VUTIBS-UD Småbarnspedagogikk

Alle versjoner:
VUTIBS-UD (2023—2024)
VUTIBS-UD (2021—2022)
VUTIBS-UD (2019—2020)

Emnekode: VUTIBS-UD

Emnenavn: Småbarnspedagogikk

Undervisningssemester: Oppstart høst, undervisning over to semestre

Steder: Bergen

Studieår: 2021–2022

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 30 poeng

Enkeltemne: Nei

Forkunnskapskrav

Studenten må ha utdanning som faglærer, barnevernspedagog, allmenn- og grunnskolelærer eller spesialpedagog. Studenten må være tilsatt i barnehage.

Relevans i studieprogrammet

Studiet er en profesjonsbasert tilleggsutdanning som sammen med Barnehagepedagogikk (30 studiepoeng) gir den definerte målgruppen formell kompetanse som barnehagelærer i barnehagen. Rekkefølgen av disse to emnene er likegyldig.

Innledning

Småbarnspedagogikk er et flerfaglig tilleggsutdanningstilbud for dem som allerede har fullført en treårig pedagogisk høgskoleutdanning, og som ønsker å kvalifisere seg til barnehagelærer.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

  • Har kunnskap om rollen som oppdrager, omsorgsperson og kulturformidler for de yngste barna
  • Kan reflektere over og tilegne seg økt forståelse for og kunnskap om samspillets betydning for de yngste barnas læring og utvikling på bakgrunn av relevant spedbarnsforskning
  • Har kunnskaper om og erfaringer med hvordan fagene musikk, drama og fysisk fostring kan bidra med innhold og arbeidsmåter som imøtekommer behov, er vekstfremmende og trivselsskapende for de yngste barna
  • Har kunnskaper om hvordan barn utvikler sosial handlingsdyktighet, språk og kommunikasjonsevne
  • Har kunnskap om betydningen av sansestimulerende miljøer for de yngste barna, samt få innsikt i den estetiske dimensjonens betydning for barns opplevelsesverden.
  • Har god innsikt i kropps- og bevegelseskulturen hos de yngste barna

Ferdigheter

Studenten

  • Viser didaktiske kompetanse for å kunne ivareta hele mennesket.
  • Viser faglige ferdigheter i arbeid med barn i aldersgruppen opp til 3 år.
  • Kan skape en hverdag i barnehagen, slik at de yngste barna får erfaringer som kan støtte deres lærelyst og deres initiativ for å bli kjent med seg selv og omverden
  • Kan gjøre sansestimulerende tiltak i barns lekemiljø og se betydningen av den estetiske dimensjonen i barns generelle oppvekstmiljø
  • Har ferdigheter i å ivareta den spontane småbarnskulturen
  • Kan tilrettelegge for trygg og utfordrende kroppslig lek og aktiviteter, samt lære noe om hvordan man på best mulig måte kan ivareta helsemessige forhold i tidlig alder.
  • Har evne til å se og støtte opp om gleden, humoren og fellesskapet mellom de yngste barna.
  • Har ferdigheter i det å være samspillspartner, støttespiller og veileder.

Generell kompetanse

Studenten

  • Har videreutviklet sin faglighet i forhold til arbeidet med barn under 3 år
  • Har kunnskap og forståelse, innlevelse og handlingskompetanse i forhold til de yngste barna.
  • Viser forståelse for de yngste barnas behov, lek og væremåte
  • Har kjennskap til og kunnskap om barns utvikling og behov med særlig vekt på lek, språk, kunst, kultur, kropp, bevegelse, samspill og samspillsprosesser.
  • Har økt sin bevissthet om seg selv, og om sin egen rolle i forhold til samspill og arbeid med de yngste barna.
  • Har evne til å se barns egne kompetanser - lære seg til å se og beskrive hva barn selv iverksetter av lærings-, utviklings- og erfaringsprosesser, samt å skape slike muligheter.
  • Har god refleksjon rundt sin egen rolle som omsorgsgiver, kulturformidler og tilrettelegger
  • Ser den voksnes betydning for barns utvikling og læring relatert til språk, kommunikasjon og sosial handlingsdyktighet vektlegges

Innhold

Innholdet i studiet bygger videre på kunnskaper fra den enkelte students grunnutdanning. Det er organisert rundt 4 sentrale hovedområder som skal gi studentene økt forståelse og oppdatert kunnskap om barn under tre år. De yngste barnas væremåte og egne, aktive bidrag i samspill og samhandling med andre mennesker skal stå sentralt i alle emnene.

