MGL5KRLE301 KRLE 3 GLU 5-10, KRLE-fagets kunnskapsområder i et fagdidaktisk perspektiv

Alle versjoner:
MGL5KRLE301 (2020—2021)

Emnekode: MGL5KRLE301

Emnenavn: KRLE 3 GLU 5-10, KRLE-fagets kunnskapsområder i et fagdidaktisk perspektiv

Undervisningssemester: Høst

Steder: Bergen

Studieår: 2020–2021

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 30 poeng

Enkeltemne: Nei

Forkunnskapskrav

  • KRLE1
  • KRLE2
  • FoU-oppgave må være bestått

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i grunnskolelærerutdanning 5-10 med masterfag KRLE.

Innledning

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

I dette emnet får studentene arbeide med avansert teoretisk stoff om tema som kristendom, islam og religionsdidaktikk. Emnet er rammet inn av en profesjonsrettet tilnærming, og søker å legge til rette for at studentene blir eksperter i sitt felt. Slik blir de også brosteiner på veien mellom klasserommet og akademia.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

  • har omfattende og avansert profesjonsrettet kunnskap i kristendom, inkludert bibelfag, troslære og etikk, kirkehistorie og kristent mangfold lokalt og globalt
  • har avansert profesjonsrettet kunnskap om islam, inkludert kjennskap til hellige tekster, tolkningstradisjon og aktuell betydning lokalt og globalt
  • har avansert profesjonsrettet kunnskap om religionsvitenskap
  • har avansert profesjonsrettet kunnskap om etikk, livssyn og filosofi
  • har avansert profesjonsrettet kunnskap om estetikk og danning
  • har avansert profesjonsrettet kunnskap om religionsdidaktikk
  • har inngående kunnskap om hvordan opplæringen i KRLE kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov
  • har inngående kunnskap om progresjon i undervisning og elevers læring i KRLE

 

Ferdigheter

Studenten

  • kan planlegge og gjennomføre undervisning i KRLE som fremmer elevens vitenskapelige tenkemåter
  • kan ta et særlig ansvar for å utvikle og lede inkluderende faglige læringsmiljø som fremmer nyskapende og estetiske læringsprosesser, med utgangspunkt i kompetanse i kropp og stemmebruk, kroppslig læring og dramaturgi.
  • kan utvikle, gjennomføre og evaluere faglig forankret og forskningsbasert opplæring som sikrer alle elevers faglige progresjon
  • kan tolke og anvende religiøse motiver og perspektiver i populærkulturen som en didaktisk ressurs
  • kan på avansert nivå anvende prinsipp for KRLE-fagets læringsorienterte vurdering og slik bidra til at elevene lærer å reflektere over egen læring og utvikling
  • kan vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler KRLE-fagets didaktikk

Generell kompetanse

Studenten

  • kan identifisere, analysere og kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger av spesiell interesse og relevans for KRLE-faget
  • kan anvende avansert faglig kunnskap og skjønn til å styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiv, bærekraftig utvikling og skolens demokratiske danningsoppdrag
  • kan på systematisk vis planlegge, prøve ut i praksis, evaluere og revidere opplegg for læring med KRLE-faget som grunnlag
  • kan bidra til innovasjonsprosesser og ta ansvar for samarbeid og utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen

Innhold

Dette emnet gir studenten avansert profesjonsrettet kunnskap i KRLE. I avgrensningen av fagområdet legges det vekt på religionene kristendom og islam, i tillegg til en oversikt over etikk, livssyn og filosofi.

Emnet har et særegent fokus på danning og estetikk, og estetiske læringsformer er et gjennomgående perspektiv i tilnærmingen til hele fagstoffet.

I praksisdelen av faget skal studenten arbeide med ledelse av faglige miljø, læringsorientert vurdering og bruken av digitale uttrykk og ressurser. I tillegg kommer et særlig fokus på utprøving av estetiske læringsformer.

Emnet er organisert i fem deler, og hver del er kvantifisert i et estimert antall studiepoeng.

 

Del A: Kristendomskunnskap (7,5 sp.)

Gjennom arbeidet med kristendomskunnskap i dette emnet vil studenten få avansert kunnskap om nyere vitenskapelig arbeid med bibeltekster, kirkehistorie, konfesjonskunnskap og systematisk teologi.


Del B: Islam og religionsvitenskap (7,5 sp.)

Denne delen av emnet gir studenten avansert kunnskap om islam i nyere tid. I tilnærmingen til religion legges det vekt på religion i hverdagslivet.

 

Del C: Etikk, livssyn og filosofi (5 sp.)

