MGL1KRLE200 Kristendom, religion, livssyn og etikk 2 1-7 Fellesdel

Alle versjoner:
MGL1KRLE200 (2022—2023)
MGL1KRLE200 (2021—2022)

Emnekode: MGL1KRLE200

Emnenavn: Kristendom, religion, livssyn og etikk 2 1-7 Fellesdel

Undervisningssemester: Vår

Steder: Bergen (Breistein)

Studieår: 2021–2022

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 20 poeng

Enkeltemne: Nei

Forkunnskapskrav

Det forutsettes at studenten har et grunnlag på 30 stp i KRL/RLE/KRLE, enten fra allmennlærerutdanningen fram til 2010 eller grunnskolelærerutdanningen fra 2010.

Relevans i studieprogrammet

Valgfritt relevant emne i GLU 1 -7. Obligatorisk emne for studenter som skal ta master i KRLE i grunnskoleærerutdanningen.

Innledning

KRLE 2 er et fordypningsemne i KRLE-fagets fire delområder: Kristendom, religion, livssyn og etikk. Emnet legger særlig vekt på estetiske læringsformer/læringsprosesser og barns møte med det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet. Emneplanen vil ta hensyn til at de fleste barn tilhører tradisjoner forankret i kristne og humanistiske verdier. Samtidig møter elever og studenter utfordringer og muligheter i et økende flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Dette gjør at studenten må kjenne sin egen tradisjon og bakgrunn, og ved kunnskap og holdninger trenes til å vise forståelse og respekt for andres tro og tenkning uten at det legges skjul på de spenninger og motsetninger som finnes i dagens pluralistiske samfunn.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

  • har omfattende kunnskap om kristne tekster og om kristent mangfold lokalt og globalt
  • har kunnskap om det kristne menneskesynet slik det kommer til uttrykk i tekster fra senantikken til vår egen tid
  • har omfattende kunnskap om et utvalg av tekster og aktuelle perspektiv i islam og jødedom, religiøse bevegelser og sekulære ideologier og om arbeidet med dette i skolen
  • har kunnskap om religionens plass i samfunnet med særlig henblikk på forholdet mellom religioner og menneskerettigheter
  • har kunnskap om filosofihistorie med vekt på utfordringene knyttet til arbeidet med filosofiske problemstillinger i faget
  • har kunnskap om sentrale etiske og filosofiske problemstillinger omkring bio-teknologi, radikalisering, seksuell orientering, ytringsfridom, klimaspørsmål og kroppsfokusering i barnekulturen
  • har kunnskap om hvordan estetiske arbeidsformer kan være med å fremme læring, motivasjon og variasjon i arbeidet med faget
  • har kunnskap om forholdet mellom dybdelæring og estetiske læringsprosesser
  • har kjennskap til begrepet sanselig didaktisk design
  • har kjennskap til forskning på barn i forhold til religion, livssyn og etikk
  • har kunnskap om forskings- og utviklingsarbeid med relevans for 1-7-trinn innenfor eget prosjektområde
  • har innsikt i forskingsetiske dilemma og forskingsmetode som er relevant for eget forskingsområde/prosjekt
  • har oversikt og forståelse av aktuell og relevant forskingslitteratur

FERDIGHETER

Studenten

  • kan gjøre grundig greie for tekster og kildekritikk, på ulike praksiser og mangfold og for aktuelle perspektiv i kristendommen og i andre lokalt valgte tradisjoner
  • kan drøfte aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger ut fra ulike religiøse, livssynsmessige og ideologiske posisjoner
  • kan drøfte lokale læreplaner og utvikle skisser til slike
  • kan reflektere over den estetiske dimensjonen i ulike religioner
  • kan reflektere rundt estetiske læringsprosesser og anvende sanselig estetisk design i undervisningen
  • kan bruke relevante metoder i et forskings- og utviklingsarbeid
  • kan reflektere over vitenskapsteoretiske og forskningsetiske implikasjoner av eget prosjekt
  • kan vurdere sammenhengen mellom eget forskings- og utviklingsprosjekt og praksis
  • kan følge forskningsetiske normer
  • kan drøfte resultat av forsknings- og utviklingsprosjekt på kolleganivå og framstille eget prosjekt for medstudenter og lærere

