MGL5KRLE201B Kristendom, religion, livssyn og etikk 2 5-10

Alle versjoner:
MGL5KRLE201B (2020—2021)
MGL5KRLE201B (2019—2020)

Emnekode: MGL5KRLE201B

Emnenavn: Kristendom, religion, livssyn og etikk 2 5-10

Undervisningssemester: Vår

Steder: Bergen

Studieår: 2020–2021

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 30 poeng

Enkeltemne: Nei

Forkunnskapskrav

Det forutsettes at studenten har et grunnlag på 30 stp i KRL/RLE/KRLE, enten fra allmennlærerutdanningen fram til 2010 eller grunnskolelærerutdanningen fra 2010.

Anbefalte forkunnskaper

Studenter som ikke deltar i Drama i praksis (54 timers kurs GLU, 1.-3.år) eller tilsvarende, anbefales å ha arbeidet med drama tidligere og lese pensum i DIP (450 sider)

Relevans i studieprogrammet

Valgfritt relevant emne i GLU 5-10.

Obligatorisk emne for studenter som skal ta master i KRLE i grunnskoleærerutdanningen 5-10.

Innledning

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

KRLE 2 er et fordypningsemne i KRLE-fagets fire delområder: Kristendom, religion, livssyn og etikk. Emnet legger særlig vekt på estetiske læreformer/læreprosesser og barns møte med det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet. Emneplanen vil ta hensyn til at de fleste barn tilhører tradisjoner forankret i kristne og humanistiskeverdier. Samtidig møter elever og studenter utfordringer og muligheter i et økende flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Dette gjør at studenten må kjenne sin egen tradisjon og bakgrunn, og ved kunnskap og holdninger trenes til å vise forståelse og respekt for andres tro og tenkning uten at det legges skjul på de spenninger og motsetninger som finnes i dagens pluralistiske samfunn.

Emnet gir valgfordypning med vekt på innsikt i hvordan drama og teater som læringsform gir læreren flere verktøy til å realisere kjerneelementene i KRLE-faget i grunnskolen: kjennskap til religioner og livssyn, utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder, utforsking av eksistensielle spørsmål og svar, kunne ta andres perspektiv og etisk refleksjon. Emnets fordypning vektlegger temaene etiske problemstillinger, kulturmangfold og den estetiske dimensjon i religionene.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

  • har omfattende kunnskap om kristne tekster og om kristent mangfold lokalt og globalt
  • har kunnskap om det kristne menneskesynet slik det kommer til uttrykk i tekster fra senantikken til vår egen tid
  • har omfattende kunnskap om et utvalg av tekster og aktuelle perspektiv i islam og jødedom, religiøse bevegelser og sekulære ideologier og om arbeidet med dette i skolen
  • har kunnskap om religionens plass i samfunnet med særlig henblikk på forholdet mellom religioner og menneskerettigheter
  • har kunnskap om filosofihistorie med vekt på utfordringene knyttet til arbeidet med filosofiske problemstillinger i faget
  • har kunnskap om hvordan estetiske arbeidsformer kan være med å fremme læring, motivasjon og variasjon i arbeidet med faget
  • har kunnskap om forholdet mellom dybdelæring og estetiske læringsprosesser
  • har kjennskap til begrepet sanselig didaktisk design
  • har omfattende kunnskap om performativ læringsteori om læring som er kroppslig, affektiv, skapende og kognitiv på samme tid
  • har kjennskap til forskning på barn i forhold til religion, livssyn og etikk
  • har kunnskap om dramaturgi i didaktisk kontekst
  • har kunnskap om bruk av fiksjon og rolle for å undersøke andres perspektiv
  • har kunnskap om bruk av rolle, symbol og ritual i drama og teater, og kan se disse i sammenheng med visuelle uttrykk og praksis i ulike religiøse tradisjoner
  • har kunnskap om improvisasjon som mulighet i KRLE-undervisningen
  • har kjennskap til drama som forskningsfelt
  • kjenner til et utvalg teaterforestillinger, performative verk og andre kunstverk med tematikk innen religion, mangfold eller etikk
  • har kunnskap om forskings- og utviklingsarbeid med relevans for 5-10-trinn innenfor eget prosjektområde
  • har innsikt i forskingsetiske dilemma og forskingsmetode som er relevant for eget forskingsområde/prosjekt
  • har oversikt og forståelse av aktuell og relevant forskingslitteratur