I denne delen av emnet skal studenten arbeide med dydsetikk og humanisme, diskutere tekster av viktige stemmer fra filosofien og bli kjent med ny empirisk forskning på etikk i en pedagogisk kontekst.

 

Del D: Danning og estetikk (5 sp.)

Denne delen av emnet gir studenten teoretisk fordypning i temaet danning og estetikk, både gjennom møter med viktige tenkere fra historien og gjennom nyere estetisk teori og praksis

 

Del E: Religionsdidaktikk (5 sp.)

I denne delen av emnet møter studenten nyere forskning omkring religion i skolen, både i et skandinavisk og europeisk perspektiv. Her drøftes spørsmål om lærerrollen, normativitet, forholdet mellom basisfagene, fremstillinger av religioner i klasserommet og spørsmål om identitet.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger, seminar og dagsekskursjoner.

Arbeidsomfang

Ca. 900 timer.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen:

  •  Arbeidskrav 1: Studenten skal delta på et obligatorisk oppgaveseminar. Til seminaret skal de presentere en tekst på minst fem sider. Studentene skal også gi tilbakemelding på en av de andre studentenes tekst.
  •  Arbeidskrav 2: Praktisk framføring i gruppe. Studenten skal i prosessen delta på gruppeveiledning og levere en individuell tekst om prosessen.
  •  Arbeidskrav 3: En fellesfaglig og gruppebasert praksisoppgave der studentene inntar et forskerblikk for å videreutvikle undervisningspraksiser.

 

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

  • Studenten leverer en oppgave på 5000 ord i en av delene A, B, C, D eller E av faget. Studenten velger selv hvilken del av emnet oppgaven er i, men problemstillingen for oppgaven skal godkjennes av emneansvarlig.

 

  • Ved semesterets slutt har studenten tre dagers hjemmeeksamen, med omfangsbegrensning på 4000 ord i en av de fire andre delene av faget.

 

Vurderingen har følgende vekting:

a) Hjemmeoppgave (51 %)

b) Hjemmeeksamen (49 %)

Tillatte hjelpemidler

På hjemmeeksamen og i arbeidet med hjemmeoppgaven er alle hjelpemidler tillatt, men studenten må følge god skikk for sitat og referering.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes med gradert karakter fra A - F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk. Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Progresjonskrav

Emnet må være bestått før en kan begynne på KRLE350 (masteravhandlingen).

Praksis

Se praksisplan.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei

Litteratur og faglige ressurser

Pensumlitteraturen oppgis i tilknytning til de ulike delene av emnet:

 

A. Kristendomskunnskap

 

Amadou, C. (2012). Antikken og middelalderen. Ca. 750 f.Kr. – 1350 (Vol. B. 1). Kristiansand: Cappelen Damm akademisk. s. 56-65 (ca. 10 s)

Bockmuehl, M. og Hagner, D. A (red.) (2005). The Written Gospel. Cambridge: Cambridge University Press (Utdrag på ca. 50 s.)

Dingstad, A. (1999). Om mysteriene. En dåpskatekese av Ambrosius, biskop av Milano. Kristne klassikere, Oslo: Luther. (Utdrag på 50 s.)

Gregersen, N. H. (2008). Protestantisk teologi i det 20. århundre. I S. Kristiansen og S. Rise, Moderne teologi: Tradisjon og nytenkning i det 20. århundre (s. 31-46). Kristiansand: Høyskoleforlaget (15 s.)

Haram, A. (2011). Bibelen – i anledning nyoversettelsen av Bibelen 2011. Bokvennen (4), 29-35 (7 s.)

Jasper, K. (1969). Kierkegaard i dag. I: R. Maheu et al, Den levende Kierkegaard (s. 56-63). Oslo: Gyldendal (8 s.)

Jensen, O. J. J. (1994) Katekismens teologi. Oslo: Credo Forlag; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007121100130 (utdrag på 50 sider)

Kristiansen, S. J. (2008) Gjenopprettelse – perspektiver på kristen frelsesforståelse, Kirke og kultur, 113 (3), 241-256. (17 s.)

Kvalbein, H. (1998). Fortolkning til Matteusevangeliet. Oslo: Luther forlag (utdrag på ca 100 sider.)

Rise, S. (2017) Treenig teologi (s. 19–56, 107–118 og 219–232) Oslo: Cappelen Damm Akademisk (ca 80 s.)

Skarsaune, O. (2001) Og Ordet ble kjød. Studier i oldkirkelig teologi (s. 9–37) Oslo: Luther forlag (ca 28 s.)