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

  • har bred kunnskap om religioner, livssyn og ideologier og kan nytte kunnskapen på ulike måter i skolen generelt
  • har bred kunnskap om aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger og kan bruke dette på ulikt vis i og utenfor skolefaget
  • kan drøfte og bruke de grunnleggende ferdighetene i KRLE
  • kan planlegge og gjennomføre et FoU-arbeid
  • har innsikt i sentrale faglige, fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillinger
  • kan drøfte relevante forskingsetiske problemstillinger
  • kan reflektere over valg av metode og relevant vitenskapsteori i forskings- og utviklingsarbeid knyttet til masterfaget
  • kan formidle et praksisrelevant faglig emne skriftlig og muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer

De kursiverte læringsutbyttebeskrivelsene er hentet fra Plan for FOU-oppgave GLU 1-7 og gjelder for studenter som skal skrive FoU-oppgaven i KRLE.

Innhold

KRLE 2 gir fordypning i sentrale KRLE-temaer, på bakgrunn av den faglige breddekunnskap studenten har tilegnet seg gjennom KRLE 1.

Emnet gir for det første fordypning i de tre religionene kristendommen, islam og jødedommen. Fordypningen i disse religionene legger samtidig grunnlag for en fordypning i temaet religion og samfunn, hvor det særlig fokuseres på religion og menneskerettigheter, og islams rolle i dagens Europa.

Det legges opp til en temabasert tilnærming til de tre religionene, med følgende tema:
-Mennesket
-Pust
-Gudsbilde
-Vann
-Trær
-Død

Innenfor kristendommen fokuserer KRLE 2 på det kristne menneskesynet, slik det kommer til uttrykk fra senantikken av og frem til vår egen tid.

Videre har emnet fokus på estetiske læringsprosesser i KRLE- faget og bruk av digitale ressurser.

I emnet studeres alle de nevnte fordypningstemaene med fagdidaktisk henblikk på barns møte med det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen organiseres i forelesninger og seminarer, der aktiv deltakelse i estetiske læringsformer inngår. Det blir planlagt dagsekskursjon(er) i løpet av studiet. Kirkekunstsamlingen ved UiB, moskébesøk, buddhisttempel og kirker/kristne gudshus og klostre er mulige ekskursjonsmål.

Arbeidsomfang

Ca. 600 timer

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen:

For alle studenter i emnet

  • En skriftlig innlevering som er knyttet til tema i undervisningsplanen (1000 ord)
  • Rapport fra 3 KRLE-timer i praksis (2000 ord)

For studenter som skriver FoU-oppgave i KRLE

Følgende arbeidskrav er knyttet til FoU-oppgaven:

  • Problemstilling
  • Litteraturliste etter gitte kriterier
  • Tekstutkast etter gitte kriterier
  • Deltakelse på forskningsseminar
  • Deltakelse i én gruppeveiledning
  • Deltakelse i én individuell veiledning

For studenter som ikke skriver FoU-oppgave i KRLE

  • Skriftlig innlevering (2500-3000 ord) eller presentasjon i undervisningen med bruk av visuelle virkemidler (45 minutter) knyttet til selvvalgt pensum

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Fellesdel

Individuell 3-dagers hjemmeeksamen. Lengde: 3000-3500 ord.

FoU

  • FoU-oppgave for studenter som har KRLE som masterfag

Tillatte hjelpemidler

Alle hjelpemidler er tillatt

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes med gradert karakter fra A - F, der F er ikke bestått.
FoU-oppgave vurderes med bestått/ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk. Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

I praksis skal en særlig arbeide med utfordringer knyttet til læring, holdningsdanning og de personlige utfordringene en møter i undervisningen. Se praksisplan.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Andre bestemmelser

Emnet må kombineres med et KRLE2-emne på 10 studiepoeng, enten MGL1KRLE212, MGL1KRLE213 eller tilsvarende.

