MGL5MA101 Matematikk 1, modul 1 5-10

Alle versjoner:
MGL5MA101 (2024—2025)
MGL5MA101 (2023—2024)
MGL5MA101 (2022—2023)
MGL5MA101 (2021—2022)
MGL5MA101 (2020—2021)
MGL5MA101 (2019—2020)
MGL5MA101 (2018—2019)
MGL5MA101 (2017—2018)

Emnekode: MGL5MA101

Emnenavn: Matematikk 1, modul 1 5-10

Undervisningssemester: Vår, Høst

Steder: Bergen

Studieår: 2022–2023

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 10 poeng

Enkeltemne: Nei

Forkunnskapskrav

Se programplan

Relevans i studieprogrammet

Valgfritt fag i grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn, men obligatorisk for studenter med matematikk som undervisningsfag (enten masterfag eller andre undervisningsfag).

Innledning

I matematikk 1 arbeides det med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige tema som er relevante for alle som skal undervise i matematikk på trinnene 5-10. Matematikk 1 er delt i tre moduler à 10 studiepoeng.

Den første modulen fokuserer særlig på emnene aritmetikk, algebra og funksjoner. I tillegg berører modulen grunnleggende matematikkdidaktiske tema gjennom arbeid med de matematikkfaglige emnene. Målet med denne modulen er å utvikle studentenes matematiske forståelse og undervisningskunnskap innen disse matematiske emnene på et faglig nivå som er representativt for mellom- og ungdomstrinnet. Kjerneelementer fra læreplanen i matematikk er sentrale i emnet.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten

  • har dybdekunnskap om matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10, særlig tallforståelse og regning, brøk, desimaltall og prosent, overgangen fra aritmetikk til algebra, algebra og funksjoner
  • har kunnskap om ulike aspekter ved og representasjoner for brøk og sammenhengen mellom desimaltall, brøk og prosent
  • har kunnskap om den historiske utviklingen av tallbegrepet og betydningen av ulike tallsystemer
  • har kunnskap om pedagogisk bruk av regneark og graftegner i matematikkundervisningen
  • har kunnskap om interaksjonsmønster, kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk og ulike syn på læring av matematikk
  • har kunnskap om matematiske lærings- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser
  • har kunnskap om matematikkfagets innhold, spesielt knyttet til de matematiske kunnskapsområdene tallforståelse, aritmetikk, algebra og funksjoner, på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole

 

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking
  • har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene
  • kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på kjerneelementer, variasjon og elevaktivitet
  • kan reflektere rundt og bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon

 

Generell kompetanse

Kandidaten

  • har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
  • har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratiskkompetanse

Innhold

Innholdet bygger på gjeldende læreplan i matematikk for grunnskolen, samt beskrivelsen av faget Matematikk 1 i Nasjonale retningslinjer for GLU 5-10.

 

Blant annet jobbes det med følgende matematiske temaer:

  • Tall og tallsystemer
  • Regneartene
  • Primtall og primtallsfaktorisering
  • Kvadratrøtter og kubikkrøtter
  • Ulike aspekter ved og representasjoner av brøk
  • Konkretisering av brøk
  • Regning med brøk, desimaltall og prosent
  • Utvidelser av tallområdet
  • Regning med negative tall
  • Algebraiske regneregler, potensregning og regnerekkefølge
  • Proporsjonalitet og omvendt proporsjonalitet
  • Prealgebra, figurtall og tallfølger
  • Lineære ligninger, ulikheter og ligningssystemer
  • Andregradsligninger
  • Funksjonsbegrepet og variabler
  • Lineære funksjoner og polynomfunksjoner
  • Eksponentialfunksjoner og sammenhengen med prosentvis endring
  • Kjøp og salg, lån og personlig økonomi

Det jobbes også med følgende fagdidaktiske temaer:

  • Kjerneelementer i matematikkfaget
  • Matematisk forståelse og kompetanse
  • Kommunikasjon i matematikkundervisning
  • Digitale ferdigheter knyttet til bl.a. bruk av regneark og graftegner
  • Varierte arbeidsformer og undervisningsmetoder
  • Misoppfatninger i tallregning, brøkregning og algebra
  • Programmering

Arbeids- og undervisningsformer

Detaljert informasjon om organisering av undervisning blir publisert i undervisningsplaner ved emnets oppstart. Arbeidsformene veksler mellom forelesning, seminarer, diskusjoner og arbeid med oppgaver individuelt og i grupper. Det forutsettes også selvstudium.

Gjennom studiet legges det opp til variasjon i arbeidsformene for å ruste kandidaten til fremtidig yrkesliv.

Arbeidsomfang

Arbeidsmengde for student: ca. 300 timer

Arbeidskrav

Kandidaten skal gjennomføre følgende obligatoriske arbeidskrav:

  • To matematikkfaglige oppgaver i kursets fagstoff.
  • En individuell oppgave som forteller hva studenten ønsker å legge frem på muntlig eksamen.
  • Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse).

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold, art og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver og prosjekt må være godkjente før studenten kan gå opp til skriftlig eksamen.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Individuell, muntlig eksamen.

Tillatte hjelpemidler

Notater, konkreter, lysark samt filer eller programmer lagret på minnepinne til bruk under fremlegget på eksamen. I forbindelse med eksaminasjonen er det ikke tillatt å bruke notater eller lignende.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Muntlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk.

Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

Her henvises til egen praksisplan for grunnskolelærerutdanningen og beskrivelse av praksisoppgave.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.