Stærk, D. (2010). Kyrill av Jerusalem. Dåpskatekeser. Oslo: Luther (ca 100 sider)

Varhaug, J. (2008). Den formkritiske bibelforskning 100 år etter. Tidsskrift for Teologi og Kirke, 79 (3-4), 213-233 (21 s.)

Verdidebatt.no, utdrag fra debatt om oppstandelsen i kristen tro (til sammen ca 15 sider), gjøres tilgjengelig på nett

B. Islam og religionsvitenskap

Ammerman, N. T. (2016). Lived Religion as an Emerging Field: An Assessment of its Contours and Frontiers, Nordic Journal of Religion and Society, 29 (2), 83-99 (16 s.)

Ammerman, N. T. (red.) (2007). Everyday Religion: Observing Modern Religious Lives. Oxford: Oxford University Press (s. 3-36, 69-120, 219-238, totalt 100 s.)

 

Bektovic, S. (2016). Betydningen af islamisk teologi historisk og aktuelt. Teologisk tidsskrift, 5 (3), 248-262. (14 s.) 

Farstad, M. H. (2017). Fra Sami Yusuf til Harris J: Om islamske verdier og tematisering av muslimsk identitet gjennom halal-pop. Prismet (1-2), 115-131 (16 s.)

 

Hylén, T. (2012). Essentialism i religionsundervisningen, ett religionsdidaktisk problem, Nordidactica (2), 106-137 (21 s.)

 

Klingenberg, M. (2019) Youth and Religion in Sweden: Orientations to Religion Amongst "Believers", "Atheists" and "the Uninterested", Nordic Journal of Religion and Society, 32 (2), 148-167 (19 s.)

 

Sandberg, S., Andersen, J. C., Gasser, T. L. U., Linge, M., Mohamed, I. A. A., Shockr, S. A., Tutenges, S. (2018). Unge muslimske stemmer. Om tro og ekstremisme. Oslo: Universitetsforlaget (s. 9-76, 107-159, 191-252, totalt 173 s.)

 

Toft, A (2018). Inescapable News Coverage: Media Influence on Lessons About Islam. I: K. Lundby (red.) Contesting Religion (s. 259-277). Berlin: Walter de Gruyter GmbH (18 s.)

 

Wheeler, B. (red.) (2003). Teaching Islam. Oxford: Oxford University Press (s. 3-93, 108-141, 191-215, totalt 139 s.)

 

Årsheim, H. (2014), Hvilken religion, hva slags vitenskap? En undersøkelse av religionskategorien i universitetsstudier i religionsvitenskap og teologi, Teologisk tidsskrift, 3(1), 50-72 (22 s.)

 

C. Etikk, livssyn og filosofi

Aas, P. A. (2011) Humanisme: «Først og fremst et menneske». Oslo: Pax forlag (s. 129-160) (31 s.)

Afdal, G., Røthing, Å og Schjetne, E. (red.) (2014) Empirisk etikk i pedagogiske praksiser. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s. 11-51, 70-88, 109-140, 153-176, 200-224, totalt 136 sider)

Berdjajev, N. (1992). Om Dostojevskij. Skellefteå: Artos (s. 30-52) (22 s.)

Bringeland, H. (2009). Filosofi i grunnskulen? Nokre kritiske perspektiv. Prismet, 60 (1), 5-20 (16 s.)

Bråten, O. M. H. (2018) Worldviews in Norwegian RE. I K. Sporre, G. Skeie & J. Risteniemi. Challenging Life: Existential Questions as a Resource for Education (s. 157-175). Münster, Waxmann. (18 s.)

Eriksen, T. B. (2000). Augustin: Det urolige hjerte. Oslo: Universitetsforlaget (s. 163-172) (10 s.)

Haram, A. (2005). Nikolaj Berdjajev – religionsfilosof mellom aust og vest. Kirke og Kultur, 110 (3), 459-467 (8 s.)

Jasper, K. (1969). Kierkegaard i dag. I: R. Maheu et al, Den levende Kierkegaard (s. 56-63). Oslo: Gyldendal (8 s.)

Schjelderup, A., Olsholt, Ø. & Børresen, B. (2000). Filosofi i skolen, (s. 13-84). Oslo: Aschehoug (70 s.)

Schjetne, E og Borchgrevink Hansen, O. H. (2019). Emplotting a priviliged position. The construction of the history of secular humanism in Norwegian religious education textsbooks. British Journal of Religious Education, DOI: 10.1080/01416200.2019.1652568 (11 s.)

Tollefsen, T., Syse, H. og Nicolaisen, R. F. (1999). Tenkere og ideer, s. 83-91 og 98-100. Oslo: Ad Notam Gyldendal (12 s.)

