VUDA811 Religion, visuell kultur og danning

Alle versjoner:
VUDA811 (2022—2023)
VUDA811 (2021—2022)

Emnekode: VUDA811

Emnenavn: Religion, visuell kultur og danning

Undervisningssemester: Vår

Steder: Bergen (Breistein)

Studieår: 2021–2022

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 10 poeng

Enkeltemne: Ja

Opptak: Søk opptak på lokal søknadsweb

Forkunnskapskrav

Generell studiekompetanse.

Anbefalte forkunnskaper

Det anbefales at studenten har et grunnlag på 30 sp i KRL/RLE/KRLE, enten fra grunnskolelærerutdanning eller tilsvarende

Relevans i studieprogrammet

Emnet er relevant for både barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanning. Det er relevant som videreutdanning for barnehagelærere, grunnskolelærere, ansatte i kirke og organisasjoner og andre.
Et av tre emner i «Danning» (30sp)

Innledning

I dette emnet studeres forholdet mellom religion, visuell kultur og danning, med utgangspunkt i Roma som «historiebok».

I den antikke hovedstaden fant et av de viktigste møtene mellom kristendom og gresk-romersk kulturtradisjon sted, et møte som fikk innflytelse på hele den europeiske kultur. I Roma – mer enn i noen annen by i verden – er det fremdeles mulig å studere dette og andre kulturmøter gjennom de historiske lagene av arkeologi og kunst som er bevart frem til vår tid.

Roma er fremdeles en flerkulturell by og møtepunkt for ulike religiøse tradisjoner.
I dag er byen først og fremst preget av katolsk kirkeliv, men vi finner en stor jødisk synagoge midt i sentrum, som minner oss om det mange hundreårige jødiske nærværet i Roma, og en stor sunni-muslimsk moske i utkanten av sentrum. Valgmodulen studerer møtet mellom disse religionene i Roma, med vekt på spørsmål om integrering i forhold til de siste årenes flyktningkrise.

Emnet fokuserer på interaksjonen mellom religion, visuell kultur og danning. Hvilken rolle spiller det religiøse i den filosofiske og etiske gjennomtenkning av hva det vil si å være menneske? Emnet ettersporer disse sammenhengene i tekster fra antikken til vår tid, og i det romerske byrommet. Med Roma som case stiller vi også spørsmål om hvordan den kristne tradisjon har influert Europas positive syn på det visuelle, og hvordan estetikken («det skjønne») former mennesket i dets søken etter «det gode». Emnet tematiserer således spørsmål om forholdet mellom gudsbilde, menneskesyn og kunstuttrykk.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

  • har kunnskap om Romas historie, med vekt på møtet mellom gresk-romersk kultur og kristendommen i senantikken
  • kjenner til synet på menneskets danning i gresk-romersk filosofi, jødisk tradisjon, kristendommen og islam.
  • kjenner til et mangfold av religiøse tradisjoner og fellesskap i Roma, som for eksempel katolsk kirkeliv, eldre romersk religion, jødedom, og islam
  • har kunnskap om et utvalg kunstverk og monumentalbygg i Roma
  • har kunnskap om visuell retorikk og måten det visuelle inngår i religionenes formidling og propaganda 

FERDIGHETER

Studenten

  • kan anvende historisk kunnskap om kulturmøter og flerreligiøsitet i møte med mangfoldet i dagens samfunn
  • kan reflektere kritisk rundt forholdet mellom religion og humanisme
  • kan tolke ulike kunstverk med bibelske motiv
  • kan reflektere rundt bruken av bilder og film i undervisningen

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

  • kan reflektere selvstendig over lærerrollen i lys av forholdet mellom religion, visuell kultur og danning
  • har innsikt i nyere læringsteorier om estetiske læringsmåter, dybdelæring og performativ læring
  • kan reflektere selvstendig over kulturmøter i historisk og nåtidig perspektiv
  • har tilgang til å benytte seg av kristen og gresk-romersk kunst som ressurs i arbeidet med KRLE-faget

Innhold

Emnet gir fordypning i to tema som står sentralt i KRLE2 – med Roma som casestudium:

-Kulturmøter / religiøst mangfold (historisk og aktuelt):
Det historiske utgangspunktet er Roma som kulturell smeltedigel i senantikken, og møtet som fant sted der mellom kristendommen og gresk-romersk kultur. I vår egen tid er Roma hovedstad for katolsk kristendom, samtidig som store deler av befolkningen tilhører islam. Emnet fokuserer på kirkens og moskeenes rolle i utfordringene knyttet til integrering og flyktningkrisen i middelhavsregionen.

-Religionenes estetiske dimensjon / danning og visuell estetikk:
Med utgangspunkt i Roma vektlegges den visuelle estetikken i kristendommen. I tillegg studeres religiøs estetikk i islam (besøk i moske) og jødedommen (besøk i synagoge).
Med utgangspunkt i utvalgte kunstverk i Roma studeres visualitetens rolle i kristendommens formidling og propaganda (visuell retorikk). Her integreres også didaktiske problemstillinger knyttet til bruk av kunst og estetikk i skolens KRLE-undervisning.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen organiseres i forelesninger og seminarer på campus Breistein, samt studiereise til Roma med ekskursjoner og forelesninger.

Arbeidsomfang

Ca. 300 timer.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen:

  • Faglig reisebrev fra studiereise i Roma
  • Førsteutkast til semesteroppgaven

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Individuell semesteroppgave. Lengde: 2500 ord. Med veiledning.

Tillatte hjelpemidler

Alle hjelpemidler er tillatt.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes med gradert karakter fra A - F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk. Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Studiepoengreduksjon

Emnet overlapper 10 sp med:

  • MGL1KRLE211 KRLE2 1-7 Religion, visuell kultur og danning
  • MGL5KRLE211 KRLE2 5-10 Religion, visuell kultur og danning

Emnesperre

  • MGL1KRLE211 KRLE2 1-7 Religion, visuell kultur og danning
  • MGL5KRLE211 KRLE2 5-10 Religion, visuell kultur og danning

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Andre bestemmelser

I emnet inngår en obligatorisk studiereise til Roma, 4-5 dager. Studenten må selv dekke utgiftene til denne. (Reisen er felles for alle de tre danningsemnene).

Tilbys som enkeltemne

Ja.

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer.

Kristendommens danningstradisjon

Augustin: Bekjennelser (1992). Oslo: Aschehough, s. 50-68, 110-132 og 179-204. (65 sider).

Brunstad, Paul Otto (2009). Klokt lederskap – mellom dyder og dødssynder. Oslo: Gyldendal, s. 20-31 og 76-166 (100 sider).

Eriksen, Trond Berg (2000). Augustin: Det urolige hjerte. Oslo: Universitetsforlaget, s. 39-126 (85 sider).

Elias, John (2002): Foundations of Christian Education, i A History of Christian Education: Protestant, Catholic and Orthodox Perspectives. Malabar: Krieger Publishing Company, s. 1-32 (33 sider)

Frans: Tale på fredskonferanse i Cairo – om religion, utdanning og fredsarbeid, 28. april 2017 (http://w2.vatican.va/content/francesco/en/speeches/2017/april/documents/papa-francesco_20170428_egitto-conferenza-pace.html) Ca 2 sider.

Justin Martyr (2004). Utdrag fra Første apologi. Oslo: Solum, s. 46-55 (10 sider)

Kannengiesser, Charles (2001). Boethius, Cassiodorus, Gregory the Great. I: G. R. Evans: The Medieval Theologians. Oxford: Blackwell publishing, s. 24-36 (13 sider).

Young, Frances M (2006). The Literary Culture of the earliest Christianity, i Young, Ayres og Louth: Early Christian Literature. Cambridge: Cambridge University Press, s. 5-10 (6 sider).

Roma

Eriksen, Trond Berg: Roma: Verdensteater og kulturreservat. Oslo: Kagge forlag, s. 9-45, 65-73, 161-179, 231-243, 251-267, 323-327, 335-340, 347-356. (ca 100 sider)

Eriksen, Trond Berg (1999). Roma som historiebok. I: R. T. Eriksen og K. B. Aavitsland: På klassisk grunn: Det norske institutt i Roma gjennom 40 år. Oslo: Andresen og Butenschøn, s. 173-183 (11 sider).

Piltz, Anders (1998). Roma – tanken eller drømmen om menneskehetens enhet, i Det gråtende dyret: menneskets mangetydighet i europeisk tradisjon. Oslo: St. Olav, s. 169-200 (31 sider)

Thiis-Evensen, Thomas (1999). Roma pluralis, i R. T. Eriksen og K. B. Aavitsland: På klassisk grunn: Det norske institutt i Roma gjennom 40 år. Oslo: Andresen og Butenschøn, s. 225-235 (11 sider).