Tilbys som enkeltemne

Nei

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer.

Kristendommen

TEKSTER FRA BIBELEN: 1 Mos 1,1-3; 2 Mos 3, 14 og 20; Sal 1, 8, 22, 23, 139, 148; Luk 1-3; Joh 1-2 og 13-21; Filipperbrevet (hele). (ca 60 sider)

Larsen, Kim. (2012). Hvordan forstå spirituelle tekster? Et blikk på en hermeneutisk tilnærming. Teologisk Tidsskrift (1), 82-95.

Mor Theresa (2016). Vi rører ved Kristi kropp 24 timer i døgnet. (Nobelforedrag 11. september 1979), i SEGL: Katolsk årsskrift for religion og samfunn. Oslo: St. Olav forlag, s. 135-140 (6 sider)

Murray, Paul (2016). Gud taler i hjertets stillhet, i SEGL: Katolsk årsskrift for religion og samfunn. Oslo: St. Olav forlag, s. 143-151 (9 sider)

Pelikan, Jaroslav (1997). Jesus through the Centuries. New Haven & London: Yale University Press, s. 1-21, 47-115 (ca 60 sider).

Stinissen, Wilfrid (2016) Mor Teresas mørke natt, i SEGL: Katolsk årsskrift for religion og samfunn. Oslo: St. Olav forlag, s. 155-158 (4 sider)

Tollefsen, T., Syse, H. og Nicolaisen, R.F. (1999): Tenkere og ideer. Oslo: Ad notam Gyldendal, s. 172-200.

Islam

TEKSTER FRA KORANEN: Sura 1, 3, 4, 16, 19, 21, 22, 23, 24, 43, 95, 96, 98, 112 (90 s)

Bøe, Marianne (2019) Feminisme i islam. Oslo: Universitetsforlaget, s. 21-33, 52-73 (31 sider)

Farstad, M. H. (2013). «Lyden av Guds ord. Koranresitasjon som estetisk virksomhet og erfaring», i: Mikaelsson, L. & Gilhus, I.S. (red.), Religion i skrift. Mellom mystikk og materialitet. Oslo: Universitetsforlaget, s. 110–132.

Vogt, Kari (2000): Innledende essay. I Koranen. (s. xii-xxxii). Oslo: De norske bokklubbene, Verdens hellige skrifter.

Wadud, Amina (1999): Woman and the Qur’an: Rereading the Scripture from a Womans’ Perspective. New York: Oxford University Press, introduksjon og kap. 1.

Jødedom

Kristiansen, Ståle Johannes (2020). Chagall og Rothko: Refleksjoner om jødisk mangetydighet. Segl: Katolsk årsskrift for religion og samfunn, s. 300-319 (15 sider)

Skarsaune, Oskar (2020). Hvem påvirket hvem? Den tidlige dialogen mellom jøder og kristne. Segl: Katolsk årsskrift for religion og samfunn, s. 45-55 (8 sider).

Solberg, Peder K. (2020). Et lys for folkeslagene: Om den jødiske tradisjonen. Segl: Katolsk årsskrift for religion og samfunn, s. 19-33 (12 sider).

Religion og samfunn

An-Na–im, Abdullah Ahmed (2012). Islam and Human Rights. I. Religion and Human rights. Oxford University Press, s. 56-70.

Gule, Lars (2006): Islam og menneskerettigheter, utdrag fra Islam og det Moderne. Oslo: Abstrakt forlag, s. 61-106.

Moe, Vibeke (2020). Antisemittisme i dagens Europa: Noen generelle trekk. Segl: Katolsk årsskrift for religion og samfunn, s. 339-349 (8 sider).

Witte, John and Green, Christian M. (2012). Introduction. I: Religion and Human rights. Oxford: Oxford University Press, s. 3-24.