Innenfor alle områdene vektlegges det didaktiske perspektivet. Områdene er ikke spesielt knyttet til enkelte samlinger.

  • Omsorg, utvikling og læring
  • Kommunikasjon, språk og sosialt samspill
  • Lek, kultur og skapende aktiviteter
  • Kropp, bevegelse og helse

Hovedområde 1: Omsorg, utvikling og læring

Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Dette krever en åpenhet og oppmerksomhet overfor det unike hos hvert enkelt barn. Omsorg i barnehagen handler om relasjoner. Å gi barn mulighet til å gi og ta imot omsorg er et viktig bidrag til livslang læring. Det enkelte barn undrer seg over handlinger og opplevelser, og skaper gjennom lek og utforskning grunnlaget for egen danning. Hvordan de voksne møter barns uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner har betydning for barnas læring.

Delemner:

  • Refleksjon og kritisk tenkning om og rundt teorier og perspektiver på barns utvikling og læring de tre første leveår i kulturell, historisk og sosial kontekst. Her legges vekt på nyere forskning.
  • Ulike dimensjoner ved danning gjennom omsorg, utvikling og læring i pedagogisk arbeid
  • Etiske og filosofiske betraktninger i arbeid med de yngste
  • Barnehagehverdagen som læringsarena – læring i samspill, samhandling og lek
  • Den voksnes oppfatning og holdning til barn og danning, samt oppfatning av seg selv og sin egen rolle og ansvar som omsorgsgiver
  • Den voksnes rolle som kulturformidler og kulturbærer, samt planlegger og tilrettelegger av tilpassede og utviklingsfremmende aktiviteter

Hovedområde2: Kommunikasjon, språk og sosialt samspill

Nyere forskning framhever samspillets betydning for barns utvikling og læring. Derfor vektlegges arbeidet med å gjøre studentene mer bevisst i forhold til egne handlinger og holdninger. Betydningen av samspillet mellom barn er en vesentlig del av dette emnet.. Dette må sees i sammenheng med voksne som samspillspartnere og tilknytningspersoner.

Delemner:

  • Kvalitative aspekter ved samspill mellom barn og mellom voksne og barn
  • Betydningen av tilknytning og atskillelse – overgang fra hjem til barnehage
  • Samspillets betydning for utvikling av kontaktevne, sosial handlingsdyktighet, språk– og kommunikasjonsevne
  • Verbale og non–verbale kommunikasjonsformer
  • Barns medvirkning i barnehagens daglige virksomhet
  • Foreldremedvirkning og samarbeid med foreldre

Hovedområde 3: Lek, kultur og skapende aktiviteter

Intensjonen i Rammeplan for barnehager virkeliggjøres for denne aldersgruppen primært ved at innhold og arbeidsmåter preges av et nært forhold mellom faglig innhold i lek, hverdagsaktiviteter og den estetiske dimensjonen.

Delemner:

  • Hverdagslivet i barnehagen – arena for kulturmøter, skapende aktiviteter, læring, lek, humor og glede
  • Lekens betydning for de yngste barnas erfarings– og opplevelsesverden, for læring og utvikling av grunnleggende basisferdigheter og sosial kompetanse.
  • Den voksnes rolle som medspiller i og medskaper av varierte lekesituasjoner.
  • Småbarnskultur (toddlerkultur); barnet som kulturskaper og kultur for de yngste barna
  • Fortellingens og litteraturens plass i arbeidet med de minste
  • Den estetiske dimensjonen i møte med lekemiljø og lekematerialer
  • Barn i samspill med og gjennom musikk, drama og kroppslig utfoldelse

Hovedområde 4: Kropp, bevegelse og helse

Barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder.

