MGL5KØ101 Kroppsøving 1 5-10

Alle versjoner:
MGL5KØ101 (2021—2022)
MGL5KØ101 (2020—2021)
MGL5KØ101 (2019—2020)
MGL5KØ101 (2018—2019)
MGL5KØ101 (2017—2018)

Emnekode: MGL5KØ101

Emnenavn: Kroppsøving 1 5-10

Undervisningssemester: Høst

Steder: Bergen

Studieår: 2021–2022

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 30 poeng

Enkeltemne: Nei

Forkunnskapskrav

Se programplan.

Relevans i studieprogrammet

Valgfritt relevant emne i grunnskolelærerutdanningen 5-10.

Innledning

I Kroppsøving 1 får studenten grunnleggende kunnskap om og erfaring med undervisning i ulike bevegelsesmiljø som er relevant for trinn 5-10. Kunnskap om hva som fremmer kroppslig læring, positiv selvforståelse, helse og bevegelsesglede står sentralt.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om kroppsøvingsfagets formål, egenart og legitimering og forbindelse til andre skolefag
  • har kunnskap om sentrale læringsstrategier for å fremme kroppslig læring, bevegelsesglede og ivareta motivasjon for kroppsøvingsfaget
  • har kunnskap om undervisningsplanlegging, -gjennomføring og -evaluering i kroppsøving
  • har kunnskap om vurdering i kroppsøving
  • har kunnskap om idretts- og bevegelsesaktivitet, friluftsliv, leik, dans og tidsaktuelle bevegelsesformer i barne- og ungdomskultur
  • har kunnskap om sentrale utfordringer knyttet til mangfold og inkludering i faget.
  • har kunnskap om forutsetninger for læring på bakgrunn av vekst og utvikling hos eleven
  • har kunnskap om ulike perspektiver på helse, og evne til kritisk refleksjon rundt hvordan trening, bevegelse og fysisk aktivitet i skolen bidrar til elevens helhetlige utvikling
  • har kunnskap om kroppen som symbol i dagens samfunn, med vekt på hvordan dette kommer til uttrykk i barne- og ungdomskultur

Ferdigheter

Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i kroppsøving ut fra lovverk, gjeldende læreplan og profesjonsetiske retningslinjer
  • kan legge til rette for inkluderende læringsarbeid som kan fremme mestring og bevegelsesglede i variert idretts- og bevegelsesaktivitet, leik, dans, friluftsliv og svømming
  • kan vurdere elevens kroppslige læring og forutsetninger som grunnlag for tilpasset opplæring og læringsfremmende tilbakemeldinger
  • kan legge til rette for læringsarbeid som møter sentrale utfordringer knyttet til mangfold og inkludering i faget
  • kan utvikle og bruke egne ferdigheter og kunnskaper innen leik, friluftsliv, dans, idrett og andre bevegelsesaktiviteter med tanke på undervisning i kroppsøving
  • kan utforske egne kroppslige uttrykk og lede og gjennomføre skapende prosesser hvor bevegelseserfaring og refleksjon er sentralt
  • har fått erfaring med vurdering av elevens måloppnåelse, begrunnelse for  vurdering og hvordan man kan legge til rette for elevens egenvurdering med utgangspunkt i de føringer som gjelder for elever på 5.-10 trinn
  • kan identifisere farer, vurdere og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø
  • kan gi svømmeopplæring på trinn 5-10 og utføre livreddende førstehjelp og livberging i vann
  • kan inkludere de grunnleggende ferdighetene i undervisningen på fagets premisser

Generell kompetanse

Studenten

  • har evne til kritisk refleksjon rundt ulike perspektiver på kroppsøvingsfaget, og kan drøfte på hvilken måte kroppsøving kan bidra til elevens allmenndanning
  • kan kommunisere på en profesjonell og faglig kompetent måte med elever og kolleger om kroppsøving
  • kan integrere grunnleggende ferdigheter på fagets premisser og arbeide med kroppsøving og bevegelsesaktivitet i et tverrfaglig perspektiv

