikk, lovverk, rammeplan og tiltak.
  • Hvordan støtte og hjelpe barn som opplever omsorgssvikt, sorg og kriser i ulike livssituasjoner
  • Samarbeid med foreldre og ulike hjelpeinstanser.
  • Kunne bruke kartlegging og observasjon for å oppdage og å iverksette tiltak for barn som kan være i risikosonen.
  • Veiledning og kommunikasjon ved bruk av ulike faglige tilnærminger knyttet til fordypningen.
  • Yrkesetiske utfordringer som profesjonsutøvere i møte med barn med særskilte behov.

Arbeids- og undervisningsformer

Gjennom fagseminar, forelesninger, gruppearbeid, observasjoner, praksis veiledning og selvstudium vil studenten få en oversikt og innføring i sentrale temaer og samfunnsmessige problemstillinger knyttet til fordypningen. Studentene vil få kjennskap til relevant og tidsaktuell forsking på feltet, og lære seg å oppdatere aktuell fagkunnskap gjennom søk og kritisk vurdering av kilder innenfor de ulike fagområdene; musikk, drama, forming, norsk og pedagogikk. Studenten skal kunne anvende denne kunnskapen i planlegging, og gjennomføring knyttet opp mot praksis som skal legges frem for klassen.

Studenten skal skrive en fordypningsoppgave knyttet til praksis som er både faglig og teoretisk forankret i læringsutbyttebeskrivelsen der ett fag må være representert i tillegg til pedagogikk. Det vil bli gitt faglig veiledning på fordypningsoppgaven med inntil 3 timer.

Emnet har 10 dager i praksis i barnehage eller andre relevante praksissteder, med 100% tilstedeværelse. Fravær må tas igjen.

Arbeidsomfang

Antatt normert arbeidsmengde for student: ca. 800 -900 arbeidstimer. Dette omfatter også selvstudium.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent for at muntlig eksamen kan gjennomføres:

  • Obligatorisk tilstedeværelse og deltagelse på alle læringsaktiviteter.
  • Deltaking i diskusjonsforum og framlegg.
  • Innlevering av godkjent problemstilling og litteraturvalg i tilknytning til fordypningsoppgaven og veiledningssamtaler med skriftlige innleveringer i forkant.
  • Profesjonssamtale med fokus på framtidig yrkesrolle.
  • For å gå opp til muntlig eksamen må kandidaten ha fått bestått karakter på fordypningsoppgaven.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

 Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Den avsluttende vurderingen består av tre hovedbestanddeler:

  • En praksisperiode. Vurderingskriteriene tar utgangspunkt i fordypningens læringsutbyttebeskrivelser. Praksis blir vurdert til bestått / ikke bestått.
  • En fordypningsoppgave som tar utgangspunkt i praksis, hvor studenten skal skrive en tekst som er faglig/teoretisk og praktisk forankret. Fordypningsoppgaven vektes med 50 %.
    Fordypningsoppgaven kan gjøres individuelt eller sammen med en medstudent. Oppgaven skal ha et omfang på 3000 ord ved individuell innlevering, og 5000 ord når 2 leverer sammen.
  • En muntlig, individuell eksamen knyttet til oppgaven og læringsutbyttebeskrivelser, vektes med 50 %.

Tillatte hjelpemidler

Fordypningsoppgave: Aktuell og relevant faglitteratur både pensum og selvvalgt som er godkjent på høyskolenivå.

Muntlig eksamen: Ingen hjelpemidler.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det gis gradert karakter fra A - F på avsluttende eksamen: Fordypningsoppgave og muntlig eksamen.

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått

Eksamensspråk

Norsk

Skandinavisk

Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Progresjonskrav

Emnet må være bestått for å gå videre på masterstudiet i spesialpedagogikk i tillegg til minst karakter C på bacheloroppgaven.

Praksis

Praksis har et omfang på 10 dager og vurderes etter karakterskalaen bestått/ikke bestått.