 FERDIGHETER

Studenten

  • kan gjøre grundig greie for tekster og kildekritikk, på ulike praksiser og mangfold og for aktuelle perspektiv i kristendommen og i andre lokalt valgte tradisjoner
  • kan drøfte aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger ut fra ulike religiøse, livssynsmessige og ideologiske posisjoner
  • kan drøfte lokale læreplaner og utvikle skisser til slike
  • kan reflektere over den estetiske dimensjonen i ulike religioner
  • kan reflektere rundt estetiske læringsprosesser og anvende sanselig estetisk design i undervisningen
  • kan skape fiktive rom, gå inn i rolle og bruke improvisasjon for å utforske lærestoffet i KRLE
  • kan bruke dramatiske virkemidler i undervisningen
  • kan bruke dramafaget i arbeid med etiske problemstillinger ut fra ulike religiøse, livssynsmessige og ideologiske perspektiver
  • kan reflektere kritisk rundt bruk av fiksjon i KRLE-faget
  • kan bruke relevante metoder i eit forskings- og utviklingsarbeid
  • kan reflektere over vitenskapsteoretiske og forskingsetiske implikasjoner av eget prosjekt
  • kan vurdere sammehengen mellom eget forskings- og utviklingsprosjekt og praksis
  • kan følge forskingsetiske normer
  • kan drøfte resultat av forskings- og utviklingsprosjekt på kolleganivå og framstille eget prosjekt for medstudenter og lærere

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

  • har bred kunnskap om religioner, livssyn og ideologier og kan nytte kunnskapen på ulike måter i skolen generelt
  • har bred kunnskap om aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger og kan bruke dette på ulikt vis i og utenfor skolefaget
  • kan drøfte og bruke de grunnleggende ferdighetene i KRLE
  • har innsikt i nyere læringsteorier om estetiske læringsmåter, dybdelæring og performativ læring
  • kan utvikle, gjennomføre og evaluere drama som læringsform for å fremme læring, motivasjon og variasjon i KRLE-faget
  • kan reflektere selvstendig over lærerrollen i lys av forholdet mellom drama, innlevelse, foreldreretten og elevens autonomi i KRLE
  • kan planlegge og gjennomføre et FoU-arbeid
  • har innsikt i sentrale faglige, fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillinger
  • kan drøfte relevante forskingsetiske problemstillinger
  • kan reflektere over valg av metode og relevant vitenskapsteori i forskings- og utviklingsarbeid knyttet til masterfaget
  • kan formidle et praksisrelevant faglig emne skriftleg og muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer

De kursiverte læringsutbyttebeskrivelsene er hentet fra Plan for FOU-oppgave GLU 5-10 og gjelder for studenter som skal skrive FoU-oppgaven i KRLE.

Innhold

KRLE 2 gir fordypning i sentrale KRLE-temaer, på bakgrunn av den faglige breddekunnskap studenten har tilegnet seg gjennom KRLE 1.

Emnet gir for det første fordypning i de tre religionene kristendommen, islam og jødedommen. Fordypningen i disse religionene legger samtidig grunnlag for en fordypning i temaet religion og samfunn, hvor det særlig fokuseres på religion og menneskerettigheter, og islams rolle i dagens Europa.

Det legges opp til en temabasert tilnærming til de tre religionene, med følgende tema:

  • Mennesket
  • Pust
  • Gudsbilde
  • Vann
  • Trær
  • Død

Innenfor kristendommen fokuserer KRLE 2 på det kristne menneskesynet, slik det kommer til uttrykk fra senantikken av og frem til vår egen tid.

Videre har emnet fokus på estetiske læringsformer/læringsprosesser i KRLE-faget og bruk av digitale ressurser.

I emnet studeres alle de nevnte fordypningstemaene med fagdidaktisk henblikk på barns møte med det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet.

Emnets valgvariant gir fordypning i to tema som står sentralt i KRLE2:

-Estetiske dimensjoner i religionene: Religionene har performative handlinger der ritualer og symboler har en sentral funksjon. Gjennom teaterets formspråk vil vi arbeide med å forstå hvordan symboler og ritualer former religiøs praksis og gruppetilhørighet, uten å gå inn i de hellige handlinger.

