MGL5KRLE201A Kristendom, religion, livssyn og etikk 2 5-10

Alle versjoner:
MGL5KRLE201A (2020—2021)
MGL5KRLE201A (2019—2020)

Emnekode: MGL5KRLE201A

Emnenavn: Kristendom, religion, livssyn og etikk 2 5-10

Undervisningssemester: Vår

Steder: Bergen

Studieår: 2020–2021

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 30 poeng

Enkeltemne: Nei

Forkunnskapskrav

Det forutsettes at studenten har et grunnlag på 30 stp i KRL/RLE/KRLE, enten fra allmennlærerutdanningen fram til 2010 eller grunnskolelærerutdanningen fra 2010.

Relevans i studieprogrammet

Valgfritt relevant emne i GLU 5-10.

Obligatorisk emne for studenter som skal ta master i KRLE i grunnskoleærerutdanningen 5-10.

Innledning

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

KRLE 2 er et fordypningsemne i KRLE-fagets fire delområder: Kristendom, religion, livssyn og etikk. Emnet legger særlig vekt på estetiske læringsformer/læringsprosesser og barns møte med det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet. Emneplanen vil ta hensyn til at de fleste barn tilhører tradisjoner forankret i kristne og humanistiskeverdier. Samtidig møter elever og studenter utfordringer og muligheter i et økende flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Dette gjør at studenten må kjenne sin egen tradisjon og bakgrunn, og ved kunnskap og holdninger trenes til å vise forståelse og respekt for andres tro og tenkning uten at det legges skjul på de spenninger og motsetninger som finnes i dagens pluralistiske samfunn.

Emnet gir valgfordypning i forholdet mellom religion, visuell kultur og danning, med utgangspunkt i Roma som «historiebok». I den antikke hovedstaden fant et av de viktigste møtene mellom kristendom og gresk-romersk kulturtradisjon sted, et møte som fikk innflytelse på hele den europeiske kultur. I Roma - mer enn i noen annen by i verden - er det fremdeles mulig å studere dette og andre kulturmøter gjennom de historiske lagene av arkeologi og kunst som er bevart frem til vår tid.

Roma er fremdeles en flerkulturell by og møtepunkt for ulike religiøse tradisjoner. I dag er byen først og fremst preget av katolsk kirkeliv, men vi finner en stor jødisk synagoge midt i sentrum, som minner oss om det mange hundreårige jødiske nærværet i Roma, og en stor sunni-muslimsk moske i utkanten av sentrum. I emnets valgfordypning studeres møtet mellom disse religionene i Roma, med vekt på spørsmål om integrering i forhold til de siste årenes flyktningkrise.

Emnets fordypning fokuserer på interaksjonen mellom religion, visuell kultur og danning. Hvilken rolle spiller det religiøse i den filosofiske og etiske gjennomtenkning av hva det vil si å være menneske? Emnet ettersporer disse sammenhengene i tekster fra antikken til vår tid, og i det romerske byrommet. Med Roma som case stiller vi også spørsmål om hvordan den kristne tradisjon har influert Europas positive syn på det visuelle, og hvordan estetikken («det skjønne») former mennesket i dets søken etter «det gode». Gjennom emnets fordypning tematiserer således spørsmål om forholdet mellom gudsbilde, menneskesyn og kunstuttrykk.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