All deltakelse i praksisopplæringen er obligatorisk, og er en integrert del av studiet og skal være veiledet og vurdert. Når det gjelder praksissted, kan studentene komme med ønske, men det må godkjennes av praksisadministrasjonen og emneansvarlig.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei

Litteratur og faglige ressurser

ca.1950 sider kjernelitteratur og ca 200 sider selvvalgt litteratur:

*= Artikler i digitalt kompendium

#= Flere kapittel fra samme redigerte bok (noen på tvers av fagområder)

KJERNELITTERATUR I MUSIKK: Forebyggende arbeid i barnehagen

186 sider

Berg, A. (2018). Rytmens pedagogikk i barnehagen. Oslo: Pedagogisk forum (hele boka, 100 sider).

*Fugle, G. K. (2012). Rytmen mellom oss. Leikanger: Skald forlag (s. 90-105, 15 sider).

 *Kulset, N. B. (2015). Sang som sosialt handlingsberedskap for andrespråkslæringen i barnehagen. I. S. Kibsgaard & M. Kanstad (red). Lek og samspill i et mangfoldsperspektiv (s. 79-95). Bergen: Fagbokforlaget (17 sider).

*Kulset, N.B. (2018). Språk via song. I Kibsgård, S. (red). Veier til språk : I barnehagen. (s 134-146). Oslo: Universitetsforlaget. (12 sider).

#Møen, I-L. & Thoresen, E. (2019). Fra musikk til språk i barnehagen. I I.-L. Møen & E. Thoresen (red). Kunstpedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget (s 45-55, 11 sider).

*Ruud, E. (2005). Varme øyeblikk: om musikk, helse og livskvalitet. Oslo: Unipub forlag. (s 81- 92: «Pedagogisk musikkterapi». (11 sider)

#Sæther, M. (2014). Musisering og inkludering. I Sjøvik, P. (red.) (2014). En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i barnehagelærerutdanningen. Universitetsforlaget. (kap 12, 20 sider)

KJERNELITTERATUR I DRAMA: Forebyggende arbeid i barnehagen

231 sider

*Bernsen. A.S. (2017). Lekne føtter i nye roller. Barnehagelærer som igangsetter med barnehagebarn som deltakere i demokratiske prosesser. I: A. B. Sæbø, S. Eriksson og T.-H. Allern (red.). Drama, teater og demokrati. Antologi I - I barnehage, skole, museum og høyere utdanning (s. 125 – 139) Bergen: Fagbokforlaget. (15 sider)

#Bernsen. A.S (2019). Barnas lekerom i forandring. I I.-L. Møen & E. Thoresen (red). Kunstpedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen (s. 73-86). Bergen: Fagbokforlaget. (14 sider)

#Bråten I. & Kvalbein (2019), Å. Den lille tingverden – gjenbruk og nye materialpraksiser i barnehagen. I I.-L. Møen & E. Thoresen (red). Kunstpedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen. Bergen. Fagbokforlaget. (S. 31 -43, 14 sider).

 

*Djupvik, B. (2017). Kari Trestakk - En tverrkunstnerisk forestilling med lek og interaksjon. I: Hovik, L. og Nagel, L. (red.). Deltakelse og interaktivitet i scenekunst for barn. Bergen: Fagbokforlaget. (S. 167- 175, 9 sider).

Hansson, Hege (2016). En barnehage til begjær. Å gi form til barnehagens innhold. Bergen: Fagbokforlaget. (S. 51-63 og 119-163; 58 sider)

Rønningen, L. H. (2016). Dramalek med fortelling. Om å skape rom for kulturell forståelse og identitet hos barn. Barn 34(2). Trondheim: Norsk senter for barneforskning. S.25 – 38, ( 14 sider) hentet fra: https://www.ntnu.no/ojs/index.php/BARN/article/view/3618

Schei, T.B og Duus, A.L. (2016). Modig som Mitwa: Kunstnerisk utfoldelse med barnehagebarn. Bergen, Fagbokforlaget. (S.17- 63 & 83- 130, 103 sider)

#Thoresen, E. (2019). Virker du? – Den lekende pedagogen. I I.-L. Møen & E. Thoresen (red). Kunstpedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (S. 31 -43, 14 sider)

KJERNELITTERATUR I PEDAGOGIKK: Barnehagen som forebyggende arena

Ca 1050 sider

#Arnesen, A.L (red.) (2017). Inkludering i det utdanningspolitiske barnehagelandskape. I A.L. Arnesen (red). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser (Kap. 3). Oslo: Universitetsforlaget. (23 sider)