-Etiske problemstillinger: Gjennom fiksjon og rolletaking vil studentene drøfte etiske problemstillinger gjennom handling. Ved å fysisk gå inn i å ta en annens perspektiv utvides refleksjonsrommet og supplerer slik tradisjonelle læringsmåter.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen organiseres i forelesninger og seminarer, der aktiv deltakelse i estetiske læringsformer inngår. Det blir planlagt dagsekskursjon(er) i løpet av studiet. Kirkekunstsamlingen ved UiB, moskébesøk, buddhisttempel og kirker/kristne gudshus og klostre er mulige ekskursjonsmål.

Arbeidsomfang

Ca. 900 timer.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen:

For alle studenter i emnet

  • En skriftlig innlevering som er knyttet til tema i undervisningsplanen
  • Rapport fra 3 KRLE-timer i praksis
  • Arbeidskrav kommer
  • Førsteutkast til semesteroppgaven

For studenter som skriver FoU-oppgave i KRLE
Følgende arbeidskrav er knyttet til FoU-oppgaven:

  • Problemstilling
  • Litteraturliste etter gitte kriterier
  • Tekstutkast etter gitte kriterier
  • Deltakelse på forskningsseminar
  • Deltakelse i én gruppeveiledning
  • Deltakelse i én individuell veiledning

For studenter som ikke skriver FoU-oppgave i KRLE

  • Skriftlig innlevering (2500-3000 ord) eller presentasjon i undervisningen med bruk av visuelle virkemidler (45 minutter) knyttet til selvvalgt pensum

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Fellesdel:

  • Individuell 3-dagers hjemmeeksamen. Lengde: 3000-3500 ord. (Teller 60 % av endelig karakter.)

Drama og teater som læringsform:

  • Individuell semesteroppgave. Lengde: 2500 ord. Med veiledning. (Teller 40 % av endelig karakter.)

FoU:

FoU-oppgave for studenter som har KRLE som masterfag (uten vekt på drama)

Tillatte hjelpemidler

Alle hjelpemidler er tillatt.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes med gradert karakter fra A - F, der F er ikke bestått.

FoU-oppgave vurderes med bestått/ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk. Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

I praksis skal en særlig arbeide med utfordringer knyttet til læring, holdningsdanning og de personlige utfordringene en møter i undervisningen. Se praksisplan.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. I tillegg kan emneansvarlig gjennomføre mindre evalueringer. Studentene kan gi tilbakemelding på emnet i forbindelse med undervisning og til emneansvarlig.

Andre bestemmelser

I forbindelse med lokale ekskursjoner forventes det at studenter dekker egen transport eller er med på å dekke fellestransport.

Tilbys som enkeltemne

Nei

Litteratur og faglige ressurser

 FELLESDEL

TEKSTER FRA BIBELEN:

1 Mos 1,1-3; 2 Mos 3, 14 og 20; Sal 1, 8, 22, 23, 139, 148; Luk 1-3; Joh 1-2 og 13-21; Filipperbrevet (hele). (ca 60 sider)

TEKSTER FRA KORANEN: *Sura 1, 3, 4, 16, 19, 21, 22, 23, 24, 43, 95, 96, 98, 112 (90 s)

Allern, T. H. (2015). Å lære av å være i rolle. Det eksistensielle aspektet i fiksjoner og rollespill. I: Kjelen. H. (Red.), Det utvidete læringsrommet. Bergen: Fagbokforlaget, s. 133-170. (38 sider)

An-Na–im, Abdullah Ahmed (2012): Islam and Human Rights. I. Religion and Human rights. Oxford University Press, s. 56-70.

Austring, B.D. og Sørensen, M. C. (2019). Æstetiske læreprosesser i skolen. I: Karlsen, K., & Bjørnstad, G. (2019). Skaperglede, engasjement og utforskertrang : Nye perspektiver på estetiske og tverrfaglige undervisningsmetoder som redskap i pedagogisk virksomhet. Oslo: Universitetsforl. s. 259 – 279 (21 sider)

Bangstad, Sindre (2009): Islam og sekularisme. I: Sekularismens ansikter. Oslo: Universitetsforlaget, s. 97-137.