  • har omfattende kunnskap om kristne tekster og om kristent mangfold lokalt og globalt
  • har kunnskap om det kristne menneskesynet slik det kommer til uttrykk i tekster fra senantikken til vår egen tid
  • har omfattende kunnskap om et utvalg av tekster og aktuelle perspektiv i islam og jødedom, religiøse bevegelser og sekulære ideologier og om arbeidet med dette i skolen
  • har kunnskap om religionens plass i samfunnet med særlig henblikk på forholdet mellom religioner og menneskerettigheter
  • har kunnskap om filosofihistorie med vekt på utfordringene knyttet til arbeidet med filosofiske problemstillinger i faget
  • har kunnskap om sentrale etiske og filosofiske problemstillinger omkring bio-teknologi, radikalisering, seksuell orientering, ytringsfridom, klimaspørsmål og kroppsfokusering i barnekulturen
  • har kunnskap om hvordan estetiske arbeidsformer kan være med å fremme læring, motivasjon og variasjon i arbeidet med faget
  • har kunnskap om forholdet mellom dybdelæring og estetiske læringsprosesser
  • har kjennskap til begrepet sanselig didaktisk design
  • har omfattende kunnskap om performativ læringsteori om læring som er kroppslig, affektiv, skapende og kognitiv på samme tid
  • har kjennskap til forskning på barn i forhold til religion, livssyn og etikk
  • har kunnskap om Romas historie, med vekt på møtet mellom gresk-romersk kultur og kristendommen i senantikken
  • kjenner til synet på menneskets danning i gresk-romersk filosofi, jødisk tradisjon, kristendommen og islam.
  • kjenner til et mangfold av religiøse tradisjoner og fellesskap i Roma, som for eksempel katolsk kirkeliv, eldre romersk religion, jødedom, og islam
  • har opplevelsesbasert kunnskap om et utvalg kunstverk og monumentalbygg i Roma
  • har kunnskap om visuell retorikk og måten det visuelle inngår i religionenes formidling og propaganda
  • har kunnskap om forskings- og utviklingsarbeid med relevans for 5-10-trinn innenfor eget prosjektområde
  • har innsikt i forskingsetiske dilemma og forskingsmetode som er relevant for eget forskingsområde/prosjekt
  • har oversikt og forståelse av aktuell og relevant forskingslitteratur

 

FERDIGHETER

Studenten

  • kan gjøre grundig greie for tekster og kildekritikk, på ulike praksiser og mangfold og for aktuelle perspektiv i kristendommen og i andre lokalt valgte tradisjoner
  • kan drøfte aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger ut fra ulike religiøse, livssynsmessige og ideologiske posisjoner
  • kan drøfte lokale læreplaner og utvikle skisser til slike
  • kan reflektere over den estetiske dimensjonen i ulike religioner
  • kan reflektere rundt estetiske læringsprosesser og anvende sanselig estetisk design i undervisningen
  • kan anvende historisk kunnskap om kulturmøter og flerreligiøsitet i møte med mangfoldet i dagens samfunn
  • kan reflektere kritisk rundt forholdet mellom religion og humanisme
  • kan tolke ulike kunstverk med bibelske motiv
  • kan reflektere rundt bruken av bilder og film i undervisningen
  • kan bruke relevante metoder i et forskings- og utviklingsarbeid
  • kan reflektere over vitenskapsteoretiske og forskingsetiske implikasjoner av eget prosjekt
  • kan vurdere sammehengen mellom eget forskings- og utviklingsprosjekt og praksis
  • kan følge forskingsetiske normer
  • kan drøfte resultat av forskings- og utviklingsprosjekt på kolleganivå og framstille eget prosjekt for medstudenter og lærere

 

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

  • har bred kunnskap om religioner, livssyn og ideologier og kan nytte kunnskapen på ulike måter i skolen generelt
  • har bred kunnskap om aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger og kan bruke dette på ulikt vis i og utenfor skolefaget
  • kan drøfte og bruke de grunnleggende ferdighetene i KRLE
  • kan reflektere selvstendig over lærerrollen i lys av forholdet mellom religion, visuell kultur og danning
  • har innsikt i nyere læringsteorier om estetiske læringsmåter, dybdelæring og performativ læring
  • kan reflektere selvstendig over kulturmøter i historisk og nåtidig perspektiv
  • har tilgang til å benytte seg av kristen og gresk-romersk kunst som ressurs i arbeidet med KRLE-faget
  • kan planlegge og gjennomføre et FoU-arbeid
  • har innsikt i sentrale faglige, fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillinger
  • kan drøfte relevante forskingsetiske problemstillinger
  • kan reflektere over valg av metode og relevant vitenskapsteori i forskings- og utviklingsarbeid knyttet til masterfaget
  • kan formidle et praksisrelevant faglig emne skriftlig og muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer

De kursiverte læringsutbyttebeskrivelsene er hentet fra Plan for FOU-oppgave GLU 5-10 og gjelder for studenter som skal skrive FoU-oppgaven i KRLE.

