Forkunnskapskrav

Opptak til grunnskolelærerutdanning 5-10 eller bachelorgrad fra høyere utdanning.

Relevans i studieprogrammet

Norsk 1, 5.-10. trinn, modul 1 er et valgfritt fag i grunnskolelærerutdanningen 5.-10.trinn. Studiet utgjør, sammen med Norsk 1, 5.-10. trinn, modul 2 og Norsk 2, 5.-10. et årsstudium i norsk. Studiet kan tas som videreutdanning.

Innledning

Studiet skal forberede studentene på å undervise i norsk på 5. -10. trinn i grunnskolen. Dette krever både faglig og fagdidaktisk innsikt. Studiet legger vekt på å gi en grundig innføring i litteratur og litteraturdidaktikk.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• Kan analysere, tolke og vurdere tekster, og presentere dette på varierte måte
• har kunnskap om samisk litteratur og kultur
•  har kunnskap om hva som kjennetegner muntlige, skriftlige og multimodale tekster, på nynorsk og bokmål, i ulike sjangre og medier
• har kunnskap om et utvalg skjønnlitterære tekster i ulike sjangre og medium, for barn, unge og voksne
• kan vurdere norskfaglige læremiddel ut fra ulike kriterium og med tanke på læringsutbytte til elevene

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke kunnskap om litteratur og språk i faglig arbeid med munnlege, skriftlige og multimodale tekster
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere elev- og klassesamtaler
• kan legge til rette for at elever på mellom- og ungdomstrinnet får lese og skrive sak- og fiksjonstekster for ulike formål og i ulike sjangrer og medium
• mestrer skriftlig nynorsk og bokmål og kan undervise elever i begge målformer

Generell kompetanse

Studenten

• kan legge til rette for at elevene videreutvikler grunnleggende språkferdigheter og blir tekstkyndige språkbrukere som kan delta aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer
• kan planlegge, gjennomføre og reflektere over norskundervisning i sentrale emne og gjøre greie for elev- og trinntilpassede fagdidaktiske valg
• kan vurdere egen praksis med gjeldende læreplaner, fagkunnskap og fagdidaktisk innsikt som grunnlag

Innhold

• Litteraturteori - analyse og tolkning
  •  Skjønnlitteratur
  •  Sakprosa ·
• Litteraturdidaktikk
  • Lesemotivasjon og leselyst
  • Utøve og utvikle litterær kompetanse
  • Litteratur, verdier og etikk
  • Kulturmøte i tekster
  • Adaptasjon
  • Læreren som leser
• Barne- og ungdomslitteratur
  • Litterære sjangre
  • Historisk utvikling

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet har tre obligatoriske heldagssamlinger à to dager. Disse består av forelesninger og seminar. I tillegg skal studentene delta i to faglige nettsamtaler.

Arbeidsomfang

400 - 450 timer.

Arbeidskrav

• Delta på heldagssamlingene
• Holde et seminarinnlegg
• Levere manus eller presentasjon fra seminarinnlegg
• Breddetest
• Delta i to nettsamtaler
• Levere refleksjonsnotat fra nettsamtalene

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet.

Alle obligatoriske oppgaver må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Det vises ellers til "Forskrift om studier ved NLA Høgskolen".

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

• Hjemmeeksamen, fire dager. En fagtekst på 3000 ord + /- 10 %. Målform er nynorsk.

Tillatte hjelpemidler

Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Ingen.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer.

Titler merket * er artikler som finnes i et nettkompendium tilgjengelig fra studiestart i august.

Andersen, P.T. (2019). Forstå fortellinger : Innføring i litterær analyse. Universitetsforlaget.

Blikstad-Balas. M. & Tønnesson, J.L. (2020). Inn i sakens prosa. Universitetsforlaget.

*Engelstad, A. (2014). Fra bok til film. Om adaptasjoner av litterære tekster (kap. 8). Cappelen. 

*Fjørtoft, H. (2014). Norskdidaktikk (kap. 7). Fagbokforlaget.

Hennig, Å. (2017). Litterær forståelse. Innføring i litteraturdidaktikk. (2. utg.). Gyldendal Akademisk.

Hennig, Å. (2019). Leselyst i klasserommet – om trusler og redningsaksjoner. Gyldendal.

*Khateeb, A. (2018). Kulturmøter i barnelitteratur. I R. S. Stokke & E. S. Tønnessen (Red.). Møter med barnelitteratur. Introduksjon for lærere (s. 283-302). Universitetsforlaget. 

*Larsen, L. J. (2005). Identitet, dannelse og kommunikasjon. I B. K. Nicolaysen & L. Aase (Red.), Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv (s. 88-105). Det Norske Samlaget.

Lillesvangstu, M., Tønnessen, E. S. & Dahll-Larssøn, H. (Red.). (2007). Inn i teksten - ut i livet. Nøkler til leseglede og litterær kompetanse (kap. 2-12). Fagbokforlaget / LNU.

Ottesen, S.H. & Tysvær, Aa. (2017). Skjønnlitteratur for kosen, Norsklæreren, 41(4) 53-67. Tilgjengelig fra: https://www.norskundervisning.no/nyheter-og-artikler/vitenskapelige-artikler-2017

*Røskeland, M. & Kallestad, Å.H. (2020). Introduksjon. Om estetisk danning gjennom litteratur og litteraturdidaktikk. I Å.H. Kallestad & M. Røskeland (Red.). Sans for danning : Estetisk vending i litteraturdidaktikken (s. 13-26). Universitetsforlaget.

*Røskeland, M. (2020). Bilde i ord. Litteraturlesing som visuell erfaring. I Å. H. Kallestad & M. Røskeland (Red.). Sans for danning: Estetisk vending i litteraturdidaktikken (42-56). Universitetsforlaget.

Slettan, S. (Red.). (2014). Ungdomslitteratur - ei innføring. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Primærtekster (orientering ved studiestart)

Et leseverk for mellomtrinnet

Et leseverk for ungdomstrinnet

1 -2 voksenromaner
3 barnefortellinger
2 bildebøker
3 ungdomsromaner