VUP862-UD Spesialpedagogikk 1. Videreutdanning for lærere 5. - 10. trinn – modul 2

Alle versjoner:
VUP862-UD (2022—2023)
VUP862-UD (2021—2022)
VUP862-UD (2020—2021)
VUP862-UD (2019—2020)

Emnekode: VUP862-UD

Emnenavn: Spesialpedagogikk 1. Videreutdanning for lærere 5. - 10. trinn – modul 2

Undervisningssemester: Vår

Steder: Bergen (Sandviken)

Studieår: 2021–2022

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 15 poeng

Enkeltemne: Nei

Forkunnskapskrav

  • Godkjent lærerutdanning.
  • Tilsetting som lærer i grunnskolen.
  • Spesialpedagogikk 1. Videreutdanning for lærere 5.-10.trinn - modul 1 må være gjennomført.

Relevans i studieprogrammet

Andre modul av 30 stp videreutdanning i spesialpedagogikk for lærere på 5.-10.trinn innenfor strategien «Kompetanse for kvalitet».

Gjennomført emne med karakter C eller bedre, samt ett års pedagogisk praksis (i minimum 50% stilling) kvalifiserer for opptak på NLAs master i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk.

Innledning

Det overordnede målet med videreutdanningen er å gi deltakerne forutsetninger for å vurdere spesialpedagogikkens bidrag når det gjelder inkludering, tidlig innsats og god opplæringskvalitet.

Videreutdanningen skal gi deltakerne spesialpedagogisk kunnskap og innsikt som kan styrke det kollektive profesjonsfellesskapet på egen skole, slik at alle elever får et opplæringstilbud som «fremmer helse, trivsel og læring».

I tillegg skal deltakerne få kompetanse som bidrar til at elever med behov for særskilt tilrettelagte tiltak, herunder spesialundervisning, får et likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæringstilbud.

Gjennomgående tema i hele studiet vil være:

 

  • Inkludering - tilpasset opplæring - tidlig innsats
  • Spesialpedagogikkens/spesialpedagogens rolle på elev-, gruppe- og skolenivå
  • Forholdet mellom allmennpedagogikk og spesialpedagogikk (og interkulturell pedagogikk)
  • Ideologi, verdier, kunnskap og praksis innen spesialpedagogikken - faglige og etiske dilemma

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

  • Har grunnleggende kunnskap om et utvalg av lærevansker og utfordringer, og om prinsipper for tiltak i skolen for å møte de utfordringene dette kan medføre.
  • Har grunnleggende kunnskap om og innsikt i diagnostisk arbeid, pedagogisk kartlegging og utredning.
  • Har kunnskap om komplekse situasjoner og dilemma som kan oppstå i det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.
  • Har kunnskap om bruken av ulike digitale tjenester og hvordan disse kan tilpasses elever med ulike behov for å skape mestring, kompensere for vansker og bidra til inkludering.

Ferdigheter

Studenten

  • Kan anvende sine kunnskaper til å vurdere og utforme mål, innhold og metoder i forhold til ulike elevers behov for tilpasset opplæring.
  • Kan anvende kunnskap om individuelle opplæringsplaner til utvikling, oppfølging og evaluering av en opplæring som fremmer «helse, trivsel og læring»
  • Kan gjenkjenne dilemmaer i komplekse situasjoner og reflektere over hvordan kunnskap og verdier påvirker egne pedagogiske vurderinger.
  • Kan bruke sine kunnskaper til å planlegge og gjennomføre læringsøkter med digitale tjenester.

Generell kompetanse

Studenten

  • Kan anvende den spesialpedagogiske kompetansen i skolens profesjonsfellesskap med sikte på videreutvikling av en inkluderende praksis.
  • Har innsikt i verdispørsmål og er i stand til å begrunne aktivt sine verdivalg basert på pedagogisk kunnskap og etisk refleksjon.
  • Kan anvende sine kunnskaper til å bruke digitale tjenester på en pedagogisk og inkluderende måte, samt reflektere rundt teknologiens plass i opplæringen.

Innhold

Med læringsutbyttebeskrivelsene i fokus vil grunnlagsproblemer i spesialpedagogisk arbeid stå sentralt i arbeidet med de ulike temaene i studiet:

  • Høyfrekvente spesialpedagogiske utfordringer, som språkvansker, matematikkvansker, lese-skrive-vansker, reguleringsvansker, atferdsvansker, utviklingshemming.
  • Evnerike barn
  • Psykisk helse
  • Elever med behov for spesialundervisning
  • Individuell opplæringsplan (IIOP), PPT og hjelpeapparatet, tverretatlig samarbeid
  • Spesialpedagogikk og flerspråklige elever i en flerkulturell skole
  • Pedagogisk bruk av digitale tjenester for mestring, kompensering og inkludering
  • Innovasjon - spesialpedagogikkens potensial