Innhold

KRLE 2 gir fordypning i sentrale KRLE-temaer, på bakgrunn av den faglige breddekunnskap studenten har tilegnet seg gjennom KRLE 1.

Emnet gir for det første fordypning i de tre religionene kristendommen, islam og jødedommen. Fordypningen i disse religionene legger samtidig grunnlag for en fordypning i temaet religion og samfunn, hvor det særlig fokuseres på religion og menneskerettigheter, og islams rolle i dagens Europa.

Det legges opp til en temabasert tilnærming til de tre religionene, med følgende tema: -Mennesket -Pust -Gudsbilde -Vann -Trær -Død

Det legges opp til en temabasert tilnærming til de tre religionene, med følgende tema: -Mennesket -Pust -Gudsbilde -Vann -Trær -Død

Innenfor kristendommen fokuserer KRLE 2 på det kristne menneskesynet, slik det kommer til uttrykk fra senantikken av og frem til vår egen tid.

Videre har emnet fokus på estetiske læringsformer/læringsprosesser i KRLE-faget og bruk av digitale ressurser.

I emnet studeres alle de nevnte fordypningstemaene med fagdidaktisk henblikk på barns møte med det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet.

Emnet gir valgfordypning i to tema som står sentralt i KRLE2 - med Roma som casestudium:

-Kulturmøter / religiøst mangfold (historisk og aktuelt): Det historiske utgangspunktet er Roma som kulturell smeltedigel i senantikken, og møtet som fant sted der mellom kristendommen og gresk-romersk kultur. I vår egen tid er Roma hovedstad for katolsk kristendom, samtidig som store deler av befolkningen tilhører islam. Emnet fokuserer på kirkens og moskeenes rolle i utfordringene knyttet til integrering og flyktningkrisen i middelhavsregionen.

-Religionenes estetiske dimensjon / danning og visuell estetikk: Med utgangspunkt i Roma vektlegges den visuelle estetikken i kristendommen. I tillegg studeres religiøs estetikk i islam (besøk i moske) og jødedommen (besøk i synagoge). Med utgangspunkt i utvalgte kunstverk i Roma studeres visualitetens rolle i kristendommens formidling og propaganda (visuell retorikk). Her integreres også didaktiske problemstillinger knyttet til bruk av kunst og estetikk i skolens KRLE-undervisning.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen organiseres i forelesninger og seminarer, der aktiv deltakelse i estetiske læringsformer inngår. Det blir planlagt dagsekskursjon(er) i løpet av studiet. Kirkekunstsamlingen ved UiB, moskébesøk, buddhisttempel og kirker/kristne gudshus og klostre er mulige ekskursjonsmål.

Emnet inneholder en obligatorisk studiereise til Roma, på fire dager/ tre overnattinger. Mer informasjon om studiereisen gis i studiekatalogen på nla.no

Arbeidsomfang

Ca. 900 timer.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen:

For alle studenter i emnet

  • En skriftlig innlevering som er knyttet til tema i undervisningsplanen
  • Rapport fra 3 KRLE-timer i praksis
  • Faglig reisebrev fra studiereise i Roma
  • Førsteutkast til semesteroppgaven

For studenter som skriver FoU-oppgave i KRLE
Følgende arbeidskrav er knyttet til FoU-oppgaven:

  • Problemstilling
  • Litteraturliste etter gitte kriterier
  • Tekstutkast etter gitte kriterier
  • Deltakelse på forskningsseminar
  • Deltakelse i én gruppeveiledning
  • Deltakelse i én individuell veiledning

For studenter som ikke skriver FoU-oppgave i KRLE

  • Skriftlig innlevering (2500-3000 ord) eller presentasjon i undervisningen med bruk av visuelle virkemidler (45 minutter) knyttet til selvvalgt pensum

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Fellesdel

  • Individuell 3-dagers hjemmeeksamen. Lengde: 3000-3500 ord. (Teller 60 % av endelig karakter)

Fordypningsvalg: Religion, visuell kultur og danning

  • Individuell semesteroppgave. Lengde: 2500 ord. Med veiledning. (Teller 40 % av endelig karakter)

FoU

FoU-oppgave for studenter som har KRLE som masterfag (uten vekt på drama)

Tillatte hjelpemidler

Alle hjelpemidler er tillatt.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes med gradert karakter fra A - F, der F er ikke bestått.

FoU-oppgave vurderes med bestått/ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk. Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

I praksis skal en særlig arbeide med utfordringer knyttet til læring, holdningsdanning og de personlige utfordringene en møter i undervisningen. Se praksisplan.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. I tillegg kan emneansvarlig gjennomføre mindre evalueringer. Studentene kan gi tilbakemelding på emnet i forbindelse med undervisning og til emneansvarlig.

Andre bestemmelser

I forbindelse med lokale ekskursjoner forventes det at studenter dekker egen transport eller er med på å dekke fellestransport.

Tilbys som enkeltemne

Nei

Litteratur og faglige ressurser

FELLESDEL

TEKSTER FRA BIBELEN:

1 Mos 1,1-3; 2 Mos 3, 14 og 20; Sal 1, 8, 22, 23, 139, 148; Luk 1-3; Joh 1-2 og 13-21; Filipperbrevet (hele). (ca 60 sider)

TEKSTER FRA KORANEN:

*Sura 1, 3, 4, 16, 19, 21, 22, 23, 24, 43, 95, 96, 98, 112 (90 s) 

Allern, T. H. (2015). Å lære av å være i rolle. Det eksistensielle aspektet i fiksjoner og rollespill. I: Kjelen. H. (Red.), Det utvidete læringsrommet. Bergen: Fagbokforlaget, s. 133-170. (38 sider)

An-Na-im, Abdullah Ahmed (2012): Islam and Human Rights. I. Religion and Human rights. Oxford University Press, s. 56-70.

Austring, B.D. og Sørensen, M. C. (2019). Æstetiske læreprosesser i skolen. I: Karlsen, K., & Bjørnstad, G. (2019). Skaperglede, engasjement og utforskertrang : Nye perspektiver på estetiske og tverrfaglige undervisningsmetoder som redskap i pedagogisk virksomhet. Oslo: Universitetsforl. s. 259 - 279 (21 sider)

Bangstad, Sindre (2009): Islam og sekularisme. I: Sekularismens ansikter. Oslo: Universitetsforlaget, s. 97-137.

Brekketo, Birte (2015): Adam og Eva, og andre menn og damer, i: Aure, V. og Bergaust, K. (red), Estetikk og samfunn. Bergen: Fagbokforlaget, s. 159-176.

Bøe, Marianne (2019) Feminisme i islam. Oslo: Universitetsforlaget, s. 21-33, 52-73 (31 sider)

Cavallin, C. (2006). Forholdet mellom teori og metode. I: Kraft, S.E. og Natvig, R.J. (2006). Metode i religionsvitenskap. Oslo: Pax Forlag. S. 14-28.

Farstad, M. H. (2013). «Lyden av Guds ord. Koranresitasjon som estetisk virksomhet og erfaring», i: Mikaelsson, L. & Gilhus, I.S. (red.), Religion i skrift. Mellom mystikk og materialitet. Oslo: Universitetsforlaget, s. 110-132.

