4MGL5KRLE200 Kristendom, religion, livssyn og etikk 2 5-10 Fellesdel

Alle versjoner:
4MGL5KRLE200 (2022—2023)
4MGL5KRLE200 (2021—2022)

Emnekode: 4MGL5KRLE200

Emnenavn: Kristendom, religion, livssyn og etikk 2 5-10 Fellesdel

Undervisningssemester: Vår

Steder: Oslo

Studieår: 2021–2022

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 20 poeng

Enkeltemne: Nei

Forkunnskapskrav

Det forutsettes at studenten har et grunnlag på 30 stp i KRL/RLE/KRLE, enten fra allmennlærerutdanningen fram til 2010 eller grunnskolelærerutdanningen fra 2010.

Relevans i studieprogrammet

Valgfritt relevant emne i GLU 5-10.
Obligatorisk emne for studenter som skal ta master i KRLE i grunnskoleærerutdanningen.

Innledning

KRLE 2 er et fordypningsemne i KRLE-fagets fire delområder: Kristendom, religion, livssyn og etikk. Emnet legger særlig vekt på barn og ungdoms møte med religiøst mangfold. Emneplanen vil ta hensyn til at de fleste barn og ungdommer tilhører tradisjoner forankret i kristne og humanistiske verdier. Samtidig lever både elever og studenter i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Dette gjør det nødvendig å kjenne ens egen tradisjon og bakgrunn, og å vise forståelse og respekt for andres tro og tenkning. Emnet vil tematisere noen spenninger som finnes i dagens pluralistiske samfunn, og bidra til å skape en forståelse av årsaker og løsningsmuligheter i møte med motsetninger og kulturell endring.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

  • har omfattende kunnskap om kristne tekster og om kristent mangfold lokalt og globalt
  • har kunnskap om det kristne menneskesynet slik det kommer til uttrykk i tekster fra senantikken til vår egen tid
  • har omfattende kunnskap om et utvalg av tekster og aktuelle perspektiv i islam og jødedom, religiøse bevegelser og sekulære ideologier og om arbeidet med dette i skolen
  • har kunnskap om religionens plass i samfunnet med særlig henblikk på forholdet mellom religioner og menneskerettigheter
  • har kunnskap om filosofihistorie med vekt på utfordringene knyttet til arbeidet med filosofiske problemstillinger i faget
  • har kunnskap om sentrale etiske og filosofiske problemstillinger omkring bio-teknologi, radikalisering, seksuell orientering, ytringsfridom, klimaspørsmål og kroppsfokusering i barne- og ungdomskulturen
  • har kunnskap om hvordan estetiske arbeidsformer kan være med å fremme læring, motivasjon og variasjon i arbeidet med faget
  • har kunnskap om forholdet mellom dybdelæring og estetiske læringsprosesser
  • har kjennskap til begrepet sanselig didaktisk design
  • har kjennskap til forskning på barn og ungdom i forhold til religion, livssyn og etikk
  • har kunnskap om forskings- og utviklingsarbeid med relevans for 5.-10.-trinn innenfor eget prosjektområde
  • har innsikt i forskingsetiske dilemma og forskingsmetode som er relevant for eget forskingsområde/prosjekt
  • har oversikt og forståelse av aktuell og relevant forskingslitteratur

FERDIGHETER

Studenten

  • kan gjøre grundig greie for tekster og kildekritikk, på ulike praksiser og mangfold når det gjelder teksttolkning
  • kan drøfte aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger ut fra ulike religiøse, livssynsmessige og ideologiske posisjoner
  • kan drøfte lokale læreplaner og utvikle skisser til slike
  • kan reflektere over den estetiske dimensjonen i ulike religioner
  • kan reflektere rundt estetiske læringsprosesser og anvende sanselig estetisk design i undervisningen
  • kan bruke relevante metoder i et forskings- og utviklingsarbeid
  • kan reflektere over vitenskapsteoretiske og forskningsetiske implikasjoner av eget prosjekt
  • kan vurdere sammenhengen mellom eget forskings- og utviklingsprosjekt og praksis
  • kan følge forskningsetiske normer
  • kan drøfte resultat av forsknings- og utviklingsprosjekt på kolleganivå og framstille eget prosjekt for medstudenter og lærere

