VUNO2AG5K Norsk 2, 5.-10. modul 1 KFK
Alle versjoner:
VUNO2AG5K (2020—2021)
VUNO2AG5K (2019—2020)
VUNO2AG5K (2018—2019)
VUNO2AG5K (2017—2018)
Emnekode: VUNO2AG5K
Emnenavn: Norsk 2, 5.-10. modul 1 KFK
Undervisningssemester: Høst
Steder: Bergen
Studieår: 2020–2021
Undervisningsspråk: Norsk
Studiepoeng: 15 poeng
Enkeltemne: Nei
Forkunnskapskrav
- Godkjent lærerutdanning
- Norsk 1, 30 studiepoeng, eller tilsvarende
- Studenter som får studieplass må være tilsatt i skolen i studieperioden (ved eventuell ledig plass kan dette fravikes)
Relevans i studieprogrammet
Norsk 2; 5. - 10. er et videreutdanningstilbud knyttet til Kompetanse for kvalitet for lærere som har 30 stp norsk i fagkretsen.
Innledning
Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskaper
Studenten
- har utvidet innsikt i hvordan gutter og jenter på ungdomstrinnet kan motiveres til lesing og videreutvikle leseforståelse og lesestrategier
- har utvidet innsikt i hvordan elever på ungdomstrinnet kan videreutvikle skriveferdighetene sine, både elever med norsk som førstespråk og norsk som andrespråk
- har kunnskaper om hvilke funksjoner lesing og skriving har hatt og har i kulturen vår og om hva som kjennetegner språklig kommunikasjon i ulike medium
- har utvidete kunnskaper om muntlige og skriftlige sjangrer i tradisjonelle og moderne medium og innsikt i hvordan elever fra 5. til 10. trinn utvikler kunnskaper om disse og kan bruke dem i eget tekstarbeid
- har god kjennskap til teorier om sammensatte tekster
Ferdigheter
Studenten
- kan sette i gang, veilede og vurdere muntlig, skriftlig og sammensatt tekstproduksjon hos elever på ungdomstrinnet og begrunne karakterene en setter
- kan legge til rette og gjennomføre undervisning i den målformen som er sidemål for elevene
- kan veilede elever i ulike former for muntlig og skriftlig argumentasjon
- kan lese, analysere, tolke og vurdere sammensatte tekster, se dem i et historisk perspektiv og sette dem inn i en større kulturell og offentlig sammenheng
- kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringen og relevante kriterium for vurdering
Generell kompetanse
Studenten
- kan vurdere norskfaget og egen praksis som norsklærer og begrunne vurderingene
- har innsikt i norskfaget ut fra forskning og fagets historie og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut fra slike perspektiv på faget
- kan veilede elever i arbeidet med tekster slik at de kan utvikle seg selv, skaffe seg kunnskaper og forberede seg for aktiv deltagelse samfunnet
- kan se faget i et større danningsperspektiv og undervisningen som en del av opplæringen i et aktivt deltagerdemokrati
Innhold
NO2 modul 1 har fokus på videre lese- og skriveopplæring.
Videre leseopplæring
- Å lese for å lære fag
- Leseforståelse
- Lesestrategier
- Fagtekster i ulike sjangre
- Skolens fagtekstsjangre
- Lesing av sammensatte tekster
- Informasjonssøk og kildekritikk
Videre skriveopplæring
- Videreutvikling av skriveferdigheter
- Skriving som grunnleggende ferdighet
- Vurdering
- Sjangerlære med vekt på sakprosa i skolen
- Lesingens og skrivingens funksjoner
- Retorikk
- Pragmatikk
Arbeids- og undervisningsformer
Studiet har tre obligatoriske heldagssamlinger à to dager. Disse består av forelesninger og seminar. I periodene mellom samlingene skal studentene gjennomføre noen arbeidskrav, som kortere artikler og nettbaserte fagsamtaler.
Arbeidsomfang
400-450 timer.