Pave Frans (2015): Laudato si’ - lovet være du. Oslo: St. Olav forlag, kap. 2 og 3.

Gule, Lars (2006): Islam og menneskerettigheter, utdrag fra Islam og det Moderne. Oslo: Abstrakt forlag, s. 61-106.

Hafnor, J. (2019). Mellom magi og havregrøt. Formidling av kunst i skolen gjennom Den kulturelle skolesekken. I: Karlsen, K., & Bjørnstad, G. (2019). Skaperglede, engasjement og utforskertrang : Nye perspektiver på estetiske og tverrfaglige undervisningsmetoder som redskap i pedagogisk virksomhet. Oslo: Universitetsforl. s. 29 - 46 (18 sider)

Hegna, Kristin (2007): Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse. Tidsskrift for ungdomsforskning (2), 85-91.

Hovdelien, Olav (2010): Postsekularistisk konsensus? Om München-dialogen mellom Joseph Ratzinger og Jürgen Habermas. I: Kristiansen, S. og Hovdelien, O.: Benedikt XVI - Troens og tankens forsvarer. Follese: Efrem forlag, s. 123-144.

Kristiansen, Ståle Johannes (2019): Om bilder. Tilgjengelig på http://oppbyggeligeeksempler.no/index.php/om-bilder (ca 15 sider)

Kristiansen, A., & Hägg, H. (2012). Attending to silence. Educators and philosophers on the art of listening. Kristiansand: Portal Academic. (Hele boken - 130 sider)

Larsen, Kim. (2012). Hvordan forstå spirituelle tekster? Et blikk på en hermeneutisk tilnærming. Teologisk Tidsskrift (1), 82-95.

Mor Theresa (2016) Vi rører ved Kristi kropp 24 timer i døgnet. (Nobelforedrag 11. september 1979), i SEGL: Katolsk årsskrift for religion og samfunn. Oslo: St. Olav forlag, s. 135-140 (6 sider)

Murray, Paul (2016) Gud taler i hjertets stillhet, i SEGL: Katolsk årsskrift for religion og samfunn. Oslo: St. Olav forlag, s. 143-151 (9 sider)

Nagel, L. (fyll inn) I: Myrvold, C., & Mørland, G. (2019). Kunstformidling : Fra verk til betrakter. Oslo: Pax. S. 135-155.

Philpot, J. M. (2009): The Sacred Tree or the Tree in Religion and Myth. Bibliolife, s. 128-143.

Reat, Noble Ross (1975) The Tree Symbol in Islam. Studies in Comparative Religion, Vol. 19, No. 3. (Summer, 1975). (18 sider)

Røthing, Åse (2014). Religion, seksualitet og makt - perspektiver på undervisning i skolen. Religion og livssyn (1), 20-25.

Saugstad, Ola D (2007): Når grenser flyttes. Om ufødt liv, helse og forsking. Oslo: Avenir, s. 60-63, 70-85, 97-126, 129-141, 180-183.

Skoglund. Ruth Ingrid. (2002). Er det rom for barns livsspørsmål og livstolkning i KRL-faget? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 86(01), s. 39-54.

Songe-Møller, A., & Sæbø, A. (2007). Ibsen og Holberg i skolen: Et møte med dramatikk, drama og estetiske læringsformer. Kristiansand: Høyskoleforlaget. s. 13-26, 118 - 130. 27 sider) (Tekstutdragene fra teaterstykket finnes på https://www.cappelendammundervisning.no/_ibsen-og-holberg-i-skolen-anna-s-songe-moller-aud-berggraf-sabo-9788276347746 )

Sorrell, Roger D. (1988) St. Francis of Assisi and Nature: Tradition and Innovation in Western Christian Attitudes toward the Enviroment. Oxford: Oxford University Press, s. 39-98.