Delemner:

  • Det aktive, lekende og utforskende barnet –utvikling av kulturelle, sosiale og motoriske ferdigheter og kompetanser gjennom allsidige og varierte utfordringer innendørs og utendørs.
  • Fysisk og psykisk omsorg i arbeid med de yngste
  • Kropp, bevegelse og rytme – om kroppen som redskap for selvopplevelse og læring
  • Barnet og det fysiske rom – om sansestimulerende miljøer inne og ute
  • Ernæring, stell, helse og hygiene
  • Å medvirke til at barn opplever mestring og glede over livet

Studieplanen omfatter fagene pedagogikk, drama, musikk, fysisk fostring og norsk.

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet har 3 fysiske samlinger à 2 dager og 3 nettdager i høstsemesteret, og 3 fysiske samlinger à dager og 3 nettdager i vårsemesteret.

De fysiske samlingene vil være på NLA- Høgskolen på Breistein, og de nettbaserte samlingene vil foregå digitalt gjennom verktøyet Adobe Connect.

Gjennom studiet vektlegges praktiske og studentaktive lærings- og undervisningsformer som er i samsvar med arbeidsformer i barnehagen. Undervisningsformene vil veksle mellom forelesninger, dialogbasert undervisning, konstruksjon og analyse av praksisfortellinger, seminararbeid, gruppearbeid, veiledning og presentasjoner. Undervisningen vil være både flerfaglig og enfaglig. Studiet benytter seg av Canvas som læringsplattform og Adobe Connect eller tilsvarende for nettbasert sanntids kommunikasjon.

Studenten vil få undervisning gjennom nettforelesninger og ulike former nettressurser som kan inspirere til jevnt arbeid og styrke læringen. Studentene får i tillegg individuell tilbakemelding og veiledning på eget arbeid.

Det stilles krav om selvstendig arbeid slik at studentene møter forberedt til både nettbaserte og fysiske samlinger.

Arbeidsomfang

Ca. 850 timer.

Arbeidskrav

  • Aktiv deltakelse i undervsining og gruppearbeid.
  • Et gitt antall innleveringer knyttet til undervisningen. Kjernepensum skal knyttes til disse.
  • Individuell fordypningsoppgave som tar utgangspunkt i praksisoppgavene, samt observasjonsmateriale og innsamlede data fra praksis. Målet er å utvikle sin egen praksis, samt de fagområder studenten arbeider i, gjennom observasjoner og aksjonslæring. Studenten skal her bruke 200 sider selvvalgt pensum. Arbeidet som leveres inn må være en jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder, der studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

Ytterligere informasjon om rammer og krav for innleveringer framkommer av undervisningsplanen.

Som grunnlag for godkjenning av oppgavene vil det kreves aktiv deltagelse i gruppearbeid, veiledning og presentasjoner.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

  • Praktisk didaktisk eksamen hvor fagene drama, musikk, fysisk fostring og pedagogikk er representert. Eksamen består av å lage en pedagogisk plan med fokus på praktisk arbeid for aldersgruppen 0-3 år med utgangspunkt i et oppgitt innhold. Didaktisk refleksjon vektlegges i planen. Planen skal gjennomføres praktisk i en barnehage og studentene skal dokumentere gjennomføringen. Studentene kan gjennomføre det pedagogiske arbeidet som gruppe eller alene.
    Eksamensperioden er to uker. Rammer og innhold for den praktiske oppgaven presenteres ved oppstart av eksamensperioden.
  • Etter den praktiske gjennomføringen skal studenten utarbeide en individuell faglig rapport med presentasjon av den pedagogiske planen, og vurdere og drøfte gjennomføringen knyttet til pensum.
    Rapport med tilhørende dokumentasjon blir eksamensarbeidet. Form og omfang på rapporten blir spesifisert nærmere.

Tillatte hjelpemidler

Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det blir gitt en samlet individuell karakter på eksamen etter gradert skala fra A til F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk.Andre språk etter søknad.