Innhold

Kroppsøving 1 tar utgangspunkt i kroppsøving som et allmenndannende fag og er tett knyttet til praksisfeltet. Det legges opp til at studentene gjennom teori og solid erfaringsbasert opplæring oppnår høy kompetanse for å undervise i faget på 5. -10.trinn. Undervisningen er organisert i følgende temaområder:  Kroppsøvingsdidaktikk For å få en grunnleggende innføring i faget, skal studenten tilegne seg kunnskap om kroppsøvingsfagets formål, egenart og legitimering. Mye av fagdidaktikken bygger på en praktisk tilnærming, og er integrert i de ulike lek, idretts- og bevegelsesaktivitetene. Undervisningen har en teoretisk komponent knyttet til metode og teori for å sikre en god forståelse for de avveininger som ligger til grunne for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring i faget. Studenten vil bli introdusert for undervisningsmetoder som kan bidra til å fremme kroppslig læring, mestring, motivasjon og bevegelsesglede, og få innsikt i hvordan lærere gjennom undervisningen i faget kan bidra til positiv selvforståelse hos eleven. Leik,dans, friluftsliv,  idretts-, og bevegelsesaktiviteter i ulike miljø Studenten skal få kunnskaper om og undervisningskompetanse i en rekke ulike idretts- og bevegelsesaktiviteter, leiker og dans, samt bli introdusert for tidsaktuelle bevegelsesformer relevant for 5.-10 trinn. Studenten skal kunne reflektere over hva inkludering og likeverd innebærer i praksis, og ha kunnskap om hvordan de i aktivitet kan legge til rette for læringsfelleskap hvor elevene lærer i samspill og samhandling utfra egne og andres forutsetninger.   Aktiviteter som tar utgangspunkt i naturen og nærmiljøet som arenaer for å oppnå ulike læringsmål i kroppsøving står sentralt, i tillegg til forståelse for hvordan vi kan praktisere bærekraftig ferdsel i naturen. Det legges opp til at studenten skal oppnå tilstrekkelig egenferdigheter til å kunne gi svømmeopplæring på trinn 5-10 og utføre livreddende førstehjelp og livberging i, på og ved vatn både inne og ute i naturen. Det fokuseres på at studentene skal utvikle høy kompetanse på å vurdere og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø. Studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter innen førstehjelp og tilrettelegging for aktivitet ved skade.Vekst, utvikling og kroppslig læring I emnet inngår grunnleggende kunnskap om anatomi/fysiologi og motorisk utvikling som skal sikre studentene en grunnleggende forståelse for elevenes forutsetninger for kroppslig læring. Videre vil studenten få kunnskap om aldersspesifikke forhold knyttet til vekst og utvikling og fysisk aktivitet med et spesifikt fokus på 5.-10. trinn. Dette omfatter både de utviklingsmessige kroppslige, mentale og atferdsmessige prosessene som preger denne aldersgruppen, i tillegg til sosiokulturelle forhold rundt eleven som kan påvirke forutsetninger for læring i faget. Det legges her opp til refleksjon rundt hvordan kroppen som symbol i dagens samfunn kommer til uttrykk i og påvirker de unges fysiske aktivitet.Folkehelse og livsmestring i kroppsøving Det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring står sentralt i kroppsøvingsfaget og undervisningen i emnet skal gi studenten grundig undervisningskompetanse og kunnskap om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse, med et spesifikt fokus på barn og unge. Studenten skal kjenne til nasjonale anbefalinger for fysisk aktivitet for aldersgruppen, og andelen som tilfredsstiller anbefalingene. Sentrale helseatferdsteorier som kan øke forståelsen for faktorer som påvirker vår livsstil vil bli gjennomgått, og i denne sammenheng skolens betydning i folkehelsearbeidet. I temaet får studentene innblikk i ulike perspektiver på helse, og stimuleres til kritisk refleksjon rundt hvordan trening, bevegelse og fysisk aktivitet kan bidra til elevens helhetlige utvikling og livslang bevegelsesglede.

Arbeids- og undervisningsformer

Fagdidaktikken i emnet bygger på en praktisk tilnærming. Gjennom praktiske aktiviteter innendørs og utendørs, der ekskursjoner vil inngå, vil studenten få prøve seg i ulike bevegelsesformer og i variert undervisning i kroppsøving. Videre vil forelesninger og praksis ha en sentral plass i undervisningen. Det legges også til rette for studentstyrte undervisningsopplegg, hvor studentene jobber praktisk og teoretisk med lærestoffet, og hvor skriftlig redegjørelse i tillegg til gjennomføring av opplegget i studentgruppa inngår.