Arbeidskrav
Studenten skal gjennomføre følgende kurs og oppgaver:
- delta på obligatoriske forelesninger og seminar
- delta på to nettbaserte fagsamtaler
- holde ett seminarinnlegg
- skrive en didaktisk og praksisnær oppgave på bokmål
- gi respons på minst en medstudent sin didaktiske oppgave
- skrive en fagtekst på nynorsk
- gi respons på minst en medstudent sin fagtekst
Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent. Alle arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.
Ved ikke godkjent har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet didaktisk oppgave, fagtekst og nytt seminarinnlegg.
Vurderingsuttrykk arbeidskrav
Godkjent / Ikke godkjent.
Avsluttende vurdering
- En skriftlig skoleeksamen på seks timer. Eksamensbesvarelsen skal skrives på bokmål.
Tillatte hjelpemidler
Bokmålsordliste.
Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering
Skriftlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.
Eksamensspråk
Norsk.
Praksis
Ingen.
Evaluering av emnet
Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.
Tilbys som enkeltemne
Nei.
Litteratur og faglige ressurser
Med forbehold om endringer.
Aase, L. (2019). Et fag i strid med seg selv?, I M. Blikstad-Balas & K. R. Solbu (Red.), Det (nye) nye norskfaget. Bergen: Fagbokforlaget. (Kompendium)
Bakken, J. (2014). Retorikk i skolen (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget.
Berge, K. L., Evensen, L. S. & Thygesen, R. (2016). The Wheel og Writing: a model of the writing domain for the teaching and assessing of writing as a key competency. The Curriculum Journal, 27, s. 172-189.
Blikstad-Balas, M. & Foldvik, M. C. (2017). Kritisk literacy i norskfaget – hva legger elever vekt på når de vurderer tekster fra internett? Norsklæreren, 2017 (4) 28-39. (Tilgjengelig fra
Bratheim, S., Buvik, T., Finvold, I., Heddejord, S. og Høy, K. (2013). Å motivere gutter for lesing – rapport frå to prosjektarbeid i Skien. I K. Kverndokken (Red.), Gutter og lesing. Bergen: Fagbokforlaget. (Kompendium)
Evensen, L.S., Haugaløkken, O., Hertzberg, F. og Otnes, H. (Red.). (2009). Tekstvurdering som didaktisk utfordring (s. 15-72 og 117-126). Oslo: Universitetsforlaget.
Fjørtoft, H. (2014). Norskdidaktikk (kap. 1–6, 8 og 10). Bergen: Fagbokforlaget.
Fuglestad, U., Hoem, T. F. & Håland, A. (2017). God leseplanlegging. (s. 6-61) Oslo: Cappelen Damm.
Gunnulfsen, A. E. & Roe, A. Investigating teachers’ and school principals’ enactments of national testing policies: A Norwegian study. Journal of Educational Administration, 56, 332-349. https://doi.org/10.1108/JEA-04-2017-0035 (Tilgjengelig fra
Hertzberg, F. (2001). Tusenbenets vakre dans. Forholdet mellom formkunnskap og sjangerbeherskelse. Rhetorica Scandinavica, 18, 92–105. (Kompendium)
Iversen, M. og Otnes, H. (2016). Å lære å skrive. Oslo: Universitetsforlaget.
Kverndokken, K., Moe, M., Siljan, H. H. & Wølner, T. A. (Red.) (2019) 101 digitale grep – en didaktikk for profesjonsfaglig digital kompetanse. (s. 51-64, 162-163, 274-275 og 306-307). Bergen: Fagbokforlaget. (Kompendium)
Nyhus, J. Ø & Talsethagen, A. S. (2019). Skrape i overflata eller drukne i djupet? – Eit forsøk på å forstå djupnelæring. I M. Blikstad-Balas & K. R. Solbu (Red.), Det (nye) nye norskfaget. Bergen: Fagbokforlaget. (Kompendium)
Roe, A. (2014). Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
Svennevig, J. (2020). Språklig samhandling. Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse (3. utg). (kap. 1 og 2). Oslo: Cappelen Damm Akademisk
Anbefalte nettressurser
Lesesenteret:
Skrivesenteret:
Språkløyper: