MGL1NA101 Naturfag 1 1-7

Alle versjoner:
MGL1NA101 (2022—2023)
MGL1NA101 (2021—2022)
MGL1NA101 (2020—2021)
MGL1NA101 (2019—2020)
MGL1NA101 (2018—2019)
MGL1NA101 (2017—2018)

Emnekode: MGL1NA101

Emnenavn: Naturfag 1 1-7

Undervisningssemester: Høst

Steder: Bergen (Breistein)

Studieår: 2021–2022

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 30 poeng

Enkeltemne: Nei

Forkunnskapskrav

Generell studiekompetanse. Se programplan.

Relevans i studieprogrammet

Valgfritt emne i GLU 1-7

Innledning

I naturfag 1 arbeides det med naturfagdidaktiske og naturfaglige tema som er relevante for alle som skal undervise i naturfag på trinnene 1-7 i grunnskolen. Naturfag 1 gir grunnleggende innføring i naturfagene og presenterer arbeidsmåter grunnskolelærerstudenter kan bruke til å styrke elevenes motivasjon for og læring av naturfaglige emner.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om begynneropplæring i naturfag, barns forståelse av naturfaglige begreper og overgangen fra barnehage til skole
  • har kunnskap om naturvitenskapens og teknologiens metoder og tenkemåter
  • har kunnskap om fagdidaktisk forskning om undervisning, vurdering og elevenes læring i naturfag med fokus på begrepsdannelse, hverdagsforestillinger, grunnleggende ferdigheter og utforskende arbeidsmåter
  • har grunnleggende kunnskap om struktur og funksjon til celler, samt noen viktige kjemiske reaksjoner som skjer i celler (fotosyntese og celleånding)
  • har kunnskap om sansene våre og noen sentrale organsystemer i menneskekroppen og hvordan disse virker sammen
  • har kunnskap om arter og grupper av organismer som er vanlige i norsk natur, og deres klassifikasjon og livssykluser
  • har kunnskap om evolusjon, arters tilpasninger til hverandre og miljøet, og utviklingen av biologisk mangfold
  • har kunnskap om kretsløp i naturen og menneskers påvirkning på disse
  • har kunnskap om naturtyper og økosystemer som er aktuelle i feltarbeid på barnetrinnet, viktige prosesser i økosystemene og årstidsvekslingeri norsk natur
  • har kunnskap om vann, luft og oppbygging og egenskaper til stoffer og kjemiske reaksjoner i hverdagen og i naturen
  • har kunnskap om atomers oppbygning, grunnstoffer, og hvordan oppbygningen bestemmer et stoffs egenskaper
  • har kunnskap om bevaring, overføring, kvalitet og ulike former for energi i alle områder av naturfaget, inkludert enkle beregninger
  • har kunnskap om ulike krefter, rettlinjet bevegelse med konstant akselerasjon og sammenhenger mellom disse
  • har kunnskap om ulike bølger og egenskaper som frekvens, bølgelengde og amplitude
  • kjenner Ohms lov og kan utføre enkle forsøk innen elektrisitet og magnetisme
  • har kunnskap om solsystemet, årstids- og døgnvariasjoner, månefaser og ulike himmellegemer samt deres betydning for livet på Jorda
  • har kunnskap om ytre og indre geologiske prosesser på jorda og bergartenes kretsløp, inkludert kjennskap til mineraler og bergarter
  • har kunnskap om værfenomener og hvordan disse oppstår, værsystemer, klima, drivhuseffekten og global oppvarming

Ferdigheter

Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og reflektere over egen naturfagundervisning på barnetrinnet forankret i forskning, teori og praksis og med spesielt fokus på begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter og flerkulturelle elevgrupper
  • kan planlegge og gjennomføre undervisning i naturfag inne og ute og anvende varierte metoder som fremmer elevenes utforskning og dybdelæring
  • kan gjennomføre målinger, gjøre enkle beregninger, anvende relevante modeller, bruke relevant utstyr og gjennomføre aktiviteter med nødvendige sikkerhetstiltak
  • kan forstå kjemiske reaksjonsligninger og bruke dem for å beskrive kjemiske reaksjoner
  • kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
  • kan gjennomføre teknologiundervisning med fokus på programmering  og prosessen fra idé til produkt

Generell kompetanse

Studenten

  • kan bruke gjeldende læreplan for barnetrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning
  • kan reflektere over forholdet mellom vitenskapelig, erfaringsbasert og tradisjonell kunnskap i samfunnsdebatten
  • kan arbeide tverrfaglig med bærekraftspøtsmål i skolen og knytte egen rolle som naturfaglærer til spørsmål som angår folkehelse og livsmestring

Innhold

Emnet gir en grunnleggende innføring i naturfagene, herunder fysikk, kjemi, biologi, astronomi og geo-fag, og i naturfagdidaktikk. Emnene vektlegges slik det er relevant for 1.-7. trinn. I naturfagdidaktikk fokuseres det på drøfting og begrunnelser for utforskende undervisning og feltarbeid, kjemididaktikk, naturvitenskapelige arbeidsmetoder, læringsteori og naturfaget sin plass i skolen.