Stavik-Karlssen, G. (2013). Provokasjon for å koble elevene på. I: Østern, A., Stavik-Karlsen, G., & Angelo, E. Kunstpedagogikk og kunnskapsutvikling. Oslo: Universitetsforlaget. S.234 - 260. (27 sider)

Sæbø, A. B. (2017). Drama og utvikling av demokratisk kompetanse. I: Sæbø, A., Eriksson, S., & Allern, T. (2017). Drama, teater og demokrati : Antologi I : I barnehage, skole, museum og høyere utdanning. Bergen: Fagbokforlaget. s. 175 - 189. (15 sider)

Tolkien, J.R.R. (2000) Ringenes herre. Oslo: Tiden norsk forlag, s 442-466 (24 sider)

Tolkien, J.R.R. (1995) Trær og blader Oslo: Tiden norsk forlag, s. 146-151 (5 sider)

Tollefsen, T., Syse, H. og Nicolaisen, R.F. (1999): Tenkere og ideer. Oslo: Ad notam Gyldendal, s. 172-200.

Ulvund, M. (2015). In the age of the teaching artist? What teaching artists are and do. InFormation: Nordic Journal of Art and Research, 4(1), InFormation: Nordic Journal of Art and Research, 01 October 2015, Vol.4(1). (18 sider)

Utvik, Bjørn Olav (2011): Islamismen fra 1970-åra til i dag: en oversikt. I: Islamismen. Oslo: Unipub forlag, s. 105-170.

Vikør, Knut (2003): Mellom Gud og stat: Ei historie om islamsk lov og rettsvesen. Oslo: Spartacus, kap. 3.

Vogt, Kari (2000): Innledende essay. I Koranen. (s. xii-xxxii). Oslo: De norske bokklubbene, Verdens hellige skrifter.

Wadud, Amina (1999): Woman and the Qur’an: Rereading the Scripture from a Womans’ Perspective. New York: Oxford University Press, introduksjon og kap. 1.

Witte, John and Green, Christian M. (2012). Introduction. I: Religion and Human rights. Oxford: Oxford University Press, s. 3-24.

Wolterstorff, Nicholas P. (2012). Christianity and Human Rights. I Religion and Human rights (s. 42-55). Oxford: Oxford University Press.

Winje, Geir (2009). Å være digital i religion, livssyn og etikk (RLE). I: Hildegunn Otnes (Red.), Å være digital i alle fag (s. 67-83). Oslo: Universitetsforlaget.

Winsnes A.H. (1957): Kristendom og demokrati. I: Jacques Maritain. En studie i kristen filosofi. Oslo: Aschehoug, s. 207-224.

Wyller, Egil (1989): Humanisme, kristendom og humanetikk. I: Bliksrud, L. og Aarnes, A.: Spor etter mennesket (s. 121-138). Oslo: Aschehoug.

Ødegaard, Elin Eriksen (2018): «Homo Viator» - historiske forestillinger om «verden» som sted og vegviseren som pedagogisk ideal, i: Myrstad, A, Sverdrup, T. og Helgesen, M. B. (red.). Barn skaper sted - sted skaper barn. Bergen: Fagbokforlaget, s. 101-118.

Østern, Anna-Lena (2014). Dramaturgi i didaktisk kontekst, Bergen: Fagbokforlaget (kap. 1 - 3, 5-9, s. 146) Kap. 4 er pensum i DIP.

Østern, A. (2013). Kunstneren som veileder for barns kunstmøte. En studie av prosjektet «En stein er en del av jordkloden». I: Østern, A., Stavik-Karlsen, G., & Angelo, E. Kunstpedagogikk og kunnskapsutvikling. Oslo: Universitetsforl. s. 19 - 36. (18 sider)

Aarnes, Asbjørn (1996): Emmanuel Levinas - liv og verk. Etterord i Emmanuel Levinas: Den annens humanisme. Oslo: Aschehoug, s. 191-220.