D. Danning og estetikk

*Bryhn, A. og Gjærum, R. G. (2017). «Om demokratisk danning i ungdomsteater». I: Heggstad, Rasmussen og Gjærum (2017). Drama, teater og demokrati: Antologi II : I kultur og samfunn. Bergen: Fagbokforlaget. S. 231 – 238. (8 s.)

 

*Hohr, H. (2013). Den estetiske erkjennelsen. I: Østern, Stavik-Karlsen & Angelo (red.) Kunstpedagogikk og kunnskapsutvikling (s. 219 – 233) Oslo: Universitetsforlaget. (15 s.)

*Jones, S. H, Adams, T. and Ellis, C. (2013). Introduction. Coming to Know Autoethnography as More than a Method. In: Jones, S. H, Adams, T. and Ellis, C. Handbook of Autoethnography. New York: Routledge. S.17- 47. (31 s.)

 

*Kandil, Y. (2016). Personal stories in applied theatre contexts: Redefining the blurred lines. Research in Drama Education: The Journal of Applied Theatre and Performance, 21(2), 201-213 (12 s.)

 

*Moen, O.M. (2013). Åpenhet om eget livssyn overfor elever. Religion og livssyn 2/2013, s.68-72. (5 s.)

 

*Ørvik. A (2013). "Eg er jo her aleine, sant?" Danning gjennom tradisjon og nytenkning i et monologprosjekt. I: Heggstad, Eriksson, Rasmussen (red.) Teater som danning. (s.54-68). Bergen: Fagbokforlaget (15 s)

 

Bychkov, V. (1993). The Aesthetic Face of Being (s. 17-33). Crestwood, N.Y: St. Vladimir Press (16 s.)

 

Carter, M. R. (2014). The Teacher Monologues. Exploring the Identities and Experiences of Artist-Teachers. Rotterdam: Sense Publishers (120 s.)

 

Dewey, J. (2008). Å gjøre en erfaring. I: K. Bale & A. Bø-Rygg, Estetisk teori – en antologi (s. 196-213), Oslo: Universitetsforlaget (18 s.)

 

Eco, U. (1986). Art and Beauty in the Middle Ages (s. 17-27). New Haven&London, Yale University Press (11 s.)

 

Grøtvedt, P. (2001). Vebjørn Sand (s. 117-175) Oslo: Forlaget Press (ca 50 s.)

 

Maritain, J. (1953) Creative Intuition i Art and Poetry (s. 117-134) (18 s.)

 

Meisner, G. B. (2018) The Golden Ratio: The Divine Beauty of Mathematics (s. 7-14 og 37-54) New York: Race Point Publishing (ca 20 s.)

 

Østern, A. og Dahl, T. (2019). En scenekunstprosess med dybde//læring hos de medskapende kunstnerne. Kunstskaping og didaktikk.

 

Dahl, Strømme, Aagaard, Østern, Selander og Østern. Dybdelæring - en flerfaglig, relasjonell og skapende tilnærming. (s. 163 – 186) Oslo: Universitetsforlaget. (24 sider)

 

E. Religionsdidaktikk

 

Alberts, W. (2008). The Didactics of the Study of Religion. Numen 55, 300-334 (34 s.)

Bråten, O. M. H. (2014). Fortolkende tilnærming til religions- og livssynsundervisning. Religion og livssyn, 26 (3), 18-22, (4 s.)

Dahl, T., Strømme, A., Aagaard Petersen, J., Østern, A., Selander, S., & Østern, Tone. (2019). Dybdelæring - en flerfaglig, relasjonell og skapende tilnærming. Oslo: Universitetsforlaget. s. 11-77, 101 – 161, s. 187-194 (135 sider)

Eidhamar, L. G. (2019). Innenfra eller utenfra, faglig eller personlig? Perspektiver i religions- og livssynsundervisningen belyst ut fra internasjonal debatt, Prismet, 70 (1), 27-46 (19 s.)

Freathy, G., Freathy, R., Doney, J., Walshe, K., Teece, G. (2015). The RE-searchers. A New Approach to Religious Education in Primary Schools. University of Exeter (s. 4-11, 100-124) (31 s.)

Hovdenak, S. S. og Leganger-Krogstad, H. (2018). Religion som fag - sett fra elevperspektiv. «RLE er egentlig et av de viktigste fagene», Prismet, 69 (1), 27-50 (23 s.)

Lippe, M. v. d. og Undheim, S. (2017). Religion i skolen. Didaktiske perspektiver på religions- og livssynsfaget. Oslo: Universitetsforlaget (s. 11-69, 87-100, 117-129, 144-164, 180-192, totalt 135 s.)

Søknad

https://fsweb.no/soknadsweb/login.jsf?inst=nla