Studentene skal arbeide med naturfagdidaktisk litteratur, for å øke sin forståelse for naturfagdidaktiske problemstillinger. Studentene vil også få en første innføring i naturfagdidaktisk metode. Kurset har også fokus på emnene begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring og vurdering.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger

Seminarer

Ekskursjoner til ulike naturtyper med fokus på botanikk, zoologi, geologi og økologi.

Praktiske øvinger i fysikk, kjemi og anatomi og fysiologi

Praktisk prosjekt i teknologi

Arbeidsomfang

900 timer (praksis kommer utenom)

Arbeidskrav

Følgende obligatoriske arbeidskrav skal gjennomføres:

  • Ekskursjon til ulike vegetasjonstyper (bl.a. skog- og fjellområder) - varighet inntil fem dager, med innlevert skriftlig rapport. Ekskursjonen gjennomføres sammenhengende eller i flere deler.
  • Artsprøve om norske dyr og planter
  • Praktiske øvinger i fysikk - inntil to dager, med innlevert skriftlig rapport
  • Praktiske øvinger i kjemi - inntil to dager, med innlevert skriftlig rapport
  • Prosjekt i teknologi -én dag, med godkjent deltagelse
  • Praktiske øvinger i anatomi og fysiologi - én dag, med innlevert skriftlig rapport
  • Prosjekt knyttet til praksis -knyttet til læringsaktiviteter i praksis, med godkjent skriftlig eller muntlig presentasjon av erfaringer
  • Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse)

Generelle- og naturfagdidaktiske refleksjoner inngår som en del av rapportene studentene leverer.

Skriftlige innleveringer kan være individuelle eller gruppeoppgaver.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.

Ved gyldig fravær fra praktiske arbeidsøkter kan det gis en kompensasjonsoppgave knyttet til det aktuelle fagområdet. Dersom skriftlige innleveringer ikke blir godkjent ved første innlevering gis studenten(e) ett nytt forsøk til å levere en revidert oppgave.

Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Individuell, skriftlig eksamen, 6 timer.   

Tillatte hjelpemidler

Gjeldende læreplan for grunnskolen. Kalkulator uten grafisk display.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Skriftlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk. Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

Se egen praksisplan. I tilknytning til praksis gjennomføres det en praksisoppgave.

Studiepoengreduksjon

30 studiepoeng overlapping med naturfag 1; GL17NA1+GL17NA2, GL5NA1+GL5NA2, GL17NAT1A+ GL17NAT1B, GL5NAT1A+GL5NAT1B

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Andre bestemmelser

Studenter betaler for utgifter ved ekskursjon og forbruksmateriell.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer:

*Angell, Carl , Bungum, Berit, Henriksen, Ellen K., Kolstø, Stein Dankert, Persson, Jonas og Renstrøm, Reidun. 2011. Fysikkdidaktikk. Høyskoleforlaget, Kristiansand. s. 147-159 (13 s)

*Bakke, Hjørdis H.K. 2013. Natur1. Barn opplever naturen. Cappelen Damm, Oslo. s. 103-133. (31 sider).

*Bakke, Hjørdis H.K. og Munkebye, Eli. 2016. Økologi for grunnskolelærerutdanningen. Cappelen Damm, Oslo. S. 86-99, 156-178, 256-273, 371-379 (63 sider).

Bjerkely, Hans Jan. 2018. Norske naturtyper, økologi og mangfold. 2. utgave. Universitetsforlaget. Oslo. s. 13-360 og s.373-403 (378 sider).

Dahlin, Liv Klakegg. Svorkmo, Anne-Gunn og Voll, Liv Oddrun. 2013. Teknologi og design i skolen. Cappelen Damm Akademisk, Oslo. s. 23 - 60 og s. 111 - 172 (100 sider).

*Elfstrøm, Ingela. Nilsson, Bodil. Sterner, Lillemor og Wehner-Godée, Christina. 2016. Barn og Naturvitenskap. Oppdage, utforske og lære i barnehage og skole. Cappelen Damm Akademisk, Oslo. s. 17-27, 97-108, 165-170 (29 sider).