Praksis

Praksis har 10 dagers omfang i samme barnehage, hvorav minimum 5 dager er sammenhengende. Studentene ordner praksis selv og den kan gjennomføres på egen arbeidsplass, men skal knyttes til arbeid med barn under 3 år.

I praksis skal sentrale problemstillinger innen den aktuelle aldersgruppen belyses gjennom bruk av forskningsrelaterte metoder. Praksis skal legge vekt på formidling av ulike kunst-, kultur-, og bevegelsesuttrykk, samt observasjon og tverrfaglig samhandling med barn. Det skal observeres med utgangspunkt i hverdagsaktiviteter og/eller mer tilrettelagte aktiviteter, med vekt på samspill mellom barn og/eller samspill mellom voksne og barn. Aktivitetene skal dokumenteres ved hjelp av video, foto, lydopptak eller skriftlige notater, som f.eks. praksisfortellinger. En av de pedagogiske aktivitetene skal evalueres og gjentas. Dette vil  igjen danne grunnlaget for en individuell fordypningsoppgave.

Praksis blir vurdert til bestått/ikke bestått.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Litteratur og faglige ressurser

Norsk: ca. 100 sider

Pedagogikk: ca. 800 sider

Fysfos: ca. 250 sider

Musikk: ca. 300 sider

Drama ca. 300 sider

 

Norsk:

*Askeland, N. og Maagerø, E. (2011). «Fagspråk i barnehagen. Fra riddere til gravemaskiner». I: L. Gjems og G. Løkken (red). Barns læring om språk og gjennom språk. Side 119-147. Oslo: Cappelen Damm. (26 s)

*Birkeland, T., Mjør, I. og Teigland, A-S (2018). Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar. 4. utg. Side 98 -106. Oslo: LNU / Cappelen. (9 s)

*Høigård, A. (2019). Barns språkutvikling. Muntlig og skriftlig. Side 19–34 og 79–119 . Oslo: Universitetsforlaget (15+40 s.)

*Solstad, T (2018). Les mer! Utvikling av lesekompetanse i barnehagen. 2. utg. Side 129–145. Oslo: Universitetsforlaget (16s.)

 

Fysfos:

 

Lundhaug, T. og Neegaard, H.R. (2014). Friluftsliv og uteliv i barnehagen. Cappelen Damm AS. Kap.1, 2 og 5

Lundheim, R. (2020). Helse. Forebyggende arbeid i barnehagen. 2.utgave. Cappelen Damm Akademisk. Kap. 4 og 5.

Osnes, H. m.fl. (2015). Kropp, bevegelse og helse i barnehagen: Universitetsforlaget (ca. 175 sider, utvalget oppgis ved studiestart).

 

Pedagogikk:

Abrahamsen, G. (2004). Et levende blikk. Side 13-99. Oslo: Universitetsforlaget. (77 s)

 

Alvestad, T. (2015) Forhandlinger, relasjon og interaksjon i yngre barns vennskap I: Øksnes, M., & Greve, A. (2015). Vennskap (Vol. [1]). Cappelen Damm akademisk. (15)

 

Askland, L. og Sataøen, S.O. (2013). Utviklingspsykologiske perspektiv på barns oppvekst. Kap. 2 (s. 38-88). Gyldendal Akademisk: Oslo, (50 s.).

 

Bae, B. (2012). Medvirkning i barnehagen – potensialer i det uforutsette. Kap. 1-3, og 6. Bergen: Fagbokforlaget. (91 s) 

 

Broberg, M. (2018). Betydningen av tilvenning og trygghet for de yngste barna i barnehagen. I. Pramling Samuelsson & A. Jonsson (Red.), Barnehagens yngste barn: perspektiver på omsorg, læring og lek (2018. utg.,)

 

Drugli, M. B. (2017). Liten i barnehagen. Del 1 s. 43-56-Del 2 s. 79-86, og Del 3 s. 97-124. 143-175 Cappelen Damm (80 s.) 

 

Engdahl. (2018). Å møte små barn som medmennesker og med respekt. I. Pramling Samuelsson & A. Jonsson (Red.), Barnehagens yngste barn: perspektiver på omsorg, læring og lek (2018. utg., s. 189–204). Fagbokforlaget.15

 

Fennefoss, A. T., & Jansen, K. E. (2020). Småbarnspedagogikk og praksisfortellinger: analyse og tolkning av praksisfortellinger (2. utgave.). Fagbokforlaget. (110)

 

Fodstad, C.D og Jæger, H. (2021) Småbarns lek og lekende voksne i bevegelse mellom orden og kaos i samlingsstunder I Fodstad, C. D., Glaser, V., & Sæther, M. (2021). Den frie lekens vilkår. Universitetsforlaget.Kap. 7 (119-13)15

 

Haugen, S. (2013). Barnehagen–arena for små barns opplevelse av mestring og glede over livet. I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (red.). Småbarnspedagogikk: Fenomenologiske og estetiske tilnærminger2, 49-68.

Johansen, S. L. (2010). Medier i hele kroppen. (14) (hentet fra barn 2010)

 

Johansson, E. (2014). Lekens levde etikk. I T. H. Rasmussen (Red.), På spor etter lek (s. 127-145). Bergen: Fagbokforlaget.17

 

Kibsgaard, S. (2019). Tull og tøys på ramme alvor i barnehagen. Universitetsforlaget. S. 47-52 5

 

Lillemyr, O. F. (2011). Lek, opplevelse, læring: i barnehage og skole (3. utg., p. 277). Universitetsforl. Kap 3. (s.64-83) 18

 

Nome, D. Øystein. (2019). Hverdagshendelsenes pedagogikk : barnehagen sett fra barnehøyde (1. utgave.). Cappelen Damm akademisk. 100

 

Nilsen, M. (2018) Nettbrett og de yngste barna i barnehagen Barnehagens yngste barn : perspektiver på omsorg, læring og lek (2018. utg., s. 13–26). Fagbokforlaget.s160-172) 12

 

Løkken, G. (2004). Toddlerkultur: om ett- og toåringers sosiale omgang i barnehagen. Kap. 1, 5 og 6. Oslo: Cappelen akademiske (69 s.).

 

Röthle, M. (2013): Møtet med de lekende barna. I S. Haugen (mfl). Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. (s 121-139) Oslo: Fagbokforlaget (18 s.).

 

Samuelsson, I. P. (2018). Barnehagens yngste barn. Introduksjon. I. Pramling Samuelsson & A. Jonsson (Red.), Barnehagens yngste barn: perspektiver på omsorg, læring og lek (2018. utg., s. 13–26). Fagbokforlaget.13

 

Seland, M. (2017). Uenig eller ulydig? Barns motstand i en lærende organisasjon. I: M. Øksnes og M. Samuelsson (red.) (2017). Barndom i barnehagen. Motstand. Oslo: Cappelen Damm (25s)

 

#Skoglund, R. I. (2019). Anerkjennende samarbeid mellom barnehage og foreldre – en solidarisk kamp for barns beste. I R. I. Skoglund og I. Åmot (red.) Anerkjennelsens kompleksitet i barnehage og skole. S.187-2011 (24 s).


Musikk:

Berre, Å. (2012). Mer musikk! – med de minste. Side 22‐40, 109‐ 150, 168‐189. Norsk noteservice (84 s).

*Fussing, B. og Bille, D. (1997). Rygsækken. En bog om børn, musik og bevægelse. Side 35-39, 44-49, 55-58, 64-69. Danmark: Edition Egtvedt (20 s).

 

*Holgersen, S-E. (2006). Musikalsk leg og deltagelse-om at «se» børns leg og deltagelse. Side 85-101. I E. Kirk (red). Musik og pædagogik. DK: Forlaget Modtryk. 2. reviderte utgave. (17 s).