Wolterstorff, Nicholas P. (2012). Christianity and Human Rights. I Religion and Human rights (s. 42-55). Oxford: Oxford University Press.

Religion, myter og natur

Pave Frans (2015): Laudato si’ – lovet være du. Oslo: St. Olav forlag, kap. 2 og 3.

Philpot, J. M. (2009): The Sacred Tree or the Tree in Religion and Myth. Bibliolife, s. 128-143.

Reat, Noble Ross (1975) The Tree Symbol in Islam. Studies in Comparative Religion, Vol. 19, No. 3. (Summer, 1975). (18 sider)

Sorrell, Roger D. (1988) St. Francis of Assisi and Nature: Tradition and Innovation in Western Christian Attitudes toward the Enviroment. Oxford: Oxford University Press, s. 39-98.

Tolkien, J.R.R. (2000) Ringenes herre. Oslo: Tiden norsk forlag, s 442-466 (24 sider)

Tolkien, J.R.R. (1995) Trær og blader Oslo: Tiden norsk forlag, s. 146-151 (5 sider)

Estetikk, drama, estetiske læremåter

Allern, T. H. (2015). Å lære av å være i rolle. Det eksistensielle aspektet i fiksjoner og rollespill. I: Kjelen. H. (Red.), Det utvidete læringsrommet. Bergen: Fagbokforlaget, s. 133-170. (38 sider).

Armstrong, Thomas (2003). Mange intelligenser i klasserommet. Oslo: Abstrakt, s. 7-8, 16-39 (25 sider).

Austring, B.D. og Sørensen, M. C. (2019). Æstetiske læreprosesser i skolen. I: Karlsen, K., & Bjørnstad, G. (2019). Skaperglede, engasjement og utforskertrang : Nye perspektiver på estetiske og tverrfaglige undervisningsmetoder som redskap i pedagogisk virksomhet. Oslo: Universitetsforl. s. 259 – 279 (21 sider)

Brekketo, Birte (2015): Adam og Eva, og andre menn og damer, i: Aure, V. og Bergaust, K. (red), Estetikk og samfunn. Bergen: Fagbokforlaget, s. 159-176.

Hafnor, J. (2019). Mellom magi og havregrøt. Formidling av kunst i skolen gjennom Den kulturelle skolesekken. I: Karlsen, K., & Bjørnstad, G. (2019). Skaperglede, engasjement og utforskertrang : Nye perspektiver på estetiske og tverrfaglige undervisningsmetoder som redskap i pedagogisk virksomhet. Oslo: Universitetsforl. s. 29 – 46 (18 sider)

Kristiansen, Ståle Johannes (2019): Om bilder. Tilgjengelig på http://oppbyggeligeeksempler.no/index.php/om-bilder (ca 15 sider)

Kristiansen, A., & Hägg, H. (2012). Attending to silence. Educators and philosophers on the art of listening. Kristiansand: Portal Academic. (Hele boken – 130 sider)

Nagel, L. (fyll inn) I: Myrvold, C., & Mørland, G. (2019). Kunstformidling : Fra verk til betrakter. Oslo: Pax. S. 135-155.

Songe-Møller, A., & Sæbø, A. (2007). Ibsen og Holberg i skolen: Et møte med dramatikk, drama og estetiske læringsformer. Kristiansand: Høyskoleforlaget. s. 13-26, 118 – 130. 27 sider) (Tekstutdragene fra teaterstykket finnes på https://www.cappelendammundervisning.no/_ibsen-og-holberg-i-skolen-anna-s-songe-moller-aud-berggraf-sabo-9788276347746 )

Stavik-Karlssen, G. (2013). Provokasjon for å koble elevene på. I: Østern, A., Stavik-Karlsen, G., & Angelo, E. Kunstpedagogikk og kunnskapsutvikling. Oslo: Universitetsforlaget. S.234 – 260. (27 sider)

Sæbø, A. B. (2017). Drama og utvikling av demokratisk kompetanse. I: Sæbø, A., Eriksson, S., & Allern, T. (2017). Drama, teater og demokrati : Antologi I : I barnehage, skole, museum og høyere utdanning. Bergen: Fagbokforlaget. s. 175 – 189. (15 sider)

Sæverot, Ane Malene (2015). Bilders eksistensielle betydning for ungdom. I: Brunstad, Reindal og Sæverot: Eksistens og pedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget, s. 92-108 (15 sider).

