TEOL203 Kirke, stat og samfunn

Alle versjoner:
TEOL203 (2022—2023)
TEOL203 (2021—2022)
TEOL203 (2020—2021)
TEOL203 (2019—2020)

Emnekode: TEOL203

Emnenavn: Kirke, stat og samfunn

Undervisningssemester: Høst

Steder: Bergen

Studieår: 2020–2021

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 10 poeng

Enkeltemne: Ja

Opptak: Søk opptak på lokal søknadsweb

Forkunnskapskrav

REL111 og REL112/TEOL111 eller TEOL110 og TEOL140 eller tilsvarende

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i bachelor i teologi.

Innledning

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studentene skal ha inngående kunnskaper om

  • forholdet mellom kirke og stat i middelalderen
  • utviklingen av det norske statskirkesystem i hovedtrekk
  • sentrale kilder til forståelse av statskirkens situasjon og rettslige grunnlag gjennom tidene. Studentene skal kjenne disse tekstene i hovedtrekk og kunne gjøre rede for deres kirkehistoriske betydning
  • den nyere kirkelige og politiske debatt om kirkens plass i det moderne samfunn

Ferdigheter

Studentene skal kunne

  • bruke forskjellige kunnskapskilder fra fortid og samtid
  • finne frem til og analysere faglitteratur og kildemateriale i tråd med vitenskapelige krav
  • fremstille kunnskaper og innsikter i både muntlig og skriftlig form

Innhold

Dette er et kirkehistorisk studium som gir en oversikt over forholdet mellom kirke, stat og samfunn gjennom tidene, med vekt på Den norske kirkes historie fra middelalderen til vår egen tid. Både gjennom sitt lange historiske perspektiv og gjennom sin tematisering av dette forholdet i nyere tid, skal studiet gi hjelp til å orientere seg i den kirkelige situasjon.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger og oppgaveseminar

Arbeidsomfang

Ca. 300 timer.

Arbeidskrav

Før den skriftlige hjemmeoppgaven leveres til den avsluttende vurdering skal et utkast legges frem i et oppgaveseminar. Veiledning blir gitt i tilknytning til dette oppgaveseminaret. 

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

Avsluttende vurdering er todelt og består i

  • individuell skriftlig hjemmeoppgave og
  • muntlig prøve.

Oppgaveformuleringen for den skriftlige hjemmeoppgaven velges vanligvis fra en liste over godkjente oppgavetekster som er utarbeidet i samarbeid mellom faglærer og studentene. Faglærer godkjenner de endelige oppgavetekstene. Veiledning blir normalt gitt i tilknytning til et oppgaveseminar. Besvarelsens omfang skal være ca. 3000 ord.

I samme semester som hjemmeoppgaven foreligger, skal kandidaten fremstille seg for en muntlig prøve i emnets læringsutbytte. Hjemmeoppgaven må være vurdert til ståkarakter for at studenten skal kunne fremstille seg til denne prøven.

Den endelige karakteren for emnet blir fastsatt etter den muntlige prøvingen. For at eksamen skal være bestått, må også den muntlige prøvingen vurderes til ståkarakter.

Tillatte hjelpemidler

Hjemmeoppgave: Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk, skandinaviske språk eller engelsk.

Praksis

Ingen.

Studiepoengreduksjon

10 sp studiepoengsreduksjon mot KME203.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer

Litteraturstudium

Litteratur merket med *) foreligger som elektronisk kompendium.

Middelalderen: 

  • *)Birkeli, F. (1980). «Biskop Grimkell og Hellig Olav». Tidsskrift for Teologi og Kirke 51, s. 109-130; 207-223.
  • *)Gunnes, E. (1971). Kongens ære. Kongemakt og kirke i En tale mot biskopene. Oslo: Gyldendal, s. 24-49.

og enten

  • *)Paasche, F. (1948). «Møtet mellom hedenskap og kristendom i Norden», i: Hedenskap og kristendom. Studier i norrøn middelalder. Oslo: Aschehoug, s. 13-23.

eller 

  • Steinsland, G. (1995). «Hvordan ble hedendommen utfordret og påvirket av kristendommen?», i: Liden, H.E. (red.), Møtet mellom hedendom og kristendom i Norge. Oslo: Universitetsforlaget, s. 9-27.