Brekketo, Birte (2015): Adam og Eva, og andre menn og damer, i: Aure, V. og Bergaust, K. (red), Estetikk og samfunn. Bergen: Fagbokforlaget, s. 159-176.

Bøe, Marianne (2019) Feminisme i islam. Oslo: Universitetsforlaget, s. 21-33, 52-73 (31 sider)

Cavallin, C. (2006). Forholdet mellom teori og metode. I: Kraft, S.E. og Natvig, R.J. (2006). Metode i religionsvitenskap. Oslo: Pax Forlag. S. 14-28.

 

Farstad, M. H. (2013). «Lyden av Guds ord. Koranresitasjon som estetisk virksomhet og erfaring», i: Mikaelsson, L. & Gilhus, I.S. (red.), Religion i skrift. Mellom mystikk og materialitet. Oslo: Universitetsforlaget, s. 110–132.

Pave Frans (2015): Laudato si’ – lovet være du. Oslo: St. Olav forlag, kap. 2 og 3.

Gule, Lars (2006): Islam og menneskerettigheter, utdrag fra Islam og det Moderne. Oslo: Abstrakt forlag, s. 61-106.

Hafnor, J. (2019). Mellom magi og havregrøt. Formidling av kunst i skolen gjennom Den kulturelle skolesekken. I: Karlsen, K., & Bjørnstad, G. (2019). Skaperglede, engasjement og utforskertrang : Nye perspektiver på estetiske og tverrfaglige undervisningsmetoder som redskap i pedagogisk virksomhet. Oslo: Universitetsforl. s. 29 – 46 (18 sider)

Hegna, Kristin (2007): Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse. Tidsskrift for ungdomsforskning (2), 85-91.

Hovdelien, Olav (2010): Postsekularistisk konsensus? Om München-dialogen mellom Joseph Ratzinger og Jürgen Habermas. I: Kristiansen, S. og Hovdelien, O.: Benedikt XVI – Troens og tankens forsvarer. Follese: Efrem forlag, s. 123-144.

Kristiansen, Ståle Johannes (2019): Om bilder. Tilgjengelig på http://oppbyggeligeeksempler.no/index.php/om-bilder (ca 15 sider)

Kristiansen, A., & Hägg, H. (2012). Attending to silence. Educators and philosophers on the art of listening. Kristiansand: Portal Academic. (Hele boken – 130 sider)

Larsen, Kim. (2012). Hvordan forstå spirituelle tekster? Et blikk på en hermeneutisk tilnærming. Teologisk Tidsskrift (1), 82-95.

 

Mor Theresa (2016) Vi rører ved Kristi kropp 24 timer i døgnet. (Nobelforedrag 11. september 1979), i SEGL: Katolsk årsskrift for religion og samfunn. Oslo: St. Olav forlag, s. 135-140 (6 sider)

Murray, Paul (2016) Gud taler i hjertets stillhet, i SEGL: Katolsk årsskrift for religion og samfunn. Oslo: St. Olav forlag, s. 143-151 (9 sider)

Nagel, L. (fyll inn) I: Myrvold, C., & Mørland, G. (2019). Kunstformidling : Fra verk til betrakter. Oslo: Pax. S. 135-155.

 

Philpot, J. M. (2009): The Sacred Tree or the Tree in Religion and Myth. Bibliolife, s. 128-143.

Reat, Noble Ross (1975) The Tree Symbol in Islam. Studies in Comparative Religion, Vol. 19, No. 3. (Summer, 1975). (18 sider)

 

Røthing, Åse (2014). Religion, seksualitet og makt - perspektiver på undervisning i skolen. Religion og livssyn (1), 20-25.

Saugstad, Ola D (2007): Når grenser flyttes. Om ufødt liv, helse og forsking. Oslo: Avenir, s. 60-63, 70-85, 97-126, 129-141, 180-183.

Skoglund. Ruth Ingrid. (2002). Er det rom for barns livsspørsmål og livstolkning i KRL-faget? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 86(01), s. 39-54.