 

Hungnes, Å.K. (2008). Danse i lag med dåkk? Side 25-48, 59-98. DMMH’s publikasjonsserie nr 1/2008, Trondheim. (63 s) https://open.dmmh.no/dmmh-xmlui/handle/11250/224688

 

*Kulset, N.B. (2015). Musikk og andrespråk. Side 50-65. Oslo: Universitetsforlaget. (15 s)

 

*Marstal, I. (2008). Barnet og musikken. Side 49-68. København: Hans Reitzels forlag. (20 s)

 

*Møen, I‐L. (2014). Den syngende barnehagelæreren. Utvikling av faglig trygghet. I: Eilifsen, M (red). På kryss og tvers : Muligheter ved flerfaglig arbeid i barnehagen. Side 30-44. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 2, 15 s)

 

*Nørgaard, D. (2006). Småbørnsrytmik. (s.9-24) Herning: Folkeskolens musiklærerforening. (15 s)

 

*Schei, T.B & Duus, A.L. (2016). Modig som Mitwa. (s. 65-82). Bergen: Fagbokforlaget. (17 s)

 

#Vist, T. (2013). I lyden bor barnet, i barnet bor lyden – om små barns forhold til musikk. I Haugen, S. m fl.(red). Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger, Side 85-101. Oslo: Cappelen. (16 sider)

 

Sanger og metodisk materiell utdelt i undervisningen. 18 sider.

 

Drama:

Bernsen, A.S, Eilifsen, M. og Langøy, A. (2014). Blikk for hverdagsrommet i barnehagen. I M. Eilifsen. På kryss og tvers, flerfaglig arbeid i barnehagen. Oslo: Universitets-forlaget.

 

#Bruce, B. M. (2013). Smått er godt! Drama med de minste. I Haugen, S. m fl.(red). Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger, (s.158-177). Oslo: Cappelen (19 s).

 

Halland, S. J. A. & Vist, T. (2016). Estetiske opplevingar: Toddlaren i møte med materiale. I L. Hernes, T. Gulpinar & N. Winger (Red.), Blikk fra barnehagen (s. 119-142). Bergen: Fagbokforlaget. (24 s)

Hernes, L. m. fl. (2010). Med kjærlighet til publikum, kunst for barn under 3 år. (s. 25-148). Latvia: Cappelen Damm (121 s).

 

*Hansson H. (2012). Kunstneriske forstyrrelser med romlige og materielle for- og etterspill. I T. Moser (m.fl.) (red.) Rom for barnehage. (s. 149-170) Bergen: Fagbokforlaget (16 s).

 

*Hovik, L. (2012). Mamma Danser: teater for de minste som kunstnerisk forskning. InFormation; Nordic Journal of Art and Research, 1(2), 94-111. (18s.)

 

Myrstad, A., & Sverdrup, T. (2011). Improvisasjon som innstilling i det pedagogiske arbeidet med de yngste barna. I M. S. Liset, A. Myrstad, & T. Sverdrup(Red.), Møter i bevegelse. Å improvisere med de yngste barna (s. 143-149). Fagbokforlaget. (6 s)

 

Liset, M. S. (2011). Å være skuespiller i Møterommet. I M. S. Liset, A. Myrstad, & T. Sverdrup (Red.), Møter i bevegelse. Å improvisere med de yngste barna (s. 65-87). Fagbokforlaget

 

*Sæbø, A. B. (2010). Drama i barnehagen. Kap. 14. Oslo: Universitetsforlaget. (3.utg, 2010) (s 222-239. 19s.).

 

*Thorkildsen, K. (2011). «Den ville babyreisen». I: K. Bakke m.fl (red). Kunst, kultur og kreativitet - Kunstfaglig arbeid i barnehagen. (s. 99-127). Bergen: Fagbokforlaget (27s).

 

Referanselitteratur:

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Utdanningsdirektoratet.
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/

Kunnskapsdepartementet. (2006). Barnehageloven. Oslo: Kunnskapsdepartementet

Sandvik, N. (2006). Temahefte om de minste barna i barnehagen. Oslo:

Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/kd/red/2006/0107/ddd/pdfv/287768-temahefte_om_de_minste_barna_i_barnehagen1.pdf