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet er samlingsbasert (3x2 dager) basert på konkret faglig forberedelse og etter-arbeid. Pensum, forelesninger og drøftinger knyttes til praksis på egen arbeidsplass, og planlegging/gjennomføring/evaluering av selvvalgt endringsarbeid/utviklingsprosjekt på egen skole under veiledning utgjør en viktig del av studiet. Det legges delvis opp til «omvendt undervisning», med nettforelesninger knyttet til hver samling. Samlingene vil inneholde noe forelesning, men hovedfokus vil være på refleksjon og drøfting/ erfaringsutveksling med utgangspunkt i teori og forskning. Undervisnings- og arbeidsformene søker å støtte den enkelte deltaker til å utvikle et personlig reflektert forhold til spesial-pedagogisk kunnskap og ulike faglige og etiske dilemma på det spesialpedagogiske området. Gruppevis drøfting og erfaringsutveksling vil gi erfaring med å utnytte potensialet som ligger i et profesjonsfellesskap. Felles elektronisk læringsplattform benyttes til forberedelse og etterarbeid, samt veiledning og kommunikasjon internt i studentgruppen og mellom den enkelte student og veileder. Her finnes og studiets læringsressurser, som nettforelesninger, litteratur, ulike tekster og veiledninger.

Arbeidsomfang

Ca. 400 timer.

Arbeidskrav

  • Deltagelse på samlingene (3x2 dager). Minimum 80% frammøte.
  • Utforme utkast til problemstilling for utviklingsarbeid på egen skole innen fastsatt frist.
  • Utarbeide skisse/utkast til tekst om eget utviklingsarbeid innen fastsatt frist.

Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne gjennomføre avsluttende vurdering.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

  • Skriftlig individuell semesteroppgave på ca. 5000 ord om endringsarbeid knyttet til egen arbeidsplass.

Semesteroppgaven skal være en akademisk tekst relatert til teori og basert på tekst suksessivt utformet i løpet av studiet.

Tillatte hjelpemidler

Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Semestroppgaven vurderes med gradert karakter fra A til E for bestått, og F for ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Ingen.

Studiepoengreduksjon

15 stp reduksjon mot P262 Spesialpedagogisk arbeid med utgangspunkt i ulike funksjonsnedsettelser.

Evaluering av emnet

På bakgrunn av kvalitative studentevalueringer etter hver samling, samt en strukturert oppsummerende studentevaluering ved studieslutt, utformes en evalueringsrapport som brukes til justering av opplegget for neste kull. Evalueringen kan deles med Utdanningsdirektoratet.

Emneevaluering ellers i henhold til kvalitetssystemet ved NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Litteratur og faglige ressurser

  • Noen få hovedbøker, der store deler av boken er litteratur og faglige ressurser i emnet. Disse må kjøpes eller skaffes til veie på annen måte av den enkelte.
  • Et utvalg artikler og bokkapitler, fritt tilgjengelig på nettet eller på Canvas.
  • Nettforelesninger på 30-60 minutter. Disse er ment som forberedelse til hver samling og blir gjort tilgjengelig på Canvas etter hvert gjennom studiet.

Utover dette forventes det kjennskap til opplæringsloven, nytt læreplanverk for grunnopplæringen og veiledning for spesialundervisning, samt enkelte offentlige dokumenter.

 

Hovedbøker

Befring, E., Næss, K-A. B. & Tangen, R. (red.) (2019). Spesialpedagogikk. 6.utg. Cappelen Damm akademisk. Kapittel 12, 13, 14, 15, 16, 20, 21, 22, 23, 27. (330 sider)

Bru, E., C. Idsøe, & K. Øverland (red.). Psykisk helse i skolen. Universitetsforlaget. kapittel 0, 6, 8, 9, 11. 95 sider

Bjørnsrud, H. & Nilsen, S. (2021). De uferdige utdanningsreformer og Fagfornyelsen (LK20). Gyldendal. Kapittel 5. (26 sider)

Fasting, R. B. (red). (2018). Pedagogisk systemarbeid. Endringsarbeid og organisasjonsutvikling i skolen og PP-tjenesten. Cappelen Damm Akademisk. kapittel 3, 4, 5, 6. 47 sider

Johannessen, B. & S. Skotheim (2018). (red.). Barn og unge i midten. Tverrfaglig og tverretatlig arbeid i barn og unges oppvekst. Gyldendal Akademisk. kapittel 1 og 2. 40 sider

Karlsen, A. V. (2020). Flere med i klassefellesskapet. Universitetsforlaget. (kap. 1, 2, 3, 7). 53 sider

Uthus, M. (2020). Spesialpedagogen i en inkluderende skole. Mot nye mål og ny mening. Gyldendal. (130 sider)

Artikler/bokkapitler (de merket med* er lagt i elektronisk kompendium i Canvas).