Drugli, M.B. (2013). Adferdsvansker hos barn. (Kap. 1-3). Oslo: Cappelen Akademisk. (53 sider)

Drugli, M.B og Onsøien,R (2010). Vanskelige foreldresamtaler – gode dialoger. (Kap. 1-3). Oslo: Cappelen Akademisk forlag. (70 sider)

Emilsen, K (red) (2020). Dørstokkmila. Barnehagens vei fra magefølelse til melding. (2. utg). Bergen: Fagbokforlaget (kap 5-7, 42 sider)

Flaten, K. ( 2019). Barnehagebarn og angst. (Kap. 1-4). Oslo: Gyldendal Akademisk. (84 sider)

#Haugen, R. og Lie, B. (2014). Migrasjonsrelaterte vansker. I: V. D. Nilsen (red), R. Haugen, B. Lie og A. Vogt. Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. (Kap. 10). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (kapittelet står også oppført under norsk og er regnet inn i sidetallet der)

#Haugen, R. og Nilsen V.D. (2014). Samspillsvansker og adferdsforstyrrelser. I: V. D. Nilsen (red), R. Haugen, B. Lie og A. Vogt. Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. (Kap. 7). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (19 sider)

#Hausstätter, R. S.(2014) Tidlig innsats som systemisk strategi i barnehagen. I: Hvidsten, B. B. (red.). Spesialpedagogikk i barnehagen. (Kap. 3). Bergen: Fagbokforlaget. (11 sider)

#Hjelmevik, E. (2014). Det hørselshemmede barnet. Kommunikasjon og språk- tilrettelegging i barnehagen. I: B. B. Hvidsten (red). Spesialpedagogikk i barnehagen. (Kap. 12). Bergen: Fagbokforlaget. (17 sider)

#Hvidsten, B. B. (2014). Diagnosen ADHD hos små barn. I: B. B. Hvidsten (red.). Spesialpedagogikk i barnehagen. (Kap.16). Bergen: Fagbokforlaget (12 sider)

Idsøe, E (2019). Barn med stort læringspotensial i barnehagen. (kap 1- 3 og 5.). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (50 sider)

*Johansson, E. (2012). Små barns læring. Møter mellom barn og voksne i barnehagen. (Kap. 2). Oslo: Gyldendal Akademisk. (20 sider)

#Kassah, B.L.L. og Kassah, A K. (2014). Funksjonshemming og normalitetsbegrepet. I: B. B. Hvidsten (red.). Spesialpedagogikk i barnehagen. (Kap. 2). Bergen: Fagbokforlaget. (10 sider)

Lund, I.(2012). Det stille adferdsproblemet. (Kap 2 og 6) . Bergen: Fagbokforlaget. (52 sider)

Lund, I, & Helgeland, A. (2020). Mobbing i barnehage og skole. Nye perspektiver. Oslo. Cappelen Damm (ca 150 sider)

#Nordøen, B. og Laberg, K.E. (2014). Autismespekterforstyrrelser- utfordringer i barnehagen. I B.B. Hvidsten (red.). Spesialpedagogikk i barnehagen. (Kap. 17). Bergen: Fagbokforlaget. (13 sider)

#Sjøvik, P. (red) (2014) En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i barnehagelærerutdanningen. (Kap. 1-11 og 13-14). Oslo: Universitetsforlaget. (312 sider)

#Solli K.-A. (2017). Inkludering i barnehagen i lys av ny forskning. I: Arnesen, Anne-Lise ( red.) Inkludering Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (Kap. 2). Oslo: Universitetsforlaget. (32 sider)

#Torsteinson, H. (2014). Individuell utviklingsplan-et hjelpemiddel i hverdagen. I Hvidsten, B.B. (2014). Spesialpedagogikk i barnehagen. (Kap. 4). Bergen: Fagbokforlaget. (9 sider)

#Wilhelmsen, G.B. ( 2014). Syn eller forstyrret syn. I B. B. Hvidsten (red.). Spesialpedagogikk i barnehagen. (Kap.11). Bergen: Fagbokforlaget. (20 sider)

#Ødegaard, E. og Færevaag, M.K. (2014). Barn med Down syndrom som deltakere i barnehagen. I B. B. Hvidsten (red.). Spesialpedagogikk i barnehagen. (Kap. 18). Bergen: Fagbokforlaget. (20 sider)