Reformatorisk og etterreformatorisk tid: 

  • *)Jensen, O.J. (1994, upublisert manus). Kirketukten i Den Norske Kirke. En kommentar til bispemøtet 22.apr. 1994: Kirkebot og nattverd. (ca. 20 A4-s.)
  • *)Jensen, O.J. (2009). «Fremmedartiklene 1569». Tidsskrift for Teologi og Kirke 80/4, s. 308-319.
  • Oftestad, B.T (1998). Den norske statsreligion. Fra øvrighetskirke til demokratisk statskirke. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Kildestudium (ca. 400 s.)

Følgende liste gir en oversikt over kildesamlingen, som omfatter det sentrale lovverk og andre viktige kilder som i særlig grad er egnet til å belyse studieenhetens hovedtema. Tekster merket med **) foreligger som kompendium. Noen av de anførte tekster studeres i utvalg (angitt i undervisningen og under faget i Its learning) slik at det samlede pensum holdes innenfor den angitte ramme på 400 sider.

  • 1199 En tale mot biskopene (28 s.)
  • 1530 Confessio augustana V, VII, VIII, XIV, XV, XVI, XXVIII (20 s.)
  • **)1537/39 Kirkeordinansen av 1537/39. (110 s.)
  • 1569 Religionsartikler, som alle fremmede, der vilde opholde sig her i Landet, offentlig skulde vedkjende sig (4 s.) http://www.fagsider.org/kirkehistorie/lover/1569_fremmedartiklene.htm
  • 1665 Kongeloven (9 s.) http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/tingbok/kilder/chr5web/
  • **)1685 Kirke-ritual, Danmark og Norgis. Utvalg: s. 7-10; 40f; 54-114. (65 s.) http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/tingbok/kilder/chr5web/
  • 1741 13de Jan. Frd. anl. hvorvidt gudelige Forsamlinger udenfor den egentlige Guds-Tieneste til videre Opbyggelse og Gudsfrygtigheds Øvelse under vedkommende Lærers Opsyn maae tillades; og hvilke derimod som utilladelige og mistænkelige forbydes. (Konventikkelplakaten, 4 s.)  http://www.fagsider.org/kirkehistorie/lover/1741_konventikkel.htm
  • 1814 Grunnloven av 17. mai 1814. (2 s.)
  • 1845 Lov, angaaende dem, der bekjende sig til den christelige Religion, uden at være Medlemmer af Statskirken af 16. juli 1845 (Dissenterloven). http://www.fagsider.org/kirkehistorie/lover/1845_dissenterloven.htm
  • 1883 Til Christendommens Venner i vortLand. http://www.fagsider.org/kirkehistorie/dokument/1883_Christendommens_venner.htm
  • 1920 Calmeyergatemøtets beslutninger. http://www.fagsider.org/kirkehistorie/dokument/1920_Calmeyergaten.htm
  • 1942 Kirkens Grunn.http://www.fagsider.org/kirkehistorie/dokument/1942_kirkens_grunn.htm
  • **)1954 Castberg, F. Statsreligion og kirkestyre. Oslo: Land og Kirke.
  • **)1954 Berggrav, E. Contra Castberg. Om Kirkens grunn. Oslo: Land og Kirke.
  • 1975 Stat og kirke. NOU 1975:30. Utvalg: s. 1-4; 143-154; 187-196; 198-207. (ca. 50 s.) I tillegg til dette kan det være av særlig interesse å se på kapittel 2, Stat og kirke i norsk historie (s. 6-51).