Forkunnskapskrav

Opptak på mastergrad i pedagogikk, variant PED3C.

Politiattest må legges fram.  

Anbefalte forkunnskaper

For å starte på dette emnet må studenten ha fullført P340. Emnet kan også tas parallelt med P340.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i mastergrad i pedagogikk variant PED3C.

Innledning

Studiet gir 15 studiepoeng i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk. Emnet gir en dypere innsikt i spesialpedagogiske tema og utvalgte vanskeområder. Studenten får gjennom en praksisperiode anledning til fordypning innenfor et temaområde.

«Læringsutbytte» sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

• Har inngående kunnskap om lovgrunnlag og rettigheter for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser.
• Har inngående kunnskap om et utvalg av ulike funksjonsnedsettelser og utfordringer.
• Har inngående kunnskap om spesialpedagogisk arbeid samt innsikt i diagnostisk arbeid for mennesker og elever med spesielle behov.
• Har bred kunnskap om grunnlaget for utarbeidelse av Individuell opplæringsplan (IOP),  samt prinsipper for hvordan dette arbeidet kan gjøres.
• Har inngående kunnskap om tverretatlig samarbeid innenfor spesialpedagogisk arbeid. 
• Har grunnleggende kunnskap om og erfaring med et område innenfor spesialpedagogisk arbeid gjennom en praksisperiode.

Ferdighet

Studenten:

• Kan anvende sine kunnskaper til å vurdere: mål, innhold og metoder i forhold til ulike elevers behov for opplæring.
• Kan anvende sine kunnskaper til å planlegge, gjennomføre og vurdere tiltak for  barn, unge og voksne med særskilte behov.
• Kan anvende grunnleggende prinsipper for arbeid med Individuell opplæringsplan
• Kan vurdere strategier for å analysere hjelpebehov hos barn og unge innenfor rammen av tverrfaglig- og tverretatligsamarbeid.

Generell kompetanse

Studenten:

• Kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å formidle sentralt fagstoff om teorier, problemstillinger og løsninger, både skriftlig og muntlig.
• Har god kompetanse og ferdigheter i å legge til rette for opplæring av barn og unge med utviklingshemming og ulike funksjonsnedsettelser
• Har god kompetanse for å praktisere i det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.
• Kan formidle selvstendig  arbeid, både skriftlig og muntlig, og behersker spesialpedagogiske uttrykksformer.
• Kan bidra til nytenking og innovasjonsprosesser.
• Kan reflektere over og drøfte ulike aspekter i arbeidet med barn og unge med ulike  funksjonsnedsettelser, og deres familier.

Innhold

Med dette som fokus vil studiet være bygd opp omkring følgende tema:

• Et utvalg av lærevansker og utfordringer som utviklingshemming, sansetap,  ADHD, autismespekterforstyrrelse (ASD), Tourettes syndrom, språk-, lese- og skrivevansker.
• Individuelle opplæringsplaner (IOP) og tverrfaglig/ tverretatlige samarbeid i barnehage og skole.
• Spesialpedagogikk i praksis

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning vil foregå i forelesinger, med samtaler i grupper og plenum. Enkelte tema vil presenteres på temadager, med gruppeoppgaver til samtale og drøfting. Det inngår to obligatoriske seminarer der studentene skal forbedrede og oppsummerer praksis perioden. Under praksisperioden vil studenten få anledning til fordypning innenfor et temaområde. Selvstendig arbeid med pensum, arbeidskrav i praksis og skriving av en praksisrapport.

Arbeidsomfang

450 timer.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før studenten kan gå opp til avsluttende vurdering:

• Deltakelse i to obligatorisk seminarer, ett før og ett etter praksis. 
• En kort muntlig presentasjon av praksiserfaringer på det siste obligatoriske seminaret.
• 50 timer praksis, over to uker., med et individuelt arbeidskrav knyttet til praksisperioden. Den praktiske utførelsen av arbeidskravet blir vurdert til godkjent / ikke godkjent av veileder i praksis. 
• Praksisnotat - ca. to sider (om lag 600 ord) som beskriver arbeidskravet, samt refleksjoner i forbindelse med dette. Leveres innen fastsatt frist etter praksisperioden.
• Selvvalgt pensum til den avsluttende oppgaven: Studenten skal, innen en fastsatt frist,  velge pensum på 100 sider relatert til praksisperioden. Dette skal godkjennes av emneansvarlig.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent/Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Emnet har todelt vurdering:

1. En praksisrapport med utgangspunkt i praksisperioden som er faglig-teoretisk og praktisk forankret. Rapporten skal ha et omfang på ca. 3500 ord og knyttes til pensum / anbefalt litteratur og selvvalgt pensum jfr arbeidskravet. Leveres innen fastsatt frist.

2. Muntlig individuell todelt eksamen

a. Spørsmål knyttet til studentens praksisrapport

b. Spørsmål knyttet til andre sider ved pensum og læringsutbyttebeskrivelsene.

Tillatte hjelpemidler

Praksisrapporten:

Alle hjelpemidler er tillatt, men rapporten skal være basert på aktuell og relevant faglitteratur, både fra emnets pensumliste og selvvalgt pensum.

Muntlig individuell eksamen:

Ingen, bortsett fra egen praksisrapport.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes etter en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Praksisrapport og muntlig individuell eksamen teller i utgangspunktet likt. Dersom karakteren ved sammenregning havner mellom to karakterer, skal den beste telle.

Eksamensspråk

Norsk.

Annet språk kan godkjennes på bakgrunn av søknad.

Progresjonskrav

Emnet kan tas samtidig med P340, men må være bestått for å kunne fortsette på P3PRO.

Praksis

Veiledet praksisperiode over to uker (50 timer), det vises til kap.7 om veiledet praksis i forskrift om studier for NLA Høgskolen. I forbindelse med praksis skal studenten gjøre et arbeidskrav, som er relevant for det enkelte praksissted.  

Politiattest må legges fram.  

På et obligatorisk seminar etter praksis skal studenten ha en muntlig presentasjon (5-10 min) hvor studenten skal legge frem erfaringer fra praksisperioden.

Praksis vurderes til Godkjent/ikke godkjent.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Litteratur og faglige ressurser

Litteratur merket med * foreligger i elektronisk kompendium som kan lastes ned i Canvas. Noen tekster kan lastes ned fra Internett. Referansene er gitt i litteraturlisten.  

*Breimo, J. P., Normann, T., Sandvin, J. T., & Thommesen, H. (2015). Individuell plan. Samspill og unoter. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 2 & 8

Chown, N. & Beardon, L. (2017)  Theoretical models and Autism. Published in the Encyclopedia of Autism Spectrum Disorders. (10 s.)https://www.researchgate.net/publication/318907255_Theoretical_Models_and_Autism

Erlandsson, S. I. & Punz, E.i (2017) A biased ADHD discourse ignores human uniqueness, International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being, 12:sup1, 1319584, DOI: 10.1080/17482631.2017.1319584. (5 s.) https://www.researchgate.net/publication/317126031_A_biased_ADHD_discourse_ignores_human_uniqueness 

Franck, K. (2017). Neoliberalisering av normaliteten og det kompliserte barnet. I: E. J. Lyngseth & B. Mørland (red.), Tidlig innsats i tidlig barndom (s.151-164). Oslo: Gyldendal akademisk.

Groven, B. (2017). Organisering av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen: ordninger, begrunnelser og dilemmaer. I: Lyngseth, E. J., & Mørland, B. (red.). (2017). Tidlig innsats i tidlig barndom. Oslo: Gyldendal akademisk. (s.74-86)

Gustavsson, A., Kittelsaa, A. &Tøssebro, J. (2017). Successful schooling for pupils with intellectual disabilities: the demand for a new paradigm. European Journal of Special Needs Education (32:4), 469-483. https://www.researchgate.net/publication/319604385_Successful_schooling_for_pupils_with_intellectual_disabilities_the_demand_for_a_new_paradigm

Hausstätter, R. S. (2012). Den individuelle opplæringsplanen som strategisk dokument. I: R. S. Hausstätter (red.), Inkluderende spesialundervisning (s.127-138). Bergen: Fagbokforlaget.

Hens, K., Robeyns, I. og Schaubroeck, K. (2018). The ethics of Autism. Philosophy Compass 2018;e12559. (15 s.) https://doi.org/10.1111/phc3.12559

*Hesselberg, F., & von Tetzchner, S. (2016). Pedagogisk-psykologisk arbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 3,10 & 11.

Horgen, T., Slåtta, K. og Gjermestad, A. (red.) (2010). Multifunksjonshemming. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 6-8.

Karlstad et al. (2017) ADHD treatment and diagnosis in relation to children-s birth month: Nationwide cohort study from Norway. Scandinavian Journal of Public Health Vol 45, Issue 4 (s. 343-349)  http://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/1403494817708080

*Klem, M. & Hagtvet, B. E. (2019). Kartlegging i spesialpedagogisk praksis. I : Befring, E., Næss, K-A. B. & Tangen, R. (red) Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (s.153-167)

Kvilhaug, G. (2011). Barn og unge med Tourettes syndrom. Oslo: Kommuneforl. Kap. 1-4, 6 og 12-13.

Martinsen, H., Storvik, S., Kleven, E., Nærland, T., Hildebrand, K. og Olsen, K. (2016) Mennesker med Autismespekterforstyrrelser (ASD). Utfordringer i tiltak og behandling. Oslo Gyldendal akademisk. Kap. 2-5.

Mørland, B. (2017). Samarbeid på tvers for barnets beste i lys av tillit. I: Lyngseth, E. J., & Mørland, B. (red.). (2017). Tidlig innsats i tidlig barndom. (s.202-218). Oslo: Gyldendal akademisk.

*Nilsen, S. (2017). «Kom som du er, og bli som oss?». I: S. Nilsen (red.), Inkludering og mangfold: sett i spesialpedagogisk perspektiv (s.38-62). Oslo: Universitetsforlaget.

*Nilsen, S. (2015). Planleggingsarbeid i spesialundervisning. Bruk av individuelle opplæringsplaner. I: J. Buli-Holmberg, S. Nilsen & K. Skogen (red.), Kultur for tilpasset opplæring. Skolelederrollen, lærerrollen og planleggingsarbeid (s.108-131).Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Olsen, M.H., Mathisen, A.R.P., & Sjøblom, E. (2016). Faglig inkludert? Fortellinger fra elever med ulik måloppnåelse. (s.13-153). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

*Reindal, S. M. (2016). Pedagogikk og spesialpedagogikk. En diskusjon om oppgavene, inkludering og kapabilitetstenkningen. I Haustãtter R.S. & Reindal, S.M. (red). Spesialpedagogikk: Fagidentitet og samfunnsnytte. (s.143-158) Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

*Sandvin, J. T. (2014). Utviklingshemmet av hvem? I: K. E. Ellingsen (red.), Utviklingshemming og deltakelse. (s.91-119) Oslo: Universitetsforlag.

Sanne te Meerman, Laura Batstra, Hans Grietens & Allen Frances (2017) ADHD: a critical update for educational professionals, International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being, 12:sup1, 1298267, DOI: 10.1080/17482631.2017.1298267. (5 s.) http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/17482631.2017.1298267

Skaalvik, E. M., & Skaalvik, S. (2017a). Elevenes selvverd. I: M. Uthus (red.), Elevenes psykiske helse i skolen: utdanning til å mestre egne liv. (s.70-90) Oslo: Gyldendal akademisk .

Skaalvik, E. M., & Skaalvik, S. (2017b). Prestasjonspresset i skolen. I: M. Uthus (red.), Elevenes psykiske helse i skolen: utdanning til å mestre egne liv. (s.47-66). Oslo: Gyldendal akademisk.

Slåtta. K. (2018). En deltagelsesfokusert IOP-mal, spesielt tilpaset elever med omfattende og kombinerte lærevansker. Statped. (26 s.)http://www.statped.no/fagomrader-og-laringsressurser/finn-laringsressurs/sammensatte-larevansker/Deltakelsesfokusert-IOP-mal-ved-omfattende-og-kombinerte-larevansker/

Surén, P., et al. (2013). "Fylkesvise forskjeller i registrert forekomst av autisme, AD/HD, epilepsi og cerebral parese i Norge." Tidsskrift for Den norske legeforening 133(18): s.1929-1934.http://tidsskriftet.no/2013/10/originalartikkel/fylkesvise-forskjeller-i-registrert-forekomst-av-autisme-adhd-epilepsi-og

Uthus, M. (2017). Elevenes psykiske helse i skolen. I: M. Uthus (red.), Elevenes psykiske helse i skolen: utdanning til å mestre egne liv. (s.130-150) Oslo: Gyldendal akademisk.

Uthus, M. (2017). Den inkluderende skolen. I: M. Uthus (red.), Elevenes psykiske helse i skolen: utdanning til å mestre egne liv. (s.17-38). Oslo: Gyldendal akademisk.

Uthus, M. (2017). Et helsefremmende inkluderingsbegrep. I: M. Uthus (red.), Elevenes psykiske helse i skolen: utdanning til å mestre egne liv. (s.157-180). Oslo: Gyldendal akademisk.

*Vigmostad, I., & Myhr, L. (2012). Sakkyndighet i spesialundervisning og læringsutbytte. I: T. Nordahl (red.), Bedre læring for alle elever. Om skoler som har problemer med elever, og om elever som har problemer i skolen. (s.174-191). Oslo: Gyldendal akademisk.

*Vik, S. (2018). Tidlig innsats og barnehagen som forebyggingsarena. I: S. Østrem (red.), Barnehagen som samfunnsinstitusjon. (s.143-156). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Vogt, A. (2016). (red.). Rådgivning i skole og barnehage. Mange muligheter for hjelp til barn og unge. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Kap.6 og 8.

Wendelborg, C. (2017). Inkludering versus marginalisering. I: M. Uthus (red.), Elevenes psykiske helse i skolen: utdanning til å mestre egne liv (s.110-126). Oslo: Gyldendal akademisk.

*Ødegård, E.E. og Færevåg, K. M. (2014). Barn med Downs syndrom som deltakere i barnehagen. I: B.I.B. Hvidsten (red.), Spesialpedagogikk i barnehagen (s.276-296). Oslo: Universitetsforlaget.

*Øen, K. (2017). "En spesialpedagogisk arbeidsmodell." Spesialpedagogikk 1: 4-13.

Ørstavik, R. E., et al. (2016). ADHD i Norge i dag: en statusrapport. (Oslo), Folkehelseinstituttet.        2016:4. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/adhd_i_norge.pdf

Åmot, I. (2017). Kartleggingens mangfoldighet og nødvendighet. I: E. J. Lyngseth & B. Mørland (red.), Tidlig innsats i tidlig barndom (s.134-147). Oslo: Gyldendal akademisk.