Ulvund, M. (2015). In the age of the teaching artist? What teaching artists are and do. InFormation: Nordic Journal of Art and Research, 4(1), InFormation: Nordic Journal of Art and Research, 01 October 2015, Vol.4(1). (18 sider)

Winje, Geir (2009). Å være digital i religion, livssyn og etikk (RLE). I: Hildegunn Otnes (Red.), Å være digital i alle fag (s. 67-83). Oslo: Universitetsforlaget.

Ødegaard, Elin Eriksen (2018): «Homo Viator» - historiske forestillinger om «verden» som sted og vegviseren som pedagogisk ideal, i: Myrstad, A, Sverdrup, T. og Helgesen, M. B. (red.). Barn skaper sted – sted skaper barn. Bergen: Fagbokforlaget, s. 101-118.

Østern, Anna-Lena (2014). Dramaturgi i didaktisk kontekst, Bergen: Fagbokforlaget (kap. 1 – 3, 5-9, s. 146) Kap. 4 er pensum i DIP.

Østern, A. (2013). Kunstneren som veileder for barns kunstmøte. En studie av prosjektet «En stein er en del av jordkloden». I: Østern, A., Stavik-Karlsen, G., & Angelo, E. Kunstpedagogikk og kunnskapsutvikling. Oslo: Universitetsforl. s. 19 – 36. (18 sider)

Etikk, livssyn, skolekultur, livsmestring

Børhaug, Frédérique Brossard (2015). Når periferien utfordrer: Interkulturell oppbygging som inkluderer minoritetsungdommer i skolen. I: Brunstad, Reindal og Sæverot: Eksistens og pedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget, s. 58-72 (15 sider).

Hegna, Kristin (2007): Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse. Tidsskrift for ungdomsforskning (2), 85-91.

Røthing, Åse (2014). Religion, seksualitet og makt - perspektiver på undervisning i skolen. Religion og livssyn (1), 20-25.

Saugstad, Ola D (2007): Når grenser flyttes. Om ufødt liv, helse og forsking. Oslo: Avenir, s. 60-63, 70-85, 97-126, 129-141, 180-183.

Skoglund. Ruth Ingrid. (2002). Er det rom for barns livsspørsmål og livstolkning i KRL-faget? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 86(01), s. 39-54.

Aadnanes, Per M. (2002): Livssyn. Oslo: Universitetsforlaget, s. 87-106 og 107-194.

Aarnes, Asbjørn (1996): Emmanuel Levinas – liv og verk. Etterord i Emmanuel Levinas: Den annens humanisme. Oslo: Aschehoug, s. 191-220.

Aarnes, Asbjørn (1994): Den Annens ansikt, i Vårt Land 19. januar 1994.

Filmer

Om å være og ha (2002). Lengde: 1:45 (Tema: Å være lærer, barndom, læring)

Klassen (2008). Lengde 2:04 (Tema: Å være lærer, ungdomskultur, multikulturell skole)

Mitt liv som hund (1985). Lengde: 1:42 (Tema: barndom, kreativ intelligens)

A Monster Calls (2016). Lengde: 2:19 (Tema: barn og død, fantasi, livsmestring)

Mitt liv som hus (2001). Lengde: 2:07 (Tema: Ungdomskultur, familie, livsmestring)

The Passion of the Christ (2004. Lengde: 2:07 (Tema: Tolkning av Jesu liv og død)

The last temptation of Christ (1988). Lengde: 2:44 (Tolkning av Jesu liv og død)

 

(= ca 1625 sider)