Arbeidsomfang

ca. 900 timer  (praksis kommer utenom)

Arbeidskrav

Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse).

I tillegg skal følgende gjennomføres:

Oppgaver

  • Studentene skal skrive en grupperapport fra en av turene.
  • Studentene skal planlegge, gjennomføre og evaluere en kroppsøvingstime. Det skal leveres et skriftlig arbeid knyttet til dette, i tillegg til fremlegg på et fagseminar.
  • Studentene utfra tildelt tema i grupper lage en presentasjon med utgangspunkt i faglitteratur. Presentasjonen gis i form av en podkast, vlogg, poster eller annet medium godkjent av faglærer
  • Studentene skal planlegge, gjennomføre og evaluere et praktisk arbeidskrav knyttet til svømmeopplæring.

Ekskursjoner

Konstruktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og evaluering av to overnattingsturer ut fra gitte vurderingskriterier.  Studenten skal på en av turene gjennomføre en oppgave som viser individuelle ferdigheter knyttet til orientering og kartforståelse. I særskilte tilfeller med "gyldig" fravær vil emneansvarlig i samarbeid med den enkelte student søke å finne alternative måter å ta igjen tapt undervisning/læringsarbeid.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan få karakter i emnet. Ved ikke godkjent oppgave har studenten èn ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet oppgave.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Praktisk metodisk eksamen som består av tre deler:

  • utarbeidelse av øktplan (skriftlig)
  • gjennomføring av et undervisningsopplegg
  • muntlig høring knyttet til emnets innhold og læringsutbyttebeskrivelser

Tillatte hjelpemidler

Gjeldende læreplan for grunnskolen.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Praktisk metodisk eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk. Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

Det er krav om 3 gjennomførte kroppsøvingstimer i løpet av praksisperioden, alene eller sammen med medstudent(er). Se også praksisspesifikke oppgaver under punktet Arbeidskrav. Det henvises ellers til plan for praksisstudiet.

Evaluering av emnet

 Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Andre bestemmelser

Studenter betaler for utgifter til ekskursjon og forbruksmateriell. Det er krav om alminnelig god fysisk helse for å gjennomføre faget.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer.

Aasland, Kristin Walseth & Gunn Engelsrud (2019): The constitution of the ‘able’ and ‘less able’ student in physical education in Norway, Sport, Education and Society, 1-14 DOI: 10.1080/13573322.2019.1622521 (14s)*

Brattenborg, S. & Engebretsen, B. (2013). Innføring i kroppsøvingsdidaktikk. Cappelen Damm. (210s)

Fjørtoft, I., Kjønniksen, L. og Støa, E. (2018). Barn- unge og fysisk aktivitet. Operasjonalisering av anbefalingene om fysisk aktivitet og stillesitting for barn og unge i alderen 0-18 år. Universitet i Sørøst-Norge. (60 sider)*

Hassandra, M., Goudas, M., og Chroni, S. (2004) Examining factors associated with intrinsic motivation in physical education: a qualitative approach. Psychology of sport and Exersise, 4, 211-223. (12s)*

Jacobsen A., M. Motivasjonsteori som utgangspunkt for å skape et best mulig læringsmiljø i kroppsøving. Idrottsforum: 1-16. (16s)*

Kretschmann, R. (2014). Student motivation in physical education - The evidence in a nutshell. Acta Kinesiologia 8: (1) 27-32. (6s)*

Larsson, H. (2016) Idrott och hälsa : i går, i dag, och i morgon. Stockholm: Liber. Kap 7, s. 167-187.* (20s)*

Lonsdale,C., et al. (2009). Self-determined motivation and students physical activity during structured physical education lessons and free choice periods. Preventive medicine, 48, 69-73. (4s)*

Ommundsen Y. Psykologisk læringsklima I kroppsøving og idrett. I:Sigmundsson, H. og Ingebrigtsen J. E.  Idrettspedagogikk.  (2006) Oslo: Universitetsforlaget. S 46-63. (18s)*