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

  • har bred kunnskap om religioner, livssyn og ideologier og kan nytte kunnskapen på ulike måter i skolen generelt
  • har bred kunnskap om aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger og kan bruke dette på ulikt vis i og utenfor skolefaget
  • kan drøfte og bruke de grunnleggende ferdighetene i KRLE
  • kan planlegge og gjennomføre et FoU-arbeid
  • har innsikt i sentrale faglige, fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillinger
  • kan drøfte relevante forskingsetiske problemstillinger
  • kan reflektere over valg av metode og relevant vitenskapsteori i forskings- og utviklingsarbeid knyttet til masterfaget
  • kan formidle et praksisrelevant faglig emne skriftlig og muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer

De kursiverte læringsutbyttebeskrivelsene er hentet fra Plan for FOU-oppgave GLU 5-10 og gjelder for studenter som skal skrive FoU-oppgaven i KRLE.

Innhold

KRLE 2 gir fordypning i sentrale KRLE-temaer, på bakgrunn av den faglige breddekunnskap studenten har tilegnet seg gjennom KRLE 1.

Emnet gir for det første fordypning i de tre religionene kristendommen, islam og jødedommen. Fordypningen i disse religionene legger samtidig grunnlag for en fordypning i temaet religion og samfunn, hvor det særlig fokuseres på religion og menneskerettigheter, og islams rolle i dagens Europa.

Videre har emnet fokus på estetiske læringsformer/læringsprosesser i KRLE-faget og bruk av digitale ressurser.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen organiseres i forelesninger og seminarer, der aktiv deltakelse i estetiske læringsformer inngår. Det blir planlagt dagsekskursjon(er) i løpet av studiet. Alternativmesser, moskéer,hindutempel, buddhisttempel og kirker/kristne gudshus og klostre er mulige ekskursjonsmål.

Arbeidsomfang

Ca. 600 timer

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen:

For alle studenter i emnet

  • En skriftlig innlevering som er knyttet til tema i undervisningsplanen (1000 ord)
  • Rapport fra 3 KRLE-timer i praksis (2000 ord)

For studenter som skriver FoU-oppgave i KRLE

Følgende arbeidskrav er knyttet til FoU-oppgaven:

  • Problemstilling
  • Litteraturliste etter gitte kriterier
  • Tekstutkast etter gitte kriterier
  • Deltakelse på forskningsseminar
  • Deltakelse i én gruppeveiledning
  • Deltakelse i én individuell veiledning

For studenter som ikke skriver FoU-oppgave i KRLE

  • Skriftlig innlevering (2500-3000 ord) eller presentasjon i undervisningen med bruk av visuelle virkemidler (45 minutter) knyttet til selvvalgt pensum

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Fellesdel

Individuell 3-dagers hjemmeeksamen. Lengde: 3000-3500 ord.

FoU

  • FoU-oppgave for studenter som har KRLE som masterfag

Tillatte hjelpemidler

Alle hjelpemidler er tillatt

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes med gradert karakter fra A - F, der F er ikke bestått.
FoU-oppgave vurderes med bestått/ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk. Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

I praksis skal en særlig arbeide med utfordringer knyttet til læring, holdningsdanning og de personlige utfordringene en møter i undervisningen. Se praksisplan.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Andre bestemmelser

Emnet må kombineres med et KRLE2-emne på 10 studiepoeng, enten 4MGL5KRLE212, 4MGL5KRLE213 eller tilsvarende.

Tilbys som enkeltemne

Nei

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer.