Østrem, S. (2015). Veiledning som redskap i profesjonell utvikling. (Kap. 3 og 4). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (40 sider)

KJERNELITTERATUR I NORSK: Barnehagen som forebyggende arena

255 sider

Arntzen, R. & Hjelde, A. (2012). Det var en gang en tospråklig gutt som skulle begynne på skolen. Språkvurdering og språkstimulering før skolestart når norsk er andrespråk. (s.54-69). I Norsk pedagogisk tidsskrift 1/2012. (15 sider)

Espenakk, U. Ottem, E Mørk, M (2012): Strukturert ordforrådsarbeid i førskolealder. www.statped.no. (20 sider) Hentet 13.04.2016 på http://www.statped.no/globalassets/fagomrader/sprak-og-talevansker/sprak-og-talevansker-dokumenter/spesifikke-sprakvansker/strukturert-ordforradsarbeid-i-forskolealder.pdf

Giæver, K. (2014). Inkluderende språkfellesskap i barnehagen.(kap. 5 og 6). Bergen: Fagbokforlaget. (70 sider)

#Haugen, R. og Lie, B. (2014). Migrasjonsrelaterte vansker. I: Nilsen V. D. (red). Haugen R. Lie , B. og Vogt, A. Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. (Kap. 10.). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (står også oppført under pedagogikk, 18 sider)

Høier, J. (2010). Tidlig innsats for livslang læring – Et språklig perspektiv på barnehagens arbeid med 4–5-åringene. Norsk pedagogisk tidsskrift 04/2010 (s. 330 – 342) (12 sider)

*Kibsgaard, S. & Husby, O. (2014). Norsk som andrespråk. Barnehage og barnetrinn. (s. 128-160). Oslo: Universitetsforlaget (3.utg) (32 sider)

#Lie, B. (2014). Språkvansker hos førskolebarn. I: Nilsen, Vivian (red.). Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. (Kap.9). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (17 sider)

#Lyster, S. H. (2014). Språk- og talevansker hos barnehagebarnet – et avhjelpende og forebyggende perspektiv. I B. B. Hvidsten (red.): Spesialpedagogikk i barnehagen. (kap 14). Oslo: Fagbokforlaget. (25 sider)

*Lyster, S.H. (2008). Barns språkvansker – generelle og spesifikke tiltak. I: I. V. Bele (red.). Språkvansker. Teoretiske perspektiver og praktiske utfordringer. (s. 147-164). Oslo: Cappelen Akademiske forlag. (17 sider)

#Nilsen, V.D. & Haugen, R. (2014). Begrepsvansker – barns sviktende forståelse av ord. I: V. Nilsen (red.). Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. (kap 8). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (14 sider)

#Sandvik, M. (2014). Flerspråklige barn i barnehagen. I Hvidsten, B.I.B. (2014). I Spesialpedagogikk i barnehagen. (s. 229-244). Bergen: Fagbokforlaget. (15 sider)

KJERNELITTERATUR I FORMING: Barnehagen som forebyggende arena

188 sider

*Bakke, K. Jenssen, C, og Sæbø, A. B. (red) (2017) Kunst, kultur og kreativitet. Kunstfaglig arbeid i barnehagen (Kap 5, 133 – s 162). Bergen: Fagbokforlaget. (30 sider)

Barsotti, A. (1998). Skapende kommunikasjon i Reggio Emilia. Oslo: Pedagogisk Forum. (110 sider)

*Carlsen, K og Samuelsen A.M. (1992). Inntrykk og uttrykk. Estetiske fagområder i barnehagen. (s.23-41) Ad Notam Gyldendal. (27 sider)

*Fønnebø, B. (2014). Kunstneriske bevegelser i barnehagen. (kap 5) Oslo: Cappelen Damm. (11 sider)

*Vecchi,V. (2012). Blå blomster og bitre blader. Kunst og kreativitet i Reggio Emilia. (Kap.2). Bergen: Fagbokforlaget. (10 sider)

 For alle fag:

Referanselitteratur: Utdanningsdirektoratet (2017). Rammeplan for barnehagen. Innhold og oppgaver. Oslo: Utdanningsdirektoratet.