Aarnes, Asbjørn (1994): Den Annens ansikt, i Vårt Land 19. januar 1994.

Aarnes, Asbjørn (1989): Humanismen som arv og utfordring. I Bliksrud, L. og Aarnes, A.: Spor etter mennesket. Oslo: Aschehoug, s. 91-106.

FILMER:

A Monster Calls (2016). Lengde: 2:19

Om å være og ha (2002). Lengde: 1:45

The Passion of the Christ. Lengde: 2:07

Klassen (2008). Lengde 2:04

(= ca 1625 sider)

 

FORDYPNINGSVALG

Religion, visuell kultur og danning

Augustin: Bekjennelser (1992). Oslo: Aschehough, s. 50-68, 110-132 og 179-204. (65 sider).

Brunstad, Paul Otto (2009). Klokt lederskap - mellom dyder og dødssynder. Oslo: Gyldendal, s. 20-31 og 76-166 (100 sider).

Bø-Rygg, Arnfinn og Eriksen, Trond Berg (2012). Innledning. I: A. Bø-Rygg og T. B. Eriksen: Klassisk estetisk teori - fra Platon til Diderot. Oslo: Universitetsforlaget, s. 11-20 (10 sider).

Danbolt, Gunnar (2003). Vårt forhold til middelalderen. I: Tegn, symbol og tolkning. Om forståelse og fortolkning av middelalderens bilder. Red: Danbolt, Laugerud og Liepe. København: Museum Tusculanums forlag, s. 33-51 (18 s.).

Eriksen, Trond Berg: Roma: Verdensteater og kulturreservat. Oslo: Kagge forlag, s. 9-45, 65-73, 161-179, 231-243, 251-267, 323-327, 335-340, 347-356. (ca 100 sider)

Eriksen, Trond Berg (1999). Roma som historiebok. I: R. T. Eriksen og K. B. Aavitsland: På klassisk grunn: Det norske institutt i Roma gjennom 40 år. Oslo: Andresen og Butenschøn, s. 173-183 (11 sider).

Eriksen, Trond Berg (2000). Augustin: Det urolige hjerte. Oslo: Universitetsforlaget, s. 39-126 (85 sider).

Elias, John (2002): Foundations of Christian Education, i A History of Christian Education: Protestant, Catholic and Orthodox Perspectives. Malabar: Krieger Publishing Company, s. 1-32 (33 sider)

Frans: Tale på fredskonferanse i Cairo - om religion, utdanning og fredsarbeid, 28. april 2017 (http://w2.vatican.va/content/francesco/en/speeches/2017/april/documents/papa-francesco_20170428_egitto-conferenza-pace.html) Ca 2 sider.

Fried, Michael (2010). The Moment of Caravaggio. Princeton: Princeton University Press, 195-201 (7 sider).

Freedberg, Sydney J. (1972) «Michelangelo: The Sistine Ceiling», i C. Seymour: Michelangelo: The Sistine Chapel Ceiling. London: Thames and Hudson, s. 187-207 (20 sider).

Gadamer, Hans-Georg (2008). Oversatt utdrag fra Die Aktualität des Schönen: Kunst als Spiel, symbol und Fest. I: K. Bale og A Bø-Rygg: Estetisk teori - en antologi . Oslo: Universitetsforlaget, s. 355-370 (16 sider).

Gilhus, Ingvild og Thomassen (2010). Romerriket i keisertiden og religiøst mangfold. I: Oldtidens religioner (Oslo: Pax, 2010), s. 193-235 (42 sider).

Gilhus, Ingvild og Thomassen (2010). «Roma», i Oldtidens religioner. Oslo: Pax, s. s. 152-192 (40 sider).

Hellemo, Geir: Det magiske øyeblikk: Om det vakre som religiøs vekker i antikken. I: Guds bildebok. Oslo: Pax, s. 15-30 (16 sider).

Hibbard, Howard (1983). Carvaggio. London: Thames and Hudson, 96-102 (7 sider).

Hägg Thomas (1989): Konstekfrasen som litterär genre och konstvetenskaplig källa. I: Piltz (red): Bysans och Norden. Acta Univ. Upsaliensis. Figura Nr. 23, Uppsala, s. 37-50 (13 sider).

Johannes Damascenus (2012): Fra Første tale mot bildefiendene. I: A. Bø-Rygg og T. B. Eriksen: Klassisk estetisk teori - fra Platon til Diderot. Oslo: Universitetsforlaget, s. 191-201 (11 sider)

Justin Martyr (2004). Utdrag fra Første apologi. Oslo: Solum, s. 46-55 (10 sider).

Kannengiesser, Charles (2001). Boethius, Cassiodorus, Gregory the Great. I: G. R. Evans: The Medieval Theologians. Oxford: Blackwell publishing, s. 24-36 (13 sider).

Kjeldsen, Jens E. (2011). Tale med billeder - tegne med ord: Det visuelle i antik retorik og retorikken i det visuelle, Oslo: Scandinavian Academic Press, s. 7-18 (12 sider).

Kristiansen, Ståle Johannes (2010). Bilde og deltakelse. Om spillet mellom ikon og betrakter hos Hans-Georg Gadamer, Michael Ann Holly og Jean-Luc Marion, i Talende bilder. Red: Sigrid Lien og Caroline Serck-Hanssen. Oslo: Scandinavian Academic Press / Spartacus, s. 91-107. (16 sider)

Leyser, Conrad (2018). Right and Wrong: On Rome and islam. I: History Today 2018, Vol. 68(3), s. 58-72 (14 sider).

Nordhagen, Per Jonas (1999). Fanget av facts: Om mosaikkforskningens ABC. I: R. T. Eriksen og K. B. Aavitsland: På klassisk grunn: Det norske institutt i Roma gjennom 40 år. Oslo: Andresen og Butenschøn, s. 89-99 (11 sider).

Oakeshott, Walter (1967): The Mosaics of Rome. New York: New York Graphic Society, s. 243-258.

Piltz, Anders (1998). Roma - tanken eller drømmen om menneskehetens enhet, i Det gråtende dyret: menneskets mangetydighet i europeisk tradisjon. Oslo: St. Olav, s. 169-200 (31 sider)

Skarsaune, Oskar (2004). Justin martyr - den første kristne filosofen, forord i Justin Martyr Første apologi. Oslo: Solum, s. 7-41 (34 sider).

Stinissen, Wilfrid (2016) Mor Teresas mørke natt, i SEGL: Katolsk årsskrift for religion og samfunn. Oslo: St. Olav forlag, s. 155-158 (4 sider)

Thiis-Evensen, Thomas (1999). Roma pluralis, i R. T. Eriksen og K. B. Aavitsland: På klassisk grunn: Det norske institutt i Roma gjennom 40 år. Oslo: Andresen og Butenschøn, s. 225-235 (11 sider).

Winje, Geir (2012). Jødedommen. I: Guddommelig skjønnhet: kunst i religionene (Oslo: Universitetsforlag, 2012), s. 87-112 (25 sider).

Winje, Geir (2012). Islam. I: Guddommelig skjønnhet: kunst i religionene (Oslo: Universitetsforlag, 2012), s. 211-237 (26 sider).

Young, Frances M (2006). The Literary Culture of the earliest Christianity, i  Young, Ayres og Louth: Early Christian Literature. Cambridge: Cambridge University Press, s. 5-10 (6 sider).

 (Ca 650 sider sider)

SUM:

(NB: Alle sider med kunstillustrasjoner er talt med. Tekstsider er adskillig lavere enn 850.)

 

For studenter som ikke skriver FoU-oppgave i KRLE:

100 sider selvvalgt pensum

 

(Sum 2225)

Søknad

https://fsweb.no/soknadsweb/login.jsf?inst=nla