Kristendomskunnskap

  • Bibeltekster: 1 Mos 1,1-3; 2 Mos 3, 14 og 20; Sal 1, 8, 22, 23, 139, 148; Luk 1-3; Joh 1-2 og 13-21; Filipperbrevet (hele). (ca 60 sider)
  • Wolterstorff, Nicholas P. (2012). Christianity and Human Rights. I Religion and Human Rights (s. 42-55). Oxford: Oxford University Press. (13 s.)
  • Winje, Geir. (2012) Guddommelig skjønnhet: Kunst i religionene, 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget, s. 113-209. (96 s.)
  • Aadnanes, Per M. (2012): Livssyn. 4. utgave. Oslo: Universitetsforlaget (utdrag som handler om kristendom som livssyn)

Islam og religionsvitenskap

  • Korantekster: *Sure 1, 3, 4, 16, 19, 21, 22, 23, 24, 43, 95, 96, 98, 112 (90 s)
  • Witte, John and Green, Christian M. (2012). Introduction. I: Religion and Human Rights. Oxford: Oxford University Press, s. 3-24. (21 s.)
  • An-Na-im, Abdullah Ahmed (2012): Islam and Human Rights. I. Religion and Human Rights. Oxford University Press, s. 56-70. (14 s.)
  • Bangstad, Sindre (2009): Islam og sekularisme. I: Sekularismens ansikter. Oslo: Universitetsforlaget, s. 97-137. (40 s.)
  • Bøe, Marianne (2019) Feminisme i islam. Oslo: Universitetsforlaget, s. 21-33, 52-73 (31 sider)
  • Farstad, M. H. (2013). «Lyden av Guds ord. Koranresitasjon som estetisk virksomhet og erfaring», i: Mikaelsson, L. & Gilhus, I.S. (red.), Religion i skrift. Mellom mystikk og materialitet. Oslo: Universitetsforlaget, s. 110-132. (22 s.)
  • Utvik, Bjørn Olav (2020): Islamismen. 3. utgave. Fagbokforlaget, s. 17-87 og 309-363. (124 s.)
  • Vogt, Kari (2000): Innledende essay. I Koranen. (s. xii-xxxii). Oslo: De norske bokklubbene, Verdens hellige skrifter. (20 s.)
  • Høeg, Ida Marie (red.) (2017) Religion og ungdom. Oslo: Universitetsforlaget (280 s.)
  • Winje, Geir (2012) Guddommelig skjønnhet: Kunst i religionene, 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget, s. 87-112, 211-238, 275-288 (63 s.)

Etikk, livssyn og religionskritikk

  • Ben Mitchell et al. (2007) ‘Biotechnology and Competing Worldviews’, i Biotechnology and the Human Good. Georgetown University Press, s. 32-57. (25 s.)
  • Røthing, Åse (2014). Religion, seksualitet og makt - perspektiver på undervisning i skolen. Religion og livssyn (1), 20-25 (5 s.).
  • Ekeli, Kristian Skagen (2017) «Rettslig Moralisme Og Retten Til Ytringsfrihet.» Norsk Filosofisk Tidsskrift 51.3, s. 114-29 (15 s.).
  • Henriksen, Jan Olav (1994) «Hva er naturetikk», i Thorbjørnsen, Svein Olaf (red.). Utfordringer Og Ansvar: Områdeetikk. Vol. 2. Oslo: Universitetsforlaget, s. 85-110 (25 s.) tilgjengelig via nb.no
  • Aadnanes, Per M. (2012): Livssyn. 4. utgave. Oslo: Universitetsforlaget, s. 9-215.