Ulike religioner i Roma

Kvarme, Ole Chr. M. (2020). Roma og jødene. Segl: Katolsk årsskrift for religion og samfunn, s. 57-71 (10 sider).

Gilhus, Ingvild og Thomassen (2010). Romerriket i keisertiden og religiøst mangfold. I: Oldtidens religioner (Oslo: Pax, 2010), s. 193-235 (42 sider).

Gilhus, Ingvild og Thomassen (2010). Roma, i Oldtidens religioner. Oslo: Pax, s. s. 152-192 (40 sider).

Leyser, Conrad (2018). Right and Wrong: On Rome and islam. I: History Today 2018, Vol. 68(3), s. 58-72 (14 sider).

Winje, Geir (2012). Jødedommen. I: Guddommelig skjønnhet: kunst i religionene (Oslo: Universitetsforlag, 2012), s. 87-112 (25 sider).

Winje, Geir (2012). Islam. I: Guddommelig skjønnhet: kunst i religionene (Oslo: Universitetsforlag, 2012), s. 211-237 (26 sider).

Kunst i Roma

Fried, Michael (2010). The Moment of Caravaggio. Princeton: Princeton University Press, 195-201 (7 sider).

Hibbard, Howard (1983). Carvaggio. London: Thames and Hudson, 96-102 (7 sider).

Hibbard, Howard (2007). The Sistine Ceiling 1508-1512, i Michelangelo. London: The Folio Society, s. 81-116 (ca 25 sider).

Nordhagen, Per Jonas (1999). Fanget av facts: Om mosaikkforskningens ABC. I: R. T. Eriksen og K. B. Aavitsland: På klassisk grunn: Det norske institutt i Roma gjennom 40 år. Oslo: Andresen og Butenschøn, s. 89-99 (11 sider).

Oakeshott, Walter (1967): The Mosaics of Rome. New York: New York Graphic Society, s. 243-258.

Visuell kultur / estetikk

Bø-Rygg, Arnfinn og Eriksen, Trond Berg (2012). Innledning. I: A. Bø-Rygg og T. B. Eriksen: Klassisk estetisk teori – fra Platon til Diderot. Oslo: Universitetsforlaget, s. 11-20 (10 sider).

Danbolt, Gunnar (2003). Vårt forhold til middelalderen. I: Tegn, symbol og tolkning. Om forståelse og fortolkning av middelalderens bilder. Red: Danbolt, Laugerud og Liepe. København: Museum Tusculanums forlag, s. 33-51 (18 s.).

Eco, Umberto (2004). History of Beauty. New York: Rizzoli, s. 61-97 (30 sider).

Gadamer, Hans-Georg (2008). Oversatt utdrag fra Die Aktualität des Schönen: Kunst als Spiel, symbol und Fest. I: K. Bale og A Bø-Rygg: Estetisk teori – en antologi. Oslo: Universitetsforlaget, s. 355-370 (16 sider).

Hellemo, Geir: Det magiske øyeblikk: Om det vakre som religiøs vekker i antikken. I: Guds bildebok. Oslo: Pax, s. 15-30 (16 sider).

Hägg Thomas (1989): Konstekfrasen som litterär genre och konstvetenskaplig källa. I: Piltz (red): Bysans och Norden. Acta Univ. Upsaliensis. Figura Nr. 23, Uppsala, s. 37-50 (13 sider).

Johannes Damascenus (2012): Fra Første tale mot bildefiendene. I: A. Bø-Rygg og T. B. Eriksen: Klassisk estetisk teori – fra Platon til Diderot. Oslo: Universitetsforlaget, s. 191-201 (11 sider).

Kjeldsen, Jens E. (2011). Tale med billeder – tegne med ord: Det visuelle i antik retorik og retorikken i det visuelle, Oslo: Scandinavian Academic Press, s. 7-18 (12 sider).

Kristiansen, Ståle Johannes (2010). Bilde og deltakelse. Om spillet mellom ikon og betrakter hos Hans-Georg Gadamer, Michael Ann Holly og Jean-Luc Marion, i Talende bilder. Red: Sigrid Lien og Caroline Serck-Hanssen. Oslo: Scandinavian Academic Press / Spartacus, s. 91-107 (16 sider).

(Ca 650 sider )

 

 

 

Søknad

https://fsweb.no/soknadsweb/login.jsf?inst=nla