*Elgarøy, Ø (2017) Astronomi - en kosmisk reise. Oslo: Universitetsforlaget. s.13-29 og s.141-163 (41 sider)

*Grimeland, Gisle (2006) Med åpne sanser. Barnet, læreren og naturen. Cappelen Damm, Oslo. s. 12-22 (11 sider).

Grindeland, J. M., Lyngved, R. & Tandberg, C. 2012. Biologi for lærere. Oslo: Gyldendal Akademisk.  s. 9–173, s. 195-201, 210-214, s. 298 – 370 og s. 395 – -437. (278 sider).

*Johansson, Stina. 1996. Rundt i naturen sammen med barna 2. adNotam Gyldendal. Oslo. s. 121-142 (22 sider).

Keast, Stephen og Marangio, Karen. 2015. Values and Knowledge Education (VaKE) in teacher education: Benefits for Science Pre-service Teachers when using Dilemma Stories. Procedia – Social and Behavioral Sciences 167: 198-203 (6 sider). http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1877042814068098

Klepaker, Tom. Almendingen, Siv Flæsen og Tveita, Johannes. 2007. Young Norwegian students- preferences for learning activities and the influence of these activities on the students- attitudes to and performance in science. NorDiNa 1: 45-56 (12 sider).

Knain, Erik og Kolstø, Stein Dankert (red.) 2019. Elever som forskere i naturfag. Universitetsforlaget, Oslo. Side 171-211 (40 sider).

Kolstø, Stein Dankert. 2010. Elevforsk. Karseprosjektet. Naturfag 2: 74-77 http://www.naturfagsenteret.no/c1515376/binfil/download2.php?tid=1539835 (17.06.21). (4 sider).

*Kvammen, Per Ivar, Sigmund Lie, Gunnar Christian Nyhus, Trond Vidar Vedum og Torbjørn Ødegaard. 2014. Oppdag naturen. Biologi for Grunnskolelærerutdanningen. Fagbokforlaget. Bergen. s. 13-45, 399-410, 463-486 (68 sider).

Kvivesen, M., Karlsen, S. og Olufsen, M. 2020. Innføring i kjemi for lærere. Bind 1. s. 13-160, 183-204, 219-240. (192 sider) Universitetsforlaget.

*Langholm, Guri, Hilmo, Inger, Holter, Kari, Lea, Anne og Synnes, Kari (2017) Forskerfrøboka. 2. utgave. Fagbokforlaget, Bergen. S. 200-214, 230-242 (27 sider)

Lær Nysgjerrigpermetoden. Forskningsrådet. (Ca. 20 sider). https://www.nysgjerrigper.no/nysgjerrigpermetoden/ (17.06.21)

Mork, Sonja M. og Erlien, Wenche (2017). Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag. 2. utgave. s.11-237. Universitetsforlaget (227 sider)

Mossberg, B. og Stenberg, L. (2007). Gyldendals store nordiske flora. (2. utg.). Oslo: Gyldendal. (Oppslagsverk)

Myhre, Arne. 2015. Klima, energi og miljø. 2. utgave. Universitetsforlaget. Oslo. 17–248, 256-268 (244 sider).

Naturen 2 /2009 – Temahefte om kystlynghei. 60 sider. https://www.idunn.no/natur/2009/02 (17.06.21)

*Newth, Eirik og Brekke, Pål. 2009. Den store boken om astronomi. Gyldendal, Oslo. S. 12-47, 180 (37 sider).

Røyne, A. 2020. Fysikk – enkelt forklart. Universitetsforlaget, Oslo. 160 sider.

Sjøberg, Svein. 2009. Naturfag som allmenndannelse. 3. utgave. Gyldendal Akademiske forlag. Oslo. s. 29-243, 360-426 (281 sider).

*Skovholt, Karianne (red.) 2014. Innføring i grunnleggende ferdigheter. Cappelen Damm Akademisk. Oslo. s. 173-206 (34 sider).

Svensson, L. og Pedersen, J. 2011. Fuglesang. 150 norske fuglearter – beskrivelse og lyder. Cappelen Damm (Oppslagsverk, finnes både i stort format og kompaktutgave)

van Marion, P. og Strømme, A. 2015. Biologididaktikk. (2. utg.) Kristiansand: Høyskoleforlaget. s. 36-39, 104-145 (46 sider).

Totalt 2424 sider (Mossberg & Stenberg og Svensson & Pedersen ikke regnet med).