Quennerstedt, M. (2019) Healthying physical education - on the possibility of learning health, Physical Education and Sport Pedagogy, 24:1, 1-15, DOI: 10.1080/17408989.2018.1539705 * (15s)*

Standal, F., Ø. og Rugseth, G. (red.) (2015). Inkluderende kroppsøving. Cappelen Damm Akademisk. (kap 1-3, 5, 7) (90s)

Säfvenbom, R., Haugen, T. & Bulie, M. (2015). Attitudes toward and motivation for PE: who collects the benefits of the subject? Physical Education and Sport Pedagogy, 20:6, 629-646. (18s)*

Vinje, E (red.) (2016). Kroppøvingsdidaktiske utfordringer. Cappelen Damm AS. (200s)

Vinje & J. Skrede (Eds.), Fremtidens kroppsøvingslærer. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (Kap 1-4 + 10) (115s)

Øverby N.C., Torstveit M.K. & Høigaard R. (2011). Folkehelsearbeid. Oslo: Høyskoleforlaget.

Øvrevik, Geir (red.) (2019). Aktivitetlære i kroppsøving. En fagdidaktisk grunnbok. Cappelen Damm AS. (Utvalg etter behov)

 

Litteratur markert med * er tilgjengelig i kompendium ‘Kroppsøving 1’

Nyttig tileggslitteratur

Aggerholm, Øyvind Førland Standal & Mats Melvold Hordvik (2018) Competition in Physical Education: Avoid, Ask, Adapt or Accept?, Quest, 70:3, 385-400, DOI: 10.1080/00336297.2017.1415151 

Dowling, F. (2016). De idrettsflinkes arena : ungdoms fortellinger fra kroppsøvingsfaget med blikk på sosial klasse. In (pp. 249-268). Oslo: Cappelen Damm akademisk.*

Elvebakk, Lisbeth; Engebretsen, Berit; Walseth, Kristin (2018). Kroppen på Instagram -Ungdoms refleksjoner rundt kroppsideal og kroppspress. Sundsdal, Einar; Øksnes, Maria; Haugen, Cecilie (Red.). Ungdom, danning og fellesskap. Samfunns- og kulturpedagogiske perspektiv. 5. s. 81-106. Cappelen Damm Akademisk.

Fitzpatrick & Russell (2015) On being critical in health and physical education, Physical Education and Sport Pedagogy, 20:2, 159-173, DOI: 10.1080/17408989.2013.837436 (15s)

Gjerset, A. m.fl. (2012). Treningslære. Gyldendal undervisning. (Utvalg?)

Ingebrigtsen, J.E. (2006) Idrett og kroppsøving: To sider av samme sak? . I:Sigmundsson, H. og Ingebrigtsen J. E.  Idrettspedagogikk.  (2006) Oslo: Universitetsforlaget.

Larsson, H., Quennerstedt, M., & Öhman, M. (2014). Heterotopias in physical education: towards a queer pedagogy? Gender and Education, 26(2), 135-150.

Magnussen, L.I. (2018) Beslutninger og stress. I Magnussen og Vold (red) Friluftsliv og guiding i natur. Universitetsforlaget. (kap 10)

Magnussen, L.I. (2018) Gruppeteori og relasjonelle ferdigheter. I Magnussen og Vold (red) Friluftsliv og guiding i natur. Universitetsforlaget. (kap 11)

Rafoss & Seippel (2016) Friluftsaktiviteter I den norske befolkningen. I: Horgen et al (red). Ute! Friluftsliv pedagogiske, historiske og sosiologiske perspektiver. Fagbokforlaget: Bergen (185-210).

Steinsholt, K. & Gurholt, K.P. (2010). Aktive liv. Idrettspedagogiske perspektiver på kropp, bevegelse og dannelse. Bergen: Fagbokforlaget.

Thorjussen, I.M. & Sisjord, M.K. (2020) Inclusion and exclusion in multi-ethnic physical education: an intersectional perspective, Curriculum Studies in Health and Physical Education, 11:1, 50-66, DOI: 10.1080/25742981.2019.1648187 (16s)

Walseth, K. Engebretsen, B. & Elvebakk, L. (2018) Meaningful experiences in PE for all students: an activist research approach, Physical Education and Sport Pedagogy, 23:3, 235-249, DOI: 10.1080/17408989.2018.1429590 (15s)