Drama

  • Allern, T. H. (2015). Å lære av å være i rolle. Det eksistensielle aspektet i fiksjoner og rollespill. I: Kjelen. H. (red.), Det utvidete læringsrommet. Bergen: Fagbokforlaget, s. 133-170. (38 sider)
  • Austring, B.D. og Sørensen, M. C. (2019). Æstetiske læreprosesser i skolen. I: Karlsen, K., & Bjørnstad, G. (2019). Skaperglede, engasjement og utforskertrang: Nye perspektiver på estetiske og tverrfaglige undervisningsmetoder som redskap i pedagogisk virksomhet. Oslo: Universitetsforl. s. 259 - 279 (21 sider)
  • Østern, Anna-Lena (2014). Dramaturgi i didaktisk kontekst, Bergen: Fagbokforlaget (kap. 1 - 3, 5-9, s. 146) Kap. 4 er litteratur i DIP. (150 sider?)
  • Østern, Anna-Lena (2013). Kunstneren som veileder for barns kunstmøte. En studie av prosjektet «En stein er en del av jordkloden». I: Østern, A., Stavik-Karlsen, G., & Angelo, E. Kunstpedagogikk og kunnskapsutvikling. Oslo: Universitetsforlaget, s. 19 - 36. (18 sider)
  • Songe-Møller, A., & Sæbø, A. (2007). Ibsen og Holberg i skolen: Et møte med dramatikk, drama og estetiske læringsformer. Kristiansand: Høyskoleforlaget. s. 13-26, 118 - 130. 25 sider) (Tekstutdragene fra teaterstykket finnes på https://www.cappelendammundervisning.no/_ibsen-og-holberg-i-skolen-anna-s-songe-moller-aud-berggraf-sabo-9788276347746 )
  • Stavik-Karlssen, G. (2013). Provokasjon for å koble elevene på. I: Østern, A., Stavik-Karlsen, G., & Angelo, E. Kunstpedagogikk og kunnskapsutvikling. Oslo: Universitetsforlaget. S.234 - 260. (27 sider)
  • Sæbø, A. B. (2017). Drama og utvikling av demokratisk kompetanse. I: Sæbø, A., Eriksson, S., & Allern, T. (2017). Drama, teater og demokrati : Antologi I : I barnehage, skole, museum og høyere utdanning. Bergen: Fagbokforlaget. s. 175 - 189. (15 sider)
  • Nagel, L. (2019). Henvendelser til barn og unge. Deltagelse som formidlingsstrategi. I: Myrvold, C., & Mørland, G. (2019). Kunstformidling : Fra verk til betrakter. Oslo: Pax. S. 135-155. (20 s.)
  • Hafnor, J. (2019). Mellom magi og havregrøt. Formidling av kunst i skolen gjennom Den kulturelle skolesekken. I: Karlsen, K., & Bjørnstad, G. (2019). Skaperglede, engasjement og utforskertrang : Nye perspektiver på estetiske og tverrfaglige undervisningsmetoder som redskap i pedagogisk virksomhet. Oslo: Universitetsforl. s. 29 – 46 (18 s.)
  • Ulvund, M. (2015). In the age of the teaching artist? What teaching artists are and do. InFormation: Nordic Journal of Art and Research, 4(1), InFormation: Nordic Journal of Art and Research, 01 October 2015, Vol.4(1). (18 s.) https://doi.org/10.7577/if.v4i1.1369

Religionsdidaktikk

  • Bråten, Oddrun M. H.; Skeie, Geir (2020) ‘Deep Learning’ in Studies of Religion and Worldviews in Norwegian Schools? The Implications of the National Curriculum Renewal in 2020. Religions 2020, 11, 579 (16 sider)
  • Kristiansen, Ståle Johannes (2019): Om bilder. Tilgjengelig på http://oppbyggeligeeksempler.no/index.php/om-bilder (ca 15 sider)
  • Skoglund. Ruth Ingrid. (2002). Er det rom for barns livsspørsmål og livstolkning i KRL-faget? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 86 (1), s. 39-54. (16 sider)
  • Winje, Geir (2009). Å være digital i religion, livssyn og etikk (RLE). I: Hildegunn Otnes (Red.), Å være digital i alle fag, s. 67-83. Oslo: Universitetsforlaget. (16 sider)
  • Hegna, Kristin (2007): Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse. Tidsskrift for ungdomsforskning (2), 85-91. (6 sider)

Filosofi

For studenter som ikke skriver FoU-oppgave i KRLE:

  • 100 sider selvvalgt litteratur