Songe-Møller, A., & Sæbø, A. (2007). Ibsen og Holberg i skolen: Et møte med dramatikk, drama og estetiske læringsformer. Kristiansand: Høyskoleforlaget. s. 13-26, 118 – 130. 27 sider) (Tekstutdragene fra teaterstykket finnes på https://www.cappelendammundervisning.no/_ibsen-og-holberg-i-skolen-anna-s-songe-moller-aud-berggraf-sabo-9788276347746 )

Sorrell, Roger D. (1988) St. Francis of Assisi and Nature: Tradition and Innovation in Western Christian Attitudes toward the Enviroment. Oxford: Oxford University Press, s. 39-98.

Stavik-Karlssen, G. (2013). Provokasjon for å koble elevene på. I: Østern, A., Stavik-Karlsen, G., & Angelo, E. Kunstpedagogikk og kunnskapsutvikling. Oslo: Universitetsforlaget. S.234 – 260. (27 sider)

Sæbø, A. B. (2017). Drama og utvikling av demokratisk kompetanse. I: Sæbø, A., Eriksson, S., & Allern, T. (2017). Drama, teater og demokrati : Antologi I : I barnehage, skole, museum og høyere utdanning. Bergen: Fagbokforlaget. s. 175 – 189. (15 sider)

Tolkien, J.R.R. (2000) Ringenes herre. Oslo: Tiden norsk forlag, s 442-466 (24 sider)

Tolkien, J.R.R. (1995) Trær og blader Oslo: Tiden norsk forlag, s. 146-151 (5 sider)

Tollefsen, T., Syse, H. og Nicolaisen, R.F. (1999): Tenkere og ideer. Oslo: Ad notam Gyldendal, s. 172-200.

Ulvund, M. (2015). In the age of the teaching artist? What teaching artists are and do. InFormation: Nordic Journal of Art and Research, 4(1), InFormation: Nordic Journal of Art and Research, 01 October 2015, Vol.4(1). (18 sider)

Utvik, Bjørn Olav (2011): Islamismen fra 1970-åra til i dag: en oversikt. I: Islamismen. Oslo: Unipub forlag, s. 105-170.

Vikør, Knut (2003): Mellom Gud og stat: Ei historie om islamsk lov og rettsvesen. Oslo: Spartacus, kap. 3.

Vogt, Kari (2000): Innledende essay. I Koranen. (s. xii-xxxii). Oslo: De norske bokklubbene, Verdens hellige skrifter.

Wadud, Amina (1999): Woman and the Qur’an: Rereading the Scripture from a Womans’ Perspective. New York: Oxford University Press, introduksjon og kap. 1.

Witte, John and Green, Christian M. (2012). Introduction. I: Religion and Human rights. Oxford: Oxford University Press, s. 3-24.

Wolterstorff, Nicholas P. (2012). Christianity and Human Rights. I Religion and

Human rights (s. 42-55). Oxford: Oxford University Press.

Winje, Geir (2009). Å være digital i religion, livssyn og etikk (RLE). I: Hildegunn Otnes (Red.), Å være digital i alle fag (s. 67-83). Oslo: Universitetsforlaget.

Winsnes A.H. (1957): Kristendom og demokrati. I: Jacques Maritain. En studie i kristen filosofi. Oslo: Aschehoug, s. 207-224.

Wyller, Egil (1989): Humanisme, kristendom og humanetikk. I: Bliksrud, L. og Aarnes, A.: Spor etter mennesket (s. 121-138). Oslo: Aschehoug.

Ødegaard, Elin Eriksen (2018): «Homo Viator» - historiske forestillinger om «verden» som sted og vegviseren som pedagogisk ideal, i: Myrstad, A, Sverdrup, T. og Helgesen, M. B. (red.). Barn skaper sted – sted skaper barn. Bergen: Fagbokforlaget, s. 101-118.

Østern, Anna-Lena (2014). Dramaturgi i didaktisk kontekst, Bergen: Fagbokforlaget (kap. 1 – 3, 5-9, s. 146) Kap. 4 er pensum i DIP.

Østern, A. (2013). Kunstneren som veileder for barns kunstmøte. En studie av prosjektet «En stein er en del av jordkloden». I: Østern, A., Stavik-Karlsen, G., & Angelo, E. Kunstpedagogikk og kunnskapsutvikling. Oslo: Universitetsforl. s. 19 – 36. (18 sider)

Aarnes, Asbjørn (1996): Emmanuel Levinas – liv og verk. Etterord i Emmanuel Levinas: Den annens humanisme. Oslo: Aschehoug, s. 191-220.

Aarnes, Asbjørn (1994): Den Annens ansikt, i Vårt Land 19. januar 1994.

Aarnes, Asbjørn (1989): Humanismen som arv og utfordring. I Bliksrud, L. og Aarnes, A.: Spor etter mennesket. Oslo: Aschehoug, s. 91-106.

FORDYPNINGSVALG

Drama og teater som læringsform i KRLE

Allern, Tor Helge, & Sæbø Aud Berggraf (2010). Hva kan drama som læringsform bidra med i undervisnings- og læringsprosessen? Norsk Pedagogisk Tidsskrift(03), s. 244-255. (12 sider)

Allern, T. H. (2015) Dramaturgi i undervisning og læring. I Kjelen. H. (Red.), Det utvidete læringsrommet (s. 31-58). Bergen: Fagbokforlaget. (28 sider)

An-Na-im, Abdullah Ahmed (2012): Islam and Human Rights, i Religion and Human rights. Oxford University Press, s. 56-70.

Danbolt, Gunnar (1999): Blikk for bilder: Formidling av billedkunst til barn og ungdom Oslo: Norsk Kulturråd. (88 s.)

Heiene, G. og Torbjørnsen, S.O. (2011): Kristen etikk: en innføring. Oslo: Universitetsforlaget, s. 152-164 og 215-232. (13 + 18 = 31 sider)

Kraft, Nina (2017) 16 teaterforestillinger. Refleksjoner om menneskets eksistens. Follese: Efrem forlag.

Kristiansen, Ståle Johannes (2010): Bilde og deltakelse. Om spillet mellom ikon og betrakter hos Hans-Georg Gadamer, Michael Ann Holly og Jean-Luc Marion. I: Lien, S. og Serck-Hanssen, C. (Red.). Talende bilder (s. 91-107). Oslo: Scandinavian Academic Press/Spartacus. (17 sider)

Mjanger, Ruth. 2010. "… at stille spørgsmål til min frihed" Ei drøfting kring jokeren si rolle i Augusto Boal sitt teater - sett i lys av filosofen Emmanuel Levinas sine tankar om fridom og det Uendelege. Drama - nordisk dramapedagogisk tidskrift (2), s. 20-25. (6 sider)

Sautter, Cia (2017). The performance of religion: seeing the sacred in the theatre. London: Routledge.

Steinsholt, K. (2006). På den andre siden av ingensteds - Improvisasjon, kreativitet og ansvar for den Andre. I Steinsholt, K. & Sommerro H. Improvisasjon. Kunsten å sette seg sjølv på spill. (s. 23- 43). Oslo: N.W.Damm & Søn AS. (20 sider)

Sæbø, Aud Berggraf (2016) Drama som læringsform, Oslo: Universitetsforlaget

Wallace, Bert E. (2013). Theatre Symposium, Vol. 21: Ritual, Religion, and Theatre Theatre Symposium Series (Book 21). University Alabama Press (utvalg).

Winje, Geir (2012): Guddommelig skjønnhet: Kunst i religionene. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 1, 5, 8, 10.

Wolterstorff, Nicholas P. (2012): Christianity and Human Rights. I: Religion and Human rights (s. 42-55). Oxford: Oxford University Press. (14 sider)

Østern, Anna-Lena (2014). Dramaturgi i didaktisk kontekst, Bergen: Fagbokforlaget (Ikkje s. 67 - 85: 19 sider).

Aarnes, Asbjørn (1989): Humanismen som arv og utfordring. I Bliksrud, L. og Aarnes, A.: Spor etter mennesket. Oslo: Aschehoug, s. 91-106. (16 sider)

Ca.250 sider selvvalgt pensum til bruk i semesteroppgaven

I tillegg kommer et utvalg performative verk (digital form)

 

For studenter som ikke skriver FoU-oppgave i KRLE:

100 sider selvvalgt pensum

 

(Sum 2225)

Søknad

https://fsweb.no/soknadsweb/login.jsf?inst=nla