MGL5MA102 Matematikk 1, modul 2 5-10

Alle versjoner:
MGL5MA102 (2024—2025)
MGL5MA102 (2023—2024)
MGL5MA102 (2022—2023)
MGL5MA102 (2021—2022)
MGL5MA102 (2020—2021)
MGL5MA102 (2019—2020)
MGL5MA102 (2018—2019)
MGL5MA102 (2017—2018)

Emnekode: MGL5MA102

Emnenavn: Matematikk 1, modul 2 5-10

Undervisningssemester: Vår, Høst

Steder: Bergen

Studieår: 2022–2023

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 10 poeng

Enkeltemne: Nei

Forkunnskapskrav

Se programplan.

Relevans i studieprogrammet

Valgfritt fag i grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn, men obligatorisk for studenter med matematikk som undervisningsfag (enten masterfag eller andre undervisningsfag).

Innledning

I matematikk 1 arbeides det med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige tema som er relevante for alle som skal undervise i matematikk på trinnene 5-10. Matematikk 1 er delt i tre moduler à 10 studiepoeng.

Den andre modulen fokuserer særlig på emnene geometri, måling, statistikk, sannsynlighet og bevisføring innenfor matematikk. I tillegg berører modulen grunnleggende matematikkdidaktiske tema gjennom arbeid med de matematikkfaglige emnene. Målet med denne modulen er å utvikle studentenes matematiske forståelse og undervisningskunnskap innen disse matematiske emnene på et faglig nivå som er representativt for mellom- og ungdomstrinnet. Kjerneelementer fra læreplanen i matematikk er sentrale i emnet.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten

  • har dybdekunnskap i matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10, med fokus på geometri, måling, statistikk og sannsynlighet.
  • har kunnskap om ulike sider av geometri, både knyttet til målinger og beregninger, og geometriske bevis.
  • har kunnskap om statistikk og sannsynlighetsregning med innsikt i hva som kjennetegner tilfeldighet og usikkerhet.
  • har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler, med spesielt fokus på dynamisk geometriprogram
  • har kunnskap om algoritmisk tenkning og hvordan dette kan brukes i programmering for å fremme elevers matematiske forståelse
  • har kunnskap om matematiske læring- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser
  • har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole og om overgangene fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole

 

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende matematikkfaglige kunnskaper på et høyere nivå enn grunnskole.
  • har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene
  • kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på kjerneelementer, variasjon og elevaktivitet
  • kan reflektere rundt og bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon

 

Generell kompetanse

Kandidaten

  • har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
  • har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratiskkompetanse

Innhold

Innholdet bygger på gjeldende læreplan i matematikk for grunnskolen, samt beskrivelsen av faget Matematikk 1 i Nasjonale retningslinjer for GLU 5-10.

 

Blant annet jobbes det med følgende matematiske temaer:

  • Måling og måleusikkerhet
  • Omkrets, areal og volum - praktiske og teoretiske tilnærminger
  • Egenskaper og definisjoner ved geometriske figurer
  • Trigonometri
  • Bevis i geometri
  • Sannsynlighetsmodeller ved uniform og binomisk sannsynlighet
  • Kombinatorikk
  • Beskrivende statistikk

 

Det jobbes også med følgende fagdidaktiske temaer:

  • Van Hiele-modellen
  • Problemløsning som arbeidsmetode
  • Oppbygging av argumentasjon og bevis i matematikk
  • Digitale ferdigheter knyttet til bruk av dynamisk geometriprogram
  • Programmering i matematikk

Arbeids- og undervisningsformer

Detaljert informasjon om organisering av undervisning blir publisert i undervisningsplaner ved emnets oppstart. Arbeidsformene veksler mellom forelesning, seminarer, diskusjoner og arbeid med oppgaver individuelt og i grupper. Det forutsettes også selvstudium.

Gjennom studiet legges det opp til variasjon i arbeidsformene for å ruste kandidaten til fremtidig yrkesliv.

Arbeidsomfang

Arbeidsmengde for student: ca.300 timer

Arbeidskrav

Kandidaten skal gjennomføre følgende obligatoriske arbeidskrav:

  • En tverrfaglig praksisoppgave.
  • To matematikkfaglige oppgaver i kursets fagstoff.
  • Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse).

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold, art og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver og prosjekt må være godkjente før studenten kan gå opp til skriftlig eksamen.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Individuell, skriftlig eksamen på 6 klokketimer.

Tillatte hjelpemidler

Skrivesaker, kalkulator uten grafisk display, LK06, passer, linjal, gradskive og inntil 1 A-4 side med notater.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Skriftlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk. Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

Her henvises til egen praksisplan for grunnskolelærerutdanningen og beskrivelse av praksisoppgave.

Evaluering av emnet

 Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Digital litteraturliste

Litteratur og faglige ressurser finner du her.