*Almås. A.G. (2016). Jeg gjør det jeg tror på. I  Helleve, I., Grov Almås, A., Bjørkelo, B. (red.). Den digitale lærergenerasjonen. (s. 65-83). Gyldendal Norsk Forlag.

*Arstorp, A-T.A. (2019). Hva er lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse? I Wølner, T.A., Kverndokken, K., Moe, M., Siljan, H.H. (red.). 101 digitale grep – en didaktikk for profesjonsfaglig digital kompetanse. (s 17-32). Fagbokforlaget.

Bachmann, K., Haug, P., & Nordahl, T. (2016). Kvalitet i opplæringen for elever med utviklingshemming. Volda: Høgskulen i Volda / Møreforsking. Nr 2/2016. (35 sider) https://bravo.hivolda.no/hivolda-xmlui/bitstream/handle/11250/2375195/Notat_02-2016_Haug%20m%20fl_HVO_.pdf?sequence=1

Bjarnø, V, Giæver, T.H, Johannesen, M og Øgrim, L. (2017). DidIKTikk. Fra digital kompetanse til praktisk undervisning. Fagbokforlaget. Innledning + kapittel 9. (23 sider)

*Blikstad-Balas, M. (2019). Digital teknologi i klasserommet – noen sentrale utfordringer. I Wølner, T.A., Kverndokken, K., Moe, M., Siljan, H.H. (red.). 101 digitale grep – en didaktikk for profesjonsfaglig digital kompetanse. (s 50-64). Fagbokforlaget.

*Greene, R. W. (2012). Utenfor. (s. 24-55). Cappelen Damm.

*Hauge, A.-M. (2014). Den felleskulturelle skolen (3. utg). Universitetsforlaget (s. 42-78).

Kunnskapsdepartementet (2017). Framtid, fornyelse og digitalisering. Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017-2021. (30 sider) https://www.regjeringen.no/contentassets/dc02a65c18a7464db394766247e5f5fc/kd_framtid_fornyelse_digitalisering_nett.pdf

*Lyster, S-A. H. (2012). Elever med lese- og skrivevansker. Hva vet vi? Hva gjør vi? Kap. 6. Bruk av hjelpemidler og organisering av undervisningen. (s. 91-96), Cappelen Damm Akademisk.

*Mjøs, M. (2020). Det perifere som sentral verdi i en skole for et demokratisk samfunn. I T. Sævi & G. J. J. Biesta (Red.), Pedagogikk, periferi og verdi. Eksistensiell dialog om skole og samfunn (s. 39-56). Fagbokforlaget. 17 sider

Remøy, A.-K. (2017). Spesialundervisning for fleirspråklege elevar. I P. Haug (Red.), Spesialundervisning. Innhald og funksjon. (s. 74-101). Samlaget.

Øen, K. & Krumsvik, R. J. (2021). Teachers’ attitudes to inclusion regarding challenging behaviour. European Journal of Special Needs Education, 1-15. https://doi.org/10.1080/08856257.2021.1885178. 15 sider

Anbefalt fag- og skjønnlitteratur:

Engh, R. (2016). Barn med utviklingshemming i skolen. Cappelen Damm AS.

Ertesvåg, S. K. (2012). Leiing av endringsarbeid i skulen. Gyldendal akademisk.

Hagtvet, B.E., Frost, J. og Refshal, V. (2015) Den intensive leseopplæringen. Dialog og mestring når lesingen har låst seg. Cappelen Damm Akademisk.

Haugen, V. D. & Haugen, R. (2020). Spesialpedagogisk tilrettelegging i skolen. Cappelen Damm Akademisk.

Idsøe, E. C. (2020). Differensiering i skolen. En praktisk bok om tilpasset opplæring. Cappelen Damm Akademisk.

Kinge, E. C. (2020). Utfordrende atferd i skolen. Universitetsforlaget.

Myskja, A. & Fikse, C. (Red.). (2020). Perspektiver på livsmestring i skolen. Cappelen Damm Akademisk.

Nilssen, O. (2018). Tung tids tale. Samlaget.

Omdal, H. & Thygesen, R. (Red.). (2018). Å falle mellom to stoler. Samarbeid til barnets beste i barnehage og skole. Universitetsforlaget.

Robinson, V. (2018). Færre endringer - mer utvikling (S. V. Guldahl, T. Guldahl & O. Mekki, Overs.). Cappelen Damm Akademisk.

Rønhovde, L. I. (2018). Kan de ikke bare ta seg sammen. Om barn og unge med ADHD og Tourette syndrom. Gyldendal akademisk.

Ørjasæter, T. (2017). Kjærligheten har sitt eget språk. En mors fortelling. Kagge forlag.

Øzerk, K. (2016). Tospråklig oppvekst og læring. Cappelen Damm akademisk.